Gå til innhold

Tool - en albumguide


Anbefalte innlegg

Jaujau.. da for vel jeg ta æren ved å presentere Tool's albumguide. noe som blir litt også for meg siden det er mitt favoritt band.

 

Tool er et band som best liker å beskrive seg selv som produsenter og formidlere av kunst, og ikke som vanlige musikkartister. Medlemmene trives best i skyggen av sin egen suksess, noe som blant annet gjør intervjuer nærmest til en umulighet. De frykter feilsitering og for mye oppmerksomhet på deres personlige liv og ikke musikken i seg selv. Og her snakker vi om en type musikk det er vanskelig å definere. Alternativ metal. Alternativ rock. Heavy Metal. Progressiv rock. Hardrock. Art-rock. you name it.. Tool er Tool.

 

Medlemmer:

Adam Jones - gitar

Maynard James Keenan - vokal

Danny Carey - trommer

Justin Chancellor - bass

 

Tidligere bassist: Paul D'Amour (1990-1995). Skal visstnok ha fått et "skifte" i musikksmak (bort fra heavy) og ha gått lei av bandet. Han skal også ha sinket skriveprosessen til Ænima og sluttet året før utgivelsen i 1996. Selv om han var med på å skrive noen av sangene, er han ikke nevnt i plateheftet. I Salival blir han imidlertid nevnt for å være med på skrivinga av Part of Me og Pushit. D'Amour skal fortsatt komme godt overens med resten av bandet.

 

Opiate EP 1992 Jive/EMI

1007642.jpg

 

01. Sweat

02. Hush

03. Part of Me

04. Cold and Ugly (live)

05. Jerk-Off (live)

06. Opiate

##. The Gaping Lotus Experience

 

Tool var her et mer punk-/undergrunnstype band. De skiller seg mindre ut og var på langt nær så kjent den gangen som de er i dag. En mørk og fengende råhet setter sitt preg på skiva. Kanskje ikke den skiva jeg hører mest på, men på ingen måte noen dårlig CD. Høydepunkt: Hush. Tool ble med denne plata i USA spådd som arvtagere etter Jane's Addiction, et alternativt punkband populært på slutten av 80-tallet. Noen tror dette er Tools langspilldebut. Opiate er kun en EP og har sju sanger hvor to av dem er live. Låter som Opiate og Part of Me er typiske Tool-klassikere og blir fremdeles spilt live. Den siste sangen The Gaping Lotus Experience er ikke et eget spor på plata og begynner etter ca. 06:10 på sang nr. 6.

 

4 av 6

Undertow 1993 Volcano/EMI

1007829.jpg

 

01. Intolerance

02. Prison Sex

03. Sober

04. Bottom

05. Crawl Away

06. Swamp Song

07. Undertow

08. 4°

09. Flood

10. Disgustipated

 

Mer melodi er å finne på den andre utgivelsen. Etter bare ett år har bandmedlemmene vist at de har blitt litt mer voksne. Plata var ganske unik på sin tid og et prakteksemplar på alternativ rock/metal. Råskapen er fortsatt på plass, men gruppa viser denne gangen at de kan eksperimentere med originalitet og nytenkning. Spesielt i Sober og Prison Sex kan vi høre dette - to meget gode låter.

Lydbildet preges av en del bass, og man kan høre god forskjell i spillestil på daværende bassist Paul D'Amour og Chancellor. Kvalitetsmessig er Undertow meget bra til å være tidlig på 90-tallet. Det eneste man kan savne litt på albumet, er variasjonen som finnes på seinere Tool-utgivelser, noe av det som har gitt bandet de mange ulike beskrivelser det har fått til i dag.

 

5 av 6

 

Ænima 1996 Jive/EMI

3109117.jpg

 

01. Stinkfist

02. Eulogy

03. H.

04. Useful Idiot

05. Forty Six & 2

06. Message to Harry Manback

07. Hooker with a Penis

08. Intermission

09. Jimmy

10. Die Eier Von Satan

11. Pushit

12. Cesaro Summability

13. Ænema

14. (-) Ions

15. Third Eye

 

"Monumental" er kanskje det ordet som er brukt mest av anmeldere om denne plata en beskrivelse man ikke kan si seg uenig i. I 1996, når grønsj-bølgen begynner å stilne, kommer Tool, etter tre år siden sist, med en ny utgivelse og gir nytt håp for hardrock-entusiaster verden over. Dette briljante verket er ganske enkelt i en klasse for seg. Tools andre er regnet for å være en av 90-tallets største rockeplater. Udiskutabelt. Ænima har blitt en klassiker og gjort bandet høyt anerkjent, og de fleste fans stiftet kjennskap til Tool med dette albumet. Åpningssporet Stinkfist ble nesten en hit rundt omkring på kloden. Videre i denne 77 minutter lange CD-en har vi praktlåter som Eulogy, H. og FortySix & 2 - majestetisk mørkrock som sitter langt inne. Vi bøyer oss i støvet også for de neste sangene som slettes ikke bør ha noen dårligere omtale (sett bort i fra spor 6 og 10). Temaer som maktsykhet og "syndflod" passer godt inn i toolske metalliske rytmer. Til sist finner vi den rolige og eksentriske Third Eye - en perfekt avslutning på et kunstverk av en plate. Gjennomført storslått.

 

6 av 6

 

Salival 2000 Volcano/EMI

200px-Tool-Salival.jpg

 

01. Third Eye (live)

02. Part of Me (live)

03. Pushit (live)

04. Message to Harry Manback II

05. You Lied (live)

06. Merkaba (live)

07. No Quarter

08. LAMC

##. Maynard's Dick

 

(vidoer)

01. Sober

02. Prison Sex

03. Stinkfist

04. Ænema

##. Hush

 

Den fjerde Tool-utgivelsen er heller ikke noen full plate, Salival er et latinsk ord for sikle å fansen siklet etter et nytt album. De fleste titlene ser kjent ut, og mange mener dette bare er noe for samlere. Ser man på to veldig gode live-verjoner av Third Eye og Pushit, er Salival etter min mening absolutt verdt å eie. For ikke å snakke om en utmerket coverversjon av Led Zeppelin-klassikeren No Quarter som og er etter min mening det beste ved hele skiva. Track nr 5 You Lied - originalt av Chancellors gamle band Peach er heller ikke til å se bort i fra. Salival ble sluppet i USA i desember 2000, men den var her i landet å finne først tidlig 2001. Salival inneholder mest live-sanger, pluss de tidligere ikke-utgitte sangene Message to Harry Manback II, Maynard's dick og No Quarter. Av de 5 (4) videoene som følger med, er Hush bare er å finne på DVD-versjonen.

 

4 av 6

 

Lateralus 2001 Jive/EMI

1058358.jpg

 

01. The Grudge

02. Eon Blue Apocalypse

03. The Patient

04. Mantra

05. Schism

06. Parabol

07. Parabola

08. Ticks & Leeches

09. Lateralus

10. Disposition

11. Reflection

12. Triad

13. Faaip de oiad

 

14. mai 2001 var ventetiden over. Fem lange år var gått. Det ble naturlig for mange å sammenligne denne plata med mesterverket Ænima - om den ville holde samme standard. De første gangene jeg hørte den var den grei nok, men etter å ha hatt den på i spilleren mangen ganger i noen dager i strekk, gikk det opp for meg hvor bra denne plata er. Det er utrolig hvor mye Lateralus egentlig har å by på og det slutter aldri. For dem som har slakta denne plata og kalt den "overpomøs", kan rett og slett ikke ha vært tålmodige nok til flere gjennomlyttinger. Sett i forhold til Ænima er dette albumet etter min mening muliggens en liten smule bedre.Man kan høre at Tool henter inspirasjon fra progrock-heltene i King Crimson. De har fjernet noe av den seige brutaliteten fra forrige utgivelse og erstattet den med et mer rolig, dynamisk, kunstig og komplekst lydbilde. Roligere enn forgjengeren er plata, hvis vi ser bort i fra Ticks & Leeches som kan virke litt mer hardrocka. Resten av sangene fortjener på ingen måte noen mindre applaus uten om Faaip De Oaid og Triad. Personlig så setter jeg størst pris på tittelkuttet, Disposition/Reflection og Parabol/Parabola.

 

6 av 6

 

10,000 Days Volcano/Tool Dissectional/Sony BMG

10000days_tool.jpg

 

01. Vicarious

02. Jambi

03. Wings For Marie (Pt 1)

04. 10,000 Days (Wings Pt 2)

05. The Pot

06. Lipan Conjuring

07. Lost Keys (Blame Hofmann)

08. Rosetta Stoned

09. Intension

10. Right In Two

11. Viginti Tres

 

Tool er tilbake med et nytt material, og jeg merker med én gang at denne gang er det et greit nok album som sannsynligvis vil tåle enda en femårsperiode. Det lukter periodevis steintøffe Meshuggah-aktige insperasjon med låter som ”Jambi”, og det er tydelig at det ligger sterke budskap bak. Vi finner også innslag av rolige og mer progressive/ambiente og kanskje mer ''Tool-stil'' partier som krever mer av lytteren – for eksempel track nr 3 ”Wings for Marie (Partt 1)”- og track nr 4 ”10,000 Days (Wings Pt 2)” som jeg synes er de to beste låtene på skiva. Ellers har vi tøffe, fengende og lettere fordøyelige låter i form av radiosinglen ”Vicarious” og femtesporet ”The Pot”. Alex Greys har nok en gang tatt jobben for cover arten. Abstrakte kunst er noe som igjen pryder coveret, og de medfølgende brillene som kan brukes til å studere plateheftets stereoskopiske bilder, er en artig ting og ikke minst veldig originalt hva CD-covere angår.. litt unødvendig å stress måte å et cover på spør du meg.

 

4 av 6

Endret av Alper
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skikkelig bra jobba Alper!

 

Lateralus er vel favoritten min, men 10.000 days får meg til å dette av stolen den og. Synes den fortjener bedre karakter, selv om du kanskje ikke er så glad i den :)

 

Uansett.. Godt tiltak :thumbup:

 

Edit: 4 av 6 er jo en grei karakter da.

 

Skulle ønske de kom med en nyutgivelse av Opiate. Den er skikkelig bra, men bærer stort preg av et lavt budsjett.

Endret av Normand
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • 5 måneder senere...
jajoa.. måtte låne noe ord av han etter som jeg fikk besjed av admin å rette på min første guide som jeg postet før det.

6517083[/snapback]

Låne NOEN ord? Haha. Så vidt jeg kan se har du bøffa all teksten fra fansiden min, og forandret på "terningkastene" jeg tidligere hadde på siden...som nå er fjernet (jeg ga forøvrig 5 til både Salival og 10,000 Days). Fint om du krediterer kilden neste gang du gjør en copy/paste, Alper.

 

takk for posetive feedback smile.gif
Du er jammen ikke snau.

 

hilsen Buman

admin. Norsk Tool-fanside. http://www.toolno.cjb.net

 

© Buman 2007 :)

Endret av Buman
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...