Ni års fengsel for rystende kjærestedrap

[Trynemjoel]

Du er rimelig steinkald når du skyter en person på klosshold rimelig mange ganger i brystet....

 

For ikke å si at dette er en person han liksom skulle være glad i... give me a break. Voksen nok til bevisst, kaldt og kynisk å drepe noen = voksen nok til å ta ansvar for sine handlinger.

6427327[/snapback]

Jeg tror ikke du helt forstår tilstanden den skyldige var i i gjerningsøyeblikket, noe som retten har tatt til følge når straffeutregning tok sted.

6427773[/snapback]

 

Det bør være irrelevant; drap er drap.

6427788[/snapback]

Så et drap gjort av en person i rus og følelsesladet ubalanse skal straffes på lik linje med psykopatiske voldtektsdrap ? Min stemmer veier mot dagens system isåfall.

[abcd423417984]

Du er rimelig steinkald når du skyter en person på klosshold rimelig mange ganger i brystet....

 

For ikke å si at dette er en person han liksom skulle være glad i... give me a break. Voksen nok til bevisst, kaldt og kynisk å drepe noen = voksen nok til å ta ansvar for sine handlinger.

6427327[/snapback]

Jeg tror ikke du helt forstår tilstanden den skyldige var i i gjerningsøyeblikket, noe som retten har tatt til følge når straffeutregning tok sted.

6427773[/snapback]

 

Det bør være irrelevant; drap er drap.

6427788[/snapback]

Så et drap gjort av en person i rus og følelsesladet ubalanse skal straffes på lik linje med psykopatiske voldtektsdrap ? Min stemmer veier mot dagens system isåfall.

6427815[/snapback]

 

Ja. Handlingen er jo lik, og det er handlingen som skal straffes. Motivet og bakgrunnen er irrelevant med mindre det var et uhell eller selvforsvar.

[Ni kon]

Drap er ikke alltid drap.

 

man kan være uheldig å kjøre ned en person som et eksempel.

Men når man ser på historikken til den som utfører drapet skal det tas i betrakting.

 

Noen mennesker har en slik historie at drap ofte er drap, når en ser sort/hvitt på det

[tom waits for alice]

Så et drap gjort av en person i rus og følelsesladet ubalanse skal straffes på lik linje med psykopatiske voldtektsdrap ? Min stemmer veier mot dagens system isåfall.

6427815[/snapback]

Hmmm.... Psykopati er ikke selvforskyldt, det er oftest rus. Hvorfor straffe en som ikke kan noe for sin tilstand hardere enn en som kan?

 

Geir

[VikingF]

Det bør være irrelevant; drap er drap.

6427788[/snapback]

 

 

Selvfølgelig er det ikke irrelevant. Det er forskjell på hvor farlig en kaldblodig morder er og en som f eks dreper noen i uhell (selv om det (sannsynligvis) ikke var tilfelle her). Hver situasjon må selvfølgelig vurderes isolert.

[haarod]

Det bør være irrelevant; drap er drap.

6427788[/snapback]

 

Teiteste utsagn hittil i tråden. Du mener at en surrete, gammel kvinne, som er uheldig og velter blomsterpotta si ut av vinduet slik at den detter ned i hodet på en tilfeldig passerende som er så uheldig at han dør av hodeskader, og en oppegående mann som er helt klar i hodet, men som føler en trang til å torturere å drepe skal straffes likt?

 

Stemmer for dagens system i dag jeg og da.

[VikingF]

Ja. Handlingen er jo lik, og det er handlingen som skal straffes. Motivet og bakgrunnen er irrelevant med mindre det var et uhell eller selvforsvar.

6427832[/snapback]

 

 

Å bruke masse ressurser på en person som allerede har innsett sin forbrytelse, istedenfor å bruke ressurser på personer som faktisk er en konkret fare for samfunnet (psykopater og drapsmenn som synes det de gjør er riktig), det er altså på sin plass mener du?

[abcd423417984]

Det bør være irrelevant; drap er drap.

6427788[/snapback]

 

 

Selvfølgelig er det ikke irrelevant. Det er forskjell på hvor farlig en kaldblodig morder er og en som f eks dreper noen i uhell (selv om det (sannsynligvis) ikke var tilfelle her). Hver situasjon må selvfølgelig vurderes isolert.

6427838[/snapback]

Les det innlegget jeg skrev øverst på siden. Uhell og selvforsvar er unntakene, men ellers er handlingen lik. Om et drap er økonomisk motivert, motivert av følelser, motivert av mangel på dømmekraft pga rus eller motivert av ren psykisk ubalanse så er det fremdeles drap. Hvorfor skal noen slippe unna straffen de har gjort seg fortjent til bare fordi de var beruset? Om det skal telle noen vei så bør det i det minste gjøre straffen strengere!

 

"getting away with murder" er norge i et nøtteskall med mindre saken er en høyt profilert politisk motivert sak; Da blir man dømt til lovens strengeste straff uten solide bevis. Hele det norske rettsystemet er i seg selv en vits; de kriminelle slipper fri og de uskyldige får svi. Å være kriminell i norge lønner seg. Enkelt og greit.

 

EDIT: leif. run = rus.

Endret 3. juli 2006 av invictus

[tom waits for alice]

Å bruke masse ressurser på en person som allerede har innsett sin forbrytelse, istedenfor å bruke ressurser på personer som faktisk er en konkret fare for samfunnet (psykopater og drapsmenn som synes det de gjør er riktig), det er altså på sin plass mener du?

6427862[/snapback]

Hvordan vet vi forskjellen? Hvordan skiller vi ut de som synes det de gjør er riktig? Skal alle førstegangs drapsmenn slippe straff hvis de sier de angrer og sier de har "innsett sin forbrytelse"? Da blir vel evnen til å "angre troverdig" avgjørende for straffen...?

 

Geir

Endret 3. juli 2006 av tom waits for alice

[VikingF]

Les det innlegget jeg skrev øverst på siden. Uhell og selvforsvar er unntakene, men ellers er handlingen lik. Om et drap er økonomisk motivert, motivert av følelser, motivert av mangel på dømmekraft pga run eller motivert av ren psykisk ubalanse så er det fremdeles drap. Hvorfor skal noen slippe unna straffen de har gjort seg fortjent til bare fordi de var beruset? Om det skal telle noen vei så bør det i det minste gjøre straffen strengere!

 

 

Da må man jo spørre seg hva hensikten med straff er. Er hensikten KUN å tilfredsstille den myrdedes familie og venners hevnfølelse? Eller skal det også ha en samfunnsnyttig virkning? Hvis du har to drapstilfeller der den ene drapsmannen innser hva han har gjort og er oppriktig lei for hva som har skjedd, og den andre drapsmannen stirrer kaldt framfor seg og viser null empati, så vil sikkert familien til begge ofrene mislike sin kjæres drapsmann og ønske ham/henne dit pepper'n gror, men å gi begge drapsmennene den samme dommen, vil være feil. Den som har innsett at det han gjorde er feil, bør honoreres for det (men skal selvfølgelig også straffes), mens den kyniske drapsmannen bør isoleres fra samfunnet, fordi det er en direkte fare å ha ham gående løs. Det handler også mye om fordeling av ressurser slik jeg ser det. I begge tilfellene må man forsøke å få drapsmennene inn i normale tilstander igjen, fordi man faktisk før eller senere slipper ut igjen, og da er det greit at man det som har skjedd ikke gjentas. Forvaring brukes i spesielle tilfeller der den dømte aldri (eller etter veldig veldig lang tid) bør slippes løs, mens det å f eks bruke opp forvaringsplasser på folk som har "gjort noe dumt" (som f eks å ta livet av noen i overdrevet sinne), men som egentlig ikke er farlige, er å sløse med ressurser. Dermed må man skille på drapsmann og drapsmann.

 

 

"getting away with murder" er norge i et nøtteskall med mindre saken er en høyt profilert politisk motivert sak; Da blir man dømt til lovens strengeste straff uten solide bevis. Hele det norske rettsystemet er i seg selv en vits; de kriminelle slipper fri og de uskyldige får svi. Å være kriminell i norge lønner seg. Enkelt og greit.

6427864[/snapback]

 

Det at enkelte blir dømt uten at det er bevist at vedkommende er skyldig er en stor feil som dessverre skjer i Norge. (f eks Fasting Torgersen, Treholtsaken, Orderudsaken, samt en hel del voldtektssaker). Så der er jeg helt enig med deg i. (Det skjer nok i andre land også). Å si at det å være kriminell lønner seg er riktig i de situasjoner der kriminelle synes sitt virke er helt ok. I situasjoner som den som det diskuteres her, er det snakk om en person som har innrømmet sin skyld og som antakelig kommer til å plages med dette til den dagen han dør, så for hans del har ikke dette lønnet seg SELV om han bare fikk 9 fengselsår (som forøvrig er 6 kalenderår).

Endret 3. juli 2006 av VikingF

[Trynemjoel]

"getting away with murder" er norge i et nøtteskall med mindre saken er en høyt profilert politisk motivert sak; Da blir man dømt til lovens strengeste straff uten solide bevis. Hele det norske rettsystemet er i seg selv en vits; de kriminelle slipper fri og de uskyldige får svi. Å være kriminell i norge lønner seg. Enkelt og greit.

6427864[/snapback]

 

Du kan vel nevne noen kriminelle i norge som har millioner av penger å spre rundt seg? Mord er heller ikke i de fleste tilfeller ikke vinningsforbrytelse så at det "lønner" seg ser jeg på med stor skepsis.

[VikingF]

Hvordan vet vi forskjellen? Hvordan skiller vi ut de som synes det de gjør er riktig? Skal alle førstegangs drapsmenn slippe straff hvis de sier de angrer og sier de har "innsett sin forbrytelse"? Da blir vel evnen til å "angre troverdig" avgjørende for straffen...?

6427900[/snapback]

 

 

Man må selvfølgelig ha inn noen med psykologisk kompetanse, som har vært borti tilfeller med psykopater og andre som på den ene eller den andre måten er kyniske forbrytere. Og oppfølging etter at straffen er fullført bør selvfølgelig også være med. Da kan man lettere se om tendenser fortsetter eller om vedkommende har kommet inn på et rettere spor. Man må også se på saken. Hvor sannsynlig er det at den siktede faktisk angrer eller ei, osv...

 

Og for all del, jeg har aldri påstått at forbrytere skal "slippe straff".

[abcd423417984]

Les det innlegget jeg skrev øverst på siden. Uhell og selvforsvar er unntakene, men ellers er handlingen lik. Om et drap er økonomisk motivert, motivert av følelser, motivert av mangel på dømmekraft pga run eller motivert av ren psykisk ubalanse så er det fremdeles drap. Hvorfor skal noen slippe unna straffen de har gjort seg fortjent til bare fordi de var beruset? Om det skal telle noen vei så bør det i det minste gjøre straffen strengere!

 

 

Da må man jo spørre seg hva hensikten med straff er. Er hensikten KUN å tilfredsstille den myrdedes familie og venners hevnfølelse? Eller skal det også ha en samfunnsnyttig virkning?

 

Straff har i mine øyne KUN 1 hensikt; forebyggende virkning. Hvis folk vet konsekvensene så vil de også i større grad unngå handlingen. Dette er barndomslære. Man tar ikke på en varm stekeplate 2 ganger for å si det slik. Vet man at stekeplaten er varm og at det gjør vondt så unngår man den.

 

Dessverre så må man statuere eksempler for at virkningen skal bli forebyggende. Folk må vite hva som skjer hvis man myrder noen, og her kommer strenge straffer inn i bildet. Ved overlagt drap gi gjerningsmannen 5 års fengsel hvor fengslet er i bedre stand enn en gjennomsnitts-studenthybel så signaliserer man at "mord er ikke så ille".

 

Hvis man plutselig ikke lenger får vondt av å ta på en varm plate, men heller får godteri av bestemor (ingen straff, bare bonus), hva vil skje da? Jo man vil utføre handlingen for å få bonusen (vinningen veier mer enn straffen). Hvor mange flere drap ville det ikke blitt hvis straffen var på 1 år i fengsel hvorav fengslene hadde samme stand som de har i dag? Dette blir spekulasjoner fra min side, men jeg tror ingen her er blinde for at dette ville føre til en økning i mord. Hvis du ved å drepe en fyr kunne få 10 millioner norske kroner, ville det ikke spilt en rolle om du måttet sone i 1 år eller i 40 år for å få pengene?

 

Poenget med straff er ganske enkelt at du på forhånd skal vite at hvis du gjør noe galt så får du svi. Fjern straffen og du fjerner denne viten.

[VikingF]

Straff har i mine øyne KUN 1 hensikt; forebyggende virkning. Hvis folk vet konsekvensene så vil de også i større grad unngå handlingen. Dette er barndomslære. Man tar ikke på en varm stekeplate 2 ganger for å si det slik. Vet man at stekeplaten er varm og at det gjør vondt så unngår man den.

 

 

Har aldri påstått at man ikke skal straffes for en forbrytelse man er dømt for, men jeg mener fremdeles at hver sak må sees på individuelt. Jeg er HELT enig i at forebygging er det som er aller viktigst, og nettopp derfor bør oppfølging av den kriminelle være en del av denne forebyggingen, både når straffen pågår (dvs i fengselet) og etter at straffen er avsluttet (dvs når den kriminelle er ute i samfunnet igjen). Har man x antall fengselsplasser og x antall personer til å bedrive denne oppfølgingen, så må man fordele ressursene, slik at ikke fenglsene er fyllt opp til randen med vinningsforbrytere, mens farlige drapsmenn går løs, for å nevne et eksempel.

 

Hvis oppfølging ikke er en del av "pakken", så vil samfunnet ha problemer hver gang en kriminell slipper ut, og det tror jeg få ønsker.

 

For øvrig tror jeg ikke at kriminaliteten øker dersom rettssamfunnet er slik som det er i Norge. De aller fleste har samvittighet, og ønsker ikke å begå forbrytelser. Drap skjer som regel pga enten kynisme eller ustabile følelser, noe som ikke vil påvirkes av hvor pent det er på Ila eller ei.

Endret 3. juli 2006 av VikingF

[Pricks]

Under andre verdenskrig var et av problemene med å få folk til å skyte mot fienden. Det er ville statistikker på hvor mange som skøyt i lufta

6427291[/snapback]

hvor da?

Det var et program om dette på Discovery eller National Geographic. Under de to verdenskrigene var det bare halvparten eller noe slikt som i det hele tatt avfyrte våpnene sine, og bare en 1-2% som skjøt for å drepe. Husker ikke tallene helt, men det var veldig få som var i stand til å faktisk skyte mot eller på fienden.

 

Nå for tiden trenes soldater opp til å gi slipp på denne motviljen mot å drepe sin egen art (som eksisterer i alle dyr, inkludert mennesket).

 

kan godt være jeg er gal, men hvis noen fasister hadde komt i dag. Hadde jeg skutt mer enn en gang.

6427299[/snapback]

Det er det mange tror, men når de plutselig står der og skal drepe, så er det ikke så enkelt likevel... For å drepe et annet menneske i strid uten å ha blitt "hjernevasket" til å gjøre det må man enten være sosiopat og nyte det, eller ha en så enorm ansvarsfølelse at man gjør det som er ens plikt uansett.

[wewwen]

Det var et program om dette på Discovery eller National Geographic. Under de to verdenskrigene var det bare halvparten eller noe slikt som i det hele tatt avfyrte våpnene sine, og bare en 1-2% som skjøt for å drepe. Husker ikke tallene helt, men det var veldig få som var i stand til å faktisk skyte mot eller på fienden.

 

Ikke for og være frekk, men jeg har ikke sett noen information som understreker dette. Jeg ble litt nysjerrig. Husker du hva dette programmet het?

 

eller ha en så enorm ansvarsfølelse at man gjør det som er ens plikt uansett.

6440860[/snapback]

 

Noe i den dur, men hvis en kom for og drepe meg eller min familie. Nå mener jeg 100% sikker, tror jeg de fleste hadde skutt.

[Pricks]

Ikke for og være frekk, men jeg har ikke sett noen information som understreker dette. Jeg ble litt nysjerrig. Husker du hva dette programmet het?

Nei, det er det jeg ikke gjør... Det het noe med "kill", men det er vel så mangt som gjør det

 

Men jeg prøvde et søk, og fant noen lenker:

 

http://www.thewe.cc/contents/more/archive2...id_not_kill.htm

 

It's the fact that in the midst of history's most vicious, all-devouring, inhuman war, only about 15 percent of U.S. soldiers on the battlefield actually tried to kill anyone.

 

In-depth studies by the U.S. Army after the war showed that between 80 percent and 85 percent of the greatest generation never fired their weapons at an exposed enemy in combat, military psychologist Lieutenant Colonel Dave Grossman reports in Christianity Today.

 

http://csmonitor.com/2004/0929/p14s01-usmi.html

 

Interviews by a US Army historian during that war showed that only 15 to 20 percent of infantrymen in the European and Pacific theaters chose to fire at the enemy when they were under fire.

 

De 1-2 prosentene jeg snakket om var kanskje sosiopater.

[wewwen]

De 1-2 prosentene jeg snakket om var kanskje sosiopater.

6441006[/snapback]

 

takk for dokumentasjon

 

men "sosiopater"?

[Snublefot]

Forfærdelig sak det der... Skjønner ikke hvordan noen kan bare henrette en person de er glad i og bryr seg om. Var sikkert en helt gutt som alle så på som normal. Nei, man må seriøst vite hvem man blir sammen med. Etter min mening burde han sitte inne leeeenge. Denne gutten trenger tydeligvis ikke bare å bli "fjernet" for resten av samfunnet for en god stund, men også seriøs hjelp...

[Wheeljack]

Dette er vel i bunn og grunn tragisk på alle mulige måter. En stor tragedie for de pårørende til den drepte jenta, en stor tragedie at en 17-åring i det hele tatt begår sjalusi-drap i fylla og straffen han ble dømt til var også en like stor tragedie.

 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Norge trenger strengere straffer, det er for "lett" å komme unna med alt fra simpelt tjuveri til fartsbøter. Som nevnt av andre tidligere i tråden så handler det ikke bare om brente barn som skyr ilden, men også eksemplets makt. I India er (eller ihvertfall var en gang i tida) straffen for tyveri å kappe av den skyldiges hånd. Er ikke det avskrekkende nok så vet ikke jeg.

 

Nå er det riktignok sånn at denne situasjonen var ikke gjennomtenkt og planlagt, men om si da at Norge hadde hatt 90% strengere straffer enn det vi har i dag, så ville dette mest sannsynligvis ha liggi og murra i bakhodene til dem fleste. Dette hadde forhåpentligvis redusert en del av impulskriminaliteten vi desverre har så altfor mye av idag.

 

Jeg føler virkelig med denne jentas familie, den slags påkjenninger håper jeg, eller noen av dem jeg er glad i, aldri kommer opp i.