Gå til innhold

Hvor mye vann/høyde skal til for å drive 1000W?


Anbefalte innlegg

Hvis du skal lage 1000w så vil du om du har tilgang til 20mtr høydeforskjell, måtte bruke minium 110mm rør for å få gjennom 10 ltr/sek uten for mye tap.

 

Ditt forsøk med brannslange, om den ikke "knekker" i svinger men ligger rett så vil trykket allerede fra en halv meter kunne blåse opp slangen. Helt første biten må være fast slange,men så vil trykket ordne resten.

Derimot så vil en 5cm slange ikke kunne takle mere enn 2 ltr/sek og du vil da måtte ha en høydeforskjell på 100mtr.

 

Hvis du til nå har klart deg med solcellepanel på 100w, som i praksis her i landet lager gjennomsnitlig 8w på årsgasis, og du f. eks får ut en høydeforskjell på 5mtr , bruker et 110mm rør så kan du lage 230v 300w. Med en digital-lader, et 12v batteri og en 2000w inverter så har du tilgang til 2kw når du trenger det, og overskuddstrøm kan varme vamtvannstank, badestamp eller varmeovn inni hytta.

 

Takker for tips. Nå er det slik at det aldri har vært nok med de to solcellepanelene, det rekker kun til lys, det er derfor jeg var inne på tanken om vannkraft. 1000W er en del, men 4-500W synes jeg burde være verd ett forsøk. -Tror jeg skal klare å få 20meter fall. -Noen tips om hvor tykk slange/rør man da trenger?

Jeg har innhentet noen priser fra ett Kinensisk selskap (se vedlegg). -Det er sikkert crappy kvalitet, men siden det bare skal brukes litt over en mnd i året så burde det holde... -Der står det at det blir 5-7liter/sek for 500W (12-18meter fall). -Vet du også hvor tykt rør det blir? Har du kanskje en slags kalkulator?

Generatoren som jeg har innhentet pris på leverer 230V. -Det gir både bakdeler og fordeler... -Fordelen er at man slipper en dyr inverter med ett eventuelt strømtap, og bakdelen at man ikke får hentet ut mye strøm i korte perioder og at man ikke får lagret strøm til å ta en nedetid (f.eks for å spare vann i en dam). -Noen som har en formening om hva som er "best"?

 

Blir nå nysgjerrig. Hvordan ødelegger man solcellepaneler ved batteribytte?

Han kjøpte to batterier, og koblet dem så i serie (24V) og ikke paralelt (12V). -Mulig at de kan fixes (f.eks ved at en sikring har røket), men også mulig de er ødelagt.

PRICE for 220V,50HZ-water turbine.doc

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Interessant tråd dette her, men det er viktig å beregne utfra både maks effektuttak (kW) og totalt energiuttak (kWh). Hvis du bare bruker hytta noen få dager i året så trenger du ikke så stor strømproduksjon hvis du har batterikapasitet nok til de dagene du er der.

 

En 12 eller 24V DC løsning er jo også enkel å regulere, siden overflødig efekt kan lagres i batteriene og brukes når det er behov. En 230V AC løsning derimot må hele tiden produsere akkurat så mye strøm som forbrukes. Når det gjelder tap i en eventuell inverter så trenger ikke det å være så mye å bry seg om, de kan gjerne ha virkningsgrad opp i 95%.

Lenke til kommentar

Interessant tråd dette her, men det er viktig å beregne utfra både maks effektuttak (kW) og totalt energiuttak (kWh). Hvis du bare bruker hytta noen få dager i året så trenger du ikke så stor strømproduksjon hvis du har batterikapasitet nok til de dagene du er der.

 

En 12 eller 24V DC løsning er jo også enkel å regulere, siden overflødig efekt kan lagres i batteriene og brukes når det er behov. En 230V AC løsning derimot må hele tiden produsere akkurat så mye strøm som forbrukes. Når det gjelder tap i en eventuell inverter så trenger ikke det å være så mye å bry seg om, de kan gjerne ha virkningsgrad opp i 95%.

Ja... Jeg er med deg på de tingene du skriver. -Det finnes derimot vanlige batteriladere (230V som lader 12 og 24) hvor man kan lade opp ett par batterier...

Batterier er ganske dyre og man får ikke noe særlig mer enn 1watt pr krone (1000kr=12V*100Ah), så da blir det for noen tusen, men samtdig så er jo ikke en bekk større enn den er, så det kan jo være ett alternativ i fall det ikke er nok vann.

Lenke til kommentar

Hva mener du med en watt per krone? er det kWh du sikter til? Og du vet at batteriene kan lades opp igjenn? Så man trenger ikke å kjøpe nytt batteri til hver gang man skal til hytta.

 

Poenget til trådstarter er vel sikkert å ha noe som kan levere strømm på hytta og da blir det ganske tungvindt å dra med seg en hel haug med tunge batterier for å holde ut ferien. Så da er det fint med et lite kraftværk med noen batterier og en inverter slik at det kan takle at kona skrur på hårføneren og skotørkeren en liten stund også selv om ikke kraftværket egenklig er stort nokk til dette (da kan batteriet ta de største strømmtoppene).

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Jeg forstår... -Og jeg er trådstarter :D

 

Det er tre scenarioer: 1. Vekselstrøms vannkraft (5-8 000). 2. Likestrøms vannkraft med lite kraft, batterier og inverter (minst 10 000) 3. Vekselstrøms vannkraft med batterilader, batterier og inverter for å toppene. (pris kommer an på mye bl.a batterier minst 10 000).

 

Det jeg mente med 1000kr pr KW som skal lagres er at om man skal gå om 12V på hele anlegget så må man ut med ganske mye på batteri fronten. -Om man har ett vannkraftverk på 400W, og trenger 1000W en 6timers kveld trenger man minst 3600W, hvilket vil si ca 4000kr i batteri.

Lenke til kommentar

Vil ikke et tungt svinghjul kunne operere som et batteri? Si at det er koblet på samme aksel som rotoren, så vil det ta mye lenger tid fra du starter anlegget til det er klart til bruk, men til gjengjeld vil du kunne ha høye effekt"spikes" uten batterier, siden svinghjulet vil holde rotoren i gang selv om motstanden(belastningen) er høyere enn det vannet kan dytte rundt.

Jo større og tyngre svinghjul, jo høyere "batterieffekt" får du.

Lenke til kommentar

Har ikke lest absolutt alle postene i tråden, men den generelle formelen for effekt fra et vannkraftverk er som følger:

 

chart?cht=tx&chl=P=h\cdot Q\cdot\rho\cdot g\cdot\eta

 

Effekt [W] = høydeforskjell [m] * vannføring [m3/s] * massetettheten til vann [kg/m3] * tyngdens akselerasjon [m/s2] * virkningsgrad

 

Massetettheten til vann: 1000 kg/m3

Tyngdens akselerasjon: 9,8 m/s2

Virkningsgrad er kraftverkets virkningsgrad, dvs et tall mellom 0 og 1 som avhenger mye av hvor bra skovelen er.

I moderne turbiner kan over 95 % av vannets potensielle energi omvandles til elektrisk energi. Med denne virkningsgraden må 1 m vann falle ca. 400 m for å gi 1 kWh. I energisammenheng er 95 % en enestående høy virkningsgrad.
Kilde

Tror derfor at en virkningsgrad over 0,8 er som å regne for veldig optimistisk.

 

Vannføringen

s]}\end{align}

 

Dette er jeg ikke sikker på, men mener å ha hørt noe om at vannhastigheten i rør ikke bør overstige 2 m/s.

 

Nå har du i hvert fall noe matte som du kan legge bak dimensjoneringen din :)

 

Edit: nå skal alt være i orden :)

Endret av Jonern
Lenke til kommentar

Noen som har tips til kontrollenhet/styreenhet? Altså en slik enhet som hindrer at batterier skal bli overoppladet (koker) og gir signal når batteriene er utladet, og helst en god pekepinn på både produksjon og hvor mye det er igjen på batterier.

Lenke til kommentar

Tenkte kanskje på sånn regulator som brukes til solceller, men ser at de ikke tåler mer enn 300 W ladning. Men noe i den duren da.

 

Regna kjapt på den formelen jeg oppgav i posten over, og for å få 1000 W effekt er det nødvendig med 13 m fallhøyde forutsatt 4-toms rør, 2 m/s vannhastighet og 50 % virkningsgrad.

Lenke til kommentar

Så på forrige side at det var en som skrev om Peltonturbiner osv.

Jeg har inntrykk av at en peltonturbin ikke er det beste i en liten bekk, med såpass lave fallhøyder.

Jeg driver å tenker på ett vannkraftanlegg i en liten bekk som kanskje 5 m høydeforskjell og lite til medium vannmengde. Etter å ha lest litt fram og tilbake er jeg kommet fram til at en Banki turbin (også kallt crossflow eller ossberger) er det som er best egnet her.En slik turbin kombinert med en permanent magnet alternator (PMA). Hvor man bruker magneter på ei skive og viklinger (bunter) av koppertråd (stator) på den andre skiva. Det burde være lett å finne mye om dette på nettet.

Er enig med trådstarter at det er turbinen (vannmølla) som krever mest arbeid.

Fra banki-turbinen til PMA kan man bruke girutveksling (stort hjul til lite hjul), slik at man får høyere turtall (RPM)- og derfor mere strøm.

Akkurat nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal lage turbinen.

 

Oh! ja, dette virker som en liten veiledning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...