Gå til innhold

Vil tidsreiser bli mulig?


Delvis

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
jeg har heller ingen tro på tidsmaskiner og tilsvarende. hvilke enorme krefter skal menneske klare å gi en maskin slik at den kan overstride alle fysiske lover, og flytte et objekt frem eller tilbake i tid?

5039592[/snapback]

Tilbake i tid vil nok forbli umulig. (Det er trolig uoppdagede fysiske lover som begrenser det). Men fremover i tid er fullt mulig. Det har faktisk allerede blitt gjort ved hjelp av høye hastigheter. (Det er nevnt tidligere i tråden) De fysiske kreftene som virker på menneskene som utsettes for slike tidsreiser er betydelige men ikke uoverkommelige. Reiser i nært lyshastighet (f.eks 95%) er teoretisk mulige og praktisk mulige å tåle for et menneske. For å aksellerere til den hastigheten kreves det en aksellerasjon på 1G i ca 1 år. 1G er det samme som tyngdekrafta på jorda, noe som er fullt tålbart. Når man kommer frem til bestemmelsesstedet må man selvfølgelig bruke et år på å bremse opp og så et år på å aksellerere mot jorda, og nærmere jorda et år på å bremse ned igjen. Totalt 4 år. Avhengig av hvor høy topphastighet man har og hvor lenge man holder den så vil man forflytte seg fremover i tid. F.eks kan det ha gått 100 år på jorda samtidig som den som reiser opplever turen som f.eks 5 år.

 

Tror ikke man kan reise i tid, men man kan "lure" klokka ved å bevege seg i lysets hastighet eller mer.

Man "lurer" ikke klokka ved å reise nært lysets hastighet. Det er ikke mekanikken i klokka som ikke klarer å henge med på et vis. Det er selve tiden som går tregere i det som beveger seg raskt enn det som står i ro. Tid på ett sted er relativt til tiden en annen plass på samme måte som hastighet en plass er relativt til hastighet en annen plass.

Lenke til kommentar

en mann sier til meg "eg kommer fra år 2050..." ville du trodd på det? neppe. men hvis eg kunne bevise det på en elle rannen måte, slik at vedkommende liksom viste hva som kom til å skje akkurat der og då, og alt slikt, så hadde eg trodd på vedkommende. eller nesten trodd på han/hun.

 

er det "svarte-hull" som er WormHole?

 

Vegard :)

Lenke til kommentar
en mann sier til meg "eg kommer fra år 2050..." ville du trodd på det? neppe.

Nei, det strider mot både teori og praktiske problemer. Hadde derimot mannen sagt "jeg kommer fra år 1950" så er det teoretisk mulig, men jeg ville fortsatt ikke trodd på han siden teknologien på 50-tallet ikke en gang klarte å sende folk opp i rommet. Altså veldig usansynlig at noen skulle ha kunnet reist med nært lysets hastighet.

 

Hvis noen i år 2200 sier at de er fra år 2100 så kan det være sansynlig at personen snakker sant. Dvs. hvis reiser i nært lysets hastighet er mulig i år 2100 så er det fullt mulig at en slik reise kan skje.

 

er det "svarte-hull" som er WormHole?

5040645[/snapback]

Nei, jeg ser på det som to forskjellige ting, men noen snakker om sorte hull som den ene siden av et ormehull. Den motsatte siden kalles et "hvitt hull" men slike har vel ikke blitt observert ennå. Kanskje "big bang" var et slikt hvitt hull?

Lenke til kommentar
er det "svarte-hull" som er WormHole?

Sortehull trekker til seg ting pga. den enorme gravitasjonen

An object whose gravitational pull inside a certain radius is so strong that nothing, not even light can escape it.

 

Wormhole er forbindelse mellom 2 tidspunkter i verdensrommet.

a theoretical object permitted by Einstein’s theory of general relativity, where distant regions of space are connected by a shortcut
Lenke til kommentar
Igjen: Ved å reise i høye hastigheter, så kan man reise frem i tid, som det har blitt nevnt rimelig mange ganger i denne tråden.

Tilbake i tid vil nok forbli umulig. (Det er trolig uoppdagede fysiske lover som begrenser det). Men fremover i tid er fullt mulig. Det har faktisk allerede blitt gjort ved hjelp av høye hastigheter. (Det er nevnt tidligere i tråden) De fysiske kreftene som virker på menneskene som utsettes for slike tidsreiser er betydelige men ikke uoverkommelige. Reiser i nært lyshastighet (f.eks 95%) er teoretisk mulige og praktisk mulige å tåle for et menneske. For å aksellerere til den hastigheten kreves det en aksellerasjon på 1G i ca 1 år. 1G er det samme som tyngdekrafta på jorda, noe som er fullt tålbart. Når man kommer frem til bestemmelsesstedet må man selvfølgelig bruke et år på å bremse opp og så et år på å aksellerere mot jorda, og nærmere jorda et år på å bremse ned igjen. Totalt 4 år. Avhengig av hvor høy topphastighet man har og hvor lenge man holder den så vil man forflytte seg fremover i tid. F.eks kan det ha gått 100 år på jorda samtidig som den som reiser opplever turen som f.eks 5 år

ja, det vet jeg. men jeg tenkte på via tidsmaskiner osv. altså å forflytte seg flere milleniumer frem i tid ved å stå i en stillestående masking. det har jeg lite tro på at vil bli mulig.

 

edit:

Hvor har du det fra ?

Teorien om ormehull er, og blir bare en teori. det har aldri blitt bevist at noe slik finnes, og for alt vi vet kommer det heller aldri til å eksistere. ormehull-teorien er bare en teori som forklarer hvordan det kan være/bli mulig med tidsreiser frem i tid, eller til andre sider av galakser osv

Endret av headcleaver
Lenke til kommentar

Hjertelig takk :)

 

Endelig en som virkelig vet hva han snakker om og klarer å finne materiale som støtter det man påstår ;) Man leser så mye rart her på forumet veit du .. :!:

 

Da har jeg lært noe nytt i dag også.. Fant dette litt vanskelig å godta skjønner du, så var litt skeptisk ;)

 

 

Lysets hastighet er alltid konstant i samme medium. Det vil si, at om du reiser vekk fra lyskilden i 99,9999% av c vil lyset komme mot deg i en hastighet av c, samme som om du skulle stått helt stille i forhold til lyskilden.

 

 

Jeg vil gjerne at du forklarer dette litt nærmere og legger ved litt kildehenvisning som støtter det du sier.

5039001[/snapback]

 

Gjerne det.

http://csep10.phys.utk.edu/guidry/violence/lightspeed.html

http://math.ucr.edu/home/baez/physics/Rela...d_of_light.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Speed_of_ligh...eference_frames

 

Ellers vil jeg anbefale deg å lese litt om / sette deg litt inn i relativitetsteorien, som omhandler nettopp dette med tidsdialasjon (eller hvanåenn "time dilation" er på norsk):

http://en.wikipedia.org/wiki/Special_Relativity

http://en.wikipedia.org/wiki/General_Relativity

http://www2.slac.stanford.edu/vvc/theory/relativity.html

http://www.bartleby.com/173/

http://astro.physics.sc.edu/selfpacedunits/Unit56.html

 

Ellers finnes det masse bøker om akkurat dette emnet om du vil sette deg skikkelig inn i dette:

http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0...8930409-2713219

http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0...8930409-2713219

http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0...8930409-2713219

 

Om du ennå ikke er overbevist så kan jeg sikkert finne enda flere linker til deg, men jeg tror du vil finne svar på det meste av det du lurer på i disse jeg har gitt deg her.

 

Happy reading. ;)

5039530[/snapback]

Lenke til kommentar
ja, det vet jeg. men jeg tenkte på via tidsmaskiner osv. altså å forflytte seg flere milleniumer frem i tid ved å stå i en stillestående masking. det har jeg lite tro på at vil bli mulig.

5043905[/snapback]

 

Vel, en annen måte å reise fram i tid på er å være i nærheten av enorm gravitasjon (som f.eks. et svart hull) ifølge relativitetsteorien til Einstein, og det har også blitt bekreftet av observasjoner. Det er ihvertfall EN måte å reise i tid på uten å bevege seg fra flekken. :p

Om det er mulig uten å bli revet i filler, det er en annen sak.

http://en.wikipedia.org/wiki/General_relativity

http://en.wikipedia.org/wiki/Hafele-Keating_experiment

 

Om det er mulig å lage en tidsmaskin hvor en bare kan sette seg inn i og trykke på en knapp for så bare å poppe frem i fremtiden ("Donald style"), det har jeg også mine tvil om, men hvem vet hva man finner ut i fremtiden. :p

Lenke til kommentar
altså å forflytte seg flere milleniumer frem i tid ved å stå i en stillestående masking. det har jeg lite tro på at vil bli mulig.

Nei det er vel bare i film som sånt kan skje. Men mange av b-filmene har på en måte latterliggjort tidsreising. Bare spør en på gaten.

 

 

Wikipedia angående ormhull:

Theories of wormhole metrics describe the spacetime geometry of a wormhole and serve as theoretical models for time travel. A simple example of a (traversable) wormhole metric is the following:

 

    ds2 = − c2dt2 + dl2 + (k2 + l2)(dθ2 + sin2θdφ2)

 

Wormholes known as Schwarzschild wormholes are theoretical bridges between areas of space that are thought to be found in the center of a black hole and white hole, joining two universes. They exist in solutions to Einstein's equations, and are thought to be extremely unstable, and would instantly fall apart once created. Some speculation exists that quasars are actually white holes instead of supermassive black holes.
Lenke til kommentar
Vel, en annen måte å reise fram i tid på er å være i nærheten av enorm gravitasjon (som f.eks. et svart hull) ifølge relativitetsteorien til Einstein, og det har også blitt bekreftet av observasjoner. Det er ihvertfall EN måte å reise i tid på uten å bevege seg fra flekken. :p

Om det er mulig uten å bli revet i filler, det er en annen sak.

http://en.wikipedia.org/wiki/General_relativity

http://en.wikipedia.org/wiki/Hafele-Keating_experiment

5045979[/snapback]

hm, den teorien har jeg ikke hørt om engang...

så litt interesangt ut!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det er en enkel (eh, vel....) måte å reise frem i tid som er prøv ut på dyr:

 

Frys ned, vent x tid, tin opp.

 

F.eks: Frys ned et menneske, all hjerneaktivitet stopper og personen opplever ikke tid, tin opp etter 1000 år.

 

Personen har nå reist 1000 år frem i tid på et blunk!

 

:-)

Endret av Paddington
Lenke til kommentar

Tid er relativt! Det vil si at noen kan oppfatte tiden annerledes enn andre. Om man sender noen ut i verdensrommet i stor fart, og de kommer tilbake om 40 år, kan de selv ha opplevd tiden som bare 2 år. De er blitt 2 år eldre, mens vi på landjorden er blitt 40 år eldre. Ingen har reist frem eller tilbake i tiden, men det var relativ forskjell i tidsoppfattelsen.

 

En flue oppfatter tiden annerledes enn oss. Det kan være fordi den er mindre i størrelse, og det fluen oppfatter som 1 minutt, kan være det samme som 10 sekunder for oss. Fluen føler kanskje at det tar like lang for den å ta ett skritt som det tar for oss å ta ett skritt. Men den relative forskjellen gjør at fluen kan ha tatt 6 skritt mens vi tok ett.

 

Se for deg et kjempemenneske som er 500 meter høyt komme løpende over fjellkammen langt borte. Hvis du begynner å løpe selv, kan du ta mange skritt mens kjempen tar ett skritt. Hvis kjempen åpner munnen, vil det være naturlig at kjempen snakker mye senere enn oss, men det tar kjempen like lang tid å si et ord, som det tar for oss å si det.

 

Jeg tror ikke man kan reise frem i tid, men man kan bli relativt forskjøvet i forhold til andres oppfattelse av tid. Å reise tilbake i tid er umulig, og blir bevist med mange paradokser. Man kan dog se tilbake i tiden, hvis hendelsen er så langt borte at lyset ikke har nådd frem innen rimelig tid. Man ser tilbake i tid når man kikker på universet.

 

Tid er jo forresten bare en måleenhet vi bruker for å synkronisere bevegelser og hendelser, samt å sette ting som har skjedd i perspektiv. Det fungerer relativt i forhold til oss selv, men går på tvers av andre bevegelser som ikke er relative med menneskeverden.

 

En annen ting som er veldig interessant når det gjelder oppfattelsen av tid:

Når du er 5 år, føler du at et helt år er noe som varer ganske lenge. Det er fordi du ser det i et femårsperspektiv, og 1 år er 1/5 av hele livet ditt.

Jo eldre man blir, jo fortere føler man at et år går, fordi et år representerer en mindre og mindre del av din totale tidsoppfattelse.

 

Ikke alt i innlegget mitt har så veldig mye med tidsreiser å gjøre, men skal man tenke på tidsreiser er det jo først greit å danne seg et bilde av hva tid egentlig er for noe. Tid er relativt i forhold til hvilken hastighet man beveger seg, og relativt i forhold til hvor stor man er. En liten arm beveges raskere enn en stor arm, men begge bevegelsene føles like lange.

Endret av anth
Lenke til kommentar

Ang ormehull og svarte hull - ifl. rådene teorier kan de hverken oppstå eller forsvinne, da de krever en sammenkopling av to deler i universet, og derfor skaper et hull i det tredimensjonale universlegemet slik det ville vært avbildet i et hypotetisk 4-dimensjonalt rom. (urk.)

 

Å kople sammen nye deler (lage nye hull), eller å kople fra hverandre deler (ta bort hull), ville skapt rifter i vårt koselige 3+1-dimensjonale univers - noe vi ikke ville likt.

 

Tenk på en kaffekopp og en smultring. Likhet? Jo, begge har ett hull, så de kan omformes til hverandre *uten* å rive dem i filler.

Lenke til kommentar

Jeg må si meg enig med anth her. - Jeg synes ikke at man kan kalle det en tidsreise fordi man beveger seg ut i verdensrommet i en slik fart at tiden relativt sett ikke går likt med tiden på jorden ... - dette blir på en måte bare vår oppfattelse av hva som skjer. - Det er klart at hvis man bare reiser fort nok så vil den personen som gjør det oppfatte dette som en tidsreise, men dette blir bare en subjektiv oppfatning, fordi i referansepunktet vårt (jorden) så har faktisk personen vært på reise hele denne tiden.

 

En "ekte" tidsreise må være slik at man trykker på en knapp (f.eks åpner et wormhole) og dukker opp på et annet tidspunkt umiddelbart - uten at alle der du reiste fra oppfatter at du har vært borte hele denne tiden (en forutsetning slik jeg ser det for at man skal kunne kalle det en tidsreise er altså at man kan vende tilbake :))

 

Og disse teoriene deres om at en reise til Alpha Centauri oppfattes som to dager når man er ombord på skipet som reiser like under lyshastighet. - Hmm... er ikke sikker på dette, men hvis lyset bruker 4 år på å nå dit, og skipet reiser med mindre hastighet enn dette, vil ikke da den relative reisetiden ombord i skipet være minst 4 år? :-?

Lenke til kommentar
Og disse teoriene deres om at en reise til Alpha Centauri oppfattes som to dager når man er ombord på skipet som reiser like under lyshastighet. - Hmm... er ikke sikker på dette, men hvis lyset bruker 4 år på å nå dit, og skipet reiser med mindre hastighet enn dette, vil ikke da den relative reisetiden ombord i skipet være minst 4 år? :-?

5089143[/snapback]

 

Nei. Om jeg reiser til Alpha Centauri i nær lysets hastighet vil reisen, for min del, ta veldig kort tid (f.eks. 2 dager, bare for å ta et tall). Men for observatørene på jorden så vil reisen min ta 4 år.

 

Det du sier om tidsreiser:

Hvordan vil du definere en tidsreise da? Om jeg reiser såpass fort at jeg kommer 4 år frem i tid på 2 dager vil jeg absolutt kalle det en tidsreise. Jeg kom 4 år frem i tid mye raskere enn om jeg bare skulle sittet og venta.

Du sier også:

"En "ekte" tidsreise må være slik at man trykker på en knapp (f.eks åpner et wormhole) og dukker opp på et annet tidspunkt umiddelbart - uten at alle der du reiste fra oppfatter at du har vært borte hele denne tiden (en forutsetning slik jeg ser det for at man skal kunne kalle det en tidsreise er altså at man kan vende tilbake :))"

Hvorfor bruker man da ikke denne definisjonen om reising i vanlig rom? Hvorfor må man kunne vende tilbake for at det kan kalles en tidsreise (eller en reise i det hele tatt)? Om man styrter ned i et svart hull vil man med veldig stor sikkerhet ikke vende tilbake... vil ikke det kunne kalles en reise?

Og en ting til... om det blir funnet opp en sånn tidsmaskin a'la Petter Smart og du reiser 4 år frem i tid, vil jo fortsatt de som blir igjen i vår tid legge merke til at du er borte i, ja nettopp, 4 år. Akkurat det samme som om du skulle reist nær lysets hastighet i 4 år.

Poenget mitt er at om du kommer frem i tid på kortere tid enn om du skulle stått stille, så vil jeg absolutt kalle det en tidsreise.

 

Du sier også: "Det er klart at hvis man bare reiser fort nok så vil den personen som gjør det oppfatte dette som en tidsreise, men dette blir bare en subjektiv oppfatning".

Jeg vil ikke kalle det bare en subjektiv oppfatning når tiden ombord i romskipet faktisk går tregere sett ifra observatørens synspunkt. I tillegg går tiden utenfor romskipet tilsynelatende mye raskere utenfor fra passasjerene ombord i romskipet sitt synspunkt. Hovedsaken er at her blir det en tidsforskjell. Hvor tiden går i normal fart (om det er i romskipet eller utenfor), DET blir selvfølgelig subjektivt, da alle oppfatter sin egen tid til å gå i normal fart, men tidsforskjellen er der.

I tillegg vil jeg si at forslaget Paddington kom med (det med å fryse ned en person i 1000 år for så å vekke han/hun opp igjen) også blir en subjektiv oppfattelse etter min mening, da tiden faktisk ikke går raskere/tregere i fryseboksen etter det jeg vet.

Personen som er fryst merker kanskje ikke at det har gått 1000 år, men det har det, selv for han/hun.

Lenke til kommentar

Jeg kom over et par ganske gøyale avsnitt om poff-tidsreiser i boka jeg leser nå: Duglas Adams - Den komplette hakierens guide til galaksen-triologien - Resturanten der universet slutter - kapittel 15. For å ikke avsløre innholdet for de som leser eller skal lese boka bruker jeg spoilertags.

 

 

Resturanten der universet slutter er et av de dristigste og mest spesielle spisesteder som noensinne er skapt. Det ble bygd på ruinene av ... det skal bli bygd på ruinene ... det vil si at det kommer til å bli bygd, og har allerede ...

Det største problemet med reiser i tid er ikke at man risikerer å bli sin egen far eller mor. Problemet med å bli sin egen far eller mor er ikke større enn at en fordomsfri og harmonisk familie kan takle det. Det er heller ikke noe problem forbundet med å forandre historiens gang - historiens gang ligger spredt utover som et puslespill og kan bare settes sammen på én måte. Alle de viktige forandringene har skjedd før det de skal forandre, og alt ordner seg til slutt.

Det største problemet har med grammatikk å gjøre, og hovedverket om dette er Tidsangivelsens grammatikk - 1001 tips for tidsreisende av Dr. Dan Streetmentioner. Her kan man for eksempel lese om hvordan man skal beskrive noe som var i ferd med å skje deg en gang i fortiden, men som du unngikk ved å reise to dager framover i tid. En slik hendelse bør beskrives forskjellig om du snakker ut fra din egen naturlige tid, fra framtiden eller fra en gang i fjern fortid og kompliseres yttligere om du snakker mens du foretar en tidsreise med den hensikt å bli din egen far eller mor.

De fleste kommer ikke lenger enn til omvendt refleksiv plagal futurum semikondisjonalis forsettlig konjunktiv før de gir opp; og i nyere utgaver av boka er alle sider etter dette blanke for å spare trykkeutgifter.

Haikerens guide til galaksen hopper lett over denne abstrakte akademiske floken, men nevner likevel at betegnelsen futurum perfektum har blitt droppet siden slikt ikke finnes.

En oppsummering:

Resturanten der universet slutter er et av de dristigste og mest spesielle spisesteder som noensinne er skapt. Den er bygd på ruinene av en etter hvert ødelagt planet som befinner (befuntet) seg i en enorm tidsboble som er plassert i nøyaktig det øyeblikket der universet slutter.

Mange vil si dette er umulig.

Der inne sitter (vulle påsett) gjestene seg til bords og spiser (vulle påspis) eksklusive måltider mens de ser (valle sese) hele skaperverket eksplodere rundt seg.

Mange vil si at dette også er umulig.

Man trenger (kanne trunge da-da) ikke bestille bord på forhånd (siden før-da) fordi det er mulig med retrospektiv bestilling som man kan utføre når man kommer hjem igjen(man kan tilbakegakk da-bestille retroghjem førettersnart).

Mange vil insistere på at dette er absolutt umulig.

På resturanten kan man spise og hygge seg med (kanna spas kanne hagg da-da) et facinerende tverrsnitt av alle tider og steders arter. Mange vil hevde at det er enkelt å forklare hvorfor dette er umulig.

Du kan komme tilbake så ofte du vil (kanne komkom vilbake ... osv.- for yttligere grammatiske korreksjoner se Dr. Streetmentioners bok) uten å risikere å treffe seg selv; med alle pinligheter det medfører.

Mange vil hevde at selv om det hadde vært et fnugg av sannhet i noe av det andre, så ville i hvertfall dette vært helt umulig.

Det eneste du må huske på er å plassere ti øre på en sparekonto der du vanligvis bor, og når du så kommer til tidens slutt, vil renter og renters rente for lengst ha dekket utgiftene til det rådyre måltidet.

Mange vil hevde at dette ikke bare er umulig men, men direkte sinnsykt. Det er også bakgrunnen for at ledende reklamefolk fra stjernesystemet Bastablon lagde slagordet "hvis du allerede har gjort seks umulige ting i dag, hvorfor ikke avslutte med frokost på Milliways, Resturanten der universet slutter?"

 

Og det var hele kapittelet :)

Lenke til kommentar
Man reiser ikke i tid, men kan være i en relativ forskjell i forhold til andre.

Å reise i tid, betyr å hoppe frem i en tid som enda ikke er der. Det er umulig.

5090816[/snapback]

 

"Man reiser ikke i tid, men kan være i en relativ forskjell i forhold til andre."

Javel, vil ikke dette kunne kalles en tidsreise? Jeg mener ihvertfall det.

 

"Å reise i tid, betyr å hoppe frem i en tid som enda ikke er der. Det er umulig."

Sier hvem? Jeg mener så absolutt at det å komme frem i tid raskere enn om man står stille er en tidsreise.

Det blir omtrent det samme som om du skulle si at vanlig reising i rom (som f.eks. å kjøre en bil fra A til B) er å hoppe til et punkt i rommet som ikke finnes ennå. Det gir ikke mening.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...