Det skumleste du har opplevd?

[Ksungam]

Skumleste jeg har opplevd var vel vinteren for omtrent to år siden, jeg hadde akkurat fylt 14 og jeg og 3 kamerater fant ut at vi skulle kaste snøball på biler (barnslig ja, men utrlig gøy )...

Vi sto på et jorde, med en skog bak oss og kasta på bilene, og plutselig ser vi en bil vi hadde kastet på for 2 minutter sida kommer tilbake, så vi løper ca halvveis over jordet og ser hva bilen gjør.

Etter det kommer det en mann ut av bilen og står og roper på oss. Tøffe som vi er roper vi en masse dritt tilbake til han, vi sto der sikkert 15-20 min og kødda med han, da plutselig en bil til kommer og stopper ved veien, og ut kommer 2 menner med lommelykter og starter å lyse mot oss mens de nærmer seg oss. Vi som trodde det var kamerater av mannen vi kasta på som skulle ta oss begynte såklart å løpe. Da vi var nesten inne i skogen splittet vi oss og jeg og en kamerat løp sammen siste biten over jordet med en gæren politimann med lommelykt i hælene... Datt flere ganger i snøen mens vi løp og da vi kom oss inn i skogen var vi for slitne til å fortsette, og vi måtte komme ut og gi navna våres og ringe de to andre kameratene våre.

Gikk jo bra, de bare sa at vi aldri skulle gjøre det mer osv så kjørte de oss hjem

[Heimen]

Det skumleste var en periode av livet mitt jeg ikke vil fortelle noe om.

 

Det nest skumleste var da jeg og en kompis, jeg 15, han 16, fant ut at vi skulle spørre jenter på gata om hvem av oss som var penest.

 

Etter å ha spurt tre, fire stykker , ingen ville svare, spurte vi ei ganske søt jente på rundt 20år. Hun ville heller ikke svare så vi satt oss ned på en benk for å vente på bussen hjem.

 

Etter noen få strakser kommer en stor skinheadjævel med en stor morderhund mot oss og brøler; "Legger dere ann på dama mi?". Vi, begge to ikke spesielt pene og begge to ganske pysete, prøver å ro oss ut av situasjonen og klarer det til slutt.

 

Den dag i dag lurer jeg fortsatt på om han karen følte seg truet av oss eller om han bare ville imponere madammen

[cyberPanda]

jeg gikk tur i skogen (sognsvann) på en aktivitetsdag på ungdomskolen. jeg gikk lit borte fra det andre og plutselig så jeg en dame som satt vedsidenav stien.

når hun så meg reiste hun seg opp, begynte å banne til meg og så begynte hun å kaste stein av full kraft mot meg (og da snakker jeg om den type stein du ikke vil bli truffet av, ikke noe grus). jeg begynte å løpe.

jeg har sikkert vert mer redd i mit liv, men det er det genuint mest skumle jeg har vert med på.

tror læreren min ble enda mer skremt enn meg.

Sikker på at hun ikke satt på do eller noe..?

jeg tror nok heller hun var gankse mentalt forstyrra.

[Share the pain]

jeg gikk tur i skogen (sognsvann) på en aktivitetsdag på ungdomskolen. jeg gikk lit borte fra det andre og plutselig så jeg en dame som satt vedsidenav stien.

når hun så meg reiste hun seg opp, begynte å banne til meg og så begynte hun å kaste stein av full kraft mot meg (og da snakker jeg om den type stein du ikke vil bli truffet av, ikke noe grus). jeg begynte å løpe.

Åh, herregud... lmao!

[Acrid]

jeg tror nok heller hun var gankse mentalt forstyrra.

Jeg tror hun ble veldig glad for å se deg men klarte ikke å vise de egentlige følelsene sine.

[Bob Ibsen]

----------slettet-------

Endret 26. januar 2006 av Bob Ibsen

[Doga]

Noen av de skumleste hendelsene mine:

 

Da jeg fikk høre av legene på sykehuset at jeg kanskje aldri mer kunne trene etter å ha vridd kneskåla ut av ledd, men heldigvis gikk det helt bra med foten, ingen varige mën.

 

På det lokale vannhullet ble jeg drapstrua av en fyr som var kjent for å lage faenskap og generelt kvalm, jeg hadde ikke en gang vært i nærheten av noen han kjente, men holdt meg kald som en fisk og rodde meg unna. Dagen etterpå ble han arrestert for å ha slått i hjel en fyr med en vedkubbe.

 

Jeg og en kamerat hadde fått smaken på klatring utendørs, i den ville natur. Etter litt diskusjon om hvorvidt det var mulig å klatre opp et sted eller ikke så begynte jeg. Dette var på en klippevegg over ei elv. Etter noen meter så har jeg kommet til et punkt det ikke var mulig å snu fra, uten å hoppe i elva, ca 4 meter ned. Høyden i seg selv var ikke problemet, men derimot at jeg hadde telefon og greier på meg, ville ikke drukne den uten å ha prøvd alle muligheter Så ser jeg det som virkelig ikke er bra, hele klippen er i skifer, en stensort som ikke er spesielt hard og solid. Opp skulle jeg, men tok tak i en kant som løsnet, en diger sten på ca 25kg, måtte la den hvile på foten mens jeg klatret til siden og slapp den ned. Nå var heller ikke elva rett under lenger, men derimot et utspring fra klippen, så om jeg falt nå så landet jeg først på utspringet etter 3 meter, deretter kanskje i vannet. For å korte historien litt ned så kom jeg etterhvert nesten til toppen, 3 meter unna ca, men derifra var det heller ikke mulig å komme seg opp. Så, jeg måtte snu meg og ake på ræva nedover og ta sats og hoppe uti elva som var svinkald. Det hele gikk bra, til og med telefonen overlevde, men akkurat der og da oppe i klippen da jeg innså at jeg ikke kom opp så jeg ganske mørkt på det hele. I ettertid målte vi høyden fra toppen av klippen og ned til utspringet, det var ca 9 meter, og som sagt ca 4 fra derfra og ned i vannet.

Nå ler jeg av hele historien, samt vår egen uvitenhet på daværende tidspunkt.

 

En gang jeg gikk forbi et av utestedene her jeg bor, litt promille hadde jeg, kom en fremmed fyr helt uten grunn og tok kvelertak på meg mens han presset meg mot veggen. Ganske spontant tok jeg tak i hånda han hadde på halsen min og vred den bort, så slo jeg til i solar plexus og løp inn. Senere viste det seg at jeg brakk et par fingre på han, men ting ble ordnet så jeg slapp unna uten en skramme, men med blodutredelser på halsen.

[loco-flirt]

Noen ganger når jeg jogger (har bare skjedd et par ganger da) når jeg jogger, mister jeg pusten helt. Sånn plutselig. Fått tilbake pusten hittil da, men er livredd for å kveles.. (høres kanskje ikke så ille ut, men det er helt jævlig å ikke få puste, og det varer ganske lenge...)

[Inaktiv bruker 2]

Det skumleste var nok da jeg stod på ski på Kongsberg. Etter å ha tatt stolheisa litt opp og sklidd nedover en 5-6 ganger i relativt stor fart begynte jeg å kjede meg og prøvde å kjøre på en slags dump som var en 4-5 meter lang og uten noe skikkelig hopp, så selv i høy fart klarte jeg ikke å hoppe skikkelig. Gjorde det samme men litt og litt høyere fart men klarte fortsatt ikke å få noe lengre hopp enn en halvmeter.

 

Så kom fartsblindheten. Jeg satt fart fra laaaaangt oppi bakken og kjørte nedover der i noe jeg må anta var en 60-70km/t og skjønte egentlig ikke hvor fort det gikk. Jeg lettet regelrett når jeg traff dumpa, folk som så det sier jeg var minst 4-5 meter oppi lufta og jeg landet på den steinharde snøen ca 10 meter unna hoppet på RYGGEN. Følelsen i lufta var helt ubeskrivelig, var så sikker på at det var en drøm, en hvor du detter og detter eller faller og faller, alt ble liksom HELT stille rundt meg før jeg traff bakken.

 

Etter en 10 sekunder uten noe bevegelse i hjernen våknet jeg uten å klare å puste. Jeg var helt slått ut og klarte liksom å puste men det kom ikke luft ned i lungene. Jeg hadde så panikk, gikk bare rundt i ring og var nesten redd for å dø. En utrolig panikkfølelse. Skumleste jeg har opplevd.