Den nye regjeringen vil innføre økt klasseskille

[JBlack]

Allerede fra i høst vil den offentlige støtten til de fleste private skoler bortfalle. Det betyr at disse skolene blir dyrere, og dermed forbeholdt de rike.

 

Noe av det første rød/grønn regjering bil gjære er altså øke det praktiske klasseskillet i Norge.

 

[Decline]

MEN de vil heller bruke pengene på å forbedre den offentlige skolen for alle!

[Det Dvergiske Kaffebord]

MEN de vil heller bruke pengene på å forbedre den offentlige skolen for alle!

Noe som igjen gjør at det ikke lønner seg å gå på privat skole, som igjen forhindrer klasseskille.

[Hayek]

Noe som igjen gjør at det ikke lønner seg å gå på privat skole, som igjen forhindrer klasseskille.

Nuvel, der tror jeg du var litt kjapp i resonnementet.

[@Lee]

Det er først og fremst snakk om å ta støtten vekk fra friskoler med et avgrenset syn på tro og moral.

[JBlack]

Det er først og fremst snakk om å ta støtten vekk fra friskoler med et avgrenset syn på tro og moral.

Eller motsatt. Det var vel først og fremst religiøse skoler som fortsatt skulle få støtte. Mens det store flertall mister denne støtten.

[PureTamil]

Allerede fra i høst vil den offentlige støtten til de fleste private skoler bortfalle. Det betyr at disse skolene blir dyrere, og dermed forbeholdt de rike.

 

Noe av det første rød/grønn regjering bil gjære er altså øke det praktiske klasseskillet i Norge.

 

Så herlig retorikk. Nei takk til hjernevaskende "fri"-skoler sier nå jeg.

[JBlack]

MEN de vil heller bruke pengene på å forbedre den offentlige skolen for alle!

Optimist.

 

"One size fits all"-tankegangen er ikke spesielt realistisk.

 

Dersom folk har andre behov som ikke dekkes av den offetnlige skolen, så har de to valg:

 

1. Være rik.

2. Bruke den offentlige skolen.

 

Dette skaper et klasseskille mellom de rike, som har valgmuligheter, og resten som ikke har noe valg men må gjøre som Stoltenberg mener er best for dem.

 

 

Et grunnprinsipp bør være at alle mennesker får mulighet til å utnytte sitt potensiale. Og det betyr at standardløsningen ikke passer for alle.

 

Men bl.a SV har gått på valg at forskjellige mennesker skal ha like muligheter, så de som har stemt rødt får hva de har bedt om.

 

Vi andre som ønsker flere forskjellige tilbud å velge mellom... vi får ikke dette. For de røde vet best hva som er best for alle.

[Thlom]

Det er fordi de ikke har baller/eggstokker nok til å forby privatskoler.

[JBlack]

Det er fordi de ikke har baller/eggstokker nok til å forby privatskoler.

Jeg skjønner ærlig talt ikke denne redselen for at noen skal tjene penger på å gi folk et positivt tilbud.

[Decline]

Fordi du kun ser én side av saken. Du overser de negative konsekvensene av privatisering av skolene.

[Lokaltog]

Fordi du kun ser én side av saken. Du overser de negative konsekvensene av privatisering av skolene.

Gi meg "alle" de negative konsekvensene av å ha privatskoler i et land. Bortsett fra klasseskille, vi har alle hørt alt om hvor forferdelig det er at noen mennesker tjener mer penger enn andre.

[JBlack]

Fordi du kun ser én side av saken. Du overser de negative konsekvensene av privatisering av skolene.

Og hva er så disse negative sidene?

 

Det finnes mange positive i form av økt valgfrihet, ikke alle er like og noen ønsker alternative former. Og den offentlige skolen er mangelfull og ødeleggende for en del, og disse trenger et bedre tilbud.

 

Kort sagt, en størrelse, og en ordning, passer ikke alle.

 

Ok, folk kan tjene penger på å drive private skoler. Og det synes selvagt en del er skummelt. Det samme har vi sett i andre debatter tidligere, når McDonalds ville sponse en egen barnefløy på et sykehus. Da var det en del som reagerte, fordi McDonalds ville tjene positivt på publisiteten. Og det var ikke bra. Det er tydeligvis en del som mener at velferdsoppgaver skal være noe som i natur skal koste, og ikke noe noen private skal kunne tjene på.

 

Men bortsett fra det, så ser jeg ingen ting galt i private skoler, og at disse likestilles med de offentlige, så lenge de følger opp fastsatt pensum og ellers opperer innenfor rammer satt av det offentlige.

[Jonki]

synes det er bra! så blir det en bedre offentlig skole!

Endret 14. september 2005 av Jonki

[trøls]

Redigert: Ad JBlack:

 

Hvor ligger valgfriheten hvis de private skolene må følge rammer satt av det offentlige? Da er det ikke fælt mye igjen å velge mellom, annet enn materiell velstand.

 

Selve problemet med privatskolene er ikke nødvendigvis det at enkelte tjener på selve skolen, men at det - uansett hvordan man vrir og vender på det - gir barn av rike mer valgfrihet enn barn av fattige. Hvor er denne valgfriheten man snakker om når alle ikke har likt utgangspunkt? Dagens høyreside er veldig mye barn av rike, og de feiler fullstendig når de påstår at høyrepolitikk fremmer en slags rettferdig konkurranse, i tillegg til storslått valgfrihet. Joda, det er noen på høyresiden som har klart å tjene seg opp fra ingenting, men de er ikke berettigede til å bruke disse argumentene før de ikke gir barna sine noen som helst økonomiske fordeler, og det har jeg fortsatt til gode å se.

 

Det er ikke mulig å finne svaret på alt ved å bruke penger som modell, kjære JBlack.

Endret 14. september 2005 av trøls

[havfal]

§ 6A-8. Offentleg tilskot

 

      Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

a) gi utbyte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller ved opphør av drifta

b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande, eller på annan måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

 

      For skolar godkjende etter § 6A-1 blir 75 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarer til eit halvt skoleår. Skolar for funksjonshemma får tilskot etter § 6-6.

 

      Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 25 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. § 6-3, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Styret kan søkje departementet om å få godkjend høgare skolepengar dersom skolen har driftsutgifter som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget.

 

      Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om offentleg tilskot.

Gjett om noen bør lese dette..

§ 6-2. Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar

 

      Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande verken når skolen er i drift eller om drifta opphører.

b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigendom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

 

      Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.

 

      Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. § 6-1, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å få godkjent høgare skolepengar. Skolen kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna.

 

      Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a.

Dreier seg mest om VGS dette.. Endret 14. september 2005 av Imposter

[Thlom]

Hvorfor etablerer da store svenske skolekonsern seg i Norge? Er det for å drive veldedighet? Nope. De store aktørene på markedet ler av dette. De har ingen problemer med å komme seg rundt dette.

[Hayek]

Det er fordi de ikke har baller/eggstokker nok til å forby privatskoler.

 

Har du ingen betenkeligheter med at det er mot som skal være begrensningen for hva politikere skal foreta seg?

[Lokaltog]

Fordi du kun ser én side av saken. Du overser de negative konsekvensene av privatisering av skolene.

Gi meg "alle" de negative konsekvensene av å ha privatskoler i et land. Bortsett fra klasseskille, vi har alle hørt alt om hvor forferdelig det er at noen mennesker tjener mer penger enn andre.

Siterer meg selv, for jeg ønsker veldig gjerne å høre hva slags argumenter som kommer fra den kanten rundt dette spørsmålet.

[Langbein]

"One size fits all"-tankegangen er ikke spesielt realistisk.

Hvor mange barn er det egentlig som har behov som gjør at de faller utenfor den offentlige skolen? Først og fremst vil det finnes svake elever som trenger ekstra/tilpasset undervisning, men dette kan ofte løses innad det offentlige ved å tilby støtteundervisning i de fag som er nødvendig.

 

Jeg tror nok mange høyre-folk fokuserer voldsomt på de super-mega-intelligente barna som blir "undertrykt" i den offentlige skolen, men disse er det ikke mange av. Så problemet virker rett og slett oppblåst, spør du meg. Jeg har selv opplevd å ligge langt foran resten av klassen i enkelte fag som matematikk. Men jeg har ikke dermed følt behovet for å gå på noen Einstein-skole De mest skoleflinke er jo også de som klarer seg best på egenhånd, og de vil derfor kunne lese og arbeide med stoff som går utenfor pensum. Mattelæreren min på videregående var veldig opptatt av dette, og tilbød stadig vekk å låne bort bøker til meg og en annen i klassen.

Dette skaper et klasseskille mellom de rike, som har valgmuligheter, og resten som ikke har noe valg men må gjøre som Stoltenberg mener er best for dem.

Det har aldri vært noen tradisjon for å sende barn på privatskoler i Norge. Ved å satse på en sterk offentlig skole bør ikke dette bli noe problem.

Endret 14. september 2005 av Langbein