Gå til innhold

Intel gjør fremskritt på 45 nm


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

WOW bøyer meg i ydmyket i støvet av Simen og A.J. Deres kunskaps nivå er bare å drømme om. Det eneste jeg ikke helt fatter er hvordan de klarer å få vek mindre varme fra et mye mindre areal. Selv i dag så har varme/ areal kommet opp på et relativt høyt nivå. Slik jeg har forstått det svært forenklet så er det et større varme utvikling per cm^2 enn før, og jeg har ikke sett noe som skulle tyde at den Watt/ arel faktoren blir mindre hvis du bare tar og krymper en cpu uten å gjøre noen andre større forberinger. Slefølgelig så er sikkert en 3Ghz P4C (130nm) mye varmere per cm^2 enn en P-M LV (90nm), men hvis du sammen ligner epler med epler så er det vel litt logik i det jeg sier. Vil også tro at det er større tap av varme per cm^2, grunnet mer varme "utslip." ( utslip er ikke det ordet som skal være der men jeg glemte ordet som skal være der. Håper det ikke er for rotete innleg.)

Endret av Macfan
Lenke til kommentar
130->90->65->45

 

Flere enn meg som ikke ser tallmønsteret her. Hvorfor er det akuratt disse størrelsene?

Del på roten av 2 for å ta skalering nedover så kommer en ganske nært.

130/sqrt(2)=91,92 - 90/sqrt(2)=63,64 - 65/sqrt(2)=45,96

 

Eller kanskje sånn:

130/sqrt(2)=91,92

91,92/sqrt(2)=65

 

90/sqrt(2)=63,64

63,64/sqrt(2)=45

 

Hvorfor akkurat roten av 2 vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
WOW bøyer meg i ydmyket i støvet av Simen og A.J. Deres kunskaps nivå er bare å drømme om. Det eneste jeg ikke helt fatter er hvordan de klarer å få vek mindre varme fra et mye mindre areal. Selv i dag så har varme/ areal kommet opp på et relativt høyt nivå. Slik jeg har forstått det svært forenklet så er det et større varme utvikling per cm^2 enn før, og jeg har ikke sett noe som skulle tyde at den Watt/ arel faktoren blir mindre hvis du bare tar og krymper en cpu uten å gjøre noen andre større forberinger. Slefølgelig så er sikkert en 3Ghz P4C (130nm) mye varmere per cm^2 enn en P-M LV (90nm), men hvis du sammen ligner epler med epler så er det vel litt logik i det jeg sier. Vil også tro at det er større tap av varme per cm^2, grunnet mer varme "utslip." ( utslip er ikke det ordet som skal være der men jeg glemte ordet som skal være der. Håper det ikke er for rotete innleg.)

Kan hende jeg tar feil, men med mindre nanometer på kretsen så har du mindre motstand. Er det ikke motstanden som er medvirkende til varmeutviklingen? (som i en glødetråd)

Lenke til kommentar
P@rm@nn: elektroner har masse. Grunnen til at det ikke oppnår lysets hastighet i en leder i vakuum er vist at elektronene støter sammen med atomkjerner, og vil dermed bevege seg i sikksakk. Nesten som å kjøre fra A til B i sikksakk så vil det ikke bli like raskt som om man kjørte i rett linje fra A til B. Jo mer motstand det er i lederen jo mer sikksakk blir kjøringa og jo tregere går det. Superledere er krystaller der strømmen kan gå i veldig rette "kanaler" gjennom krystallgitteret og dermed oppnå svært nært lysets hastiget. (Vel og merke hvis det ikke finnes noen kapasitiv effekt fra stoffer utenfor lederen, altså perfekt vakuum.) Kobber leder f.eks mye bedre strøm enn stål, på grunn av mindre sikksakkjøring for elektronene enn i stål. Karbon, leder ennå dårligere enn stål pga ennå mer sikksakkjøring, treverk leder ennå dårligere fordi det blir så mye sikksakkjøring av elektronene skal ha flaks for å finne frem selv etter mengder med prøving og feiling, blindveier osv. Plast og glass isolerer fordi det er tett i tett med molekylære veiblokkeringer for elektronene.

Går det an å se tegninger på sånne superlederes krystallgitter og elektronets vandring gjennom det? Noen steder på Internett? Eller må en i bøker for å finne noe.

Lenke til kommentar
Går det an å se tegninger på sånne superlederes krystallgitter og elektronets vandring gjennom det? Noen steder på Internett? Eller må en i bøker for å finne noe.

Det er egentlig bare et mentalt bilde jeg har. Det er basert på mange kilder: Alt fra CAD-figurer jeg har sett i 10 år gamle Illustrert Vitenskap, til bilder jeg har sett i mer seriøse tidsskrifter, fysikkboka mi "University Physics" - Hugh Young, Kjemiboka (alt for lang tittel), beskrivelser av krystallgittere, beskrivelser av bindingstyper, Orbitalteori, en japansk forsker på superledere som jeg pratet med for noen år siden, pluss en del annen generell atomteori, fysikk og slikt. Fysikk er gøy! :yes: Derfor husker jeg slikt, tenker på slikt og ser for meg virkemåter.

Lenke til kommentar
Hvorfor akkurat roten av 2 vet jeg ikke.

Vel... Hvis du deler et tall på roten av 2 to ganger, så blir det det samme som å dele på 2 én gang.

(X/sqrt(2))/sqrt(2) = X/(sqrt(2)*sqrt(2)) = X/2

...og som tidligere påpekt så kan du lage en rekke av annethvert ledd, og da vil hvert ledd i de nye rekkene være ca. halvparten av forrige.

 

500 nm/2 => 250 nm

250 nm/2 => 130 nm

130 nm/2 => 65 nm

65 nm/2 => 32 nm

32 nm/2 => 16 nm

16 nm/2 => 8 nm?

osv?

 

350 nm/2 => 180 nm

180 nm/2 => 90 nm

90 nm/2 => 45 nm

45 nm/2 => 22 nm

22 nm/2 => 11 nm

osv?

 

I fremtiden en gang begynner man nok å snakke om pm (picometer), fm, am, zm og ym. ;)

Lenke til kommentar

Elektroner med nær lyshastighet finner du i CERN, og ikke i vanlige kabler. Elektronene beveger seg utrolig sakte, men som en bølge i vann puffer de hverandre forover og sender dermed signaler. Får inntrykk fra siemen og diverse andre her at det faktisk er elektronene som beveger seg med så høy hastighet, men det er det jo selvfølgelig ikke. Da hadde vi hatt radioaktiv og røntgen stråling så det holdt overalt.

 

Nei, elektronene er bedagelige vesener... med mindre de beveger seg ut i vakum, og blir akselerert av elektriske felt, da begynner det å skje saker og ting. CRT skjermer for eksempel.

 

EDIT:

Får også inntrykk av at det er sikk-sakk kjøring som gjør et materiale til en isolator. Det er det ikke. Elektroner vandrer gjennom et materiale dersom atomene i materialet har plass til å motta og gi fra seg elektroner. Materialer som ikke vil motta elektroner, eller sende noen videre, hindrer strøm og kalles isolatorer.

 

-Ko_deZ-

Endret av Ko_deZ
Lenke til kommentar
Spennende saker, dette vil jeg vite Merom. Hvor kan jeg lese mer om Merom?

Du kan lese mer om "Merom" her:

http://www.theinquirer.net/?article=23055

http://www.theinquirer.net/?article=24932

 

På hvilket punkt vil Intel gå bort ifra Netburst?

Det skjer først den dagen Intel har en ny prosessorarkitektur som er bedre enn P7 ("Netburst") på alle måter, men det blir tidligst til neste år med "Cloverton" skal vi tro dette:

http://www.hardware.no/artikkel/18226

http://www.theinquirer.net/?article=25349

Endret av snorreh
Lenke til kommentar
Elektroner med nær lyshastighet finner du i CERN, og ikke i vanlige kabler. Elektronene beveger seg utrolig sakte, men som en bølge i vann puffer de hverandre forover og sender dermed signaler. Får inntrykk fra siemen og diverse andre her at det faktisk er elektronene som beveger seg med så høy hastighet, men det er det jo selvfølgelig ikke. Da hadde vi hatt radioaktiv og røntgen stråling så det holdt overalt.

Hvis jeg inngår i diverse andre så pek gjerne på hvilken del. Tipper du tar feil :p

Lenke til kommentar
Elektroner med nær lyshastighet finner du i CERN, og ikke i vanlige kabler. Elektronene beveger seg utrolig sakte, men som en bølge i vann puffer de hverandre forover og sender dermed signaler. Får inntrykk fra siemen og diverse andre her at det faktisk er elektronene som beveger seg med så høy hastighet, men det er det jo selvfølgelig ikke. Da hadde vi hatt radioaktiv og røntgen stråling så det holdt overalt.

Jeg står på det at elektroner beveger seg med nært lysets hastighet. Dette er grunnen til at relativistiske effekter spiller så stor rolle i orbitalteori (læren om elektroners bevegesler rundt atomkjerner). Relativistiske effekter er dirkete relatert til Einsteins Relativitetsteori om ting som beveger seg nært lysets hastighet.

 

En annen ting er at elektroner er ekstremt små ting. Du kan gjerne anse et atom som erter som kastes rundt i en gymsal rundt en atomkjerne på størrelse med en tennisball. Hvis elektroner fra ett atom skal dytte på elektroner på naboatomet, og de igjen skal dytte på elektronene på neste atom, så må de nødvendigvis forflytte seg fra f.eks høyre side av atomkjernen til venstre side (~lysets hastighet) for å kunne dytte på neste osv.

 

Spenning og elektroner er to sider av samme sak, og beveger seg akkurat like raskt.

 

Det er IKKE sånn at de ligger på rekke og at et dytt på den bakerste sinnsykt raskt vil dytte den fremste forover.

Lenke til kommentar
Kan hende jeg tar feil, men med mindre nanometer på kretsen så har du mindre motstand. Er det ikke motstanden som er medvirkende til varmeutviklingen? (som i en glødetråd)

Du har selfølgelig rett, det er ikke det som var poenget med posten min. Det var at selv om motstanden minker, så er det slik at den ikke minker nok for å kompensere at arealet minker så mye som det gjør. Altså hvis varme tapet går ned med eks 30% mens arealet går ned med 40% så vil jo det føre til øket varmetap per mm^2 selv om det totale varmetapet går ned. Hvis noen fatter hva jeg mener.

 

Så hvorden klare de å få ned varmetap / mm??

Lenke til kommentar
.. not. (Et atom er ca 0,2-0,8 nm stor avhengig av hvor mange elektronskall det har ++)

Ser man det. Her snakker du allerede om pm (200-800 pm). :!:

 

Neida - du har nok rett i at det finnes visse fysiske begrensninger. Men jeg har stor respekt for vitenskapen, og sett over et lengre tidsrom så bare innser jeg at vi ikke har mulighet til å forutse hva som kommer til å skje. Selv teknikken vi har i dag var utenkelig for 100 år siden. Hvor er vi om 100 år til? Hva er det som sier at man snakker om transistorer i fremtiden? Hva er det som sier at vi ikke klarer å manipulere på subatomært nivå i fremtiden? Tiraden min fra pm til ym er bare en "tribute" til vitenskapen, samt kanskje et tegn på min naive tro på at alle som sier at ditten og datten ikke går an tar feil - det er bare et spørsmål om tid. Jeg har ingen illusjoner om at vi begynner å snakke om fm i min levetid, altså. ;)

Endret av Pureblade
Lenke til kommentar

Det vil neppe bli lansert noen FET transistor teknologi under 16nm. Det kan likevel hende at det kommer andre teknikker enn transistorer for å styre elektriske signaler del lavere dimensjoner. Nanorør basert på karbon er en aktuell kandidat. Det er likevel naturlig å anta at hastigheten på prosesskrympingen vil avta i de kommende årene. Det er fortsatt mye som kan gjøres for å forbedre kretsene annet enn bare å krympe dimensjonene. Bygge i flere lag samt redusere effektforbruket i komponentene ved å benytte flere nye materialer er fullt mulig. Det hadde sikkert vært mulig å bygge kretser som er mange ganger raskere enn de vi har i dag selv innenfor 90nm nodestørrelsen. Jeg har noe erfarng med design av IC kretser så jeg tar ikke dette helt ut av løse lufta.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...