Gå til innhold

Dine paranormale opplevelser


Anbefalte innlegg

selv får jeg ofte opp et bildet i tankene mine som virker helt ekte..

er så utrolig vanskelig å forklare men det er nesten som jeg ser det i virkligheten,

men det gøye er at det meste av det jeg ser ofte sjer senere i virkligheten...

slik som på bussen i dag så jeg plutselig for meg selv kutte opp en pizza der jeg med et uhell kutter av meg hele fingertuppen :dontgetit:

var ganske ekelt å det var som om jeg så det i virkligheten, dette varte bare noen millisekunder men alikavell, senere i dag var jeg hjemme å skulle spise pizza..

heldigvis sitter jeg her å skriver med alle 10 fingeren mine ;)

 

og til de som er intreserte i det paranormale så anbefaler jeg å se X-files :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Har aldri fattet gæget med spiritisme...ossen funker det? Hørt mange fortellinger om folk som har tatt drepen og blit drepen etter de har spillt etc.

Man har et brett med bokstaver i midten av sirkelen (med folk) og et glass eller lignende i midten som alle holder en finger på, så må man gjennom et lite rituale, så kan man spørre i vei. Vi har kjøpt et brett som er beregnet på spiritisme.

 

Har tatt en liten pause fra det nå da, etter flere små freaky episoder.

Lenke til kommentar

Sånne fremtids ting har jeg også som loeve nevnte.. F.eks Jeg surfet rundt på internett da jeg ser på en av sponsorene til siden jeg er på heter flex.. så spiller jeg cs(som den nerden jeg er) 5 min. etterpå og passordet på serveren er flex..Samme som når jeg skulle lage en colo-logo i photoshop og dagen etter så blar jeg opp på en side i norskboka mi på skolen er der er colo logoen jeg lagde.

 

Sånne ting skjer hele tiden. Det er litt kult, men samtidig ganske creepy

Lenke til kommentar

rareste er vel en form for deja vu. bare sterkere enn man skulle tro. her er det snakk om at alt sammen, helt ned til tankene mine, er prikk lik sånn jeg så det før(altså ser jeg det før det skjer). tror rekorden min er ca 5 år mellom hver gang jeg så noe. har prøvd å lære kontroll over dem, men det viste seg vanskelig. ideen var bare å gjøre noe totalt uventa når noe skjedde som jeg hadde sett før, men det ble bare til at "deja vu klippene" la til den rare tingen jeg skulle gjøre...

 

 

 

får håpe jeg kan ta kontroll over det der. da kunne jeg sett lottotallene for all evighet :cool:

Lenke til kommentar

Ok, jeg får slenge opp en ny hendelse. Dette hendte ikke meg, men mora til en kompis av meg.

 

De bor i et hus som ble bygget noen år før krigen. Under krigen var huset i bruk av tyskere. De brukte det som en slags kommandoplass eller noe lignende.

 

Det begynte med at mora til kompisen min og ei venninne sto på kjøkkenet i 2. etasje og snakket. Plutselig hører de at det går i inngangsdøra nede. Mora roper ned og spør om det har kommet mye snø. Hun tror jo at det er sønnen som er tilbake. Ingen svarer. Så hører de at noen sparker av seg et par tunge sko, noen som rasler med klær. Også begynner det å gå i trappa. Men så skjer det ikke mer. Mora titter ut av kjøkkenet og ned trappa. Der er det ingen.

I det hun snur seg mot venninna si på kjøkkenet ser hun en speilbilde av en mann i uniform i vinduet. Det forsvinner like raskt som det dukket opp.

 

I dette huset hører de ofte at folk går i trappa. Den yngste sønnen har også hevdet at det har stått en uniformert mann ved senga hans om natta.

Lenke til kommentar

To opplevelser jeg ikke har opplevd selv:

 

Moren til en jeg gikk i klasse med kjenner en som opplevde følgende:

Hun kjørte i en bil, etterhvert fikk hun øye på en haiker, hun pleide aldri å plukke opp haikere, men denne gangen gjorde hun det bare plutselig. Etterhvert kjørte hun gjennom en tunnel. Da hun kom ut av tunellen var haikeren borte... Hun hadde ikke hørt at noen dører ble åpnet, og politiet lette etter et lik i (og i nærheten av) tunellen, men fant ingenting.

 

En tidligere lærer av meg (som godt kunne finne på å lyve av og til) fortalte at en gang faren hans var alene i huset, skrudde TV-en seg på automatisk, og ansiktet til et gjenferd viste seg.

Lenke til kommentar

Jeg sanndrømmer ganske ofte, selv om jeg nesten aldri husker de drømmene. Jeg får bare plutselig følelsen om at akkurat dette har jeg opplevd før, så prøver jeg å gjøre noe helt uventet, og det viser seg at det også er det jeg har opplevd før.

 

En gang drømte jeg(en av de få gangene jeg faktisk husker drømmen dagen etter) at jeg gikk i en gang mot en stor dobbel glassdør ut til gaten, der ei slektning av bestevennen min sto å røykte. Opplevde noen uker etterpå at det var fra en sånn middagsak(vet ikke hva man skal kalle det) med bekjente som man bruker å ha etter en begravelse. Og det var bestevennen min som hadde dødd :cry:

 

Synes det er ekkelt med disse deja vu følelsene som jeg får så ofte. Hadde klart meg uten dem.

Lenke til kommentar
Noen som har opplevd å kommunisere med dyr via teh mind? freaky.

hmm, har snakket med en måse en gang.

 

den satt på veien og spiste på noen brødrester og jeg lagde måslignende lyder til den, og den snudde hodet mot meg og svarte.

 

ble litt forfjamset da... så kom måsen gående mot meg, den lettet med en gang jeg flyttet på meg.

Lenke til kommentar

VIKTIG! LES OM KVELDEN!

 

 

 

For et par år siden ble vi tipset om et forlatt hus i en "forlatt" dal en halvtimes tid fra byen der jeg bodde.

En kompis hadde hørt om huset og hadde sjekket det ut. Det skulle vistnok spøke der.

Møtte kompisen ei uke etterpå, og da sa han at hvis man gikk inn i huset og rotet til den oppreide senga, ville den dagen etterpå være oppredd igjen.

 

Som den sunne skeptikeren jeg er, ville jeg sjekke det ut.

Vi opprettet et "assult/reacon-team" og kjørte oppover.

 

Dalen var nesten forlatt, et hus per 500 meter kanskje.

Vi var ca 10 stk, men bare 4 av oss turte gå inn.

 

Vi kunne se at ytterdøra var brutt opp, og kompisen kunne bekrefte at det var han.

Huset var kuttet for strøm, naturlig nok for at det var forlatt for 20 år siden (fant vi ut etterhvert, kommer til det senere.)

Da vi kom inn kom det første kalde guffset. Huset så ut til og være forlatt på flekken.

I gangen hang det klær og frakker. Skoene stod nedstøvet og det var en del spindelvev.

 

Vi gikk videre inn i stua. Der stod kaffekoppene på bordet, fylt med mugg og støv. Alt var møblert og så bebodd ut, utenom alt støvet og spindelvevet.

 

Naborommet til stua var soverommet. Der så vi en pent dekket seng og en av oss sprang og rufset den til. Da var vi blitt så redd at vi evakuerte huset. Vi kjørte til byen igjen og ventet spendt på neste dag.

 

Da vi kom opp neste dag, merket vi som vi trodde, at senga var oppreid igjen. Vi rufset den til igjen og dro hjem. Vi gjorde dette en gang til.

 

Så kom dagen som aldri vil bli glemt.....

Det var en kald og klar vinterkveld. Nordlyset danset på himmelen. Det var det mest spektakulære nordlyset jeg noen sinne har sett, helt sinnsykt.

 

Nå var vi rundt 15 stk. 4 fulllastede biler. Vi var fortsatt bare 4 stk som turte gå til huset. Men alle hadde en konstant ekkel følelse i seg. Vi kom opp i huset, og denne gangen virket det større.

 

Vi hadde fra før bare vært i gangen, stua og soverommet. Vi ville utforske litt mer...

Vi åpnet neste dør, og kjøkkenet åpenbarte seg. Kulda krøp nedover ryggen.

Det så ut som noen hadde lagd mat og bare sporløst forsvunnet!

Vi kunne se at personen hadde lagd grøt. Litt bortenfor komfyren stod et par tøffler rett foran kjøkkenbenken.

 

På dette tidspunktet begynte vi og bli serøst redde, men fortsatt vår ekspedisjon.

Teamet bestod forøvrig av 2 stk av hvert kjønn.

 

Vi åpnet neste dør og der gikk trappa ned til kjelleren. Ingen av oss ville "dø" så vi turte ikke gå ned. Husk at det var bekmørkt og alt vi hadde var en liten lommelykt.

 

Vi bestemte oss for å ta turen til andre etasje. Ingen ville gå bakerst, eller fremst for den saks skyld. Det ble til at en gutt gikk fremst og bakerst. Jeg bakerst.

Husker en konstant følelse at jeg ble overvåket....veldig ekkelt. På dette tidspunktet var vi i ferd med å bli grønnsaker av frykt.....

 

Rett over trappa begynnte nervene og ta overhånd og jentene sa at de ville dra hjem og at nok var nok.

Vi gikk i "lenke", og sakte men sikkert gikk vi meter for meter.

Et rom åpenbarte seg. Etterhvert som vi gikk inn i rommet kunne vi skimte en barneseng..... Vet ikke med dere, men barneting er det skumleste i verden!

På dette tidspunkt klikket det for jentene, de ville hjem.

Jeg kunne ikke vært mer enig og vi begynnte litt småknuffing.

 

Førstemann sa bare: "Ikke faen! Dette SKAL dere se!", så dro han hele gjengen inn i rommet.

Det første vi la merke til var ei til barneseng ved den andre.

Bare at denne sengen hadde spindelvev overalt!

Og midt i sengen lå det en "dunge" med mørkerødt gusje. Klumpete og jævlig.

Hvis jeg skal beskrive det, blir det nok; masse blod med litt innvoller!

 

Her fikk vi totalt panikk....Hylte som unger og sprang til blodsmaken ble konstant.

Da vi kom ned til bilene igjen, så vi de andre stå i ring rundt en bil.

Ei jenta hadde svimt av og begynnte og komme til hektene igjen.

Hun hadde sett en hvit-aktig skikkelse 3 meter bak oss i det vi gikk inn hoveddøra.

Skikkelsen fulgte etter oss og hun besvimte.

 

Da vi fikk summet oss, satte vi oss i bilene og kjørte hjemover.

Det var da det mest skremmende skjedde.

500 meter ned i veien ble vi stoppet av en "vei blokkade".

Det var de lokale som vill ha noen ord med oss.

Ansiktene deres var intense og bekymrede.

 

Etter en samtale hvor politiet ble oppringt pga innbrudd o.l. fikk vi kjøre.

Men alle satt igjen med følelsen av at de lokale ikke ville at vi skulle "forstyrre" huset. Det hadde stått slik lenge i fred, og ingen ting måtte "vekke" huset.

Vi kom oss omsider hjem og det er vel unødvendig å forklare at ingen sov veldig godt den natta.

 

Senere den uken fikk vi vite av faren til noen at huset hadde vært forlatt i over 20 år.

Det var et eldre par somme bodde der. De hadde noen små barn boende hos seg, som et slags barnehjem.

En dag hadde alle sammen bare forsvunnet, uten og etterlate seg et eneste spor.

Ingen slektninger kunne arve dem, så huset ble bare stående der som et dødt, men levende hus.....

2 år etter har vi enda ikke vært der oppe, og jeg tviler på at noen vil opp dit igjen....noensinne!

 

 

 

 

 

PS. Dette er forøvrig en veldig sann historie, og by far det mest skumle jeg har opplevd!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...