Gå til innhold

En ubegripelig opplevelse!

Innovation

Av Innovation
i OT-baren

Anbefalte innlegg

Innovation

Innovation

Skrevet
Skrevet

For ingen spesiell grunn var jeg idag ute og gikk tur. Været var kaldt, og det blåste en sur vind ifra nord.

Etter en drøy halvtimes spasering, var jeg så skjelven av kulde at jeg bestemte meg for å søke

innendørs tilflukt, i eneste hensikt å få økt omløpshastigheten på blodet.

Det eneste alternativet i min umiddelbare nærhet, var en svær, rektangulær bygning i betong, dekket av

et tak formet som en halv oval snittet på langs.

Idet jeg nådde inngangspartiet og var innenfor døren, ble jeg møtt av et individ som så ut til å forstå mitt

nødvendige ærend, og som straks søkte min oppmerksomhet.

Individet, som var en kvinne, var å finne sittende på en stol inne i en kasse som kunne romme omtrent 4.5 kubikkmeter. Kassen så ut til å være sammensatt i to seksjoner, hvorav brystningen var i tre og øverste del i klart glass. Like over brystningen var det i glasset skjært ut to åpninger, hvorav den ene var formet som en halvsirkel i damens brysthøyde, og den andre og øverste sirkelformede åpningen i hennes munnhøyde.

Ut gjennom det øverste hullet kunne jeg høre fra munnen hennes at det ville koste meg 120,- å være her. Men siden kampen var i andre periode, skulle hun la meg passere for halve prisen. Jeg forsto ikke hva "kamp" og "periode" i denne sammenheng betydde, så jeg ba henne forklare det. Da la hun bare hodet på skrått, trakk på smilebåndet og gjentok "halv pris, 60 kroner". Fordi hun virket hyggelig og jeg følte sympati med henne som måtte være inne i denne trange kassen, lot jeg være å spørre henne igjen. Gjennom den nederste åpningen betalte jeg henne pengene og fikk tilbake noe som minnet om en kvittering.

 

Jeg visste ikke riktig hvor jeg skulle gjøre av meg, men fant en benk som jeg kunne sitte på til jeg hadde fått varmen igjen i kroppen. Idet jeg skulle til å sette meg ned, kom et annet individ i uniform bort til meg og geleidet meg inn i en svær hall og henviste meg til en spesifikk seksjon i denne hallen. Denne hallen opptok omtrent hele bygningens volum, og var i samme rektangulære form. I denne hallen var det stappfullt av godt kledde mennesker som sto tett i tett. De tenkte nok som meg, at ute var det for kaldt til å være. Det var svært støyfullt da denne menneskemengden hylte og sang, nærmest uavbrutt, samtidig som mange hoppet opp og ned og gjorden en masse rare armfektelser. De gjorde sikkert sitt beste for å holde varmen. Alle så ut til å være veldig konsentrert mot hallens sentrum hvor det var å finne en ny og mindre rektangulær og isbelagt flate med avrundede hjørner, som kunne være omkring 30 menneskelengder lang og 15 bred, som totalt skulle gi et areal på rundt 1800 m2. Denne flaten var sentrert i midten av hallen, og den var omgitt et tilsynelatende robust vant i lemmer av stål, lappet over hverandre hele flatens ytterkanter rundt, og som kunne måle høyden av en europalles lengde. Øverste del av vantet var en forhøyning av noe som må ha vært solid, uknuselig glass, som kunne måle høyden av en europalles bredde. I midten av hver kortlengde var det satt ut en rektangulær ramme i stål, som størrelsesmessig kunne være tilsvarende arealet av èn europalle, og som var dekket av et nett på den siden av rammen som var vendt nærmest vantet.

På innsiden av vantet, på den isbelagte flaten, kunne jeg telle i alt femten godt polstrede individer, hvorav fjorten var ikledd to individuelle klesdrakter, samt et siste individ som bar en egen, og som hadde noe jeg tror må har vært et lite musikkinstrument i hånden. Disse fjorten andre hadde ikke et slikt instrument. De var istedet utstyrt med hvert sitt redskap i tre, bøyd i omkring 30 graders vinkel i den enden som pekte ned mot isen. Redskapet målte ca. to tredjedelers menneskelengde. Hva de samtlige dog hadde til felles, var at de alle var utstyrt med hjelmer og samme fottøy. De var alle utstyrt med skøyter, som jo seg hør og bør når flaten de ferdes på er av is.

 

På flaten var det også et sort, flatt, og sirkelformet objekt som kunne måle omtrent en håndflate. Det virket som om alle individene, bortsett fra musikeren, var veldig opptatt av å få fatt i dette objektet, ved bruk av de nevnte redskapene. Men hver gang noen greide dette, endte det med at de slo det bort. Og oftest slo de dette mot vantet, med en utslagshastighet og treff som på det aller tydeligste indikerte at hva konseptet måtte være, var å slå hull i vantet slik at de kunne komme seg ut. Jeg følte straks sympati med disse individene, som trolig var innelåst mot sin vilje. Noen ganger kunne man se individene ta fart mot vantet og kaste kroppene sine i det - ofte flere om gangen. Noen ganger kastet de også hverandres kropper inn i vantet. Så hardt at man kunne høre smellet helt opp øverst der hvor jeg sto. Joda, det var opplagt at de kjempet en kamp om livet der inne. Jeg forsto nu hva kvinnen i kassen mente med at her foregikk en "kamp". Det gjentok seg gang på gang, at noen enten slo det sorte objektet mot vantet, eller kastet kroppen sin inn i det, men der ble aldri så meget som en eneste liten sprekk, såvidt jeg kunne se. Og hver gang noen gjorde dette, var det å høre en masse støy komme ut av munnen fra alle menneskene som var på utsiden av vantet, som sikkert var like spente som meg om de noengang ville klare det, å komme ut.

Musikerens funksjon er jeg usikker på, men antar at han forsøkte å finne den frekvens på instrumentet sitt som ville greie å knuse glasset. Denne konklusjonen trakk jeg av timingen. For denne bidro spesielt aktivt idet noen kastet seg selv eller andre inn i vantet.

Noen ganger virket ett av individene som hadde redskap av tre i hånden plutselig svært konsentrert om å løpe mot- og blekke det sorte objektet knallhardt mot ett av de to individene som så ut til å passe hver sin ramme. Muligens i irritasjon over deres manglende samarbeidsvilje til å nå det felles mål friheten. For disse to individene var aldri borte ved vantet og hjalp til. Og hver eneste gang objektet var på vei mot den av disse to som sto ved rammen, var det å høre at støyen og armfektelsene fra alle de menneskene jeg var omgitt av på utsiden, tiltok kraftig.

 

Jeg vet ikke hvordan dette endte, da jeg ikke maktet å være der inne stort lenger enn fem minutter. Det var så meget av støy og uroligheter at jeg fikk vondt i huet. Jeg får følge med i mediene den nærmeste fremtid, for å se om noen har dekket saken. Og hva som var årsaken til at disse femten individene ble holdt innesperret, uten hverken mat eller vann, på denne kalde flaten. Ikke minst hva kvinnen som var innelåst i kassen hadde gjort for noe galt, og hvor lenge hun måtte sitte der. Imorgen skal jeg bort dit igjen med mat jeg skal kaste over vantet til dem.

Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
  • 4 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...