Gå til innhold

Overbevis meg: I have an absentee ballot!


Gjest medlem-23990

Anbefalte innlegg

Saken blir ikke dokumentert fordi scotsman hevder noe.

Hehe, ser visst ut at det konspiratoriske prodemokratiskeantibush media plutselig er blitt en helt strålende dokumentasjonskilde for den godeste Seixon. Hmm..hvorfor det tro? Aha, fordi det tjente hans sak og mening! :lol:

Jeg ser ikke at du bidrar med noe konstruktivt vice. Har du noen argumenter i saken, eller dokumentasjon som viser at Seixon tar feil eller at Scotmans artikkel er feilaktig?

En kan stille deg det samme spørsmål, om du har dokumentasjon på at Scotsmans artikkel er korrekt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. Det var ikke samme spørsmål.

2. Jeg har ikke referert til artikkelen

3. Jeg har bidratt til debatten med egen argument

4. Artikkelen er dokumentasjon på Seixons påstander.

5. Om du velger å benekte all informasjon som ikke passer med ditt syn, så er det ditt problem.

6. Hva jeg kan og ikke kna endrer ikke på vice's mangel på konstruktive bidrag.

7. Både du og Vice sporer totalt av og angriper person fremfor sak, når dere er tomme for argument. I denne debatten rekker dere ikke Seixon til knærne, verken på innhold eller saklighet.

Endret av JBlack
Lenke til kommentar

1: Hvor har jeg i denne debatten angrepet person?

 

2: Tror du forveksler meg med Seixon med tanke på personangrep, sitat: "Nei, det er nok bare du som er sa utrolig naiv "

 

3: Det er naturlig og stille seg kritisk til "Memos from Iraqi intelligence officials".

 

4: Når ble en artikkel i scotsman regnet som dokumentasjon?

Endret av Cera
Lenke til kommentar
Man kan ikke straffe en privatperson som man tror vil gjøre noe i fremtiden, som man tror er en trussel mot andre mennesker, men man kan gjøre det med land. Dette er helt hull i hodet.

Land har ikke rettigheter; det har individer.

 

Det var ingen av nabolandene til Irak som så på Irak som en trussel, selv ikke Kuwait. Kun Israel. Israel føler seg truet av alle landene der nede, så de teller ikke.

Irak var en reell trussel mot Israel, ettersom Hussein støttet islamistiske terrorister ved å gi $25.000 til familiene deres.

 

Det er mange diktatorer i verden som burde vært fjernet fra makten... men det gir hverken FN eller USA rett til å gå til krig mot disse landene.

Ethvert fritt land har rett til å intervenere i et mindre fritt land dersom dette på lang sikt fører til større grad av frihet i landet.

 

Folk er for dumme til å styre seg selv.

Demokrati har ingenting med å styre seg selv å gjøre; demokrati er derimot å styre andre.

Lenke til kommentar
Det er mange diktatorer i verden som burde vært fjernet fra makten... men det gir hverken FN eller USA rett til å gå til krig mot disse landene.

Ethvert fritt land har rett til å intervenere i et mindre fritt land dersom dette på lang sikt fører til større grad av frihet i landet.

 

I følge hvilke kilder?

 

Det foreligger ingen artikler om dette, ei heller sedvane. Jur. teori er rimelig samstemt om dette.

Lenke til kommentar
Det var ingen av nabolandene til Irak som så på Irak som en trussel, selv ikke Kuwait. Kun Israel. Israel føler seg truet av alle landene der nede, så de teller ikke.

Irak var en reell trussel mot Israel, ettersom Hussein støttet islamistiske terrorister ved å gi $25.000 til familiene deres.

 

Denne "trusselen" var utvilsomt ikke god nok grunn til og legitimere en krig.

Lenke til kommentar
7. Både du og Vice sporer totalt av og angriper person fremfor sak, når dere er tomme for argument.

Tullpreik, Seixon har selv inrømmet at han har slike følelser ovenfor media. Er overhodet ikke noe personangrep i dette. Er bare en måte å fremheve at folk bruker media dokumentasjon når det passer deres egen sak. Når det ikke passer deres sak mener noen at det er det samlede media som tar feil. :shrug:

Lenke til kommentar
7. Både du og Vice sporer totalt av og angriper person fremfor sak, når dere er tomme for argument.

Tullpreik, Seixon har selv inrømmet at han har slike følelser ovenfor media. Er overhodet ikke noe personangrep i dette. Er bare en måte å fremheve at folk bruker media dokumentasjon når det passer deres egen sak. Når det ikke passer deres sak mener noen at det er det samlede media som tar feil. :shrug:

Klart det er personangrep. Du har ingen begrunnet kritikk av kilden. Du angriper Seixon for å bruke kilder dårlig, men en løs hentydning og ikke noe som backer opp påstanden. Du prøver dermed å fremstiller Seixon som latterlig (illustrert ved en smily som ler) i sin omgang med kilder.

 

Dette er så personangrep som det kan få blitt. Det minste du kunne gjøre var å vise til hvor Seixon har kritisert Scotsman som kilde tidligere, siden du antyder at dette er tilfelle.

Lenke til kommentar
Det var ingen av nabolandene til Irak som så på Irak som en trussel, selv ikke Kuwait. Kun Israel. Israel føler seg truet av alle landene der nede, så de teller ikke.

Irak var en reell trussel mot Israel, ettersom Hussein støttet islamistiske terrorister ved å gi $25.000 til familiene deres.

 

Denne "trusselen" var utvilsomt ikke god nok grunn til og legitimere en krig.

Nei, det at Saddam var en trussel mot Irak, pluss resolusjon 1441, og at Saddam er en tyrann som uten tvil måtte fjernes fra makten en eller annen gang, er grunnlag nok for krigen.

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar
Klart det er personangrep. Du har ingen begrunnet kritikk av kilden. Du angriper Seixon for å bruke kilder dårlig, men en løs hentydning og ikke noe som backer opp påstanden. Du prøver dermed å fremstiller Seixon som latterlig (illustrert ved en smily som ler) i sin omgang med kilder.

 

Dette er så personangrep som det kan få blitt. Det minste du kunne gjøre var å vise til hvor Seixon har kritisert Scotsman som kilde tidligere, siden du antyder at dette er tilfelle.

Sukk, dette var overhodet heller ikke noe kritikk rettet mot Avisen Scotsman, men bare en måte å illustrere hvordan enkelte bruker media når det passer dem, men ellers tar avstand fra dem. Og ja, jeg finner denslags argumentering i enkelte situasjoner moro og underholdende, ergo en smiley. Dersom du velger å tolke det dithen at "jeg mente ditt og mente datt", så er det din fulle rett. Men det er altså feil.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-23990
Sukk, dette var overhodet heller ikke noe kritikk rettet mot Avisen Scotsman, men bare en måte å illustrere hvordan enkelte bruker media når det passer dem, men ellers tar avstand fra dem. Og ja, jeg finner denslags argumentering i enkelte situasjoner moro og underholdende, ergo en smiley. Dersom du velger å tolke det dithen at "jeg mente ditt og mente datt", så er det din fulle rett. Men det er altså feil.

Ehm, forstar du kildekritikk? Jeg bruker media nar det de sier er korrekt, eller ikke kan anses for a vaere feilaktig, utifra annen informasjon og kilder. Dvs. at man vurderer en kilde ut ifra hva de sier akkurat der og da, og ikke selve kilden. Jeg kunne godt brukt VG, New York Times, osv. som kilde, sa lenge det de sa ikke var feilaktig. De sier ikke alltid feilaktige ting. Det kommer an pa journalisten, redaksjonen, osv.

Nar LA Times hevder at Bush kalte Irak en imminent fare, sa sier jeg, nei, han gjorde ikke det, og viser til alle talene og utsagnene til Bush, som beviser at han ikke gjorde det. Men hvis LA Times sier noe som det er ingen grunn til a si er feilaktig, sa gar det fint an a bruke det som dokumentasjon.

 

Med andre ord, Scotsman rapporterer at irakiske etterretningspapir (som ble funnet) viste at Frankrike hadde sagt dette til Saddam Hussein.

 

Hvis det er noe dere vil utsette pa akkurat dette: go for it.

Jeg leste dette ogsa fra en annen kilde, det er mulig dette er i Duelfer rapporten ogsa, men jeg finner ikke fram til disse akkurat na.

Lenke til kommentar
Denne "trusselen" var utvilsomt ikke god nok grunn til og legitimere en krig.

Hvorfor ikke? De forente stater er i krig mot terrorisme (det vil si mot fundamentalistisk islam), og det viktigste da, er å knuse de regimene som gir terroristene ideologisk og finansiell støtte.

Jfr FN traktaten og jur. teori

Lenke til kommentar
Med andre ord, Scotsman rapporterer at irakiske etterretningspapir (som ble funnet) viste at Frankrike hadde sagt dette til Saddam Hussein.

Memos from Iraqi intelligence officials, recovered by American and British inspectors, show the dictator was told as early as May 2002 that France - having been granted oil contracts - would veto any American plans for war.

Hadde du fulgt med på det som foregikk før krigen hadde du fått med deg at kontakten mellom franske og irakiske politikere var små, eller ikke-eksisterende. Saddam var fullstendig isolert fra alt som fantes av internasjonal politikk og snakket kun med "sine nærmeste". De som stod Saddam nærmest løy ofte for ham fordi de fryktet for livene sine om de skulle bringe dårlig nytt. Det Scotsman rapporterer beviser derfor ingenting.

Lenke til kommentar

Seixon: Jeg lurer på hva du synes om denne artikkelen. Den ble publisert i The New Republic (http://www.tnr.com/doc.mhtml?i=20041101&s=editorial110104)

John Kerry for President

by the Editors

 

There was a time, in the aftermath of September 11, when this magazine liked what it heard from George W. Bush. He said America was at war--not merely with an organization, but with a totalitarian ideology. And he pledged to defeat Islamist totalitarianism the same way we defeated European totalitarianism, by spreading democracy. For a publication that has long believed in the marriage of liberalism and American power, this was the right analysis. And its correctness mattered more than the limitations of the man from which it came.

 

Three years later, it has become tragically clear that the two cannot be separated. The president's war on terrorism, which initially offered a striking contrast to his special interest-driven domestic agenda, has come to resemble it. The common thread is ideological certainty untroubled by empirical evidence, intellectual curiosity, or open debate. The ideology that guides this president's war on terrorism is more appealing than the corporate cronyism that guides his domestic policy. But it has been pursued with the same sectarian, thuggish, and ultimately self-defeating spirit. You cannot lead the world without listening to it. You cannot make the Middle East more democratic while making it more anti-American. You cannot make the United States more secure while using security as a partisan weapon. And you cannot demand accountable government abroad while undermining it at home.

 

And so a president who promised to make America safer by making the Muslim world more free has failed on both counts. This magazine has had its differences with John Kerry during his career and during this campaign. But he would be a far better president than George W. Bush.

 

 

On domestic policy, Bush has been Newt Gingrich without the candor. Like Gingrich, he envisions stripping away many of the welfare-state protections that shield economically vulnerable Americans from the vagaries of the free market (while insulating corporations ever more from those same forces). But, rather than explicitly opposing popular government programs, as Gingrich did, Bush has pursued a more duplicitous strategy: He is eviscerating the government's ability to pay for them. His tax cuts, while sold as short-term measures to revive the economy, actually represent long-term assaults on the progressive tax code. If allowed to fully take effect, they will substantially shift the tax burden from unearned wealth to income, dramatically increasing inequality. And they will produce what Bush's former Treasury secretary, Paul O'Neill, has privately called a "fiscal crisis"--a collapse in government revenue just as the baby-boom retirement sends Medicare and Social Security costs skyrocketing. This crisis will sap America's ability to wage the war on terrorism--since government will lack the funds to adequately safeguard homeland security or expand the military. It will create enormous pressure to eviscerate the government protections that guarantee poor and middle-class Americans even the meager economic security they enjoy today. And it will be entirely by design.

 

The tax cuts are typical of a president who cloaks a relentlessly ideological domestic agenda in moderate, problem-solving language--and gets away with it by distorting the facts. In 2001, Bush presented his policy on stem cells as a pragmatic compromise--in which research on preexisting stem-cell lines would be funded but research on new ones would not. But the supposed compromise was based on a falsehood. Bush vastly exaggerated the number of viable preexisting stem-cell lines, thus pretending he was facilitating the medical research most Americans support while actually crippling it in obeisance to his conservative Christian base.

 

On prescription drugs, the story is similar. With elderly Americans demanding that the government cover their prescription-drug costs, Bush endorsed a bill that administered such coverage not through Medicare but through the private sector in which his administration harbors a near-theological faith. Since private insurers had to be lured into the market with large subsidies, Bush's plan offered less coverage, at greater cost, than it would have under Medicare. But, when Medicare's chief actuary tried to estimate the bill's true cost, his superiors threatened to fire him. Only after the legislation passed did the Bush administration admit that it would cost $134 billion more than it had previously acknowledged.

 

By contrast, John Kerry has a record of fiscal honesty and responsibility that continues the tradition of Bill Clinton and Robert Rubin. Unlike most Democrats, he supported the Gramm-Rudman-Hollings deficit-reduction plan. Unlike most Republicans, he supported Clinton's 1993 deficit-reduction package. And, unlike President Bush, he supports the "pay as you go" rules that, in the 1990s, helped produce a budget surplus.

 

It is true that, in this campaign, Kerry has proposed more spending than his partial repeal of the Bush tax cut will fund. But he has also said that, if the repeal does not bring in enough revenue, he will scale back his proposals. In fact, one of the virtues of Kerry's health plan is that, unlike Clinton's, it can easily be broken down into modest reforms. Even if Kerry merely makes good on his pledge to dramatically expand Medicaid and schip, programs that offer health coverage to poor children and adults, he will have done more to help struggling Americans than Bush has in his four years.

 

 

 

On foreign policy, Kerry's record is less impressive. His vote against the 1991 Gulf war suggested a tendency to see all American military action through the distorting prism of Vietnam. And his behavior in the current Iraq debate has not been exemplary. To be fair, his position has been more consistent than his detractors give him credit for. Republicans mock him for "voting for the war" before opposing it. But Bush himself urged congressional authorization for war as a way to force U.N. inspectors back into Iraq and to disarm Saddam Hussein peacefully. It was reasonable to believe that only a credible U.S. threat of force would produce an intrusive new inspections regime (which it did). And Kerry is right that, if Bush had allowed those inspections to continue, they would have eventually revealed that Saddam lacked weapons of mass destruction and eviscerated the rationale for war.

 

Kerry's greater failure was his vote against the $87 billion supplemental to equip American troops and rebuild Iraq. He was right to support funding the supplemental by repealing part of the tax cut (particularly since Bush officials like Paul Wolfowitz had shamelessly suggested that the war would cost America virtually nothing). But, once that effort failed, he should have supported the legislation anyway, as Senator Joseph Biden did. Building "firehouses in Baghdad"--a notion Kerry has repeatedly mocked--is not only something we owe the Iraqi people, it stems from the fundamentally liberal premise that social development can help defeat fanaticism. Abandoning that principle under pressure from Howard Dean is the most disturbing thing Kerry has done in this campaign.

 

But Kerry's critics are wrong to cite his opposition to the Gulf war--and his criticism of the current Iraq war--as evidence of his supposed reluctance to forcefully wage the war on terrorism. It is conceivable that, in the coming years, the United States might need to launch military action against another Muslim regime (though, given how greatly Bush has overextended the military, it is hard to see how we would do so). But the war on terrorism is far more likely to require military action within states, to secure lawless areas that terrorists have exploited.

 

The Bush administration's misguided tendency to see Al Qaeda as the instrument of rogue governments made it more willing to use force against Iraq but less willing to use force in Afghanistan after the Taliban fell. Kerry, by contrast, seems inclined to use American power where it could genuinely damage Al Qaeda. Even during the Democratic primaries, he attacked the Bush administration for not sending U.S. troops into Tora Bora to destroy Al Qaeda and Taliban remnants in the waning days of the Afghan war. He has proposed doubling U.S. Special Forces for operations just like that. And he has proposed strengthening America's capacity to act--including even militarily--to prevent nuclear proliferation, an issue on which the Bush administration has proved astonishingly passive.

 

Kerry's apparent willingness to act within states is particularly important because the U.N.'s obsession with sovereignty renders it impotent in such circumstances. His support for the Kosovo war, waged without U.N. approval, is encouraging in this regard, as is his openness to using U.S. troops--presumably without the Security Council's blessing--in Darfur, Sudan. These encouraging signs counterbalance his worrying tendency to describe multilateralism--and U.N. support--as an end in itself rather than instrument of American power. If elected, this tension will likely be a theme of his presidency, as it was of Clinton's.

 

Critics also call Kerry a narrow realist uninterested in battling Al Qaeda in the realm of ideas. But he has suggested an ambitious effort to support democratic civil society in the Muslim world. And, while we don't know whether Kerry would actually carry out such a campaign, we know that Bush--for all his grand rhetoric--has not. The administration's Greater Middle East Initiative, supposedly its signature effort to promote democracy in the Muslim world, was gutted after protests from the very autocracies President Bush pledged to reform. And, while the Iraq war was supposed to inspire liberals throughout the region, it may be doing the opposite. Anti-Americanism has reached such toxic levels that dissidents in Muslim countries seem increasingly fearful of any association with the United States. This is the bitter fruit of an occupation conducted with such shocking arrogance and carelessness that it calls into question whether the Bush administration's pledge to turn Iraq into a model democracy was ever really sincere.

 

But the war against Islamist totalitarianism is not merely a struggle for Muslim minds; it is a struggle for American ones as well. In the weeks after September 11, Bush presided over a country more united--with more faith in its government--than at any other time in recent memory. He has squandered that unity and trust for the cheapest of reasons. His administration has used the war on terrorism as a bludgeon against congressional Democrats and has implied that its critics are aiding the enemy. And it has repeatedly misled the public-touting supposed evidence of Iraq's nuclear program that American intelligence analysts knew was highly dubious, rebuking General Eric Shinseki for telling the truth about how many troops it would take to occupy Iraq successfully, and firing Lawrence Lindsey for saying how much it would cost.

 

The result is a country bitterly divided, distrustful of its government, and weaker as a result. The next time an American president tries to use force in the war on terrorism, he will not merely lack the world's trust, he will lack much of the American people's as well. That may be Bush's most damning legacy of all. He has failed the challenge of these momentous times. John Kerry deserves a chance to do better.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-23990
Hadde du fulgt med på det som foregikk før krigen hadde du fått med deg at kontakten mellom franske og irakiske politikere var små, eller ikke-eksisterende. Saddam var fullstendig isolert fra alt som fantes av internasjonal politikk og snakket kun med "sine nærmeste". De som stod Saddam nærmest løy ofte for ham fordi de fryktet for livene sine om de skulle bringe dårlig nytt. Det Scotsman rapporterer beviser derfor ingenting.

Jeg lurer da hvor du har fatt vite at det ikke var kontakt mellom Frankrike og Irak. Du prover her a tilbakevise det Scotsman sier, men rene pastander fra din side. :thumbup:

 

Seixon: Jeg lurer på hva du synes om denne artikkelen. Den ble publisert i The New Republic

Det aller meste av artikkelen er retorikk, noen ganger veldig feilaktig, og overdriver ting.

 

It is true that, in this campaign, Kerry has proposed more spending than his partial repeal of the Bush tax cut will fund. But he has also said that, if the repeal does not bring in enough revenue, he will scale back his proposals.
Jeg har aldri, aldri hort Kerry si noe slikt. Jeg har lest Kerry sin nettside, jeg har hort alt han sa i alle 3 debattene, jeg har hort pa taler han har hatt. Aldri har jeg hort dette, at han ville kutte tilbake pa ting hvis det ikke var nok penger. Problemet med dette er nemlig at Kerry ikke kan innfore nesten noe av det han lover, nettopp fordi han ikke har noen plan for hvordan han skal fa pengene til a betale for det. Den som har skrevet denne artikkelen prover a ro seg vekk fra dette pa en veldig usaklig mate.

 

The tax cuts are typical of a president who cloaks a relentlessly ideological domestic agenda in moderate, problem-solving language--and gets away with it by distorting the facts. In 2001, Bush presented his policy on stem cells as a pragmatic compromise--in which research on preexisting stem-cell lines would be funded but research on new ones would not. But the supposed compromise was based on a falsehood. Bush vastly exaggerated the number of viable preexisting stem-cell lines, thus pretending he was facilitating the medical research most Americans support while actually crippling it in obeisance to his conservative Christian base.

Her er mer svartmaling og bruk at ladede ord. Han sier at Bush ikke gjennomforte et kompromiss her - men han gjorde det. Han har ikke presset for et forbud mot slik forskning, i den private sektoren er det ingen begrensninger, mens offentlig stotte skal bare gis til de stamcellene som eksisterer allerede. At presidenten "overdrev" tallene av stamcellinjer er ogsa en subjektiv mening, kommer an pa hvilken forsker du snakker med.

 

(particularly since Bush officials like Paul Wolfowitz had shamelessly suggested that the war would cost America virtually nothing).
Skulle gjerne likt a se bevis for dette...

 

It was reasonable to believe that only a credible U.S. threat of force would produce an intrusive new inspections regime (which it did). And Kerry is right that, if Bush had allowed those inspections to continue, they would have eventually revealed that Saddam lacked weapons of mass destruction and eviscerated the rationale for war.

Desverre var ikke FN med pa a sende stryker ned i Gulfen for a fa til bedre inspeksjoner, USA matte gjore det pa egenhand. Ja, inspeksjonene hadde kanskje til slutt vist at det ikke var noen MOV, men var det egentlig problemet? Nei. Om FN hadde da rykket ut og loftet sanksjonene, hadde Saddam igjen begynt med MOV-programmene sine, som Duelfer rapporten viser veldig tydelig.

 

But Kerry's critics are wrong to cite his opposition to the Gulf war--and his criticism of the current Iraq war--as evidence of his supposed reluctance to forcefully wage the war on terrorism.
Ja, for det er jo sa utrolig mye i Kerrys fortid som tilsier at han skulle vaere det motsatte?? :!:

 

The Bush administration's misguided tendency to see Al Qaeda as the instrument of rogue governments made it more willing to use force against Iraq but less willing to use force in Afghanistan after the Taliban fell.
Enda en DNC-myte. Man trappet opp styrkene i Afghanistan fra 2001 til 2004.

 

Kerry, by contrast, seems inclined to use American power where it could genuinely damage Al Qaeda.
Ehm, Bush kjorte pa og odela al-Qaida. al-Qaida betyr "basen" og... na er "basen" borte. Sa dette er fullstendig polsevev.

 

Even during the Democratic primaries, he attacked the Bush administration for not sending U.S. troops into Tora Bora to destroy Al Qaeda and Taliban remnants in the waning days of the Afghan war.
Hmm. Interessant, fordi Kerry sa i intervju akkurat pa den tiden at han stottet det presidenten holdt pa med, og sa at det var det riktige a gjore...... Dessuten var det generalene som hadde si over dette, Bush dirigerer ikke enhver militaer aksjon. Men Kerry opptrer som en hykler her, noe denne artikkelen selvfolgelig ikke vil nevne.

 

And he has proposed strengthening America's capacity to act--including even militarily--to prevent nuclear proliferation, an issue on which the Bush administration has proved astonishingly passive.
Enda en fullstendig los, og DNC-inspirert, pastand. Dette minner meg om uttrykket "backseat driver".

 

Kerry's apparent willingness to act within states is particularly important
Hae? Hvor i all verden kommer det fra? Dikter vi opp liksom ting na?

 

His support for the Kosovo war, waged without U.N. approval, is encouraging in this regard, as is his openness to using U.S. troops--presumably without the Security Council's blessing--in Darfur, Sudan.
Ehm. Kerry, som Bush, sa at African Union skulle ta seg av dette....... Sa nok en gang ma jeg si at skribenten bare dikter opp ting som han vil. Merk det uthevede ordet... :roll:

 

But he has suggested an ambitious effort to support democratic civil society in the Muslim world. And, while we don't know whether Kerry would actually carry out such a campaign, we know that Bush--for all his grand rhetoric--has not.

Mhm, Kerry skal tvinge de, med ord, til a bli demokratiske. Vi vet alle hvor mye suksess dette har. :roll:

Og forresten, sa har Bush gjort to land i regionen demokratisk eller pa veien til demokratisk. Hvordan kan man med saklighet si at Bush ikke har gitt en innsats for demokrati i Midt-Osten???

 

And, while the Iraq war was supposed to inspire liberals throughout the region, it may be doing the opposite.
Han har gitt opp pa a vaere saklig na. Na spekulerer man som vanlig.

 

Anti-Americanism has reached such toxic levels that dissidents in Muslim countries seem increasingly fearful of any association with the United States.
Mer enn for? Hvor har vi bevisene for dette egentlig? Har aldri sett/hort noen, bare disse spekalasjonene, om og om igjen.

 

And it has repeatedly misled the public-touting supposed evidence of Iraq's nuclear program that American intelligence analysts knew was highly dubious, rebuking General Eric Shinseki for telling the truth about how many troops it would take to occupy Iraq successfully, and firing Lawrence Lindsey for saying how much it would cost.

OK, her avslores skribenten som en propagandist. Shinseki ble aldri refset for a si sannheten, dette er dokumentert. Shinseki hadde allerede bestemt seg for a ga av i 2002, lenge for krigen, og han gikk av etter den planen. Dette er en DNC-logn. Jeg vet ikke om Lindsey.

 

The result is a country bitterly divided, distrustful of its government, and weaker as a result.

Ja, for det har vel ingenting med at de mest prominente demokrater kaller presidenten og hans parti for lognere, fascister, Hitler, osv hele tiden? Neida, det skaper tillit og troverdighet det. ;)

 

The next time an American president tries to use force in the war on terrorism, he will not merely lack the world's trust, he will lack much of the American people's as well. That may be Bush's most damning legacy of all. He has failed the challenge of these momentous times. John Kerry deserves a chance to do better.

Heh. Spesielt siden Kerry dikter opp ting hele tiden, og er en lystlogner. Senest i dag har han blitt tatt for en til logn. Han sa i debattene eller for at han hadde mott med alle i Sikkerhetsradet for krigen og hatt et mote med dem om ting. Desverre skjedde aldri dette, Kerry har kun snakket med noen enkelte land fra Sikkerhetsradet, og da hver for seg. Dette foyer seg inn i rekken av overdrivelser/logner Kerry har fortalt opp gjennom arene, kun for politiske grunner.

 

Sa nei, den artikkelen var verken objektiv eller saklig.

Lenke til kommentar
Jeg lurer da hvor du har fatt vite at det ikke var kontakt mellom Frankrike og Irak. Du prover her a tilbakevise det Scotsman sier, men rene pastander fra din side. :thumbup:

Nei, jeg kan nok ikke gi noen konkrete kilder som beviser det jeg sier. Men enhver som har fulgt med på Irak-konflikten vil nok gi seg til kjenne med det jeg skrev. Det er et generelt inntrykk som sitter igjen etter å ha lest en del om situasjonen mellom landene siden den første Golf-krigen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...