Gå til innhold

Matte i media og forskning.


rlz

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er lett å finne lister over de minste primtallene og lister over de største, men hvor finner man en database over alle fra 1 til det største kjente?

 

De største primtallene er tydeligvis funnet via målrettede algoritmer, men disse etterlater jo mange uprøvde tall i mellom. Hvem fører database over avkreftede primtall og ferdig kartlagte tallmengder? Skal man søke etter nye primtall via brute force-metoder er det jo dumt å bruke ressursene på områder som allerede er finkjemmet av andre.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Peter Ludwig Mejdell Sylow en norsk matematiker som har fått for liten oppmerksomhet.

 

Jeg viser til denne

 

http://www.diskusjon...post&p=20618429

 

posten og fortsetter her.

 

Jeg har noen generelle spørsmål rundt norske matematikere. Niels Henrik Abel er jo veldig kjent, Sophus Lie like så, men Peter Ludwig Mejdell Sylow som også finnes på listen av kjente norske matematikere er ikke like kjent.

 

Noen av hans bidrag:

 

http://en.wikipedia..../Sylow_theorems

 

http://en.wikipedia....low_p-subgroups

 

Er det noen som er enig med meg i at Sylow har fått for liten oppmerksomhet her i landet?

 

Relaterte Wikipedia lenker til:

 

http://en.wikipedia....els_Henrik_Abel

 

http://en.wikipedia....wiki/Sophus_Lie

 

og selvsagt til franskmannen Évariste Galois

 

http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%89variste_Galois

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Galois_theory

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

The French scholar Jean Dieudonne said,

 

Lie theory is in the process of becoming the most important part of modern mathematics. Little by little it became obvious that the most unexpected theories, from arithmetic to quantum physics, came to encircle this Lie field like a gigantic axis.

 

Kilde: http://plus.maths.or...cian-sophus-lie

 

Er det sikkert vi har forstått Sylows teorier og bidrag godt nok?

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Jeg har samlet en del lenker om Sophus Lie som andre kanskje har nytte av:

http://home.phys.ntnu.no/instdef/personale/hjemmesider/kristian.fossheim/hjemmeside.htmSite

http://www.fjordane.fhs.no/sophus-lie-senter/

Sophus Lie, (born Dec. 17, 1842, Nordfjordeid, Norway—died Feb. 18, 1899, Kristiania), Norwegian mathematician who founded the theory of continuous groups and their applications to the theory of differential equations. His investigations led to one of the major branches of 20th-century mathematics, the theory of Lie groups and Lie algebras.

Kilde: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/339777/Sophus-Lie

Litteratur:
Bøker om Sophus Lie:
Arild Stubhaug: Det var mine tankers djervhet
http://bokelskere.no/bok/det-var-mine-tankers-djervhet-matematikeren-sophus-lie/178224/
http://www.aschehougagency.no/Books/Non-fiction/Biographies/Stubhaug-Arild-It-was-the-Audacity-of-My-Thinking
http://www.amazon.com/Mathematician-Sophus-Lie-Arild-Stubhaug/dp/3540421378/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1352124358&sr=1-1&keywords=Sophus+Lie

Bøker skrevet om (av) Sophus Lie
http://en.wikipedia.org/wiki/Sophus_Lie#Books_written_by_Sophus_Lie
Bøker om Sophus Lie grupper, algebra og teori mv.
http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss_1?url=search-alias%3Dstripbooks&field-keywords=Sophus+Lie
Lenker:
http://www.britannica.com/EBchecked/topic/339777/Sophus-Lie
http://www.fjordane.fhs.no/om-skulen/om-nordfjordeid
http://folk.uio.no/ranestad/moreinfo.html
http://www.mn.uio.no/math/english/about/collaboration/nordfjordeid/
http://www.mn.uio.no/math/english/about/collaboration/nordfjordeid/past/
http://www.uib.no/People/ava004/CAMP/
http://www.math.ntnu.no/~oyvinso/Nordfjordeid/addressesnordfjordeid.html
http://folk.uib.no/nordag/eid2003.html
http://www.ntnu.edu/imf/topology
http://home.phys.ntnu.no/instdef/personale/hjemmesider/kristian.fossheim/hjemmeside.htm
http://staff.www.ltu.se/~johfab/jnmp/index.html
http://www.ams.org/meetings/calendar/2013_jun4-14_nordfjordeid.html
http://math-www.upb.de/user/hilgert/static/Seminare/Seminar_Sophus_Lie.html
http://www.worldscientific.com/page/jnmp/editorial-board
http://www.math.cornell.edu/Colloquia/LieGroups/schedule.html
http://www.math.cornell.edu/event/liedays2012.html
http://www.math.uit.no/seminar/Lie_biog.htm
http://plus.maths.org/content/mathematician-sophus-lie
http://www-history.mcs.st-and.ac.uk/Biographies/Lie.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Sophus_Lie
http://en.wikipedia.org/wiki/Sophus_Lie
http://no.wikipedia.org/wiki/Gruppe_%28matematikk%29
http://no.wikipedia.org/wiki/Liegruppe
http://no.wikipedia.org/wiki/Algebra
http://en.wikipedia.org/wiki/Lie_theory
http://users.ox.ac.uk/~tweb/00001/
http://www.maths.adelaide.edu.au/courses/5344
http://www.math.ntnu.no/~hanche/blog/

Generelle nett og site Søk:
Sophus Lie
På disse sitene:
http://www.uio.no/
http://www.ntnu.no/
http://www.uib.no/
http://uit.no/
http://www.fjordane.fhs.no/
http://www.friluftslivskulen.no/ Ingen treff så langt, men en tilknyttet site.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...
Gjest Slettet+9871234

Det er lett å finne lister over de minste primtallene og lister over de største, men hvor finner man en database over alle fra 1 til det største kjente?

 

De største primtallene er tydeligvis funnet via målrettede algoritmer, men disse etterlater jo mange uprøvde tall i mellom. Hvem fører database over avkreftede primtall og ferdig kartlagte tallmengder? Skal man søke etter nye primtall via brute force-metoder er det jo dumt å bruke ressursene på områder som allerede er finkjemmet av andre.

 

Her

 

http://www.webproworld.com/webmaster-forum/threads/72905-Another-game-Prime-numbers-and-twins

 

er en tråd som kanskje interesserer noen av dere.

 

Jeg vet at noen av dere benytter http://www.wolfram.com/mathematica/ samt http://www.wolframalpha.com/?fp=right som også er tilgjengelig for smarttelefoner http://products.wolframalpha.com/mobile/?fp=right

 

Noen som bruker http://mvid.wolfram.com/mobile/dannewman_teachconceptsnotkeystrokes_archive.mp4

 

Der er mange ulike kalkulatorer: http://search.wolfram.com/?query=calculator&x=-1156&y=-26

 

Men før man bruker teknologi må man vite hva man gjør.

 

De som skrever matte kan ha hjelp av

 

Scientific Word: http://www.mackichan.com/

 

AmsTex: http://www.ams.org/publications/authors/tex/amstex

 

Tex: http://tug.org/

 

eller Latex:

 

http://www.latex-project.org/

 

Litteratur:

 

http://www.packtpub.com/latex-beginners-guide/book

 

http://www.packtpub.com/science-teaching-moodle-20-raw/book

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

De som skrever matte kan ha hjelp av

 

Scientific Word: http://www.mackichan.com/

 

AmsTex: http://www.ams.org/publications/authors/tex/amstex

 

Tex: http://tug.org/

 

eller Latex:

 

http://www.latex-project.org/

 

Litteratur:

 

http://www.packtpub.com/latex-beginners-guide/book

Er vel ikkje mange som bruker AMSTeX i dag, er det? Litt same med plain TeX for den saks skuld. Dei fleste som byrjer med eit slikt system i dag vil nok velge LaTeX, eventuelt ConTeXt.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Er vel ikkje mange som bruker AMSTeX i dag, er det? Litt same med plain TeX for den saks skuld. Dei fleste som byrjer med eit slikt system i dag vil nok velge LaTeX, eventuelt ConTeXt.

 

Jeg vet ikke hvordan det er i dag. Jeg vil anta at mange bruker Scientific Word. Jeg har brukt såvel AmsTex som Tex og LaTex. AmsTex var glimrende til skriving av all matematikk. Der var ingen matematiske symboler jeg ikke greidde å skrive i AmsTex.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Nesten utelukkende er det LaTeX som blir brukt. Scientific Word har jeg ikke hørt om engang.

 

edit: Såvidt jeg kan se er Scientific Word liknende Lyx, i at det er en WYSIWYM som bruker LaTeX i bunn. Jeg føler man mister mye av vitsen med å bruke LaTeX om man bruker slike programmer.

Endret av Frexxia
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke hvordan det er i dag. Jeg vil anta at mange bruker Scientific Word. Jeg har brukt såvel AmsTex som Tex og LaTex. AmsTex var glimrende til skriving av all matematikk. Der var ingen matematiske symboler jeg ikke greidde å skrive i AmsTex.

No var AmsTeX litt før mi tid, men eg har fått inntrykk av at dei ulike AMS-pakkene for LaTeX (amsmath, amsfonts, amssymb osb.) dekkjer alt AmsTeX hadde.

 

Tok ein kjapp kikk på tex.stackexchange.com, ei populær spørsmål og svar-side om TeX-relaterte system. Av litt over 50 000 spørsmål er dei aller fleste spørsmåla om LaTeX. Det er totalt ni spørsmål som inneheld ordet amstex.

 

(Me har og ein liten LaTeX-tråd her i forumet, men det er ikkje so mykje liv i den.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

edit: Såvidt jeg kan se er Scientific Word liknende Lyx, i at det er en WYSIWYM som bruker LaTeX i bunn. Jeg føler man mister mye av vitsen med å bruke LaTeX om man bruker slike programmer.

 

Jeg mener det du skriver er riktig. Jeg vet at en del forskere bruker (brukte?) Scientific Word. Man begynte for eksempel å bruke TeX / LaTeX i Norges Banks forskningsavdeling. Siden gikk noen av dem over til å bruke Scientific Word. Det er jo ofte et spørsmål om hvor brukervennlig og effektivt et program er.

 

I TeX og sikkert også i LaTeX som jeg ikke har brukt så mye kan man lage sine egne matte symboler om de ikke allerede finnes. Jeg vet ikke hvordan det er i Scientific Word. Jeg har en del bearbeidede forlesningsnotater i ikke lineære partielle diffligninger (hvor jeg fikk karakter 1.3 på Mat Nat på UIO) som forelesende professor mente jeg burde legge ut på nettet. Det er litt grisete symboler. Vet ikke hvor lett det er å implementere det på en nettside.

 

Jeg ser at editoren på dette forumet her noe TeX lignende?

 

Der finnes matte innstikk som sikkert kan brukes på WordPress og / eller drupal siter.

 

Jeg skrev en kort artikkel om dette http://www.web3logistics.com/#scientific-web-publishing i 2010. Jeg vet ikke hva som er best nå. Matten til ikke-lineære diffligninger er litt griset.

 

Kursansvarlig professor kalte de bearbeidede forelesningsnotatene

 

 

Litt av en avhandling

 

Siden han mente det kan kanskje andre ha bruk for det. Ikke partielle diffligninger - mer presist hyperbolske konserveringslover - brukes så vidt jeg vet i reservoir analyse blant annet på oljefelt i Nord sjøen.

 

Fint om noen kunne nevne gode innstikk til bruk på WordPress eller drupal drevne siter. Innstikkene bør være responsive slik at teksten vises like bra på en storskjerm som på en mobiltelefon.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

No var AmsTeX litt før mi tid, men eg har fått inntrykk av at dei ulike AMS-pakkene for LaTeX (amsmath, amsfonts, amssymb osb.) dekkjer alt AmsTeX hadde.

 

Jeg mener AmsTeX var en overbygning (makro system?) over TeX. LaTex var mest brukervennlig den gang jeg brukte det. Men den gang mener jeg brukervennlighet gikk på funksjonalitet. Man skrev ikke like lett grisete matte i LaTeX som i AmsTeX.

 

Det virker ikke som Wolfram bruke noen innstikk, men bilder når man ser på sider som denne:

 

http://reference.wolfram.com/mathematica/tutorial/ConstrainedOptimizationGlobalNumerical.html

 

De bruker Gif bilder:

 

http://reference.wolfram.com/mathematica/tutorial/Files/ConstrainedOptimizationGlobalNumerical.en/1.gif

 

http://reference.wolfram.com/mathematica/tutorial/Files/ConstrainedOptimizationGlobalNumerical.en/I_2.gif

 

 

Dette

 

http://www.wolfram.com/mathematica/new-in-9/time-series-and-stochastic-differential-equations/

 

er litt interessant siden jeg deltok på et seminar om dette http://sfde.math.siu.edu/workshop2.html

 

Egentlig vel avansert for en økonom, men noe kunne forstås.

Lenke til kommentar

Jeg ser at editoren på dette forumet her noe TeX lignende?

Det er berre syntaksen som er LaTeX-lik, trur det er eit eller anna lite JavaScript-bibliotek som gjer arbeidet med matematikken. Det finst nokre ulike slike. Mathjax er av dei meir populære trur eg, finst ein Wordpress-plugin for den.

 

 

Jeg mener AmsTeX var en overbygning (makro system?) over TeX. LaTex var mest brukervennlig den gang jeg brukte det.

Både AmsTeX og LaTeX er makropakker bygd på TeX ja.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...