Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Han er såpass ærlig om seg sjøl og hvem han er. Såpass trygg på egen legning at han står fram som skeiv, og dermed er ærlig med omgivelsene sine omg hvem han er. Om han får bank for det, får han vel strengt tatt bank for å være ærlig.

Det er egentlig litt skremmende at ungdommer på 17-18 år kan oppføre seg sånn.

Endret av bazukh
Lenke til kommentar
Gjest Gjest_Anonym_*
Historien min starter i barnehagen, barnehagetantene forteller min mor at jeg trekker meg unna de andre barna og kan sitte alene i flere timer for meg selv. Mamma kontakter kvalifisert personell og kommer fram til at jeg ikke skal presses til noe som helst, bare la det stå til.

 

 

Hater meg selv.

8264942[/snapback]

 

 

Faen for en møkkadag. Trodde endelig livet mitt var på rett vei, men så får jeg slengt dette opp i trynet, og attpåtil så var det en lege som sa det.

8265579[/snapback]

 

Kjenner meg igjen i mye av begge dere sier. Har liten venne krets, 3-4stk. Blir nervøs når jeg er i nærheten av flere jeg ikke har møtt/kjenner. Ihvertfall de på min egen alder, føler at de dømmer meg. Slet med sykdom i 9. klasse mista det året. Får greit snitt på 4,4 på U. skolen tross i året med sykdom, men det holder ikke for førstevalget mitt på VG. Trives ikke på VG og blir sykmeldt rundt juletider både pga psykisk og fysisk helse. Sitter _mye_ hjemme foran Pc'en møter som regel bare venner en dag i uka. Har kjæreste som jeg ser oftere, noe som hjelper meg veldig. Humøret svinger veldig en dag kan jeg være glad og positiv mens noen dager senere

ser jeg ikke grunnen til å stå opp på morgenen.

 

Har kontaktet helsesøster og hatt noen samtaler med henne men det virker ikke som om hun synes det er alvorlig nok til å sende meg til lege/psykiater. Usikker på hva jeg skal gjøre. Skal prøve skole til høsten igjen men veldig usikker på om det vil funke. Noen som har noen råd?

Lenke til kommentar

Uff... Hatt den verste kranglen noensinne med en person jeg egentlig liker ganske godt.

 

Hva skal jeg svare når personen sier:

 

Jeg hater deg! Jeg vil aldri se deg mer i hele mitt liv! Hvis jeg gjør det, skal jeg banke dritten ut av deg!

 

Jada. Fint det. Enda en som vil knekke nakken min. Har blitt et par av dem.

Så har jeg akkurat fått vite at min kjære bror, som er i militæret og (skulle hatt) ferie i hele påsken, har fått utsettelse pga vær.

 

Hva skal jeg tenke nå? En ferie alene (bor riktignok hjemme, i en alder av 14, men..)

 

Er ikke vanskelig å strekke meg bort til hobbykniven. Det er verre å finne papir for å tørke vekk blodet. Ja, jeg kutter meg.

 

Ikke mye. Ikke sånn at jeg dekker armen med arr. Men innimellom. Har tre små arr på armene nå.

 

Hvorfor i heiteste kutter du deg selv da? Tenker du.

Så mange ganger før har jeg sett det fra DERES punkt. Nå skal DERE få se fra mitt punkt.

 

Når jeg kutter meg, gjør det vondt. Denne smerten er alt som er. Alt blir fokusert på en ting, i stedet for surr og mas i verdenen utenfor. Jeg kan tenke på èn ting. Smerten.

Så tar jeg kniven vekk fra armen. Nå er smerten borte. Ikke mere problemer, og "rusen" kommer. (dvs. en liten dose endorfiner).

 

Etterpå føler jeg meg "klar" i hodet. Alt er positivt og fint.

 

PS: Dette er ikke Gizmo som snakker, jeg er hans beste kamerat!

Tusen takk Gizmo, du er den beste (og eneste) vennen jeg har!

Lenke til kommentar

Reis ut i verden - se at du faktisk ikke har det så ille.

 

Kan være godt å få seg en tankevekker. Kanskje en reise også vil gi inspirasjon til å gjøre noe med livet som gir mening. Å ruse seg/kutte seg/deppe gir strengt tatt lite mening i det lange løp.

 

Dro selv til Afrika med et ungdomsprosjekt. Var veldig spennende og veldig lærerikt. Når man kommer hjem setter man desto mer pris på det man har, i stede for å deppe over det man ikke har.

Lenke til kommentar

Aetas: god idè. Håper du leser dette da "Henrik" :)

 

Syntes det var kult å se de siste linjene!

 

Jeg er din beste venn. 100% sikkert. Men jeg er IKKE den eneste!

 

Hva med Marius? Emilie? Martin? osvosv.

 

Du er absolutt ikke alene her i verden. Vi tenker på deg.

 

Kutting løser ingenting. Jeg kan godt skjønne at det er "digg", men værsåsnill; som dine venner, ber vi deg: Værsåsnill å slutt å kutt deg. Du skader bare deg selv og kroppen din! :)

 

Hilsen Gizmo, din venn.

Endret av gizmomats
Lenke til kommentar

gizmomats: Slutt med selvskadinga nå. Værsåsnill. Før det går for langt. Jeg begynte også når jeg var rundt 13-14. Nå er jeg 20 og klarer fortsatt ikke slutte. Jeg kan ikke gå uten genser mer fordi alle stirrer og peker; snakker om meg. Det er helt forjævelig. Derfor har jeg ikke vært på stranda på tre år og husker ikke sist gang jeg gikk uten genser offentlig. Hater sommeren. Får ingen glede ut av den fordi det alltid er så kronglete. Mye som må passes på. Husker hvor slit det var i gymmen på skolen og det endte med at jeg strøyk den to år på rad.

Endret av mushi
Lenke til kommentar
Han er såpass ærlig om seg sjøl og hvem han er. Såpass trygg på egen legning at han står fram som skeiv, og dermed er ærlig med omgivelsene sine omg hvem han er. Om han får bank for det, får han vel strengt tatt bank for å være ærlig.

Det er egentlig litt skremmende at ungdommer på 17-18 år kan oppføre seg sånn.

8277365[/snapback]

 

MHM!

Og nå har jeg fått høre at jeg skal *trommevirvel* BANKES OPP!

Lenke til kommentar
Gjest Anonym Bruker

Har kontaktet helsesøster og hatt noen samtaler med henne men det virker ikke som om hun synes det er alvorlig nok til å sende meg til lege/psykiater. Usikker på hva jeg skal gjøre. Skal prøve skole til høsten igjen men veldig usikker på om det vil funke. Noen som har noen råd?

8278070[/snapback]

Bestill time hos fastlegen din, fortell han/hun om situasjonen og be om hendvendelse til VOP/psykiater/psykolog.

 

Da det er ganske lang ventetid på kvalifisert hjelp rundt om, bør du få en hendvendelse så raskt som mulig slik at du slipper å risikere å bryte sammen totalt for å så vente et halvt år for behandling.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar

Jeg hadde planer i dag. Jeg skulle se film i kveld, sammen med kompis og venninne. Ikke noe å være redd for. Jeg gleda meg, de er bare noen av de nydelige menneskene jeg har blitt kjent med sist halvåret.

Eneste planen jeg hadde, fram til onsdag, egentlig. Og jeg hadde tenkt til å virkelig nyte det.

 

Også kommer det som et slag i trynet. Klarer ingenting. Livredd for tlf og verden utenfor dyna. Finner ikke ork til noe. Paranoid som faen. Så jeg kom meg ikke til filmkveld, og nå blir jeg aleine frem til onsdag. Nydelig, Ida. Virkelig.

 

Jeg blir skremt over hvor sterkt selvhatet blir til tider..

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...