Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

Goophy

Av Goophy
i Helse

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
CypheroN

CypheroN

Skrevet
Skrevet
Hun er halveis livsglad, men ho kan ha skikkelig deppe-perioder også..

 

edit: og det var til Darkbuster.

Det sammer gjelder vell min bestemor i ned og annen. Spesielt deppe-periodene. Uff, det er trist. Ikke vite hvor lenge det er til sin egen bestemor dør. Jeg håper på en jul til med henne. Men man kan aldri vite.

Nei.. Skal oppdatere her når hun kaster inn håndkleet; det er ikke så altfor lenge til..

Lenke til kommentar
Bonna86

Bonna86

Skrevet
Skrevet

Never Can Tell:

Believe me, det har blitt tatt opp haugevis av ganger.(..) Det er en del av sykdommen hennes. Når hun så kommer i en god periode, så blir hun klar over hva hun har gjort, og får VELDIG dårlig samvittighet. Sånn fortsetter det, gode og dårlige perioder. Uansett når man tar det opp, så er det et dårlig tidspunkt fordi hun uansett vil reagere negativt. Hvis hun er i en god periode blir hun utrolig lei seg, og beklager seg veldig, og går rett inn i en ny deperesjon, om hun er i en dårlig periode blir hun bare enda verre, kjempesint og lei, og faller enda mer til bunns.

 

Forstår du hva som er problemet? Jeg må se min egen mor lide, samtidig som jeg ser min egen tante ha det så vondt. Føler meg mellom barken og veden.

Lenke til kommentar
Never Can Tell

Never Can Tell

Skrevet
Skrevet

Klart jeg ser problemet, og det er en veldig vanskelig problemstilling. Men i bunn og grunn mener jeg at man ikke skal ha dårlig samvittighet for å si fra når andre tråkker over egne grenser. Selv om hun er syk. Det har med å ivareta seg selv og sin egen integritet, og hvis ikke man gjør det vil man jo til slutt bli helt tappet for tålmodighet og empati, og da er man jo iallefall ikke til så mye hjelp og nytte.

 

Er utrolig vanskelig å være pårørende til psykisk syke, men jeg tror du har funnet en viss balansegang selv om du kanksje ikke føler det sånn nå. Men jeg leser det sånn ut ifra hvordan du beskriver hele situasjonen.

Lenke til kommentar
Bonna86

Bonna86

Skrevet
Skrevet

Vel, ja, jeg prøver jo så godt jeg kan. Mamma også, men alt er bare vondt nå. Spesielt i forhold til mamma, hun har blitt så såret opp gjennom årene, og jeg blir så sint på hennes vegne. Så kan man si: det er ikke mitt ansvar. Vel, mamma er sliten hun og, det plager henne, og jeg må sitte og se på det.

 

Nå har det heldigvis roet seg nå, men var veldig fortvila i går.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Gjest Slettet+5132

Skrevet
Skrevet
Da var Bestemor endelig død. Hun har ligget på dødsleiet i snart en måned nå. Jeg føler meg sint, lettet, lei meg og svært forvirret. Jeg er sint, fordi en del av familien min har vært direkte hensynsløse. Jeg er lettet fordi nå er det endelig over for henne, smertene, ventingen, alt. Og jeg er forvirret, for jeg forstår at hun er død, samtidig som om det ikke har gått helt opp for meg. Gawd. Skal ikke være lett.

Kondolerer. *sende god klem til*

Lenke til kommentar
Kea

Kea

Skrevet
Skrevet
Nå vet ikke jeg hvor gammel du er da. Men hovedregelen er vel at bor man for seg selv så skal man også betale for seg selv. Utrolig kjipt av dem å skryte over alt de har kjøpt seg når de vet du er i den situasjonen. Viser bare total mangel på sosiale antenner. Men være sint på dem for at du/dere stiller dårlig økonomisk er vel neppe moren og stefaren din sin feil.

 

Du misforstår. Jeg er ikke sint på dem fordi vi har dårlig økonomi, jeg er sint på dem for at de lyver til meg.

 

Eneste man kan gjøre da er å jobbe ekstra, sette opp budsjett og komme seg over det. Tjener mer på det i lengden enn å være avhengig av et lån av andre hver måned. Mye bedre for sjelen også.

 

Det har ikke noe med å være avhengig, jeg er i en pikant situasjon. Jeg er ikke I Norge engang. Det jeg vil, er at de kan hjelpe meg å komme hjem til Norge igjen.

Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus

Cortinarius rubellus

Skrevet
Skrevet (endret)
Never Can Tell:

Believe me, det har blitt tatt opp haugevis av ganger.(..) Det er en del av sykdommen hennes. Når hun så kommer i en god periode, så blir hun klar over hva hun har gjort, og får VELDIG dårlig samvittighet. Sånn fortsetter det, gode og dårlige perioder. Uansett når man tar det opp, så er det et dårlig tidspunkt fordi hun uansett vil reagere negativt. Hvis hun er i en god periode blir hun utrolig lei seg, og beklager seg veldig, og går rett inn i en ny deperesjon, om hun er i en dårlig periode blir hun bare enda verre, kjempesint og lei, og faller enda mer til bunns.

 

Forstår du hva som er problemet? Jeg må se min egen mor lide, samtidig som jeg ser min egen tante ha det så vondt. Føler meg mellom barken og veden.

 

Men hvem tar vare på deg i de settingene da?

 

Beklager at det ble 2 innlegg, de skulle slå seg sammen :blush:

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Shipwreck

Shipwreck

Skrevet
Skrevet
Jeg begynte nesten å grine når jeg så flåklypa. Den munnspillsangen ble for mye, når jeg samtidig tenkte på alt...

 

Ja, menn feller tårer de og.

 

Jeg er kvinne, men jeg ser pappa får litt problemer når munnspillet kommer, så du er ikke den eneste mannen i verden som har det slik.

 

Da var Bestemor endelig død. Hun har ligget på dødsleiet i snart en måned nå. Jeg føler meg sint, lettet, lei meg og svært forvirret. Jeg er sint, fordi en del av familien min har vært direkte hensynsløse. Jeg er lettet fordi nå er det endelig over for henne, smertene, ventingen, alt. Og jeg er forvirret, for jeg forstår at hun er død, samtidig som om det ikke har gått helt opp for meg. Gawd. Skal ikke være lett.

 

Uff. Jeg føler med deg. Mistet bestefaren min i fjor. Han hadde en hjernesvulst som var umulig å få bort. Ta godt vare på deg selv nå. Jeg kondolerer.

Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet
Det er slitsomt:( klarer du og få sove etterpå? eller blir du sittende våken og tenke?

Ja og nei. Det hender jeg sovner igjen. Det spørs på marerittet. I natt klarte jeg det, men ellers er det ofte jeg ikke får sove igjem før langt ut på dagen.

 

Ksla bare legge inn litt mere syting så jeg får samla sytinga i en post: AU! Verker i ledda i dag.

Lenke til kommentar
Shipwreck

Shipwreck

Skrevet
Skrevet (endret)

Angående mareritt: En psykiater fortalte meg at hvis man har vært deprimert, og har mye mareritt, betyr det at depresjonen er på vei bort fra kroppen din, selv om den allerede er borte fra sinnet, hvis dere skjønner. Altså, følelsen av depresjon henger igjen i kroppen, og utbasuneres i form av mareritt, før marerittene til slutt forsvinner helt. Med andre ord trenger ikke mareritt være et symbol på fare. Det er bare kroppen som jobber seg gjennom problemene dine, selv om det kan virke voldsomt og ekkelt.

 

Fluesopp: Joda det går som det går. Men jeg er lei av sykehus. Jeg er kvinne, og er dermed en følsom person. Jeg innrømmer derfor gjerne at gråten ikke er langt unna når jeg er på sykehuset, men snart er det hele over, og jeg får reise hjem for godt. Nå er jeg hjemme på perm, og det funker fint. Koser meg med musikk, trening og skriving.

Endret av Shipwreck
Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet
Angående mareritt: En psykiater fortalte meg at hvis man har vært deprimert, og har mye mareritt, betyr det at depresjonen er på vei bort fra kroppen din, selv om den allerede er borte fra sinnet, hvis dere skjønner. Altså, følelsen av depresjon henger igjen i kroppen, og utbasuneres i form av mareritt, før marerittene til slutt forsvinner helt. Med andre ord trenger ikke mareritt være et symbol på fare. Det er bare kroppen som jobber seg gjennom problemene dine, selv om det kan virke voldsomt og ekkelt.
Det hørtes både logisk og betryggende ut
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...