Hva menes med at man ikke skal "åpne seg" for noen fordi de vil bruke det mot deg senere?

[rozon]

4 minutes ago, Camlon said:

Så hva gjør du når du åpner deg for partneren din og hun svarer tilbake, "Dette har jeg ikke tid til, du får bare skjerpe deg og snakke med sjefen". Du må fortsatt leve med henne, så skal du si det igjen og skape en konflikt eller skal du undertrykke dine følelser. 

Først og fremst: Man må ingenting.
Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke.

Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg.

Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer.

Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et.

Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid.

[Camlon]

16 minutes ago, rozon said:

Først og fremst: Man må ingenting.
Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke.

Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg.

Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer.

Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et.

Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid.

Det er mange grunner til at man valgte sin partner, som kompatible meninger, samme livsmål, interesser, intelligens, fysikk, inntekt, barn, etc.

Det er ganske svart hvitt å si at hvis man ikke kan åpne seg, fordi partneren ikke kan være der emosjonelt for deg, så vil forholdet ikke vare. 

Egentlig tror jeg det er motsatt. Mange forhold faller fra hverandre fordi de prøver å dele sine følelser og det ender opp som konflikt. Det betyr naturligvis ikke at man ikke skal dele, men ikke bruk partneren din som hun var en psykolog.

Endret 16 timer siden av Camlon

[mad.cat]

skaftetryne32 skrev (22 timer siden):

Vel det er vel snakk om følelser som man åpner opp om her, og gråting viser følelser, som ikke er ansett som veldig mandig i enkelte kretser, det er jo fremdeles sant, ikke bare blant dumme kvinner, men også enda dummere menn, vi har f.eks en fyr som andrew teit som presterer å tjene seg rik på en plattform av både misandri og misogyni samtidig, unge gutter å dessverre noen middelaldrende lepjer i seg den dritten som morsmelk. 

Ja det er sant. 

 

rozon skrev (17 timer siden):

Min forståelse er at mennesker ofte trenger å uttrykke følelsene sine – ikke nødvendigvis for at den andre skal handle, men for å bli hørt.

Jeg kommer som en helhet, med både mitt ytre og mitt indre. En partner må kunne akseptere begge deler, slik jeg også må tåle deres styrker og svakheter. Om tilliten mellom oss ryker, har jeg ryggrad nok til å bære mine egne byrder videre. Jeg har ingen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, men det betyr ikke at alt ved meg skal være åpent for alle.

Ut fra dette faller det naturlig for meg å dele alt med den jeg stoler på. Men tillit er skjør. Blir den først brutt, kommer den som regel aldri tilbake. I min verden har man ofte bare én sjanse, og mister man den, er det for godt.

Dette synes jeg var veldig fint skrevet.

Jeg tror også mennesker har ett grunnleggende behov for å bli hørt. Når det er snakk om det brukeren over nevner: å gråte, så er jo det en følelsesmessig respons like normal som å le. Mennesker trenger å uttrykke begge deler og begge deler må kunne føles trygt og dermed sosialt akseptert.