Har motpart alltid lov til å true med store/ubegrensa saksomkostninger ?

[krikkert]

Gjest 70acd...6fe skrev (1 time siden):

Hadde ikke blitt overrasket over dersom det viser seg at motparten bruke AI til å lese og gjennomgå alle disse dokumentene for å få et sammendrag, og samtidig ha en liten prompt på slutten som sier :

Det hadde jeg blitt. 

[lada1]

18 hours ago, agvg said:

Totalt manglende respekt for privat eiendomsrett, at han har fått medhold i dette er fullstendig galskap av Høyesterett, tør ikke tenke på hvor mye bråk og problemer dette medfører i fremtiden. Og her vil pengene rå, folk med lite ressurser vil gi etter i frykt for store kostnader når den rike naboen synes en del av din eiendom ville vært fin og ha.

Dersom en skulle kritisere denne dommen, så kunne det gå på at naboen (som ville ha en bit areal fra motparten) burde kunne betale for den virkelige verdien av denne (altså verdien for han) - og ikke bare en symbolsk sum?   Har jeg et "strategisk areal" i Oslo sentrum så er vel verdien høyere enn noen få m2 langt ute på landet og som ingen er intressert i 🙂

Forslag til endring av noen lover her?

Endret fredag kl 06:00 av lada1

[Inge Rognmo]

agvg skrev (På 11.12.2025 den 12.12):

Totalt manglende respekt for privat eiendomsrett, at han har fått medhold i dette er fullstendig galskap av Høyesterett, tør ikke tenke på hvor mye bråk og problemer dette medfører i fremtiden. Og her vil pengene rå, folk med lite ressurser vil gi etter i frykt for store kostnader når den rike naboen synes en del av din eiendom ville vært fin og ha.

Det er lett å ha sympati for den "stakkars skadelidende grunneieren" her, men den ble mindre når jeg leste den opprinnelige jordskiftedommen, hvor det bl.a. kom frem at "offeret", grunneieren av bnr 5, hadde ønsket å bygge vei omtrent akkurat der bnr 317 også ønsker, men da i forbindelse med en større reguleringsplan-prosess for å kunne bygge ut flere boligtomter lenger opp i feltet. Jeg sliter derfor med å se den underliggende årsaken til motviljen...

Sitat

Det er lite ulemper å se for bnr. 5. Denne eiendommens interesser må ta utgangspunkt i påregnelig utnyttelse av denne eiendommen. Den er regulert til boligformål i kommuneplanens arealdel, men det er ikke påregnelig med utbygging før etter 2032. Entreprenøren som har sett på dette mener at vegen også vil være en fordel for bnr. 5. Bnr. 5 sitt eget planforslag innebærer veg nettopp i samme trase (fra 2021).

 

[krikkert]

Den jordskifteavgjørelsen levnet ikke bnr. 5 mye ære. 

[lada1]

13 hours ago, krikkert said:

Den jordskifteavgjørelsen levnet ikke bnr. 5 mye ære. 

Men holder dette argumentet/kritikken: 

Anta at han som vant, tenke å selge eiendommen sin. Ved å flytte på eiendomsgrenser så økte salgsverdien med for eksempel en million mens den potensielle salgsverdien for han som tapte, fikk påvirket salgs-verdien lite. Altså: Han som vant tjente en million mens han som tapte potensielt tjente ikke noe (ved mulig salg). Blir ikke dette litt urettferdig?   Burde de ikke dele fortjenesten på en  bedre måte (men kanskje ikke 50-50). Ga Høysterett ut en gave her (til den som vant)?

Bare hypotetisk: la oss si at jeg ønsker å tvinge meg til (billig) å få en aktuell bit fra naboen sin eiendom for å forbedre havneforholda før jeg selger. Tapet for naboen ville være svært liten, men salgsverdien for meg kunne øke med for eksempel en million ved å kjøpe noe for (la oss si) 20.000 kroner. Ville jeg ha en god sak? 🙂

Endret i går, 08:41 av lada1

[Gjest daf96...f4a]

lada1 skrev (12 minutter siden):

Men holder dette argumentet/kritikken: 

Anta at han som vant, tenke å selge eiendommen sin. Ved å flytte på eiendomsgrenser så økte salgsverdien med for eksempel en million mens den potensielle salgsverdien for han som tapte, fikk påvirket salgs-verdien lite. Altså: Han som vant tjente en million mens han som tapte potensielt tjente ikke noe (ved mulig salg). Blir ikke dette litt urettferdig?   Burde de ikke dele fortjenesten på en  bedre måte (men kanskje ikke 50-50). Ga Høysterett ut en gave her (til den som vant)?

Bare hypotetisk: la oss si at jeg kunne tvinge meg til å få en aktuell bit fra naboen sin eiendom for å forbedre havneforholda før jeg selger. Tapet for naboen ville være svært liten, men salgsverdien for meg kunne øke med for eksempel en million ved å kjøpe noe for (la oss si) 20.000 kroner). Ville jeg ha en god sak? 🙂

Ja hvis naboen foreslår det samme selv, endrer mening. Taper i 4 rettsinstanser. 
så prøver å forestille seg som ett offer.

 

Anonymous poster hash: daf96...f4a

[krikkert]

lada1 skrev (12 timer siden):

Anta at han som vant, tenke å selge eiendommen sin. Ved å flytte på eiendomsgrenser så økte salgsverdien med for eksempel en million mens den potensielle salgsverdien for han som tapte, fikk påvirket salgs-verdien lite. Altså: Han som vant tjente en million mens han som tapte potensielt tjente ikke noe (ved mulig salg). Blir ikke dette litt urettferdig?   Burde de ikke dele fortjenesten på en  bedre måte (men kanskje ikke 50-50). Ga Høysterett ut en gave her (til den som vant)?

Bare hypotetisk: la oss si at jeg ønsker å tvinge meg til (billig) å få en aktuell bit fra naboen sin eiendom for å forbedre havneforholda før jeg selger. Tapet for naboen ville være svært liten, men salgsverdien for meg kunne øke med for eksempel en million ved å kjøpe noe for (la oss si) 20.000 kroner. Ville jeg ha en god sak? 🙂

Hvis du leser jordskifteavgjørelsen ser du at det ikke er flyttet noen eiendomsgrenser. Det er ekspropriert en vegrett. For dette betalte bnr. 317 kr. 25 000,- i tråd med vanlig ekspropriasjonsvederlagsberegning. Det er all grunn til å tro at verdien for bnr. 317 med bedre vegadkomst er langt høyere enn 25 000,- kr. Det har imidlertid ikke bnr. 5 noe med - vedkommende skal ha erstattet sitt tap.

 

[lada1]

11 hours ago, krikkert said:

Hvis du leser jordskifteavgjørelsen ser du at det ikke er flyttet noen eiendomsgrenser. Det er ekspropriert en vegrett. For dette betalte bnr. 317 kr. 25 000,- i tråd med vanlig ekspropriasjonsvederlagsberegning. Det er all grunn til å tro at verdien for bnr. 317 med bedre vegadkomst er langt høyere enn 25 000,- kr. Det har imidlertid ikke bnr. 5 noe med - vedkommende skal ha erstattet sitt tap.

 

Dette blir kanskje litt gjentagelse, men jeg sliter fortsatt med min rettforståelse her. "Veirett" og "flytting av grenser" blir på en måte ganske så det samme ved dette høvet (materielt sett)?

Spørsmålet var ikke bare relatert til den aktuelle saken om veirett: Kunne det (prinsippielt) være mulig for meg å få tilgang til en del av nabo-eiendommen med den begrunnelsen at "dette trenger jeg og ikke du" (for å øke salgsverdien på min eiendom)?  En kan gjerne kalle det "veirett" for min nye store bil - eller tilkomst til sjøen for fiske eller for enkelt å kunne bruke min flamante nye seilbåt (trenger da brygge/flytekai) 🙂

Bare for å sette ting litt på spissen.

Jeg sliter altså med forståelsen av størrelsen på erstatning når en får ekspropriert grunn til fordel for en nabo. Forretningsmessig tankegang tilsier at pris avgjøres ved forhandlinger mellom parter. Tjener jeg en million på å få tilgang til en del av naboen sin eiendom (ved eventuelt salg) - så burde jeg være villig til å betale mer enn en simpel "erstatning" på 25000 kroner?  Dette er jo standard "forhandlings-teori" i forretningsverden. Altså: Du har en ting som har verdi 1 million (for meg) - skal jeg da kunne bruke rettsystemet til å få den for 25000 kroner? Jeg sliter 🙂

Annen utbrodering: La oss si at jeg eier et fjell som det kan bygges en vindmølle på. Verdien for meg er null. Verdien på tilgang for vindmølle-selskapet er 10 millioner. Skal vindmølle-selskapet rettmessig kunne kreve å få tilgang til fjellet for null kroner?

 

Endret 5 timer siden av lada1

[krikkert]

Nei, det er ikke noen generell adgang til å ekspropriere hverken eiendomsrett eller rettigheter over annen eiendom. Ekspropriasjon er formålsbestemt: om en ekspropriant kan få ekspropriere noe avgjøres av hvilket formål han har. Du må ha et legitimt formål, ekspropriasjon må tjene en samfunnsinteresse, og ekspropriasjon må være utvilsomt mer til gagn enn det er til skade for ekspropriaten. "Dette øker verdien på min eiendom" er ikke en samfunnsinteresse. 

Veglova har en ekspropriasjonshjemmel for "bygging, utbedring, vedlikehald, og drift" av privat veg - men det er ikke slik at eksproprianten kan bestemme hva han skal få av ekspropriaten. I tilfellet veg er det jordskifteretten som bestemmer hva inngrepet skal gå ut på. Du kan si så mye du vil at du ønsker deg eiendomsrett over (den planlagte) veggrunnen, hvis det du trenger er veg så må du klare deg med en vegrett.

Det kan eksproprieres til havneformål og til akvakulturformål, men myndigheten til å gjøre dette ligger hos staten. Staten kan gjøre dette på vegne av en privat part (i og med at staten ikke driver havner og akvakultur er dette også normalt), men det er da den private parten som må vise til samfunnsinteressen og at det utvilsomt er mer til gagn enn skade. 

Ekspropriasjon skjer når forhandlinger ikke er mulig, fordi den ene parten ikke vil. Utgangspunktet for erstatningen er salgsverdien av det eksproprierte, og denne vil normalt være lik for både selger og kjøper, fordi begge normalt vil benytte seg av det eksproprierte på samme marked. At nytteverdien for kjøper er større enn nytteverdien for selger er alltid tilfelle i ekspropriasjon, det er ett av vilkårene for å ekspropriere. 

Vindmølleeksempelet er svært lett å avgjøre: Hvis verdien for selger er kr. null så har en rasjonell selger ingenting imot å bare gi bort eiendommen til vindmølleselskapet.