Når dating er kilden til ens misnøye med livet - hvordan takler dere andre det?

[Gjest f4bda...d8e]

Jeg syns dating er skikkelig vanskelig. Jeg er en mann på 33 år. Bor i Stavanger, som man etter alle mål skulle tro var stort nok til å møte en passende partner. I tenårene og tyveårene var jeg ikke populær med damer, og har stort sett kun studert, jobbet og vært venner med menn. De siste årene har jeg deltatt frivillig i en forening i området og endelig vært i en gruppe hvor det er litt mer likt i mengde kvinner og menn, men det har ikke vært noen aktuelle single der. 

Det rare er at mange sier til meg at de ikke skjønner hvorfor jeg er singel ettersom jeg er høy, godt trent og høyt utdannet, i tillegg til at jeg ikke er spesielt sjenert om enn jeg ikke liker å ta stor plass. Har lett for å bli kjent med folk på tomannshånd eller i personlige settinger utenfor store grupper, og har mange nok gode venner. Jeg er ikke spesielt ansiktspen, men har i økende grad fått oppmerksomhet og blitt kalt kjekk de siste årene etter jeg ble bedre trent og kler meg vesentlig bedre. 

Til tross for dette... Tilværelsen min på datingapper er begredelig. Jeg får kanskje 2-3 matches i uken, men 80% svarer aldri på noen melding, og de som svarer på første meldingen slutter å svare idet jeg spør om å møtes. Noen dates blir det riktignok, men det går typisk et år eller to mellom hver gang jeg dater noen i form av å treffe de noen måneder. Jeg føler meg skikkelig nedfor av at alle jenter på apper nærmest ignorerer meg eller behandler meg som luft. Jeg har skjønt at det er opplevelsen mange menn har, men hvordan holder folk ut det? Jeg har egentlig alt jeg trenger for et godt liv. Familie som er glad i meg, gode venner som vil finne på ting, god helse, god økonomi og fine hobbyer. Likevel klarer jeg ikke slutte å tenke på at jeg er evig singel og kanskje blir del av barnløsstatistikken etterhvert. Jeg trenger kun å treffe 1 bra dame å få til noe fint med, men det virker som det er umulig å i det hele tatt finne noen å i det hele tatt date.

På dette stadiet lurer jeg på om jeg bare er blitt en av "the regulars" på app-ene siden jeg har vært av og på apper de siste 5 årene jeg har bodd her. Jeg tror det ikke virker i min favør. Jeg merker jo at jeg også sveiper vekk de ansiktene jeg ser igjen år etter år, etter å ikke ha fått til noe med de tidligere. De eneste datinglyspunktene er stort sett i Oslo, da kan jeg 50-100 likes på en helg om jeg er innom for noe jobb eller sosialt. Mange damer som starter samtalen også og virker seriøse. Jeg begynner å lure på om eneste løsningen er å flytte til Oslo, men det føles som en illusjon at det skal løse mine problemer. Tipper at når det kommer til stykket så er damer der er like dårlige på å svare og ha respekt for andre på datingapper, eller kanskje verre, siden det er den ene byen med desidert flest valgmuligheter i Norge. Der er det dog mange arrangementer for å møte single, og jeg har også mange venner der.

Dating er blitt den ene kilden til stor misnøye med livet mitt. Det er i seg selv ikke et godt utgangspunkt for å date. Jeg liker livet mitt, helt til jeg begynner å date og blir påminnet om hvor kjipt folk oppfører seg og hvor håpløst det oppleves. Er den eneste løsningen å leie ut leiligheten min og flytte til Oslo? Eller kanskje jeg må finne noen flere arenaer å engasjere meg i? Eller begynne å sjekke opp damer "i det fri"? Haha. Byen har jeg gitt opp for lengst, det er det nærmest kun studenter i tidlig tyveårene.

Jeg vet det er mange der ute som opplever dating som håpløst. Det er jo åpenbart mange andre enn meg som føler det likt. Hvordan takler dere her inne det å være ufrivillig singel og å ikke få til dating eller å ha noen å date? Hvilke tiltak har dere gjort for å ha det bra? Kanskje la være å forsøke i det hele tatt? 

Anonymous poster hash: f4bda...d8e

[Gjest dfac0...089]

Gjest f4bda...d8e skrev (2 timer siden):

Jeg får kanskje 2-3 matches i uken, men 80% svarer aldri på noen melding, og de som svarer på første meldingen slutter å svare idet jeg spør om å møtes. Noen dates blir det riktignok, men det går typisk et år eller to mellom hver gang jeg dater noen i form av å treffe de noen måneder. Jeg føler meg skikkelig nedfor av at alle jenter på apper nærmest ignorerer meg eller behandler meg som luft. Jeg har skjønt at det er opplevelsen mange menn har, men hvordan holder folk ut det?

Jeg skjønner det må være vanskelig. Men prøv å se det fra den andre siden da. Da jeg var singel  (kvinne) så fikk jeg gjerne flere hundre likes daglig, 20 - 30 matcher til dagen (kunne selvsagt fått flere hundre daglig, hvis jeg hadde likt alle tilbake). Hvordan skal man velge ut akkurat deg blant flere hundre? Det er ikke enkelt. Jeg forstår det er sårt, men apper er kanskje ikke den rette måten for alle å treffe en partner på?

 

Gjest f4bda...d8e skrev (2 timer siden):

Jeg begynner å lure på om eneste løsningen er å flytte til Oslo, men det føles som en illusjon at det skal løse mine problemer. Tipper at når det kommer til stykket så er damer der er like dårlige på å svare og ha respekt for andre på datingapper,

Dette er ikke kjønnsavhengig. Mange menn som heller ikke svarer. Det blir gjerne sånn når man har flere å snakke med og går videre med noen personer som virket litt mer interessante. 

 

Gjest f4bda...d8e skrev (2 timer siden):

Jeg trenger kun å treffe 1 bra dame å få til noe fint med, men det virker som det er umulig å i det hele tatt finne noen å i det hele tatt date.

Hva legger du i bra dame? For dama skal ikke bare passe for deg, du skal også være den rette for henne. Jeg ser ofte at de som er single snakke endel om hva de trenger, hva de vil ha. Men man må også tenke på "hva kan jeg tilby henne". Og da tenker jeg ikke på det økonomiske, utseendemessig, men relasjons / medmenneskeligmessig. 

 

Gjest f4bda...d8e skrev (2 timer siden):

Der er det dog mange arrangementer for å møte single, og jeg har også mange venner der.

Det kan jo være en mulighet med slike treff i Oslo, men du trenger ikke nødvendigvis å flytte dit heller for å dra på sånt? 

Gjest f4bda...d8e skrev (2 timer siden):

Jeg vet det er mange der ute som opplever dating som håpløst. Det er jo åpenbart mange andre enn meg som føler det likt. Hvordan takler dere her inne det å være ufrivillig singel og å ikke få til dating eller å ha noen å date? Hvilke tiltak har dere gjort for å ha det bra? Kanskje la være å forsøke i det hele tatt? 

Her må jeg melde pass, men det er sikkert noen menn her i samme situasjon som deg som kan fortelle deg  

Anonymous poster hash: dfac0...089

[Gjest 64949...6d7]

Jeg får kanskje 3 match på en måned og alle 3 er fake profiler. 

Anonymous poster hash: 64949...6d7

[Gjest 5a22e...631]

Er det noe du kan improvisere på siden du ikke er ansikts pen? Ny hår frisøre, rent antsikt osv? Er det noe mer du ikke har nevnt?

Anonymous poster hash: 5a22e...631

[Mr.Duklain]

Jeg er rundt samme alder og bor i samme område som TS, og kjenndr meg litt igjen Tinder-marked i Stavanger-området er helt ræva, mye bedre i Oslo-området og Trondheimsområdet. Jeg har også mye av kvalitetetene som TS, men er også delvis blind, som gjør at flere damer viker for å ha et forhold til meg. Tinder er bare søppel, men et tips er å senke kravene IRL, hverken du eller damene blir yngre, og jeg kan love deg at det er fluss med damer, men de ser ikke alle ut som fotomodeller. Som en annen skriver fokuset bør være; hva kan jeg bringe inn i et forhold, og ikke hva vil jeg ha.

Lykke til

[MrMarbles]

Gjest f4bda...d8e skrev (12 timer siden):

Jeg syns dating er skikkelig vanskelig. Jeg er en mann på 33 år. Bor i Stavanger, som man etter alle mål skulle tro var stort nok til å møte en passende partner. I tenårene og tyveårene var jeg ikke populær med damer, og har stort sett kun studert, jobbet og vært venner med menn. De siste årene har jeg deltatt frivillig i en forening i området og endelig vært i en gruppe hvor det er litt mer likt i mengde kvinner og menn, men det har ikke vært noen aktuelle single der. 

Det rare er at mange sier til meg at de ikke skjønner hvorfor jeg er singel ettersom jeg er høy, godt trent og høyt utdannet, i tillegg til at jeg ikke er spesielt sjenert om enn jeg ikke liker å ta stor plass. Har lett for å bli kjent med folk på tomannshånd eller i personlige settinger utenfor store grupper, og har mange nok gode venner. Jeg er ikke spesielt ansiktspen, men har i økende grad fått oppmerksomhet og blitt kalt kjekk de siste årene etter jeg ble bedre trent og kler meg vesentlig bedre. 

Til tross for dette... Tilværelsen min på datingapper er begredelig. Jeg får kanskje 2-3 matches i uken, men 80% svarer aldri på noen melding, og de som svarer på første meldingen slutter å svare idet jeg spør om å møtes. Noen dates blir det riktignok, men det går typisk et år eller to mellom hver gang jeg dater noen i form av å treffe de noen måneder. Jeg føler meg skikkelig nedfor av at alle jenter på apper nærmest ignorerer meg eller behandler meg som luft. Jeg har skjønt at det er opplevelsen mange menn har, men hvordan holder folk ut det? Jeg har egentlig alt jeg trenger for et godt liv. Familie som er glad i meg, gode venner som vil finne på ting, god helse, god økonomi og fine hobbyer. Likevel klarer jeg ikke slutte å tenke på at jeg er evig singel og kanskje blir del av barnløsstatistikken etterhvert. Jeg trenger kun å treffe 1 bra dame å få til noe fint med, men det virker som det er umulig å i det hele tatt finne noen å i det hele tatt date.

På dette stadiet lurer jeg på om jeg bare er blitt en av "the regulars" på app-ene siden jeg har vært av og på apper de siste 5 årene jeg har bodd her. Jeg tror det ikke virker i min favør. Jeg merker jo at jeg også sveiper vekk de ansiktene jeg ser igjen år etter år, etter å ikke ha fått til noe med de tidligere. De eneste datinglyspunktene er stort sett i Oslo, da kan jeg 50-100 likes på en helg om jeg er innom for noe jobb eller sosialt. Mange damer som starter samtalen også og virker seriøse. Jeg begynner å lure på om eneste løsningen er å flytte til Oslo, men det føles som en illusjon at det skal løse mine problemer. Tipper at når det kommer til stykket så er damer der er like dårlige på å svare og ha respekt for andre på datingapper, eller kanskje verre, siden det er den ene byen med desidert flest valgmuligheter i Norge. Der er det dog mange arrangementer for å møte single, og jeg har også mange venner der.

Dating er blitt den ene kilden til stor misnøye med livet mitt. Det er i seg selv ikke et godt utgangspunkt for å date. Jeg liker livet mitt, helt til jeg begynner å date og blir påminnet om hvor kjipt folk oppfører seg og hvor håpløst det oppleves. Er den eneste løsningen å leie ut leiligheten min og flytte til Oslo? Eller kanskje jeg må finne noen flere arenaer å engasjere meg i? Eller begynne å sjekke opp damer "i det fri"? Haha. Byen har jeg gitt opp for lengst, det er det nærmest kun studenter i tidlig tyveårene.

Jeg vet det er mange der ute som opplever dating som håpløst. Det er jo åpenbart mange andre enn meg som føler det likt. Hvordan takler dere her inne det å være ufrivillig singel og å ikke få til dating eller å ha noen å date? Hvilke tiltak har dere gjort for å ha det bra? Kanskje la være å forsøke i det hele tatt? 

Anonymous poster hash: f4bda...d8e

Hvordan er profilen din? Hvordan går du fram når du tar kontakt? Det verste jeg vet er en bio med masse emojier uten noen form for tekst. Som en som nylig er blitt singel etter 12 års ekteskap, så har jeg god suksess med å by på meg selv, ikke skryte av hvem jeg er, men fortelle mye om meg selv og er veldig ærlig. I bioen har jeg en leken men åpen og innbydende tekst. Virker som jeg tiltrekker meg de jeg har lyst til å tiltrekke meg; nemlig de som ikke er overfladiske (så min approach vil jo ikke funke på de som faktisk ER overfladiske).

Jeg er empatisk og flink til å snakke med damer. Husker på hva de forteller meg og er flink til å spørre og er nysgjerrig på hvem de er som personer. Det har veldig mange respondert bra på. 

Og ikke ta det personlig at folk slutter å svare, da har de bare kontakt med noen som de synes er mer spennende. 

[Gjest f4bda...d8e]

21 hours ago, Guest dfac0...089 said:

Jeg skjønner det må være vanskelig. Men prøv å se det fra den andre siden da. Da jeg var singel  (kvinne) så fikk jeg gjerne flere hundre likes daglig, 20 - 30 matcher til dagen (kunne selvsagt fått flere hundre daglig, hvis jeg hadde likt alle tilbake). Hvordan skal man velge ut akkurat deg blant flere hundre? Det er ikke enkelt. Jeg forstår det er sårt, men apper er kanskje ikke den rette måten for alle å treffe en partner på?

 

Dette er ikke kjønnsavhengig. Mange menn som heller ikke svarer. Det blir gjerne sånn når man har flere å snakke med og går videre med noen personer som virket litt mer interessante. 

 

Hva legger du i bra dame? For dama skal ikke bare passe for deg, du skal også være den rette for henne. Jeg ser ofte at de som er single snakke endel om hva de trenger, hva de vil ha. Men man må også tenke på "hva kan jeg tilby henne". Og da tenker jeg ikke på det økonomiske, utseendemessig, men relasjons / medmenneskeligmessig. 

 

Det kan jo være en mulighet med slike treff i Oslo, men du trenger ikke nødvendigvis å flytte dit heller for å dra på sånt? 

Her må jeg melde pass, men det er sikkert noen menn her i samme situasjon som deg som kan fortelle deg  

Anonymous poster hash: dfac0...089

Nei, det er jo det da... Noen har jo valgt meg foran de andre. Jeg hadde kjæreste en periode. Det er bare plagsomt at det alltid er andre mer interessante. Det skjer ikke i Oslo. Da er jeg tilsynelatende bra nok og interessant. Lurer litt på om jeg bare ikke passer inn blant damene som er her i byen, at jeg er en form for nisjemann? Jeg er nok mer akademisk anlagt enn mange jeg kjenner, og det gjenspeiles nok i profilen. Jeg beskriver kun meg selv i profilen min og ingenting om hva jeg vil ha, så det bør ikke være et problem. 

Jeg tror et vesentlig problem er at jeg er blitt utålmodig, så har tatt en pause. Funker ikke så bra om jeg unmatcher folk etter kort tid (2-3 dager) fordi de ikke svarer, iblant tar det jo tid å få svar.

Anonymous poster hash: f4bda...d8e

[Gjest f4bda...d8e]

12 hours ago, MrMarbles said:

Hvordan er profilen din? Hvordan går du fram når du tar kontakt? Det verste jeg vet er en bio med masse emojier uten noen form for tekst. Som en som nylig er blitt singel etter 12 års ekteskap, så har jeg god suksess med å by på meg selv, ikke skryte av hvem jeg er, men fortelle mye om meg selv og er veldig ærlig. I bioen har jeg en leken men åpen og innbydende tekst. Virker som jeg tiltrekker meg de jeg har lyst til å tiltrekke meg; nemlig de som ikke er overfladiske (så min approach vil jo ikke funke på de som faktisk ER overfladiske).

Jeg er empatisk og flink til å snakke med damer. Husker på hva de forteller meg og er flink til å spørre og er nysgjerrig på hvem de er som personer. Det har veldig mange respondert bra på. 

Og ikke ta det personlig at folk slutter å svare, da har de bare kontakt med noen som de synes er mer spennende. 

Bioen har ingen emojier, kun noe tekst med litt glimt i øyet. Bildene er ikke så bra, jeg har ikke voldsomt med selvtillit på utseendet mitt. Litt turbilder, litt løping, helkroppsbilde, bilde av ansikt. Jeg får også disse tilbakemeldingene om at jeg er flink til å lytte, flink til å spørre, men kun av noen jenter. Kun de som først klarer å virke avslappet med meg. Noen virker uinteresserte fra start, og da blir det hele bare vanskelig. Problemet er at majoriteten virker som de må overbevises om å like meg, eller ikke kommer på date med en innstilling om å bli kjend med et helt nytt menneske. 

Litt annerledes sinnstemning i dag enn i går...

Anonymous poster hash: f4bda...d8e

[Gjest dfac0...089]

Gjest f4bda...d8e skrev (14 minutter siden):

Litt turbilder, litt løping, helkroppsbilde, bilde av ansikt.

Det blir kanskje litt kjedelig, og du skiller deg ikke ut i mengden. 

 

Gjest f4bda...d8e skrev (1 time siden):

Det er bare plagsomt at det alltid er andre mer interessante.

Kjipt, men sånn har det blitt med dating apper, man har alltid "mulighet" for noe bedre, og mange slår seg ikke til ro med den / de som de har kontakt med per nå. 

 

Gjest f4bda...d8e skrev (1 time siden):

Lurer litt på om jeg bare ikke passer inn blant damene som er her i byen, at jeg er en form for nisjemann?

Rogaland er (hvordan sier vi dette på en pen måte) et litt kvinnefiendtlig fylke, og hvor mange damer sikkert er litt for mye opptatt av status og mannens inntekt enn det som er snittet for landet. Man ser det også igjen ved at det fødes flere barn her. Kvinnene i Rogaland er litt mer hjemmekjære (i snitt). Det gjør kanskje at de bruker lenger tid på å bli kjent med, og stole på menn. Det burde likevel være mulig å finne seg en god dame herifra. Men klart, drar du til Oslo, så er det en større by med større utvalg, og min opplevelse er at folk generelt er mer utadvendte og mindre fordumsfulle i Oslo enn i Stavanger. 

 

Gjest f4bda...d8e skrev (1 time siden):

Jeg tror et vesentlig problem er at jeg er blitt utålmodig, så har tatt en pause. Funker ikke så bra om jeg unmatcher folk etter kort tid (2-3 dager) fordi de ikke svarer, iblant tar det jo tid å få svar.

Hvis du f.eks drøyer med å unmatche folk til en uke så bør det være innenfor. Har de ikke svart innen da, så er det ikke noe poeng. 

Anonymous poster hash: dfac0...089