Har premissene/begrunnelsene for en dom noen juridisk relevans?

[lada1]

Anta en rettskraftig dom med en kortfattet domsslutning og en lang begrunnelse.

Har disse domsgrunnene noen juridisk relevans i for eksempel en grensetvist? Kan en "motpart" med rette hevde at dommsgrunnene/premissene gir han/henne noen spesiell (juridisk begrunnet) rett i tillegg til domsslutningen - selv om jeg enkelt kan motbevise disse premissene?

For å illustrere ved å sette det på spissen: dersom en rettskraftig domsslutning begrunner en dom med at 2+2 = 5, så kan vel ikke en motpart argumenetre med at - jo da - "2 + 2 = 5" i denne saken 🙂

 

 

Endret torsdag kl 07:37 av lada1

[X10anT]

Selvfølgelig kan man lese ting ut fra en begrunnelse. Om motparten oppfatter 2 + 2 = 5 i en begrunnelse så er det sannsynlig at parten feiltolker, eller at saken ikke var godt nok opplyst før dommen.

Endret torsdag kl 08:22 av X10anT

[lada1]

On 7/10/2025 at 10:14 AM, X10anT said:

Selvfølgelig kan man lese ting ut fra en begrunnelse. Om motparten oppfatter 2 + 2 = 5 i en begrunnelse så er det sannsynlig at parten feiltolker, eller at saken ikke var godt nok opplyst før dommen.

Dette med "2+2=5" var bare for å belyse et prinsipp/logikk og jeg antok at en godtok denne forutsetningen. Jeg forstår det slik at premissene i en dom kan brukes for å avklare eventuelle tvetydigheter i domsslutningen. Spørsmålet er om premissene kan "utvide" tolkningen/betydningen av domsslutningen. Eksempel: en domsslutning sier at en grense går fra A til B og henviser entydig til kart i premissene. Imidlertid, kan premissene brukes til å "utvide" slutningen - basert på drøftinger i premiss-delen av dommen?

 

Endret fredag kl 08:19 av lada1

[barfoo]

Kva er faktiske påstander frå partane? Det er dei domstolen skal ta stilling til.

[lada1]

18 hours ago, barfoo said:

Kva er faktiske påstander frå partane? Det er dei domstolen skal ta stilling til.

Den som tok ut saken (saksøker) påstår at grensen hans går fra A til B og fikk medhold i domsslutningen. Spørsmålet var om premissene for dette kan brukes til noe av saksøker når det viser seg at jeg eier en vesentlig del av arealet til saksøker. Intensjonen til saksøker var å overta min teig i utmarken innenfor denne grensen - og kommunen bare "visket den ut" fra eiendomskartet i ettertid 🙂

Premissene er et sammensurium som forutsetter at vann renner i motbakke etc 🙂  Dersom logikken er av en annen verden, så blir man jo usikker.

Min teig i utmarken kan vel fortsatt grense mot eiendommer utenfor saksøker sin eiendom? Dvs han "eier" vel ikke alle grensene rundt sin eiendommen som jeg vitterlig har en del av (og som nå må defineres på nytt)?

Endret fredag kl 08:21 av lada1

[krikkert]

Det er domsslutningen (tvisteloven § 19-6 syvende ledd) som er det som avgjør rettstvisten mellom partene og som har rettskraft. Begrunnelsen (tvisteloven § 19-6 fjerde og femte ledd) er et tolkningsmoment når man skal tolke domsslutningen, men ikke mer enn det. 

La oss for eksempel si at domsslutningen er "Peder Ås frifinnes." Da må man gå til premissene for å finne ut av hvilket krav det er Peder Ås er frifunnet for, han er ikke frifunnet for alt.