Erfaringer med arveoppgjør og privat skifte – hvilke juridiske utfordringer møtte dere?

[Arv.ing]

Hei,

Jeg ønsker å lære mer om hvilke utfordringer folk har hatt i forbindelse med arveoppgjør og privat skifte i Norge. Jeg er spesielt interessert i de juridiske aspektene og hvilke deler av Arveloven eller regler om privat skifte som var vanskelige å forstå.

Noen spørsmål jeg gjerne vil ha tilbakemelding på:

• Hvilke deler av arveoppgjørsprosessen var mest tidkrevende eller juridisk utfordrende?
• Opplevde dere at Arveloven eller skifteprosessen var vanskelig å tolke?
• Var det spesifikke skjemaer, frister eller juridiske krav dere syntes var forvirrende?
• Hva savnet dere av veiledning eller hjelp under prosessen?

Håper noen har erfaringer å dele – alle innspill er til stor hjelp! Takk på forhånd 😊

[leticia]

Hei - har ikke noen erfaringer selv. Men vil gjerne løfte frem innlegget ditt, kanskje noen andre har gode svar. 

Har selv foreldre som bor i utlandet ( i 2 forskjellige land) og mange halvsøsken, både i utlandet og i Norge, så gruer meg litt til den prosessen skal i gang selv...

[Mag ne]

Arv.ing skrev (18 timer siden):

Hei,

Jeg ønsker å lære mer om hvilke utfordringer folk har hatt i forbindelse med arveoppgjør og privat skifte i Norge. Jeg er spesielt interessert i de juridiske aspektene og hvilke deler av Arveloven eller regler om privat skifte som var vanskelige å forstå.

Noen spørsmål jeg gjerne vil ha tilbakemelding på:

• Hvilke deler av arveoppgjørsprosessen var mest tidkrevende eller juridisk utfordrende?
• Opplevde dere at Arveloven eller skifteprosessen var vanskelig å tolke?
• Var det spesifikke skjemaer, frister eller juridiske krav dere syntes var forvirrende?
• Hva savnet dere av veiledning eller hjelp under prosessen?

Håper noen har erfaringer å dele – alle innspill er til stor hjelp! Takk på forhånd 😊

Kanskje ryddig å si hvorfor du spør.

[Arv.ing]

Godt poeng, @Mag ne – jeg burde nok sagt litt mer om hvorfor jeg spør. Jeg gikk selv gjennom et arveoppgjør i fjor, og ble overrasket over hvor mye tid og arbeid det krevde. Det fikk meg til å begynne å se på hvordan prosessen kunne vært enklere, og nå jobber jeg med en løsning som kan gjøre det mer oversiktlig og mindre tidkrevende.

Jeg ville ikke promotere noe, bare lære av andres erfaringer, derfor skrev jeg ikke om bakgrunnen min i første innlegg. Det er veldig nyttig å høre hvordan andre har opplevd dette – særlig hva som var mest krevende.

@leticia, det høres ut som du kan få en ganske kompleks prosess med arvinger i flere land. Har du sett noe på hvordan det håndteres når arven går på tvers av landegrenser?

Hadde satt stor pris på flere erfaringer fra andre også – hva var mest utfordrende i deres tilfeller?

[onkel_jon]

Faren min som jeg ikke hadde noe kontakt med døde for 2 år siden, problemet er at han døde i Bulgaria hvor han var fra etter å ha bodd 30+ år i Norge, har vært et stort ork med arven siden, har brukt nesten halv million kr alt på advokat der nede siden søstra ønsker hele arven samt samboeren som har et norsk testament. Så har søstra saksøkt meg og samboeren for forfalskning, at jeg ikke er sønnen og testamentet er falskt, så vært igjennom noen runder i Bulgarsk rett, prøvd å få norsk hjelp via tinghuset men de sier at dødsfallet må behandles der personen døde, så har du skatte etaten som maser på meg at  arven ikke er oppgjort, er hans eneste barn. Angrer på hele saken egentlig selv om han hadde noen millioner kr på bok, trodde det skulle ta maks 6 måneder.

Endret 11. februar av onkel_jon

[leticia]

Arv.ing skrev (2 timer siden):

 

@leticia, det høres ut som du kan få en ganske kompleks prosess med arvinger i flere land. Har du sett noe på hvordan det håndteres når arven går på tvers av landegrenser?

Jeg har kikket litt på det. Glemte å ta med at jeg er enearving i det ene tilfellet, og at dette er i et av de andre nordiske landene. Det andre er i østeuropa. Det er slik som onkel_jon her sier, at det skal behandles i det landet forelderen bodde / døde. Så forventer det kan bli innviklet, kanskje mest pga den nye ektefellen som kommer fra det landet, men også siden vi er 8 barn. Heldigvis er jeg ikke eneste norske arvingen, det hjelper nok litt på hele saken. Men jeg vet ikke om jeg gidder å gå inn i en stor kamp for å få det jeg har rett på i dette tilfellet. Har ikke kontakt med noen søsken. (Noe som forsåvidt gjør det enklere å faktisk gå inn i en kamp, da jeg ikke har noen sosiale relasjoner å miste).

 

onkel_jon skrev (2 timer siden):

Faren min som jeg ikke hadde noe kontakt med døde for 2 år siden, problemet er at han døde i Bulgaria hvor han var fra etter å ha bodd 30+ år i Norge, har vært et stort ork med arven siden, har brukt nesten halv million kr alt på advokat der nede siden søstra ønsker hele arven samt samboeren som har et norsk testament. Så har søstra saksøkt meg og samboeren for forfalskning, at jeg ikke er sønnen og testamentet er falskt, så vært igjennom noen runder i Bulgarsk rett, prøvd å få norsk hjelp via tinghuset men de sier at dødsfallet må behandles der personen døde, så har du skatte etaten som maser på meg at  arven ikke er oppgjort, er hans eneste barn. Angrer på hele saken egentlig selv om han hadde noen millioner kr på bok, trodde det skulle ta maks 6 måneder.

Huffda, dette høres ut som en kjedelig sak. Begge mine foreldre er norske men bor i andre europeiske land. Det blir vel som hos deg at det skal behandles i det landet de bor. Men når det gjelder den forelderen som har ektefelle og barn i det landet, så er vi også flere norske søsken, det hjelper sikkert på litt (selv om jeg i utgangspunktet ikke har kontakt med dem, men vet hvem dem er). Vi norske står nok uansett sterkere hvis vi samler oss.

[Ingrid Elisabeth]

Står i et komplisert arveoppgjør etter min mor. Hun var aldri gift, men samboer med far i over 20 år før det endte med brudd, og far ble kastet ut. Mange av hans verdier ble igjen i barndomshjemmet.

Mor levde med en alvorlig nevrologisk lidelse de siste 15 årene. Hun holdt oss barna svært tett, men jeg flyttet til en leilighet rett i nærheten for å kunne hjelpe henne når hun ble dårligere. Min yngre bror leide kjellerleiligheten i mors hus. Da han traff nåværende samboer, ønsket han å bygge ut kjellerleiligheten slik at de kunne få mere plass. Over de neste 7 årene, og 2 barn senere hadde han så og si overtatt halve bygningsmassen. 4 år før hun døde, ble eiendommen seksjonert, og bror m familie fikk sin seksjon overført til seg. På skjøtet er det krysset av på "delvis gave". Mor skrev ikke testament. 

Seksjoneringen var egentlig bare pro forma. Det har aldri vært en tomannsbolig. Blant annet fordi det bare er 1 sikringsskap. Det er altså ikke mulig å finne markedspris på seksjonene hver for seg. Alt dette kom som en bombe på meg. Jeg er kontaktperson for dødsboet, og fikk etterhvert purringer på et lån min bror hadde tatt opp på hele eiendommen. 

Han vil selvfølgelig kjøpe meg ut, men har ikke penger til å betale det jeg mener er min morsarv. Takstmannen vurderte markedsverdien på hele eiendommen med tomt til 13 millioner. Bror har tilbudt meg 3 millioner. 

Vi valgte privat skifte før jeg hadde den fulle oversikten over situasjonen, og det var kanskje ikke så lurt. Nå står vi helt fast, 3 år senere, og prøver å holde en god tone. Det er en veldig vanskelig situasjon, spesielt fordi det dukker opp utgifter/ skattesmell på boet og jeg får alle dokumentene, men skjønner veldig lite av hva det betyr. 

I tillegg bruker han mors del som lager og et sted barna hans kan spille, så jeg føler meg utestengt og rådløs. Jeg ønsker ikke konflikt, så jeg har gitt han skriftlig frist til juni med å komme med et konkret tilbud om sum og hvordan det skal betales. 

Det er en voldsomt utmattende prosess. 

[Mag ne]

Ingrid Elisabeth skrev (På 18.4.2025 den 22.16):

Står i et komplisert arveoppgjør etter min mor. Hun var aldri gift, men samboer med far i over 20 år før det endte med brudd, og far ble kastet ut. Mange av hans verdier ble igjen i barndomshjemmet.

Mor levde med en alvorlig nevrologisk lidelse de siste 15 årene. Hun holdt oss barna svært tett, men jeg flyttet til en leilighet rett i nærheten for å kunne hjelpe henne når hun ble dårligere. Min yngre bror leide kjellerleiligheten i mors hus. Da han traff nåværende samboer, ønsket han å bygge ut kjellerleiligheten slik at de kunne få mere plass. Over de neste 7 årene, og 2 barn senere hadde han så og si overtatt halve bygningsmassen. 4 år før hun døde, ble eiendommen seksjonert, og bror m familie fikk sin seksjon overført til seg. På skjøtet er det krysset av på "delvis gave". Mor skrev ikke testament. 

Seksjoneringen var egentlig bare pro forma. Det har aldri vært en tomannsbolig. Blant annet fordi det bare er 1 sikringsskap. Det er altså ikke mulig å finne markedspris på seksjonene hver for seg. Alt dette kom som en bombe på meg. Jeg er kontaktperson for dødsboet, og fikk etterhvert purringer på et lån min bror hadde tatt opp på hele eiendommen. 

Han vil selvfølgelig kjøpe meg ut, men har ikke penger til å betale det jeg mener er min morsarv. Takstmannen vurderte markedsverdien på hele eiendommen med tomt til 13 millioner. Bror har tilbudt meg 3 millioner. 

Vi valgte privat skifte før jeg hadde den fulle oversikten over situasjonen, og det var kanskje ikke så lurt. Nå står vi helt fast, 3 år senere, og prøver å holde en god tone. Det er en veldig vanskelig situasjon, spesielt fordi det dukker opp utgifter/ skattesmell på boet og jeg får alle dokumentene, men skjønner veldig lite av hva det betyr. 

I tillegg bruker han mors del som lager og et sted barna hans kan spille, så jeg føler meg utestengt og rådløs. Jeg ønsker ikke konflikt, så jeg har gitt han skriftlig frist til juni med å komme med et konkret tilbud om sum og hvordan det skal betales. 

Det er en voldsomt utmattende prosess. 

Uten å vita hva du har av rettigheter og muligheter, hvis halve huset tilhørte din mor, du er tilbudt 3 mill, mens en halv halvpart av husets takst er 3,25 mill? Ikke helt vilt det.

Endret 20. april av Mag ne

[krikkert]

Ingrid Elisabeth skrev (På 18.4.2025 den 22.16):

Står i et komplisert arveoppgjør etter min mor. Hun var aldri gift, men samboer med far i over 20 år før det endte med brudd, og far ble kastet ut. Mange av hans verdier ble igjen i barndomshjemmet.

Mor levde med en alvorlig nevrologisk lidelse de siste 15 årene. Hun holdt oss barna svært tett, men jeg flyttet til en leilighet rett i nærheten for å kunne hjelpe henne når hun ble dårligere. Min yngre bror leide kjellerleiligheten i mors hus. Da han traff nåværende samboer, ønsket han å bygge ut kjellerleiligheten slik at de kunne få mere plass. Over de neste 7 årene, og 2 barn senere hadde han så og si overtatt halve bygningsmassen. 4 år før hun døde, ble eiendommen seksjonert, og bror m familie fikk sin seksjon overført til seg. På skjøtet er det krysset av på "delvis gave". Mor skrev ikke testament. 

Seksjoneringen var egentlig bare pro forma. Det har aldri vært en tomannsbolig. Blant annet fordi det bare er 1 sikringsskap. Det er altså ikke mulig å finne markedspris på seksjonene hver for seg. Alt dette kom som en bombe på meg. Jeg er kontaktperson for dødsboet, og fikk etterhvert purringer på et lån min bror hadde tatt opp på hele eiendommen. 

Han vil selvfølgelig kjøpe meg ut, men har ikke penger til å betale det jeg mener er min morsarv. Takstmannen vurderte markedsverdien på hele eiendommen med tomt til 13 millioner. Bror har tilbudt meg 3 millioner. 

Vi valgte privat skifte før jeg hadde den fulle oversikten over situasjonen, og det var kanskje ikke så lurt. Nå står vi helt fast, 3 år senere, og prøver å holde en god tone. Det er en veldig vanskelig situasjon, spesielt fordi det dukker opp utgifter/ skattesmell på boet og jeg får alle dokumentene, men skjønner veldig lite av hva det betyr. 

I tillegg bruker han mors del som lager og et sted barna hans kan spille, så jeg føler meg utestengt og rådløs. Jeg ønsker ikke konflikt, så jeg har gitt han skriftlig frist til juni med å komme med et konkret tilbud om sum og hvordan det skal betales. 

Det er en voldsomt utmattende prosess. 

Så, potensielt eier din far halvparten av eiendommen, og mors andel skal fordeles på deg og din bror, og han bruker dødsboets eiendom som sin private. Dette er en serie potensielle landminer du tar opp, og du bør vurdere å oppsøke advokat.