Avfallsortering, hysteri eller nødvendighet?

[The Avatar]

DA62 skrev (1 time siden):

Hiver selv gryter og panner hver eneste dag, så dette hadde nok vært et stort problem for meg. Til å miste nattesøvnen av..

Du kan kaste pannene som restavfall, du kan berre ikkje kaste dei i dunken for glass- og metallemballasje då gryter og panner ikkje er emballasje, i likheit med spiker, aluminiums bøtter og hagespader. Helst bør du levere dette som skrapmetall om det er reint nok metall, men ofte er det restavfall som er mest korrekt. 

[Vokteren]

Inge Rognmo skrev (2 timer siden):

Selgerene av emballasjen gjør det, og til syvende og sist er det selvfølgelig du som kjøper produktet som betaler.

https://www.grontpunkt.no/medlemskap/produsentansvar

Hadde du ikke betalt avgift for plastposen (og alle de plastinnpakkede produktene du legger oppi posen...) i butikken, så hadde den kommunale renovasjonsregningen din vært høyere enn den er i dag. 

 

Enig i at det må være økonomiske incitamenter i en sirkulærøkonomi.
Men når man skaper er industri med x antall varianter av søppelposer som erstatter bæreposen, y antall med varianter av søppelposer som er biologisk nedbrytbar (og som revner for et godt ord) i tillegg til at man må frakte «unormert» søppel med privatbil, har utviklingen gått for lang.
4 forskjellige dunker på gårdsplassen og alle dunkene i/på kjøkkenbenken virker mot sin hensikt

[Simen1]

Krig og fred skrev (3 timer siden):

Det er helt grei, Simen. Men her snakker vi om søppel. At kommunen kan lage gull fra gråstein er en ting, men de tar i mot ditt søppel. Det er en tjeneste. Som du betaler for.

Vel, hadde påstanden om ressurs vært sann så hadde søpla enten hel-finansiert renovasjonstjeneten eller del-finansiert den. Men når renovasjonsgebyret stiger raskere enn KPI - på grunn av "bedre ressursutnyttelse" så er det noe som ikke henger på greip.

Krig og fred skrev (3 timer siden):

Det er ingen som ville finne på å se på deg som et troll. Du er en oppegående og fornuftig fyr som folk her setter pris på, selv om du i ditt kalde nordlendingshjerte ikke har medfølelse for dine brødre i sør som lider kraftig under hver vinter.

Når det kommer til plast så er det et praktisk men ræva materiale. Det forsøpler og forgifter, det tar liv av både fugl og fisk. Og det beste hadde vært om vi sluttet å bruke det fullstendig. Men, siden vi ikke har andre alternativer, bør vi gjenvinne. Og det koster oss alle. Det er tross alt vår søppel.

Takk

Plast er et fantastisk materiale! Utrolig praktisk på mange måter som ville vært adskillig mer miljøbelastende om man gjorde ting på andre måter med andre materialer. Ta f.eks film på agurk som et eksempel. Bare denne lille fliken med plast mer enn tredobler agurkens levetid. Uten plasten måtte vi hatt drivhus spredt utover hele landet og produsert adskillig flere agurker med ditto belastning på miljø, klima, lysforurensing, økt transport osv. fordi matsvinnet ville økt uten plasten. Uten plasten ville nok agurken kostet ~60 kr/stk. Folien veier noen få gram og gir store gevinster på mange fronter. Folien i seg selv forsøpler ikke - men mennesker som håndterer den feil forsøpler. Plasten skal i søpla og helst bli brent og til fjernvarme. Men det går altså an å bygge milliardanlegg for å plukke ut nøyaktig denne plasttypen, i en egen container, bruke massevis av diesel til å kjøre den til Tyskland der ~30% blir til håpløst dårlig plast og resten brent.

TLDR: Plasten er genial, men en viss prosentandel av mennesker er forbannede naturforsøplere. Det skal vel også nevnes at plast håndteres generelt bra i Norge med noen få markante unntak (bønder, fiskere og fotballspillere). Det aller meste av plasten som forsøpler naturen skyldes faens ukultur i noen ganske få andre land.

[Krig og fred]

10 minutes ago, Simen1 said:

 

Plast er et fantastisk materiale!

Spørsmålet er om du vil ha agurker til 50 kroner, eller plast i hjerne og testikler. Plast er vår handel med djevelen, og vi har såvidt begynt å betale prisen. 

[Simen1]

Ja, både fiskere, bønder, fotballspillere, haitiere og indere må stilles til ansvar for forsøplinga og få stoppet det.

Men agurk til 50 kroner er uaktuelt. Det er ikke norsk agurk-plast som skaper mikroplasten i havene og i Himalaya som det står i artikkelen.

Plast brukt og avhendet på riktig måte havner hverken i naturen eller testiklene.

Endret mandag kl 22:28 av Simen1

[Simen1]

Abigor skrev (12 timer siden):

Ingen kjipe kjemikalier i røyken altså?

Folk som ser for seg en pipe som slipper ut en stor svart sky eller et søppelbål har ikke peiling. Forbrenningsanlegg for søppel har svært fullstendig forbrenning i kammere som har riktig temperatur og sirkulering av forbrenningsgassene sånn at "sort røyk" etterbrennes. Etter forbrenningskammeret er det flere filtersystemer for ulike temperaturer av røykgasser, røykkjøletårn og kontinuerlig måling av innholdet.

Så ja, røyken fra forbrenningsanlegg er svært mye renere enn folk flest skjønner. Mye renere enn f.eks etter vedfyring i en moderne vedovn. Røyken fra forbrenningsanlegg består av praktisk kun to ting: Vanndamp og CO2. Vanndampen er synlig som hvit "røyk", CO2 er usynlig. Det er uhyre lite sporstoffer ut over disse to. Røyken er faktisk så ren at den er praktisk talt luktfri, i motsetning til avgassing av selve avfallet før det går i ovnen. Når du lukter noe fra forbrenningsanlegg så kommer lukta fra det uforbrente avfallet, ikke røyen.

[Simen1]

Inge Rognmo skrev (12 timer siden):

Selgerene av emballasjen gjør det, og til syvende og sist er det selvfølgelig du som kjøper produktet som betaler.

Emballasjeansvarligheten er utformet på en ukonstruktiv måte. Den fremmer for eksempel bruken av laminerte produkter av papir-plast-metallfolier framfor å holde seg til rene materialer som er lettere å sortere, men inneholder mer plast. Det oppfordres altså til å lage restsøppel framfor sorterbar plast.

Det samme gjelder kombinasjonen plastemballasje og klistrelapper, som f.eks kjøttdeigpakken. Limet er ikke vannløselig pga kondens og faren for at lappen sklir av. De kunne f.eks gjort det som Fjordland i stedet for: En ren plastemballasje kombinert med et rent papp-omslag. Disse er enkle å sortere i hver sin rene fraksjon og det inneholder ikke vannfast lim. Plastpakken til fjordland består av to deler: En bakke og en folie i samme type plast (men ulik tykkelse). Disse er ikke limt men smeltet sammen. Fraværet av lim bidrar også til bedre sortering.

Det verste jeg ser er f.eks melkepakkene (som er plast-papir-laminat med innlimte plastdetaljer), juice-pakker (som adderer et lag aluminiumsfolie) og "øko" pakker som laminerer brunt papir i plasten av rent estetiske grunner.

Så det er åpenbart at emballasjeansvaret ikke er konstruktivt for sortering.

[Krig og fred]

9 hours ago, Simen1 said:

 

Men agurk til 50 kroner er uaktuelt. Det er ikke norsk agurk-plast som skaper mikroplasten i havene og i Himalaya som det står i artikkelen.

Plast brukt og avhendet på riktig måte havner hverken i naturen eller testiklene.

Jeg har dårlige nyheter til deg

https://edition.cnn.com/2025/06/24/health/microplastics-food-packaging-study-wellness?cid=ios_app

https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/plastic-particles-bottled-water
 

Du får i deg mikroplast fra alt fra vannflasker til plast rundt agurker. 

[Simen1]

Du glemte å av-krisemaksimere og av-tabloidisere linkene først. Det er snakk om uhyre små mengder (mikrogram) som finner veien inn i kroppen på den måten. Og i tillegg er dette food-grade mikro- og nano-plast fra food grade matemballasje. Til slutt glemte du å nevne at forskerne ikke vet om det har negative helseeffekter. Som det står, det mistenkes at det kan ha det, men det trengs mer forskning for å finne ut om det stemmer og hvis de finner ut at det har negativ effekt så er fortsatt kvantiteten av negativitet et nytt usikkerhetsmoment.

Det finnes flere bekymringer i verden enn det finnes mennesker. Det er ikke alt som er konstruktivt å gå rundt å bekymre seg for.

Folk er ofte ikke klar over at plast består av helt vanlige hydrokarboner i kjeder og at alle stoffer som finnes i og rundt oss består av "skumle" atomer og molekyler med "skumle" formler. Jorda er en stor klump av slike stoffer som er rester fra kjemiske og fysiske prosesser i verdensrommet. En utrolig skitten "ball" som vi kaller for naturlig bare fordi vi er vant til det og har tilpasset oss å leve i dette kjemiske miljøet over millioner av år.

[trikola]

2 hours ago, Simen1 said:

 juice-pakker (som adderer et lag aluminiumsfolie) 

aluminiumsfilm øker holdbarheten på enkelte varetyper signifikant. Plast stenger ikke nok mot oksygen

[Krig og fred]

5 hours ago, Simen1 said:

Du glemte å av-krisemaksimere og av-tabloidisere linkene først.

Herregud, du er sta. Er Stanford bra nok for deg, eller skal du mene at du vet bedre enn de som faktisk forsker på dette?

Quote

 

For people looking to minimize their own exposure to microplastics, even as scientists work to understand how they move through and affect our bodies and world, experts say the most impactful step at an individual level is to reduce use of plastic packaging – especially single-use plastics that touch food and drinks.

 

https://news.stanford.edu/stories/2025/09/microplastics-environment-human-health-impacts-research

[Inge Rognmo]

Simen1 skrev (29 minutter siden):

Det verste jeg ser er f.eks melkepakkene (som er plast-papir-laminat med innlimte plastdetaljer), juice-pakker (som adderer et lag aluminiumsfolie) og "øko" pakker som laminerer brunt papir i plasten av rent estetiske grunner.

Så det er åpenbart at emballasjeansvaret ikke er konstruktivt for sortering.

Vel, hvis du faktisk leser på kartongen, så burde du vite at det ikke er din oppgave å sortere verken plastkorken (eller det helt unødvendige "vinduet" som Q-meieriene bruker som et konkurransefortrinn...) eller folien fra melkekartongen; det skjer automatisk når papirmassen kvernes opp til fiber og siles. Det er ikke uten grunn at det står "kan gjenvinnes med kork" på hver eneste kartong, og i en mengde reklamer. Men for min del kan vi gjerne gå tilbake til den gode gamle "åpnes her"-varianten, jeg vil bare påpeke at det er "du" som forbruker som har ønsket plastkork (og -vindu...) på kartongene, absolutt ikke meieriene.

Og etiketten på kjøttdeigpakken, eller ketchup-flaska, eller hvadetnåmåttevære forsvinner også, helt maskinelt, når den kommer dit den skal (og ikke en vriompeis som Simen1 har kastet den i restavfallet fordi han personlig både mener det ikke er ren nok plast og at forbrenning og nyproduksjon av jomfruelige råvarer er mindre energikrevende enn gjenvinning...)

De utsorterte plastkorkene vil jeg nok tro blir gjenvunnet som plast, om aluminiumsbelegget fra kartongene gjør det er mer tvilsomt, og papiretikettene som blir vasket bort havner nok der du uansett ville kastet dem, altså i restavfallet. Uansett er det ikke et stort problem at en avfallsfraksjon inneholder noen få prosent (enten du regner vekt eller volum) forurensninger, eller andre avfallsfraksjoner.  Vindu i vinduskonvolutter er faktisk ikke et stort problem som gjør det umulig å gjenvinne papirfibrene, men jeg kan være enig i at "vindu" eller gjennomsiktig plaststripe i papirposer, enten de inneholder boller eller andre matvarer, er akkurat like unødvendig som vinduet i melkekartongen. 

 Det jeg derimot har som ankepunkt mot produsentansvars-systemet for emballasje er nettopp at det (med noen få unntak) bare gjelder emballasje, og vi derfor har fått todelte varestrømmer for samme slags avfall, hvor bare den ene varestrømmen er finansiert av produsentene. Plastemballasje? Kastes i plastavfall-sekken. Plastleker, hageredskaper, kjøkkenredskaper, og alt av plast som ikke er emballasje? Kastes i restavfallet, eller i beste fall kan du kanskje få sortere det som plast om du møter opp på gjenvinningsstasjonen med det. Du skal i alle fall ikke kaste det i plastemballasje-sekken, for da blir det vel (blant annet) feil i statistikken over hvor mye plastemballasje som er gjenvunnet. Glass- og metallemballasje? Kan kastes i nærmeste container for den fraksjonen. Glass og metall som ikke er emballasje? Må leveres ved personlig oppmøte. Eneste unntaket er papp/papir, der skilles det heldigvis ikke mellom emballasje (pappesker, konvolutter) og produkter (aviser, tidsskrifter etc).