Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Blir sprø av ensomheten


Gjest 35938...5dc

Anbefalte innlegg

Gjest 35938...5dc

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 35938...5dc skrev (1 time siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Mange som trenger litt hundeavlastning, eller en turvenn for hunden sin. Vi har det, jeg og kjæresten. Veldig greit, og 100% gratis. Ser ofte annonser på Finn.

Det hjelper mye om du er åpen om angsten din, selv når du snakker med folk... I dag er det nokså akseptert å ha angst, og noe de fleste kan forstå (vel, kanskje ikke forstå, men sympatisere med) - og du vil bli inkludert lettere. 

Du kan jo engasjerte deg i noe også? Sjekk Frivillig.no - og send en epost, der du forteller kort om deg selv, og at noe av årsaken til at du ønsker å bidra, er for å trene egne angstutfordringer. Så kanskje du kan få litt ekstra tilrettelegging. 

Det finnes så utrolig mye du kan gjøre, men du må stå i det ubehagelige litt.

Vet du hva som hjelper best mot angst?
En iskald dusj. ^^ Eller, varier med varmt og kaldt. La deg bli utsatt for det ubehagelige.

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/angst-9788248923473

Dette er bok jeg anbefaler alle som har angst-utfordringer. Kunnskap hjelper også.

Lenke til kommentar
Gjest 35938...5dc skrev (På 9.6.2024 den 6:01 PM):

Er alene konstant,gjør alt alene. Ingen som bryr seg utenom familie en og annen gang men de er opptatt med sitt. Det er grusomt å være alene absolutt hele tiden. Det gjør vondt i kroppen å være så ensom. 
Det er ikke sunt å være alene 24/7. Bare såvidt overlever dag for dag. Det du ønsker er at noen ser deg,inkluderer deg,viser omsorg osv. 

Er så lei av denne leiligheten jeg går i dag ut og dag inn.  Tør ikke reise plasser alene og sliter med angst på grunn av denne ensomheten/isolasjonen. 
Vil ha mer av livet enn dette men klarer det ikke,eller når jeg er mentalt innstilt så klarer jeg enkelte små ting/turer etc men det går ikke videre mer enn det. Dørterskelen er høy når du går inne og gruer deg til å gjøre ting som er blitt uvant. Har mange drømmer men ingen blir noe av. 
Det var ikke slik livet skulle bli. Ting blir vanskelig å gjøre når du ikke gjør de regelmessig. Du føler deg alene i verden når du skulle ønske du hadde partner,venner etc som backet deg/heier på deg. 
Det er bare så vondt å være alene hver j**** dag. 
 

Andre som er i lignende situasjon eller har kommet ut av det og hva gjorde du? Ang vennskap så kan ikke kun en person være pådriver, og når ingen tar kontakt om du ikke gjør det så gidder man ikke. Det skal gå to veier. Folk kan være opptatt med sitt,full forståelse for det,men alle har tid til å kontakte noen å spør de hvordan det går eller foreslå å møtes. 
 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få varig endring. Har prøvd noen år men det fører ikke til langsiktig forandring. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Om du klarer å godta angsten, uten å forsøke å få den bort, bare være med den, gir det en åpning hvor angsten er blitt avgrenset, som igjen gjør at du kan se livet ditt både innenifra og litt utenifra. Dette igjen gir et fellesskap, som vil være hos deg overalt, og du får et potensiale til å være fullstendig tilstede med ikke bare det du vil livet skal være , men med både det søte og det såre, uten å være fanget av det. Du kan si at du flytter lykken til et sted hvor ingen kan ta den fra deg.

Om du aksepterer ensomheten på denne måten, oppstår muligheter til å se andre og på en ny måte, og hvem vet kanskje dukker personer opp for deg, som du kan inngå relasjoner med hvor du lettere finner riktig plass for.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 35938...5dc skrev (18 timer siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc


Skjønner deg godt jeg, TS. På mange måter er jeg i samme båt som deg, bare at jeg har full jobb og sliter ikke med angst/sosial angst. Jeg meldte meg på EVO og har siden den gang dratt dit hvertfall 3 ganger i uka, går også turer utenom + litt pushups/situps hjemme, kan anbefale trening, virkelig! Jeg gjør det meste alene også, har en god kompis (that's it!) men han har egen familie og har ikke ofte så mye tid til å henge med meg. Har også noe familie, men vi er ikke super close vil jeg si.

Hvor holder du til? Gjerne send meg en PM hvis du trenger noen å snakke med :) 
Hvis vi begge kunne trengt en venn, kanskje vi kan hjelpe hverandre? :) 

Edit: Jeg har også en katt, og det er jo ganske hyggelig det. Driver også med gaming på kveldene etter jobb, dette får tiden til å gå :) 

Endret av Sebby
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 35938...5dc skrev (18 timer siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Du kan jo evt. ta over en hund fra Foreningen for Omplassering av Dyr gratis.

Lykke til, ensomhet er tøft, har slitt mye med det selv. Er som folk sier, det er lurt å komme seg ut og treffe folk. Plutselig klaffer ting litt og det blir mindre stress, men kan også ta litt tid da. Ikke gi opp :)

Endret av Aiven
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest 35938...5dc

Takk for råd og tips 👍 Er dessverre ikke ute etter noen «brevvenn»/chattevenn og særlig med folk som er i forhold og snakke med meg på siden,uavhengig vennskap og å hjelpe etc. Helt utelukka. Opplevde dette med en person for endel år siden. Skjer ikke igjen. Verste var at personen fans ikke attraktiv + var i forhold og ville snakke med meg daglig i tillegg for jeg var så hyggelig etc. Nei ellers takk! Fins da grenser🙄😠

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Lenke til kommentar
Gjest 0edfb...302

Hei. Jeg har ikke lest de andre svarene, men kjenner meg veldig igjen i opplevelsen av ensomhet. 

Litt om meg. Jeg er 37 år, alenemamma, vært singel i 6 år (har heller ikke datet), jeg bor på en liten plass der alle kjenner alle og opplevde at samfunnet tok min eksmanns side når vi ble skilt. Jeg blir værende her fordi barna trives. Jeg har prøvd meg på forskjellige fritidsaktiviteter lokalt, uten å få slippe til da folk her er ekskluderende. 

Min løsning ut av ensomheten ble gaming! Jeg spiller et par forskjellige online spill, og gjennom dette har jeg funnet en gjeng som jeg spiller veldig godt sammen med. Vi har spilt sammen de siste to årene, og har det utrolig moro sammen. Vi har feiret flere høytider i lag, ser på film sammen (streamer online), drikker, kjører utfordringer inne i spillene vi spiller, og har også den siste tiden begynt å utforske rollespill sammen. Noen av oss bor en time unna, andre bor i Tyskland, Argentina, Usa og Sverige. To av de fant hverandre gjennom vår gruppe og har nå være sammen i 1.5 år, og vi i Europa har også fått til å møtes på et julebord. 

Min anbefaling til deg er å teste ut gaming. Se om du finner noe du liker å spille, se om du finner en fjasbok eller reddit gruppe dedikert til det spillet, da ofte er det folk som etterlyser spillevenner. 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en vei ut av ensomheten. Hilsen en med angst som har funnet roen og lykken i eget hjem. Alene, men ikke ensom. 

Gjerne ta en titt på filmen Ibelin også. 

Anonymous poster hash: 0edfb...302

Lenke til kommentar
Gjest 35938...5dc
Gjest 0edfb...302 skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg har ikke lest de andre svarene, men kjenner meg veldig igjen i opplevelsen av ensomhet. 

Litt om meg. Jeg er 37 år, alenemamma, vært singel i 6 år (har heller ikke datet), jeg bor på en liten plass der alle kjenner alle og opplevde at samfunnet tok min eksmanns side når vi ble skilt. Jeg blir værende her fordi barna trives. Jeg har prøvd meg på forskjellige fritidsaktiviteter lokalt, uten å få slippe til da folk her er ekskluderende. 

Min løsning ut av ensomheten ble gaming! Jeg spiller et par forskjellige online spill, og gjennom dette har jeg funnet en gjeng som jeg spiller veldig godt sammen med. Vi har spilt sammen de siste to årene, og har det utrolig moro sammen. Vi har feiret flere høytider i lag, ser på film sammen (streamer online), drikker, kjører utfordringer inne i spillene vi spiller, og har også den siste tiden begynt å utforske rollespill sammen. Noen av oss bor en time unna, andre bor i Tyskland, Argentina, Usa og Sverige. To av de fant hverandre gjennom vår gruppe og har nå være sammen i 1.5 år, og vi i Europa har også fått til å møtes på et julebord. 

Min anbefaling til deg er å teste ut gaming. Se om du finner noe du liker å spille, se om du finner en fjasbok eller reddit gruppe dedikert til det spillet, da ofte er det folk som etterlyser spillevenner. 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en vei ut av ensomheten. Hilsen en med angst som har funnet roen og lykken i eget hjem. Alene, men ikke ensom. 

Gjerne ta en titt på filmen Ibelin også. 

Anonymous poster hash: 0edfb...302

Takk for hyggelig innlegg. Koselig at du fant deg et samfunn gjennom gaming😊💕 Veit ikke om det er helt meg men kan se det an. Takk for forslaget. 
 

Kan trives i eget selskap av og til men ikke når det blir standarden. Savner så inderlig at folk ringte eller sendte mld å inviterte/inkluderte en på ting. Var alltid slik back in the days. Skulle ønske de jeg trodde var venner kunne ta kontakt og spør hvordan det går og bry seg etc men de er ikke venner i det hele tatt. Slettet faktisk en som en gang var en vennine fra snap nylig. Hatt henne der i kanskje 10-11 år. Ser meg ikke tilbake.  Ellers så liker de som en gang var venniner det jeg evt legger ut i sosiale medier men aldri om de tar kontakt privat. Så falskt det finnes ikke ord. Hadde aldri trodd jeg skulle være uten venner. Det er fryktelig trist. Jeg finner selskap på liver på tik tok av og til der jeg snakker litt med folk men mange av de bor på en annen kant av landet og møtes titt og stadig. Blir litt misunnelig på det. 
 

Har ingen sommerplaner nok et år. Og folk skal hit og dit og overalt. Prøve å komme meg på hytta til foreldrene mine. Det hadde nok gjort godt. Blir sprø av denne fengselsplassen. 
Lyst å henge opp/sove i hengekøya jeg kjøpte i fjor,en plass. Og bade. Tre år siden sist.  
 

Ønsker deg alt godt også😊

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...