Blir sprø av ensomheten

[Gjest 35938...5dc]

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Milhouse85]

Gjest 35938...5dc skrev (1 time siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Mange som trenger litt hundeavlastning, eller en turvenn for hunden sin. Vi har det, jeg og kjæresten. Veldig greit, og 100% gratis. Ser ofte annonser på Finn.

Det hjelper mye om du er åpen om angsten din, selv når du snakker med folk... I dag er det nokså akseptert å ha angst, og noe de fleste kan forstå (vel, kanskje ikke forstå, men sympatisere med) - og du vil bli inkludert lettere. 

Du kan jo engasjerte deg i noe også? Sjekk Frivillig.no - og send en epost, der du forteller kort om deg selv, og at noe av årsaken til at du ønsker å bidra, er for å trene egne angstutfordringer. Så kanskje du kan få litt ekstra tilrettelegging. 

Det finnes så utrolig mye du kan gjøre, men du må stå i det ubehagelige litt.

Vet du hva som hjelper best mot angst?
En iskald dusj. ^^ Eller, varier med varmt og kaldt. La deg bli utsatt for det ubehagelige.

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/angst-9788248923473

Dette er bok jeg anbefaler alle som har angst-utfordringer. Kunnskap hjelper også.

[Arnfinnius]

Gjest 35938...5dc skrev (På 9.6.2024 den 6:01 PM):

Er alene konstant,gjør alt alene. Ingen som bryr seg utenom familie en og annen gang men de er opptatt med sitt. Det er grusomt å være alene absolutt hele tiden. Det gjør vondt i kroppen å være så ensom. 
Det er ikke sunt å være alene 24/7. Bare såvidt overlever dag for dag. Det du ønsker er at noen ser deg,inkluderer deg,viser omsorg osv. 

Er så lei av denne leiligheten jeg går i dag ut og dag inn.  Tør ikke reise plasser alene og sliter med angst på grunn av denne ensomheten/isolasjonen. 
Vil ha mer av livet enn dette men klarer det ikke,eller når jeg er mentalt innstilt så klarer jeg enkelte små ting/turer etc men det går ikke videre mer enn det. Dørterskelen er høy når du går inne og gruer deg til å gjøre ting som er blitt uvant. Har mange drømmer men ingen blir noe av. 
Det var ikke slik livet skulle bli. Ting blir vanskelig å gjøre når du ikke gjør de regelmessig. Du føler deg alene i verden når du skulle ønske du hadde partner,venner etc som backet deg/heier på deg. 
Det er bare så vondt å være alene hver j**** dag. 
 

Andre som er i lignende situasjon eller har kommet ut av det og hva gjorde du? Ang vennskap så kan ikke kun en person være pådriver, og når ingen tar kontakt om du ikke gjør det så gidder man ikke. Det skal gå to veier. Folk kan være opptatt med sitt,full forståelse for det,men alle har tid til å kontakte noen å spør de hvordan det går eller foreslå å møtes. 
 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få varig endring. Har prøvd noen år men det fører ikke til langsiktig forandring. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Om du klarer å godta angsten, uten å forsøke å få den bort, bare være med den, gir det en åpning hvor angsten er blitt avgrenset, som igjen gjør at du kan se livet ditt både innenifra og litt utenifra. Dette igjen gir et fellesskap, som vil være hos deg overalt, og du får et potensiale til å være fullstendig tilstede med ikke bare det du vil livet skal være , men med både det søte og det såre, uten å være fanget av det. Du kan si at du flytter lykken til et sted hvor ingen kan ta den fra deg.

Om du aksepterer ensomheten på denne måten, oppstår muligheter til å se andre og på en ny måte, og hvem vet kanskje dukker personer opp for deg, som du kan inngå relasjoner med hvor du lettere finner riktig plass for.

 

[Sebby]

Gjest 35938...5dc skrev (18 timer siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Skjønner deg godt jeg, TS. På mange måter er jeg i samme båt som deg, bare at jeg har full jobb og sliter ikke med angst/sosial angst. Jeg meldte meg på EVO og har siden den gang dratt dit hvertfall 3 ganger i uka, går også turer utenom + litt pushups/situps hjemme, kan anbefale trening, virkelig! Jeg gjør det meste alene også, har en god kompis (that's it!) men han har egen familie og har ikke ofte så mye tid til å henge med meg. Har også noe familie, men vi er ikke super close vil jeg si.

Hvor holder du til? Gjerne send meg en PM hvis du trenger noen å snakke med  
Hvis vi begge kunne trengt en venn, kanskje vi kan hjelpe hverandre?  

Edit: Jeg har også en katt, og det er jo ganske hyggelig det. Driver også med gaming på kveldene etter jobb, dette får tiden til å gå  

Endret 12. juni av Sebby

[Aiven]

Gjest 35938...5dc skrev (18 timer siden):

Takk for alle svar og innspill 😊

Er ikke deprimert men angst og ensomhet som gjør en fortvilt. Må prøve å finne løsninger. 
Hund hadde nok vært selskap og fint men har ikke råd nå. Kanskje en katt. 
 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Du kan jo evt. ta over en hund fra Foreningen for Omplassering av Dyr gratis.

Lykke til, ensomhet er tøft, har slitt mye med det selv. Er som folk sier, det er lurt å komme seg ut og treffe folk. Plutselig klaffer ting litt og det blir mindre stress, men kan også ta litt tid da. Ikke gi opp

Endret 12. juni av Aiven

[Gjest 35938...5dc]

Takk for råd og tips 👍 Er dessverre ikke ute etter noen «brevvenn»/chattevenn og særlig med folk som er i forhold og snakke med meg på siden,uavhengig vennskap og å hjelpe etc. Helt utelukka. Opplevde dette med en person for endel år siden. Skjer ikke igjen. Verste var at personen fans ikke attraktiv + var i forhold og ville snakke med meg daglig i tillegg for jeg var så hyggelig etc. Nei ellers takk! Fins da grenser🙄😠

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Gjest 0edfb...302]

Hei. Jeg har ikke lest de andre svarene, men kjenner meg veldig igjen i opplevelsen av ensomhet. 

Litt om meg. Jeg er 37 år, alenemamma, vært singel i 6 år (har heller ikke datet), jeg bor på en liten plass der alle kjenner alle og opplevde at samfunnet tok min eksmanns side når vi ble skilt. Jeg blir værende her fordi barna trives. Jeg har prøvd meg på forskjellige fritidsaktiviteter lokalt, uten å få slippe til da folk her er ekskluderende. 

Min løsning ut av ensomheten ble gaming! Jeg spiller et par forskjellige online spill, og gjennom dette har jeg funnet en gjeng som jeg spiller veldig godt sammen med. Vi har spilt sammen de siste to årene, og har det utrolig moro sammen. Vi har feiret flere høytider i lag, ser på film sammen (streamer online), drikker, kjører utfordringer inne i spillene vi spiller, og har også den siste tiden begynt å utforske rollespill sammen. Noen av oss bor en time unna, andre bor i Tyskland, Argentina, Usa og Sverige. To av de fant hverandre gjennom vår gruppe og har nå være sammen i 1.5 år, og vi i Europa har også fått til å møtes på et julebord. 

Min anbefaling til deg er å teste ut gaming. Se om du finner noe du liker å spille, se om du finner en fjasbok eller reddit gruppe dedikert til det spillet, da ofte er det folk som etterlyser spillevenner. 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en vei ut av ensomheten. Hilsen en med angst som har funnet roen og lykken i eget hjem. Alene, men ikke ensom. 

Gjerne ta en titt på filmen Ibelin også. 

Anonymous poster hash: 0edfb...302

[Gjest 35938...5dc]

Gjest 0edfb...302 skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg har ikke lest de andre svarene, men kjenner meg veldig igjen i opplevelsen av ensomhet. 

Litt om meg. Jeg er 37 år, alenemamma, vært singel i 6 år (har heller ikke datet), jeg bor på en liten plass der alle kjenner alle og opplevde at samfunnet tok min eksmanns side når vi ble skilt. Jeg blir værende her fordi barna trives. Jeg har prøvd meg på forskjellige fritidsaktiviteter lokalt, uten å få slippe til da folk her er ekskluderende. 

Min løsning ut av ensomheten ble gaming! Jeg spiller et par forskjellige online spill, og gjennom dette har jeg funnet en gjeng som jeg spiller veldig godt sammen med. Vi har spilt sammen de siste to årene, og har det utrolig moro sammen. Vi har feiret flere høytider i lag, ser på film sammen (streamer online), drikker, kjører utfordringer inne i spillene vi spiller, og har også den siste tiden begynt å utforske rollespill sammen. Noen av oss bor en time unna, andre bor i Tyskland, Argentina, Usa og Sverige. To av de fant hverandre gjennom vår gruppe og har nå være sammen i 1.5 år, og vi i Europa har også fått til å møtes på et julebord. 

Min anbefaling til deg er å teste ut gaming. Se om du finner noe du liker å spille, se om du finner en fjasbok eller reddit gruppe dedikert til det spillet, da ofte er det folk som etterlyser spillevenner. 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en vei ut av ensomheten. Hilsen en med angst som har funnet roen og lykken i eget hjem. Alene, men ikke ensom. 

Gjerne ta en titt på filmen Ibelin også. 

Anonymous poster hash: 0edfb...302

Takk for hyggelig innlegg. Koselig at du fant deg et samfunn gjennom gaming😊💕 Veit ikke om det er helt meg men kan se det an. Takk for forslaget. 
 

Kan trives i eget selskap av og til men ikke når det blir standarden. Savner så inderlig at folk ringte eller sendte mld å inviterte/inkluderte en på ting. Var alltid slik back in the days. Skulle ønske de jeg trodde var venner kunne ta kontakt og spør hvordan det går og bry seg etc men de er ikke venner i det hele tatt. Slettet faktisk en som en gang var en vennine fra snap nylig. Hatt henne der i kanskje 10-11 år. Ser meg ikke tilbake.  Ellers så liker de som en gang var venniner det jeg evt legger ut i sosiale medier men aldri om de tar kontakt privat. Så falskt det finnes ikke ord. Hadde aldri trodd jeg skulle være uten venner. Det er fryktelig trist. Jeg finner selskap på liver på tik tok av og til der jeg snakker litt med folk men mange av de bor på en annen kant av landet og møtes titt og stadig. Blir litt misunnelig på det. 
 

Har ingen sommerplaner nok et år. Og folk skal hit og dit og overalt. Prøve å komme meg på hytta til foreldrene mine. Det hadde nok gjort godt. Blir sprø av denne fengselsplassen. 
Lyst å henge opp/sove i hengekøya jeg kjøpte i fjor,en plass. Og bade. Tre år siden sist.  
 

Ønsker deg alt godt også😊

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Gjest 35938...5dc]

Bare så grusomt flotte sommerdager men du har ingen å gjøre hyggelige ting med. Drittlei av å sitte alene på altanen min. Går turer og sykkelturer til tider men alt alene og er så drittlei av å gjøre alt alene.  Jeg prøvde å hinte til noen på sosiale medier nylig der jeg la ut «A friendship is a two way street ⬅️➡️» og jeg vet et par av de så på storyen på Instagram men bryr seg tvert men fortsetter og se på stories jeg legger ut der og på Facebook. Men de bryr seg katten og det er ekstremt sårende. Jeg tar ikke kontakt,helt utelukka. Jeg er ikke eneste pådriver til å få til noe. Jeg har snart bursdag da kommer det bursdagshilsener fra de og de betyr NULL når de ikke bryr seg ellers. Det var en som var kjempe giret på at vi skulle «catche up» på skype/zoom call og møtes i en storby etc. Hun bor i en storby langt herfra men vi vokste delvis opp ilag. Men bryr seg ikke i det hele tatt.  Det er bare ekstrem sårt å ikke ha noen. 
Kunne tenkt meg å grillet,badet,spilt badminton etc mem må evt gjøre det alene. Ønsker bare å bli sett,inkludert,invitert med på ting. Få opplevelser enn å sitte å råtne hjemme. Og en partner hadde ikke vært feil noe jeg har prøvd i lang tid uten å lykkes. Er ikke veldig aktiv på dating men får ofte matcher på den ene jeg er på men det går sjelden noen vei. Leser selvhjelpsbøker og prøver å finne løsninger men ikke helt lett. 
 

 

 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Comma Chameleon]

Gjest 35938...5dc skrev (3 timer siden):

 Jeg prøvde å hinte til noen på sosiale medier nylig der jeg la ut «A friendship is a two way street ⬅️➡️»

Jeg mener dette godt selv om det kanskje høres grovt ut, men det er litt sånn typisk fjortis-oppførsel som vil gjøre mange folk mindre villig til å ta kontakt. Spesielt hvis dette er i voksen alder der folk er lei av det. Det er sånn folk holdt på før med kryptiske passiv aggressive meldinger i Facebook-statusen eller på Blink/Nettby etc. Jeg hadde glatt ignorert det og egentlig blitt skuffet over at mine venner ikke er forbi en slik fase.

Folk har som regel mye som skjer i eget liv og må også prioritere hvem de vil være med på den ledige tiden man har. Hvis du vil være "attraktiv" å henge med så hjelper det ikke å spre "drama" eller dårlig stemning på en story. Hvis du hadde hatt en ledig kveld i uka, vil du bruke den på noen som sprer god eller dårlig energi?

Så det at de ser storyen og ignorerer den er helt normalt. Det betyr ikke at de ikke bryr seg eller ikke er interessert i å henge. Det er klart at hvis du hadde noen skikkelig bestevenner så er det en sjanse for at de hadde spurt, men det er ingen garanti.

---

Vet ikke hvor gammel du er eller hvor du bor, men det er mange som sliter med det samme som deg. Og det er flere arenaer å bli kjent med folk. Jobb, idrett, hobby og fest er vel de mest normale.

Og så er det jo det å tenke på hvilken energi man gir ut når man møter noen. Det uheldige er jo at om man føler seg dårlig så gir man ut dårligere energi, som gjør at folk får mindre lyst og henge som gjør at man føler seg verre. En litt ond spiral. Det å fokusere på seg selv og bygge seg selv opp slik at du er fornøyd med deg selv og du har egne interesser, hobbyer, det vil gjøre at du da blir mer interessant når du henger med folk.

 

[Milhouse85]

Gjest 35938...5dc skrev (4 timer siden):

«A friendship is a two way street ⬅️➡️»

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Det er motsatt vei å gå. @Comma Chameleon skriver det meste som er å si om den saken.

Med fare for å spekulere... Kan det være at du gir fra deg litt vel mye negative signaler / "vibber" ? Ingen ting er mer frastøtende enn slike folk. Ofte kan man også ha problemer med å selv se dette, altså - manglende selvinnsikt.

Det er litt typisk, når man sier at det er ikke DEG det er noe galt med, bare "alle andre". 

Og for å ta sitatet ditt på alvor, ja - det skal gå begge veier. Men da må du også ha noe å by på. Det er sjelden nok med å bare være "seg selv" - det er ikke uten grunn at de aller fleste av oss har hobbyer, organiserte aktiviteter og interesser av ymse slag. Der man kan berike og lære av hverandre, inspisere, lære, motivere og inspirere. 

 

[Gjest 35938...5dc]

Comma Chameleon skrev (1 time siden):

Jeg mener dette godt selv om det kanskje høres grovt ut, men det er litt sånn typisk fjortis-oppførsel som vil gjøre mange folk mindre villig til å ta kontakt. Spesielt hvis dette er i voksen alder der folk er lei av det. Det er sånn folk holdt på før med kryptiske passiv aggressive meldinger i Facebook-statusen eller på Blink/Nettby etc. Jeg hadde glatt ignorert det og egentlig blitt skuffet over at mine venner ikke er forbi en slik fase.

Folk har som regel mye som skjer i eget liv og må også prioritere hvem de vil være med på den ledige tiden man har. Hvis du vil være "attraktiv" å henge med så hjelper det ikke å spre "drama" eller dårlig stemning på en story. Hvis du hadde hatt en ledig kveld i uka, vil du bruke den på noen som sprer god eller dårlig energi?

Så det at de ser storyen og ignorerer den er helt normalt. Det betyr ikke at de ikke bryr seg eller ikke er interessert i å henge. Det er klart at hvis du hadde noen skikkelig bestevenner så er det en sjanse for at de hadde spurt, men det er ingen garanti.

---

Vet ikke hvor gammel du er eller hvor du bor, men det er mange som sliter med det samme som deg. Og det er flere arenaer å bli kjent med folk. Jobb, idrett, hobby og fest er vel de mest normale.

Og så er det jo det å tenke på hvilken energi man gir ut når man møter noen. Det uheldige er jo at om man føler seg dårlig så gir man ut dårligere energi, som gjør at folk får mindre lyst og henge som gjør at man føler seg verre. En litt ond spiral. Det å fokusere på seg selv og bygge seg selv opp slik at du er fornøyd med deg selv og du har egne interesser, hobbyer, det vil gjøre at du da blir mer interessant når du henger med folk.

 

Sikkert litt barnslig ja men måtte gjøre et poeng ut av noe. Jeg har bedt til høyere makter i lang tid uten at noe har skjedd. Jeg er snart fire tiår men ja sist jeg snakket med den ene som er flere mnd siden,sa hun at hun gjerne var med på å gå tur,besøk etc etc men hører aldri noensinne noe og som nevnt gidder ikke være den eneste pådriveren. Det har ikke noe med negativitet å gjøre. De quotes’a var nok litt negativt men men prøvde å hinte hardt.

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Milhouse85]

Du skriver at du er snart fire tiå (samme som meg altså).
Du skriver også at aktiviteter du ønsker å bli invitert på er bading, grilling, badminton osv.

Nå er du i en alder - og ikke har barn/familie , så er du en "outcast" i samfunnet. Aktiviteter du nevner, er litt typisk student-ting å gjøre. Bare se deg litt rundt, neste gang du er ute. Stort sett er det alltid de i tenårene/20-åra som gjør slike ting sammen, når du har passert 30 - så er det enten i egen familie, eller felles med andre familier. Når du ikke har barn selv, er det ganske vanskelig å få innpass i dette. Man kan heller ikke forvente å bare bli invitert - og du går ærlig talt ikke glipp av så mye heller, det går stort sett i prat om ungene... Hva med en 15 min lang diskusjon om ungen skal ha mer solkrem på eller ikke? Du vil bli overrasket over hvor døllete og kjedelig slike tilsetninger er, det blir overfladisk rett å slett. Og du hører rett å slett ikke hjemme der. Blir du invitert, er det av medlidenhet fordi du har sytt deg til det - og det er kleint, rett å slett. 

Selvhjelpsbøker, det å spørre enkelt-mennesker om ditt og datt, er også kleint i mitt syn. Det å ta kontakt med gamle kjente kan være hyggelig det. Men hvor langt skal man gå? Det er litt begrenset hva ellers man kan gjøre, enn å mimre om gamle dager. "Hva vil han med meg?"

Er du mye alene, er nok den sosiale muskelen din noe svekket også.... det å være sterk sosialt, handler om mengdetrening. Alle, ja absolutt alle, som er mye alene i perioder - vil ha startproblemer når de skal ut å være sosial igjen.

Mange verdsetter egen fritid høyt. Spesielt om du er nærmere 40. Man har nok med egen familie, og har ikke behov for så mye annet. Med mindre du kan tilby noe de ikke har i livet sitt. Det er der ofte mange misforstår. 

Du skriver det selv "two way street". Hva kan du by på? Har du en båt? Invitert på båttur, lag hyggelige settinger der... Det må være noe som lokker, som begge får utbytte av. Og når du har bidratt til gode opplevelser og gitt av deg og dine ressurser, vil du bli invitert på "andre siden" - også.... det er slik det fungerer. Gi og ta. Hva er det du gir? Hva kan du tilby?? 

Det trenger ikke være materielle saker og ting. VELDIG mange har en hobby, som automatisk binder folk sammen.... For et par år siden kjøpte jeg en gammel Transporter fra 89 som jeg bygde om til en campingbil. Jeg ble tvunget til å søke hjelp fra folk online, og fant ymse communities og lokale klubber rundt omkring i hele Norge. De arrangerer til og med treff, festivaler og er folk som virkelig kjenner hverandre. Ser jeg en liknende bil på veien hilser vi, eller gir hverandre et tut som en anerkjennelse. Det skaper et fellesskap. Når man ikke har familie m/ barn, er slike ting veien å gå.

Du skriver grill, bading, badminton.... joda, de gjør det i denne transporter-gjengen også. Men da har vi noe som knytter oss sammen. Det må ikke være veteranbiler. Det kan være fugletitting, fisking, DNT-hytter, musikk, sport, tegneserier, film, strikking, kle deg ut som en Viking, friteater, litteratur-grupper... tusenvis av muligheter. 

Å sitte hjemme på Messenger og forvente at noen skal banke på døra di, eller at du bare skal "henge" med noen - er både sært og kleint. Spesielt om du til og med begynner med indirekte hint og andre greier. Da er det ikke rart at folk snur ryggen til.

Mitt beste råd er at du legger denne "sure holdningen" til at det er noe galt med alle andre, og putter selvhjelpsbøkene på hylla. Finn deg en hobby, noe du brenner for, eller oppsøk diverse ting og tang. ALLE elsker å fortelle om det de driver med, putt fokuset vekk fra deg og dem som personer - men spør om det som er rundt. Uten å bable i vei om deg selv. Klarer du kunsten å vise genuin interesse for folk, og det de driver med. Uten å virke påtrengende - får du innpass hos ganske mange. Men det er en treningssak.

Det er ganske mange treff, events, aktiviteter og ymse nå i sommermånedene. Du trenger ikke ha noe som helst erfaring med noe som helst. Bare dukk opp, og spør..... Lytt, og tren opp den sosiale muskelen. 

Jeg pleier fort å oppklare følgende: "Hva gjør jeg her, hvorfor snakker jeg med deg, hva vil jeg..." også viser jeg en kroppsholdning der jeg ikke er for pågående. Det er alltid lurt å vise at du er på "vei bort", altså, at du skal noe annet - da får du folk til å føle seg tryggere....

Mange ganger skjer dette automatisk. Er du på en festival/treff. Så vet folk hvorfor du er der, du trenger ikke forklare det. Og du er der, fordi du er nysgjerrig på hva som skjer.... og du skal heller ikke bli der alt for lenge, alt dette er satt på forhånd. Det gir trygge rammer. 

Ta denne damen du skrev litt med... skal du reise og møte henne KUN for hennes del, er det for påtrengende. Men dersom du har en tilbaketrukket, litt "chill" holdning - og du plutselig etter noen uker, sier at "Hey... denne helga er det XXX der du bor, jeg tenkte jeg skulle ta turen. Hadde vært hyggelig å møte deg dersom du har tid & kan. :)" - Da er det vesentlig større sannsynlighet for at JA, det vil hun. Fordi det er ikke påtrengende, ikke forpliktende, du kommer ikke bare for henne (selv om du i bunn å grunn gjør det...) - du har andre intensjoner også, så det er betryggende og hyggelig for alle. 

Folk flest er ganske enkle.
Du kan kanskje få inntrykk av at jeg er ganske utadvendt og ekstrovert. Tja, vel.... jeg er i grunn introvert, trives for meg selv. Har vært mye alene, mye ensom også. Men jeg tok et valg, lærte meg å snakke med folk. Det var klein i mange år, men plutselig løsnet det. Og nå kan jeg skru på en bryter, som gjør at jeg kan prate med nesten hvem som helst. Takket være mengdetrening, at jeg tørr å ta initiativ.. 

Her er et lynkurs:
1. Gå rundt og gjør helt vanlige ting, gir folk deg et kjapt blikkontakt, uten å virke opptatte med andre... eller "i farta" - er det en inngang til å si noe overfladisk og "teit". Ser du ei eldre dame som steller med rosebuskene sine, så kan du si - "for noen flotte roser du har..." - og ikke noe mer enn det. Du merker fort om hun setter pris på sitatet, og ønsker en liten småprat velkommen. Det er lett å lese på kroppsspråket. Og dersom hun er opptatt, tusler du bare videre.... Men ønsker hun å slå av en prat, kan du jo bare fortsette der du slapp. Snakk om det som er rundt dere, været er jo en selvfølge... nabolaget, huset/hytta, alt mulig overfladisk. 😜 Gamle folk er ofte glad i å snakke om historie og gamle dager. Du kan jo spørre om hvor gammelt huset er, hvor mange som bodde i nabolaget før i tia, hvor lenge hun har bodd der... osv. ^^ 
2. SMIL.
3. LYTT - fremfor å snakk. 
4. Ikke forvent at folk spør deg om ditt liv, det er uinteressant. Inntil det faller seg naturlig, at du finner et bindeledd mellom deg og den du snakker med. Et eksempel: Jeg var på tur langs Gudbrandsdalen og Mjøsa, så et eldre ektepar som stellet i hagen, og slang bare ut et sitat: "Jøss, her har dere en flott utsikt..." - etterfulgt av mitt spørsmål om vannføringa i Mjøsa førte til at hagene ble oversvømt fra tid til annen. Etter ca 10 min, fortalte gubben at han var på ubåt i Forsvaret under krigen, eller noe i den duren... Og når jeg da fortalte om min førstegangstjeneste i Forsvaret, så jeg en tydelig forandring i kroppspråket og hele den sosiale settingen, plutselig "var jeg en av dem", et blikk av respekt - og jeg følte det var like før jeg ble invitert med inn på middag. Men jeg var på farten (det gjorde meg også uskyldig"). Samtalen ble avsluttet fra deres sted, der de sa: "Det var veldig hyggelig å snakke med deg...". Hyggelig var det, absolutt.

Ellers kan du lære mye fra Thomas Andre:
https://www.youtube.com/watch?v=IYDQsmvy0Ao

 

[Aiven]

Gjest 35938...5dc skrev (13 timer siden):

Sikkert litt barnslig ja men måtte gjøre et poeng ut av noe. Jeg har bedt til høyere makter i lang tid uten at noe har skjedd. Jeg er snart fire tiår men ja sist jeg snakket med den ene som er flere mnd siden,sa hun at hun gjerne var med på å gå tur,besøk etc etc men hører aldri noensinne noe og som nevnt gidder ikke være den eneste pådriveren. Det har ikke noe med negativitet å gjøre. De quotes’a var nok litt negativt men men prøvde å hinte hardt.

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Jeg synes det er fint at du ber, men får du til å hoppe på de mulighetene som byr seg?

Jeg ville poste en bønn og en liten historie. Håper ting vil bli bedre for deg.


 

Sitat

Herre, gi meg sinnsro

til å godta de ting jeg ikke kan forandre.

Mot til å forandre de ting jeg kan,

og forstand til å se forskjellen.

 

Sitat

The Drowning Man

A fellow was stuck on his rooftop in a flood. He was praying to God for help.

Soon a man in a rowboat came by and the fellow shouted to the man on the roof, “Jump in, I can save you.”

The stranded fellow shouted back, “No, it’s OK, I’m praying to God and he is going to save me.”

So the rowboat went on.

Then a motorboat came by. “The fellow in the motorboat shouted, “Jump in, I can save you.”

To this the stranded man said, “No thanks, I’m praying to God and he is going to save me. I have faith.”

So the motorboat went on.

Then a helicopter came by and the pilot shouted down, “Grab this rope and I will lift you to safety.”

To this the stranded man again replied, “No thanks, I’m praying to God and he is going to save me. I have faith.”

So the helicopter reluctantly flew away.

Soon the water rose above the rooftop and the man drowned. He went to Heaven. He finally got his chance to discuss this whole situation with God, at which point he exclaimed, “I had faith in you but you didn’t save me, you let me drown. I don’t understand why!”

To this God replied, “I sent you a rowboat and a motorboat and a helicopter, what more did you expect?”

 

Endret 27. juni av Aiven

[Gjest 35938...5dc]

Milhouse85 skrev (3 timer siden):

Du skriver at du er snart fire tiå (samme som meg altså).
Du skriver også at aktiviteter du ønsker å bli invitert på er bading, grilling, badminton osv.

Nå er du i en alder - og ikke har barn/familie , så er du en "outcast" i samfunnet. Aktiviteter du nevner, er litt typisk student-ting å gjøre. Bare se deg litt rundt, neste gang du er ute. Stort sett er det alltid de i tenårene/20-åra som gjør slike ting sammen, når du har passert 30 - så er det enten i egen familie, eller felles med andre familier. Når du ikke har barn selv, er det ganske vanskelig å få innpass i dette. Man kan heller ikke forvente å bare bli invitert - og du går ærlig talt ikke glipp av så mye heller, det går stort sett i prat om ungene... Hva med en 15 min lang diskusjon om ungen skal ha mer solkrem på eller ikke? Du vil bli overrasket over hvor døllete og kjedelig slike tilsetninger er, det blir overfladisk rett å slett. Og du hører rett å slett ikke hjemme der. Blir du invitert, er det av medlidenhet fordi du har sytt deg til det - og det er kleint, rett å slett. 

Selvhjelpsbøker, det å spørre enkelt-mennesker om ditt og datt, er også kleint i mitt syn. Det å ta kontakt med gamle kjente kan være hyggelig det. Men hvor langt skal man gå? Det er litt begrenset hva ellers man kan gjøre, enn å mimre om gamle dager. "Hva vil han med meg?"

Er du mye alene, er nok den sosiale muskelen din noe svekket også.... det å være sterk sosialt, handler om mengdetrening. Alle, ja absolutt alle, som er mye alene i perioder - vil ha startproblemer når de skal ut å være sosial igjen.

Mange verdsetter egen fritid høyt. Spesielt om du er nærmere 40. Man har nok med egen familie, og har ikke behov for så mye annet. Med mindre du kan tilby noe de ikke har i livet sitt. Det er der ofte mange misforstår. 

Du skriver det selv "two way street". Hva kan du by på? Har du en båt? Invitert på båttur, lag hyggelige settinger der... Det må være noe som lokker, som begge får utbytte av. Og når du har bidratt til gode opplevelser og gitt av deg og dine ressurser, vil du bli invitert på "andre siden" - også.... det er slik det fungerer. Gi og ta. Hva er det du gir? Hva kan du tilby?? 

Det trenger ikke være materielle saker og ting. VELDIG mange har en hobby, som automatisk binder folk sammen.... For et par år siden kjøpte jeg en gammel Transporter fra 89 som jeg bygde om til en campingbil. Jeg ble tvunget til å søke hjelp fra folk online, og fant ymse communities og lokale klubber rundt omkring i hele Norge. De arrangerer til og med treff, festivaler og er folk som virkelig kjenner hverandre. Ser jeg en liknende bil på veien hilser vi, eller gir hverandre et tut som en anerkjennelse. Det skaper et fellesskap. Når man ikke har familie m/ barn, er slike ting veien å gå.

Du skriver grill, bading, badminton.... joda, de gjør det i denne transporter-gjengen også. Men da har vi noe som knytter oss sammen. Det må ikke være veteranbiler. Det kan være fugletitting, fisking, DNT-hytter, musikk, sport, tegneserier, film, strikking, kle deg ut som en Viking, friteater, litteratur-grupper... tusenvis av muligheter. 

Å sitte hjemme på Messenger og forvente at noen skal banke på døra di, eller at du bare skal "henge" med noen - er både sært og kleint. Spesielt om du til og med begynner med indirekte hint og andre greier. Da er det ikke rart at folk snur ryggen til.

Mitt beste råd er at du legger denne "sure holdningen" til at det er noe galt med alle andre, og putter selvhjelpsbøkene på hylla. Finn deg en hobby, noe du brenner for, eller oppsøk diverse ting og tang. ALLE elsker å fortelle om det de driver med, putt fokuset vekk fra deg og dem som personer - men spør om det som er rundt. Uten å bable i vei om deg selv. Klarer du kunsten å vise genuin interesse for folk, og det de driver med. Uten å virke påtrengende - får du innpass hos ganske mange. Men det er en treningssak.

Det er ganske mange treff, events, aktiviteter og ymse nå i sommermånedene. Du trenger ikke ha noe som helst erfaring med noe som helst. Bare dukk opp, og spør..... Lytt, og tren opp den sosiale muskelen. 

Jeg pleier fort å oppklare følgende: "Hva gjør jeg her, hvorfor snakker jeg med deg, hva vil jeg..." også viser jeg en kroppsholdning der jeg ikke er for pågående. Det er alltid lurt å vise at du er på "vei bort", altså, at du skal noe annet - da får du folk til å føle seg tryggere....

Mange ganger skjer dette automatisk. Er du på en festival/treff. Så vet folk hvorfor du er der, du trenger ikke forklare det. Og du er der, fordi du er nysgjerrig på hva som skjer.... og du skal heller ikke bli der alt for lenge, alt dette er satt på forhånd. Det gir trygge rammer. 

Ta denne damen du skrev litt med... skal du reise og møte henne KUN for hennes del, er det for påtrengende. Men dersom du har en tilbaketrukket, litt "chill" holdning - og du plutselig etter noen uker, sier at "Hey... denne helga er det XXX der du bor, jeg tenkte jeg skulle ta turen. Hadde vært hyggelig å møte deg dersom du har tid & kan. :)" - Da er det vesentlig større sannsynlighet for at JA, det vil hun. Fordi det er ikke påtrengende, ikke forpliktende, du kommer ikke bare for henne (selv om du i bunn å grunn gjør det...) - du har andre intensjoner også, så det er betryggende og hyggelig for alle. 

Folk flest er ganske enkle.
Du kan kanskje få inntrykk av at jeg er ganske utadvendt og ekstrovert. Tja, vel.... jeg er i grunn introvert, trives for meg selv. Har vært mye alene, mye ensom også. Men jeg tok et valg, lærte meg å snakke med folk. Det var klein i mange år, men plutselig løsnet det. Og nå kan jeg skru på en bryter, som gjør at jeg kan prate med nesten hvem som helst. Takket være mengdetrening, at jeg tørr å ta initiativ.. 

Her er et lynkurs:
1. Gå rundt og gjør helt vanlige ting, gir folk deg et kjapt blikkontakt, uten å virke opptatte med andre... eller "i farta" - er det en inngang til å si noe overfladisk og "teit". Ser du ei eldre dame som steller med rosebuskene sine, så kan du si - "for noen flotte roser du har..." - og ikke noe mer enn det. Du merker fort om hun setter pris på sitatet, og ønsker en liten småprat velkommen. Det er lett å lese på kroppsspråket. Og dersom hun er opptatt, tusler du bare videre.... Men ønsker hun å slå av en prat, kan du jo bare fortsette der du slapp. Snakk om det som er rundt dere, været er jo en selvfølge... nabolaget, huset/hytta, alt mulig overfladisk. 😜 Gamle folk er ofte glad i å snakke om historie og gamle dager. Du kan jo spørre om hvor gammelt huset er, hvor mange som bodde i nabolaget før i tia, hvor lenge hun har bodd der... osv. ^^ 
2. SMIL.
3. LYTT - fremfor å snakk. 
4. Ikke forvent at folk spør deg om ditt liv, det er uinteressant. Inntil det faller seg naturlig, at du finner et bindeledd mellom deg og den du snakker med. Et eksempel: Jeg var på tur langs Gudbrandsdalen og Mjøsa, så et eldre ektepar som stellet i hagen, og slang bare ut et sitat: "Jøss, her har dere en flott utsikt..." - etterfulgt av mitt spørsmål om vannføringa i Mjøsa førte til at hagene ble oversvømt fra tid til annen. Etter ca 10 min, fortalte gubben at han var på ubåt i Forsvaret under krigen, eller noe i den duren... Og når jeg da fortalte om min førstegangstjeneste i Forsvaret, så jeg en tydelig forandring i kroppspråket og hele den sosiale settingen, plutselig "var jeg en av dem", et blikk av respekt - og jeg følte det var like før jeg ble invitert med inn på middag. Men jeg var på farten (det gjorde meg også uskyldig"). Samtalen ble avsluttet fra deres sted, der de sa: "Det var veldig hyggelig å snakke med deg...". Hyggelig var det, absolutt.

Ellers kan du lære mye fra Thomas Andre:
https://www.youtube.com/watch?v=IYDQsmvy0Ao

 

Takk for at du tok deg tid å skrive et så langt innlegg.

Blir 40 i år

Det er vel ikke barnslig å ta seg et eller fler bad om sommeren. Det gjør folk i alle aldre. Og det er også hyggelig å møte igjen venner du ikke har sett på lenge å snakke om løst og fast,tykt og tynt. 
 

Smiler til folk gjør jeg titt og stadig. Men ikke så ofte i prat med ukjente. 
 

Vet ikke helt hva jeg har å tilby. Jeg er meg,jeg kan lytte som du skriver. Høre andre fortelle om seg og sine opplevelser. Jeg liker ikke å klage og syte. Snakker minst mulig negativt om meg selv,men kan fortelle om eventuelle positive opplevelser,gode bøker jeg har lest osv osv. Men kan bli litt misunnelig om jeg hører om mye opplevelser de har hatt her og der og jeg har vært isolert etc. Har nå sovet i hengekøye og kan fortelle om det men det har de sikkert gjort selv med barna sine på ferieturer o.l. 
 

Synes enkelte selvhjelpsbøker er bra. Bare man tar rådene og gjør det i praksis så en kan finne løsninger og komme seg fremover i livet. Få flere positive opplevelser. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Gjest 35938...5dc]

Aiven skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er fint at du ber, men får du til å hoppe på de mulighetene som byr seg?

Jeg ville poste en bønn og en liten historie. Håper ting vil bli bedre for deg.


 

 

 

Har ingen muligheter å hoppe på. Og bor i en liten by der det skjer minimalt. 
 

Takk. Men denne ensomheten tærer veldig på. Det er vondt og lite gøy. Føler meg alene i verden. Kroppen craver sosialt og folk. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[Milhouse85]

Gjest 35938...5dc skrev (2 timer siden):

Har ingen muligheter å hoppe på. Og bor i en liten by der det skjer minimalt. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc

Og hva hindrer deg i å reise til "dit det skjer"? Hvorfor må du bli igjen i denne lille byen din? 

[Gjest 35938...5dc]

Milhouse85 skrev (47 minutter siden):

Og hva hindrer deg i å reise til "dit det skjer"? Hvorfor må du bli igjen i denne lille byen din? 

Nei må ikke bli her men har ingen å dra med på konserter etc i andre byer. Er ikke så glad i å reise alene. 
 

Har prøvd å få tak i leilighet i en annen by men det er lite å finne for tiden. Irriterende. Har hatt annonse ute men ingen svarer. Sett mange andre søke etter leilighet der også uten hell..

Anonymous poster hash: 35938...5dc

[flamethower1234]

Er annonsen din bra?

[Gjest 35938...5dc]

flamethower1234 skrev (29 minutter siden):

Er annonsen din bra?

Den er vel grei. Inneholder det jeg søker.  Der er folk som skriver en setning a’la «Ta kontakt om du har en leilighet ledig i «insert plass» omgående» og anonymt på flere også. 

Anonymous poster hash: 35938...5dc