Arnfinnius

Trosbevis på eksistens kan ikke direkte overføres mellom mennesker, på samme sett som en mikro-organisme ikke kan føre kontrollerende overbærende bevis på den helhet organismen er en del av. Du setter ikke din Gud på prøve, du kneler bare for din Gud. Ingen kommer noen gang til å tvinge deg til å tro at det finnes en helhetlig intelligens, om du foretrekker å se deg deg selv som en ensom ulv i kamp med hele universet for å overleve, med bare tidvise allierte, til de ikke lenger ser sin overlevelse tjent med alliansen, er det ditt valg.

Tempelet, kroppen til Jesus var i graven i 3 dager, Jesus for ned til dödsriket en tur og bandt satan, den gamle slange. ( ifölge det apokryfiske evangeliet, Bartholomeus) Jesus bare viste oss at mennesket som gjør som Gud vil, har ikke døden makt over. Den store skatten i dette er transparens i bevissthetens minne , så kontinuitet oppstår i menneskets forholdende til sin evige eksistens, slik at i alle handlinger tar handleren hensyn til evnen til å være tilstede med alle konsekvenser, så separeringer av sjels-bevisstheten opphører.

Jeg kan desverre ikke svare deg, da jeg har fått en advarsel for avsporing, og ved ettersyn på trådens begynnelse og forutsetning, ser jeg at det er noe i det.

praksisen av ikke vold er igjen, om argumentet "forsvar" er nok til å føre krig på, blir planeten ubeboelig. I Oslo har det vært "nukeexpo" de siste dagene med atombombe eksplosjon over Majorstua som scenario, desverre er det ikke første gang et scenario viser seg å komme til hendelse. Nå tilføres vel en trilliard av nye midler til den pågående krigen, så tenker vi oss at Russland blir presset over det de aksepterer, så vil de f.eks statuere et eksempel for å få makter i verden til å innse at kjerne våpen kan bli brukt om ingen tøyler seg. Oslo ligger desverre av mange grunner i en skrekkelig Urias post i et slikt scenarie.

Ja mot kan vi behøve, særlig fordi despoten allerede under huden vår, som vi jo kan se teatralisert både på Gaza, i Ukraina og mer hjemlige steder. Hitlers grep om det tyske folk kontrollerte handlingene deres gjennom angsten for den voldelige og autoritære far, som gjorde menneskene til roboter, da vi helst ville slippe å gjenoppleve livets tidlige terror i tilstrekkelig grad til å få elendigheten oppløst. Israelerne sier " aldri mer " og mener med det at aldri skal noen få makt over dem som under "det tredje riket". men under den dynamikken finnes bare offer og morder, så det ser ut til å oppstå et posisjons skifte, hvor morderens posisjon velges. Mye tro behøves om fred skal oppnås, en tro hvor ingen rettet aggresjon tolereres uansett argument.

Fred blir det bare når mennesker slutter å slå, og drikker de andres aggresjon til koppen er tom. Det finnes ingen våpenvei til fred, Det å kjempe for sitt land er å fastholde rett adferd uansett hva tyranniske tendenser presser på for, og vi vet alle at vi ikke har råd som levende behovsavhengige vesener til noe mer voldelighet, ikke militært, ikke økonomisk, ikke hjemme eller ovenfor de andre arter vi deler livsverden med. Verdenslederne er fullstendig gaga og vi og jeg er enda verre som lar oss lede av så jævlig destruktive prinsipper, bare fordet vi ikke kan tåle all angsten vår. Som Nietche sa " vår eneste synd er kanskje vår feighet"

Det som er den umiddelbare konsekvens når noen holder seg med flere "guder", er et skifte av perspektiv fra det hele til det underliggende. De flere guder settes i stort på samme nivå som deg selv, og vi kan snakke om de som da ulike krefter og kvaliteter , men det sentrale er at vi da ikke lenger tror på en Gud, for det finnes bare en. Om en av min kropps mikro organsismer hadde et begrep om den helhet den var en del av, ville et flerbegrep bare drive den til å forsöke å oppnå kontroll over denne flerhet, siden den da ville forstå bare seg selv som den ultimate helhet, mens den angst som vekkes av dens utilstrekkelige evne til å oppnå en slik kontroll, som driver den til hva vi kan se i vår mennesklige verden for tiden, framdriften av powers som forsøker å betvinge hverandre med alle tenklige midler. Gud er fredens symbol for oss, det er følgelig bare en Gud.

Du har feiloppfattet læren. Bud 1. Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Dette betyr enkelt at det ikke eksisterer andre guder enn en. Altså en samlende , altomfattende Gud, en intelligens som er er altomfattende. I vårt Fader vårs siste del " makten og æren er Din" , gjentar dette poeng. satan står ikke over mennesket, men tvertimot under, det til tross for at han er eldre. Mennesker kan likevel redusere seg selv til å frykte ham, og la han kontrollere dem . En Kristen som er fast i sin tro, frykter derimot Gud alene.

Kristne er oppmerksomme på satans eksistens og den prøvelse og fare han representerer for oss, men de tror ikke på ham. Troens kraft er på Gud alene. Nå er det jp likevel slik at tro blander seg med tvil for de fleste av oss, som vi jo også kan iakta med disiplene under Jesu arrestasjon, da troen til disiplene vakler, men som vi kan se følger de Jesus siden.

De som tror på den ene Gud, tror bare på Ham.

Din kommentar om helse og alkohol, samtykker jeg til. Jeg foreslår at vi avslutter diskusjonen mellom oss nå.

Forfatteren Axel Jensen, som var en offentlig erklært ateist, fortalte i et intervju om en drøm han husket, hvor han møtte Gud. Axel sa " gå din vei, jeg tror ikke på deg." Gud svarte " Axel, Axel, du har alltid tatt feil du. Det er jeg som ikke tror på deg" .....

Strengt tatt holder det samme struktur som Kristus påpekte, når Han sa at dommen sørger vi for selv igjennom våre handlinger. Vi hadde handlet utifra separerte ønsker om å ha bare det ene og ikke det andre gjennom mange generasjoner, og måtte smake følgene av egen holdning. Gud har alltid vist en tålmodighet uten ende og grense med oss, Det kommer best tilsyne for oss når vi kommer ihug at Han opplever i aller høyesta grad også utslettelser og alle sider ved det, siden dette fortsatt er en del av Hans natur. Viss Hans gofhet og tålmodighet hadde vært slik ds uttrykker seg fra oss skapninger, ville hele universet vært en død skrotplass på nåværende tidspunkt.

Jeg antar du mener hva som skjedde på Noahs tid, og korrigerer "utslettelse av alt liv på jorden" til litt opprydning, for som vi ser finnes stadig liv på jorden. Engelen Lucifer og de som falt med ham, falt ned fra sin essentielle natur som engler til en underform i deres natur. Siden en slik identifisering med en del av sin natur , ikke ivaretar interessene til hele vesenet, men bare en mer illusorisk del, oppstår det kamp, og også den situasjon delvesenet kommer i som uten egen evne til å ivareta sine behov, begynner å voldta sin undertrykte natur. Om folk når de gjør som de "vil", forårsaker skade på den natur som de for evig kommer til å være en del av, vil de måtte tåle bortimot ubegrenset smerte som konsekvens, så derav behovet for helbredelsesprosesser siden ikke en fullstendig evne til å tåle alle ekstrimiteter finnes hos de vesener som omtales her. Derimot Gud som ikke har noen opponent i egentlig forstand, derav at det ikke finnes noe annet enn Gud i sin ultimate essensielle natur. Vi kan si Han er " ingen ting" for Han er alene om å finnes, så vi kneler for Ham fordi Han er vårt eksistensielle senter. Mer om dette om interesse fattes innenfor forumets begrensete former.

Jeg vil bare minne on at den tro som er nødvendig for erkjennelse av Gud , og vår interaksjon med Ham , med den nødvendige omvendelse ifra at egen vilje styrer våre handlinger og til at Guds vilje styrer våre handlinger, er vesensforskjellig fra den tingligjørende bruk av ordet "tro" som anvendes i hverdagsspråket hver gang noe er usikkert. Om noens tro er basert på "faith" betyr det at han har innsett sin sekundære eksistens er en refleksjon av den primære eksistens som er Den Allmektige Guds alene, dette skifte i livsforholdende gir den troende et forandret identitetsgrunnlag, som oppløser avstengningen mellom de forskjellige manifestasjoner som sjelen gjør, følgelig oppløses døden i den forstand at i personen vil minner om tidligere sjels manifestasjoner øke i bevissthet, så personen kan oppleve mer mening i også smertefulle situasjoner og livsforhold, og gjennom det arbeide mer faktabasert om du vil, med å handle på et vis som forøker lykken i den evige eksistens, som også eksisterer for den ignorante, og varig lykke er en forutsetning for vedvarende vitalitet, slik at ikke øyeblikk av sløvhet bringer en inn i postkonsekvenser som en ikke mestrer nærvær i , og dermed stenger av mer og mer av sin sjelsnatur fra bevisst nærvær, slik at det en sitter igjen med er bare et fragment av hva en var i sin fulle natur. Så vi kan jo si at det å tro på Den Ene Gud er å se, mens det å tro på mange ting er å være blind, da mange ting i en såden kontekst eliminerer den helhetlige samlende form for bevissthet som kan romme alle, men istedet fremtvinger forskjellig interesse som er den kraft som driver konkurranse om livsenergien, som vi alle er avhengig av.