Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede for pasientens del

[Gjest 2bbca...603]

Har generellere spørsmål om klientens/pasientens del om psykisk utviklingshemmede i bofellesskap. Som sagt, jeg er helt nybegynner for alt dette her.

• Hvor mye jobber de, og hvor mye tjener de for hver måned? Mest sannsynlingvis er det for Nav.
• Kan de jobbe mer for mere lønn og lite for mindre lønn? eller har de tjent akkurat det samme lønn som før?
• Kan de selv bestemme for jobben, eller har de ikke noe valg?
• Hva er navnet på månedsinntekten? F.eks. AAP, sykepenger, uføretrygd, yrkesrettet attføring eller noe annet?
• Lønnen inkluderer, eller ekskulderer av f.eks. bofellesskapsleie, mat, strøm, vann, telefon, internet, tv, osv?
• Er det gratis å sitte på med sosionomene eller støttekontaktene til en eller annen plass?
• Hvis en selv har hatt seg ferie i syden feks, men sosionomene eller støttekontaktene er med. Er det klientens foreldre/føresatte som hadde betaling for f.eks. flybillett, hotell, lønn, mat og aktiviteter osv?
• Hva er klientens sammenheng med Fylkesmannen og overformynderi, enkelt forklart? Eksempel, kan Fylkesmannen nekte klientens økonomi resten av livet? Skjønner det egentlig ikke. 

Anonymous poster hash: 2bbca...603

[Nepa]

Gjest 2bbca...603 skrev (1 time siden):

Har generellere spørsmål om klientens/pasientens del om psykisk utviklingshemmede i bofellesskap.

Ikke alle i bofellesskap jobber, noen er mest hjemme i bofellesskapet eller de tar seg turer ut på dagen.

De som jobber, er i egne bedrifter som kalles lettindustri. Også andre uføre som har vanskelig for å passe inn i arbeidslivet, jobber på lettindustri. Men jeg vet ikke noe om lønnsforholdene, bortsett fra at de med diagnose alvorlig utviklingshemning får uføretrygd fra de er 18 år gamle (myndige). Er også eksempler på at de med Downs syndrom har vanlige jobber. 

Som for andre gjelder det at de risikerer å få en økonomisk verge hvis de har dårlig økonomistyring. En person med alvorlig psykisk utviklingshemning får kanskje en verge fra 18-års alder. I et bofellesskap fungerer også de ansatte som en slags verger. Det er ansatte tilstede som kan blande seg inn i det som skjer. 

Noen bilturer er nok gratis. Hvis støttekontakten vil ha betalt for kjøring eller reiser, er det kommunen han/hun henvender seg til. Det kan være vanskelig for dem i bofellesskap å spare opp penger til en ferie. 

https://stiftelsensor.no/nyheter/item/utviklingshemmedes-muligheter-for-ferie

Som vist i den artikkelen, reiser flere til Solgården som hjelper ekstra til med reiseplanlegging, og har helsepersonell med som guider. https://www.solgarden.no/

[Gjest b2c35...c15]

Hvor mye jobber de, og hvor mye tjener de for hver måned?

Det er selvsagt forskjellig fra person til person; noen går hjemme hver dag, noen har dagtilbud på aktivitetssentere, noen har tilrettelagte arbeidsplasser og noen har normale jobber.

 

Kan de jobbe mer for mere lønn og lite for mindre lønn? eller har de tjent akkurat det samme lønn som før?

Så vidt jeg vet står de fritt til å øke arbeidsinntekten sin uten at det går ut over hva de mottar i trygd.

 

Kan de selv bestemme for jobben, eller har de ikke noe valg?

Hva mener du med bestemme for jobben?

 

Hva er navnet på månedsinntekten?

Uføretrygd, så vidt jeg vet. Men ikke alle er uføretrygdet.

 

Lønnen inkluderer, eller ekskulderer av f.eks. bofellesskapsleie, mat, strøm, vann, telefon, internet, tv, osv?

Om de har tilrettelagt arbeid får de vel en ganske symbolsk timelønn; per nå tror jeg det er ca 40 kr per time. Dette kommer i tillegg til trygdeutbetalingen hver måned. Så må de selv betale vanlige utgifter som husleie, mat, strøm, abonnementer osv.

 

Er det gratis å sitte på med sosionomene eller støttekontaktene til en eller annen plass?

Som regel har man enten felles bil i bofellesskapet hvor man skriver kjørebok og belastes per kilometer, eller de har egne biler som de eier privat. Har de ikke tilgang på bil må de gå, sykle eller bruke kollektiv transport.

 

Hvis en selv har hatt seg ferie i syden feks, men sosionomene eller støttekontaktene er med. Er det klientens foreldre/føresatte som hadde betaling for f.eks. flybillett, hotell, lønn, mat og aktiviteter osv?

Det beste er å høre med det aktuelle bofellesskapet, ettersom det varierer litt hvordan de løser ting. Tjenestemottaker selv må egentlig betale for det som går ut over de vanlige tjenestene de har fått innvilget. Et hjelpetiltak består som regel av X timer hjelp per uke avhengig av personens behov. Det finnes også ulike fond o.l. man kan søke støtte fra.
Hotell, mat, aktiviteter osv betaler man selv, som vanlig.

 

Hva er klientens sammenheng med Fylkesmannen og overformynderi, enkelt forklart? Eksempel, kan Fylkesmannen nekte klientens økonomi resten av livet? Skjønner det egentlig ikke. 

Nekte klientens økonomi? Hva mener du? Det står en del her:
https://www.statsforvalteren.no/portal/vergemal/trenger-du-verge/

Anonymous poster hash: b2c35...c15

[Skandinav]

Det meste av det som er skrevet her ovenfor er korrekt, jeg kommer her med noen tilleggsopplysninger:

Hvor mye jobber de, og hvor mye tjener de for hver måned? Mest sannsynlingvis er det for Nav?
1 - 5 dager pr uke. Lønnen varierer etter mange variabler. Noen har helt vanlig jobb, men mange jobber i henholdsvis VTA-S eller VTA-O (Varig Tilrettelagt Arbeid Skjermet eller Ordinær). Du kan google det for å få mer opplysninger.

Kan de jobbe mer for mere lønn og lite for mindre lønn? eller har de tjent akkurat det samme lønn som før?
De fleste mottar uføretrygd. Det heter seg at det skal lønne seg å jobbe når man har uføretrygd, sannheten er dessverre en helt annen. Uansett kan man tjene 0,4 G pr år ved vanlig arbeidsinntekt før man får trekk i trygd. Ved VTA kan man tjene 1 G pr. år for trekk i trygd. Det tilkommer noen ytterligere kompliserende bestemmelser. (G = Grunnbeløp, for tiden er 1 G kr. 111 477,-)

Kan de selv bestemme for jobben, eller har de ikke noe valg?
De som kan gi uttrykk for sine ønsker, bestemmer selv. Vi har ikke tvangsarbeid i Norge. I noen rike kommuner, brukes VTA som dagtilbud. Det vil si at man gir dagtilbud i en bedrift uten at de har VTA.

Hva er navnet på månedsinntekten? F.eks. AAP, sykepenger, uføretrygd, yrkesrettet attføring eller noe annet?
Uføretrygd og/eller vanlig lønn. Men noen som er funksjonshemmet og bor i bofellesskap, kan fremdeles være under arbeidsavklaring  fordi de har et svært godt funksjonsnivå. Da dreier det seg om enten AAP eller Sosialstønad. 

Lønnen inkluderer, eller ekskulderer av f.eks. bofellesskapsleie, mat, strøm, vann, telefon, internet, tv, osv?
Nei. Uføretrygden og/eller arbeidsinntekten brukes til å betale for de samme utgiftene som alle andre borgere i samfunnet har. Eneste unntaket er da man bor i en helseinstitusjon, men det er noe helt annet enn bofellesskap. 

Er det gratis å sitte på med sosionomene eller støttekontaktene til en eller annen plass?
Transport må man betale for selv. Noen kommuner tilbyr kommunal transport for en billig symbolsk sum. Støttekontakt er en egen tjeneste utenom arbeidstid som skal ha kilometergodtgjørelse i tillegg til støttekontaktgodtgjørelsen.

Hvis en selv har hatt seg ferie i syden feks, men sosionomene eller støttekontaktene er med. Er det klientens foreldre/føresatte som hadde betaling for f.eks. flybillett, hotell, lønn, mat og aktiviteter osv?
Det varierer fra kommune til kommune. De fleste kommuner tilbyr ingen som helst ferieaktivitet finansiert av kommunen. Da må brukeren selv betale for sin ferie. Men det finnes en rekke legater og organisasjoner som kan tilby individuell økonomisk støtte.

Hva er klientens sammenheng med Fylkesmannen og overformynderi, enkelt forklart? Eksempel, kan Fylkesmannen nekte klientens økonomi resten av livet? Skjønner det egentlig ikke?
Hverken Fylkesmann eller Overformynderi finnes lenger. Det heter nå Statsforvalteren vergemålsavdelingen.
Dette er svært omfattende og veldig mange variabler som nært sagt er en egen tråd. Men her finner du lett forståelig informasjon: https://www.sivilrett.no/vergemal

For orden skyld vil jeg også påpeke at "sosionomene" som jobber i bofellesskap, sjelden er utdannede sosianomer. De fleste er enten omsorgsarbeidere eller vernepleiere. Noen er sykepleiere. Man kalle de bare for de "ansatte" eller "personellet". Støttekontakt er som nevnt en egen tjeneste ved siden av det å bo i bofellesskap. 
Tjenstemottakerne, det vil si de som bor i bofellesskap, kalles oftest for "beboere" eller "brukere", eller bare ved navn.

[Gjest 2bbca...603]

Takk for svarene.   
  
"Hva mener du med bestemme for jobben?" - Å selv kan velge jobben sin (til en viss grad).

Noen spørsmål til:

• Han har betalt nødvendige lønningen (leie, mat, internet, osv) per måned. Ca. hvor mye tjener han på fritiden sin per måned, og uten jobb? 
• Har han rett til feriepenger? Og evt. hvor mye?
• Går det an å ha inntil 6 måneder i utlandet i året, uten å miste folketrygden e.l. ? 
• Hadde det vært aktuelt om vi kunne ha rom på et vandrerhjem med rehabilitering for noen dager i syden? Litt det samme som psykisk utviklingshemmede, kanskje.
• Har han gratis advokat eller jurist?

Han jeg snakker om har ikke Downs, men ADHD. Han var med på utenlandsferie nesten uansett hvor vi dro på et trygt sted, og på flere år. Men en dag har han bestemt at det er nå slutt, og helt umulig å få han med fordi han selv sier at det er (tidligere) overformynderi + foreldrene/føresatte (eller noe lignende).

Nå er det mange år siden at han kan være med å reise lenger. Dermed er han helt alene omtrent hver eneste dag, og år etter år etter år. Til og med 17 mai-tog, påske, bursdagen hans, halloween, julaften, nyttår osv er han alene med datamaskinen sin, utenom de som jobber der, støttekontaktene og en sjelden gang med foreldre/føresatte. Han har vært på besøk hos meg en sjelden gang, men det er ikke det samme som før.

Jeg synes at han kunne være med oss på fremtidige utenlandsreise, han hadde hatt flere venner, mye aktiviteter og vært glad - sånn som han hadde vært før.

Anonymous poster hash: 2bbca...603

[Skandinav]

Han har betalt nødvendige lønningen (leie, mat, internet, osv) per måned. Ca. hvor mye tjener han på fritiden sin per måned, og uten jobb?
Uføretrygd er ikke "lønn". Det finnes ulike grader av uføretrygd. Men som funksjonshemmet som mottar uføretrygd med ung-sats, er inntekten 2,93 ganger Grunnbeløpet. Pr dags dato får man utbetalt omtrent kr 21 000,- etter skatt.

Har han rett til feriepenger? Og evt. hvor mye?
Nei, man får ikke feriepenger fra uføretrygd. Men det er skattefri trygd i Juni måned. De fleste oppfatter dette som en form for "feriepenger".

Går det an å ha inntil 6 måneder i utlandet i året, uten å miste folketrygden e.l. ? 
Korrekt. Man kan være utenfor Norge i inntil 6 måneder per kalenderår uten avkortning uføretrygden. Men man kan oppholde seg i utlandet også etter dette ved at man eksporterer sin trygd. Men her er reglene kompliserte. NAV svarer best på dette.

Hadde det vært aktuelt om vi kunne ha rom på et vandrerhjem med rehabilitering for noen dager i syden? Litt det samme som psykisk utviklingshemmede, kanskje.
Det bestemmer han selv.

Har han gratis advokat eller jurist?
På generelt grunnlag, nei. Fri rettshjelp har man under noen omstendigheter. Dette kan Statsforvalteren svare på.

Jeg synes at han kunne være med oss på fremtidige utenlandsreise, han hadde hatt flere venner, mye aktiviteter og vært glad - sånn som han hadde vært før.
Dette bestemmer han selv. Men som for alle oss andre, må man ha råd til det.

[Gjest 2bbca...603]

33 minutes ago, Skandinav said:

Jeg synes at han kunne være med oss på fremtidige utenlandsreise, han hadde hatt flere venner, mye aktiviteter og vært glad - sånn som han hadde vært før.
Dette bestemmer han selv. Men som for alle oss andre, må man ha råd til det.

Men bestemmer det selv, eller Statsforvalteren vergemålsavdelingen eller foreldre/føresatte som egentlig bestemmer det?

Anonymous poster hash: 2bbca...603

[Gjest 2bbca...603]

Pr dags dato får man utbetalt omtrent kr 21 000,- etter skatt.

21.000 på en måned totalt etter skatt, sant?

- bofellesk.leie, mat, internett og mobilabonnement (ca 10.000 kr?)

= Rest er fritid (ca 11.000 kr?)

Aner det ikke, men du kan rette meg for en omtrent sum.

Anonymous poster hash: 2bbca...603

[Skandinav]

Gjest 2bbca...603 skrev (7 timer siden):

Pr dags dato får man utbetalt omtrent kr 21 000,- etter skatt.

21.000 på en måned totalt etter skatt, sant?

Svar: Ja

- bofellesk.leie, mat, internett og mobilabonnement (ca 10.000 kr?)
= Rest er fritid (ca 11.000 kr?)

Leie varierer fra kommune til kommune. Alt mellom kr 6000,-  til 9000,-.
Strøm varierer også. I noen husleier inngår det, i noen ikke. Grovt skissert varierer det mellom kr 800,- til 3000,-.
Egeninnkjøpt mat = kr 3000,- til 5000,-. Hvis det tilbys felles mat i boligen, utgjør det oftest det samme.
Internet / tv-signal inngår i noen husleier, hvis ikke, koster det mellom kr 300,- til 1200,-.
Mobil alt mellom kr 79,- og 549,-
Det tilkommer kr 917,- for vergemål hvis han har verge. 
Hvis han bruker medisiner og/eller andre helsetjenester, er kostnaden omtrent kr 250,- opptil egenandlesfritaket. Hvitreseptmedisiner kommer som en tilleggskostnad utover dette.
Innboforsikring koster rundt kr 100,-.

Til overs har han da kr 9600,- på sitt beste. Men han kan sitte igjen med så lite som en tusenlapp pr måned.

For å få supplerende økonomisk sosialhjelp, må man pr måned sitte igjen med mindre enn kr 6550,- etter boligutgifter, strøm medisiner over 250,-, og vergemål.

[Skandinav]

Gjest 2bbca...603 skrev (9 timer siden):

Men bestemmer det selv, eller Statsforvalteren vergemålsavdelingen eller foreldre/føresatte som egentlig bestemmer det?

Så lenge man er over 18 år, ikke er fratatt sin rettslige handleevne, altså umyndiggjort, eller ikke har fått inndratt pass og har reiseforbud, eller er under straffegjennomføring, eller er under tvungen behandling, da bestemmer man selv.

Men noen det er noen ufravikelige konstanter som likevel er av betydning. Man må ha penger.