Gå til innhold

Hydrogensatsing fra regjeringen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

På tide med en overhaling av norsk energipolitikk. , to hovrdgrunner :

1 Forholdet til Russland og tilgang til russisk gass og olje

2 vedtak om at alle norske O2 tiltak skal tas i Norge.

3 Samfunnsøkonomiske løsninger i seg selv er forvirrende og og farlig argumentasjon uten konkret tilknytning til markedsbehov og tekniske løsninger

Vedr. pkt 1

Et Europa uten russisk gass og olje er dramatisk spesielt for Europa og Tyskland.

Problremets størreldsesordren omtales kun i poltisk prosa og stammespråk i det politiske miljøet. Her må realiteten på bordet i tall og alternativer kvantifiseres for å få slutt på grønne svermerker som kun bidrar til å tåpkelegge problemets størrelxsesorden og fokus på bærekraftige alternativer...

Vedr pkt 2.

Energipolitikken må følge naturlovene og de økonomiske tyngdelover.

Tiltakene og pengene må brukes der det gir best effekt for miljøet, ikke politiske floskler om rettferdighet, lik fordeling og petimetrisk bokholderi..

Dropp elektrifiserring av Nordsjøen og få opp en plan basert på value for mo\ney og bruk pengene med respekt for skattebetsalerne.

Det er forskjell på energiproduksjon og konvertering til alternativer energibærere som Hydrlogen og CO2 fangst.

Sistn evnte løsninger krever yttreligder tilgang på energi som er den kritiske innsatsfaktoren man har for lite av , og er stotrfotbrukere av energi i seg selv grunnet tap og teknisk innsats på lkraft krevende løsninger.

Vedr. pkt 3

Energi skapes hverken i departementer i Norge elller Bryssel , Samfunnsøkonomiske løsninger har ingen verdi som et frittstående kriterium for valg av løsninger, snarere et falsk og villedende påskudd for valg av suboptimale løsninger som kun gavner særinteresser.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er en merkelig tid dette, og stadig mer merkelig blir den. Hvis man satser på blått hydrogen med CCS, og som EU ser på som 3.valg og en overgangsløsning, ja da må vi vel regne med flere omstillinger i fremtiden. Hvis russerne sitt prosjekt sammen med tyskerne skulle overføres til norsk gassvirksomhet, så ville det blitt turkis hydrogen basert på kjernekraftverk. Mener å ha lest at denne Nordstream 2 skulle frakte hydrogen sammen med gassen. Og grønt hydrogen vil vel da bli produsert på kontinentet, med ren norsk kraft. Det blå hydrogenet vil kanskje bli fossilbransjens redning, da ingen andre kan ha interesser i denne løsningen som virker svært usikker enn inntil en utslippsfri karbonfangst kan erstatte bruken av aminer. Man kan begynne å regne på forbruket av aminer om man skal fange noen hundre tusener med tonn CO2. Dette vil jo blir en ny miljøbelastning som også må håndteres, særlig nær tettbygde strøk. 

 

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
NERVI skrev (På 8.4.2022 den 21.09):

Det er en merkelig tid dette, og stadig mer merkelig blir den. Hvis man satser på blått hydrogen med CCS, og som EU ser på som 3.valg og en overgangsløsning, ja da må vi vel regne med flere omstillinger i fremtiden. Hvis russerne sitt prosjekt sammen med tyskerne skulle overføres til norsk gassvirksomhet, så ville det blitt turkis hydrogen basert på kjernekraftverk. Mener å ha lest at denne Nordstream 2 skulle frakte hydrogen sammen med gassen. Og grønt hydrogen vil vel da bli produsert på kontinentet, med ren norsk kraft. Det blå hydrogenet vil kanskje bli fossilbransjens redning, da ingen andre kan ha interesser i denne løsningen som virker svært usikker enn inntil en utslippsfri karbonfangst kan erstatte bruken av aminer. Man kan begynne å regne på forbruket av aminer om man skal fange noen hundre tusener med tonn CO2. Dette vil jo blir en ny miljøbelastning som også må håndteres, særlig nær tettbygde strøk. 

 

Lager du hydrogen basert på kjernekraft, så er den definert som grønn. Kjernekraft skaper elektrisitet (og restvarme),og det er da, sammen med vindkraft, solkraft og vannkraft,  å betraktes som fritt for karbonbaserte kilder, selv om det er andre elementer ved kjernekraft som gjør at den er tildels omdiskutert, og som kan utfordre dens plassering som en grønn energiform.

Turkis hydrogen, er i likhet med blått og grått hydrogen, basert på karbonbasert materiale. Forskjellen er at grått hydrogen har ingen CO2-fangst. Blått hydrogen baserer seg på at man renser ut, fanger og lagrer CO2, kort og godt CCS. Og turkis/lilla hydrogen er i likhet med blått  hydrogen, at den renses og fanges.

Men istedet for å lagre den som gass, så konverteres den til solid karbon som man kan bruke i annen produksjon, derav forkortet CCU. CCS står for Carbon Catching and Storage, CCU står for Carbon Catching an Utilizing.

https://journeytozerostories.neste.com/circular-economy/ccs-and-ccu-mind-explaining-what-these-are-again

Hadde vært bedre om vi kunne erstattet all produksjon av CO2 som gjøres utelukkende for å skaffe tilveie CO2-gass, og heller erstattet det med CO2 fanget som restprodukt, så lenge man er trygg på at den ikke er forurenset med andre gasser eller sporstoffer som kunne gjort den farlig.

Brus-industrien f.eks. bruker jo massevis av CO2, og det er tåpelig om de produserer den selv, eller kjøper fra noen som fremstiller den som et hovedprodukt, når vi samtidig diskuterer hva vi skal gjøre med CO2-gass som fanges gjennom renseprosesser. Med mindre det som sagt er pga sikkerhet. Men CO2 brukes også på andre områder, og noen av disse er kanskje ikke like kritiske om det skulle være mindre enn 100 % rent. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi bør satse på grønt hydrogen produsert av solkraft i samarbeid med land med store ørkenområder. Den fornybare energien vi har i eget land, har vi bruk for til mange andre formål. Det å produsere blått hydrogen fra naturgass med karbonfangst og lagring, er ikke fornuftig. 1) Blått hydrogen er ikke uten klimautslipp. Opphenting, transport og lagring av naturgassen fører til lekkasje av metan. Selve renseprosessen er i beste fall 95% effektiv, og det trenges energi til transport, rensing og injisering av CO2 gassen. 2) Innen 2030 vil grønt hydrogen utkonkurrere blått på pris. 3) Kildene til blått hydrogen, naturgass, blir etter hvert vanskeligere og dyre å utvinne, og tar slutt før eller siden. Grønt hydrogen bruker sol- og vindenergi, så dette er ikke noe problem.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...