Gå til innhold

Europa uten russisk gass: NTNU foreslår kullkraft [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kullkraft med CCS kan til nød aksepteres kostnadsmessig mens gasskraft med CCS har for lave drivende krefter for separasjon (liten CO2 konsentrasjon i eksosen) og blir latterlig dyr. Professoren utelukker kjernekraft med basis i russernes uansvarlige oppførsel i ukraina og vannkraft av miljøhensyn, begge disse argumentene ser tynne ut og virker konstruert for å ende opp med CCS som beste alternativ. Professorens modell vet forøvrig ingenting annet enn det han har fortalt den, med andre input forutsetninger ville den 'foreslått' noe annet. Behovet for massiv overkapasitet av variabel fornybar og batteri/overkapasitet er jeg derimot helt enig i, det er absolutt ikke veien å gå. Variabel fornybar kan aldri bli noe mer enn et supplement til en stabil kraftforsyning.

Her er tydligvis målet å promotere CCS

  • Liker 1
Lenke til kommentar
elysium74 skrev (1 time siden):

mens gasskraft med CCS har for lave drivende krefter for separasjon (liten CO2 konsentrasjon i eksosen) og blir latterlig dyr.

Med kværner-prosessen skilles karbonet ut før forbrenning, så man slipper dyr CCS. Karbonpulveret har mange andre anvendelser og kommersiell verdi enn som dumt brensel. Patentene er kjøpt opp av amerikanske eller kanadiske selskaper og videreutviklet. Jeg vet ikke hva de kaller de nye prosessene, men konseptet er det samme selv om utstyret er videreutviklet.

Dette er ekte CCS - Carbon capture and storage, i motsetning til carbon dioxide capture and storage.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Har professoren oppholdt seg i en hule ute i naturen de siste tjue år? Det vil aldri bli snakk om massiv overproduksjon av fornybar energi (primært sol og vind). I årene fremover vil stadig mer av strømmen bli brukt til å produsere hydrogen som vil erstatte naturgass som basis for hydrogen, hydrogen (sammen med batterier) vil erstatte bensin, diesel, jetfuel og naturgass som energibærer, og hydrogen vil erstatte fossile brensler i industriprosesser, til oppvarming og en mindre del av hydrogenet vil gå tilbake som drivstoff til gasskraftverk og dieselmotorvarmekraftverk. Altså enhver "overproduksjon" vil absorberes av hydrogenproduksjon og ikke en eneste kWh vil gå tapt i fremtiden.

Hvorfor skal man bruke kull som energikilde? For det første er kullprisen veldig høy nå og selv ved normal pris er kullkraft dyr og enda dyrere om CCS  skal anvendes.

Konklusjon! Bygg ut sol og vind i stor skala (hydrogenproduksjon følger med). Professoren må ha vært utsatt for solstikk selv om det er tidlig på året! Til hans fordel må sies at ideen er både original og motstrøms og slike ideer behøves ofte, men som oftest er de misfostre.

Lenke til kommentar
3 hours ago, Simen1 said:

Med kværner-prosessen skilles karbonet ut før forbrenning, så man slipper dyr CCS. Karbonpulveret har mange andre anvendelser og kommersiell verdi enn som dumt brensel. Patentene er kjøpt opp av amerikanske eller kanadiske selskaper og videreutviklet.

Høy energikostnad og vanskelig skalerbar, men i teorien et interessant pre combustion konsept. Som om ikke det var nok trengs nytt turbomaskineri + forbrenningsteknologi dersom man skal lage elektrisitet fra hydrogen, i stor skala. Brenselceller ol. er helt ubrukelig i forhold til gassturbin / dampturbin + generator.

Lenke til kommentar
elysium74 skrev (6 timer siden):

Høy energikostnad og vanskelig skalerbar, men i teorien et interessant pre combustion konsept. Som om ikke det var nok trengs nytt turbomaskineri + forbrenningsteknologi dersom man skal lage elektrisitet fra hydrogen, i stor skala. Brenselceller ol. er helt ubrukelig i forhold til gassturbin / dampturbin + generator.

Hvis en skal ha backup/balanse er gassturbiner basert på flymotorer en god løsning. Disse er billige per kW og krever liten bemanning (automatisert drift) og veldig kort oppstartstid. En kan kombinere med dampturbin som drives damp hetet opp av eksosgassene (ca 60+ virkningsgrad), men da blir investeringen mye høyere og drift dyrere. Ellers har Kiel by et verk med 20 dieselmotorer på hver 10.000 kW som også gir fjernvarme (utnytter kølevann og eksos). Disse driftes på naturgass men motorene er klare for konvertering  til hydrogen. En vil oppnå en virkningsgrad fra ca 45% (ren strøm) til 90% i fjernvarmemodus (både strøm og varmt vann). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

I nød spiser fanden fluer.

Vi er inne i en tid med kritisk tilgjengelighet på mange basisressurser som er helt nødvendig for opprettholdelsen av vår sivisasjon som f.eks energi.og strøm.

Her mangler det ikke på elendighets og karastrofe scenarier ved bruk av tilgjengelige alternative ressurser som f.eks kull fra egne gruver.

Men de ivrigste demonstrantene avstår fra å ta inn over seg konsekvensen av bortfall av strøm , noe vi ser tydeligst i Europa og Tyskland grunnet utfasing av russisk gass og olje og føre til en dypr depresjon hvis de ikke gjenopptar kull produsert strøm fra egne kull leier..

Vi har nå en generasjon mennesker og politikere som ikke har blitt nødt til å ta inn ove seg konsekvensen av sine valg , ved feks rasjonering og at enkelte varer rett og slett ikkde blir tilgjengelige i markedet.

Det er derfor patetisk at REMA kompenserer for bortfall av solsikkeolje ved å gå over til palmeolje, en utskjewlt miljøbelastende substans. som truer regskogen, støttet av Norge.

Mitt forslag er at REMA kutter ut de varenre som ikke er kritiske hvor palmeolje er en vesentlig ingrediens og slutter å produsere og markesføre f.eks Potetgull og annet frtitert snop.

Dette er en litt tabloid fremstilling , men den illustrerer særinteressenes evne til moralsk rasjonalisering for å dekke egne kommersielle behov...

Et halvt år uten Potetgull vil sikkert være bra for Folkehelsen og og muligens gi radikale utslag på valgresultatet ved neste kommunevalg.

Reitan familien overlever sikkert uansett..

God Påske , uten potetgull

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...