Jeg er alltid en av de dårlige

[Gjest 62bd5...b24]

Jeg fatter ikke hva det er. Jeg er alltid sist blandt de i miljøene jeg har vært. Mens mine «evig single» bekjente også får seg kjærester nå, er jeg like singel som hele livet. Jeg vet ikke engang hva jeg vil lenger. Jeg har hatt forskjellige jobber, men følte liksom jeg ville gjøre noe «større». Slik som de fleste, de har mål i livet. Men nå slutter snart 30-årene og ting er liksom ikke så stas lenger. Jeg blir mer der at jeg ligger etter og folk blir litt slik «det var på tide». 
Jeg er alltid den dårligste liksom. Da jeg gikk på skolen gledet jeg meg til å få ut i verden og finne meg selv fordi jeg åpenbart ikke hørte til der jeg var. Men slik var det dessverre ikke. Jeg endte like upopulær andre steder. Og nå trives jeg ikke og jeg har ikke drømmer igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor ALT skal være så vanskelig. Noen gjør imponerende ting mens jeg klarer det enhver idiot kan klare. Jeg er så misfornøyd med meg selv! Og er redd dette bare er slik jeg er. Jeg har blitt besatt av å bli noen andre enn den jeg er, og blir nok aldri fornøyd lenger, for jeg er fortsatt meg... 

Anonymous poster hash: 62bd5...b24

[Pliscin]

Kanskje du har tatt avstand fra den personen du er, og levd et liv basert på en forestilling om hvordan man skal være. På den måten vil man aldri vite hva man vil, fordi man ikke tillater seg å kjenne på det. Man hopper ut i ting i usikkerhet og håper at biter vil falle på plass og at det vil ordne seg til slutt. Det virker jo som at andre bare flyter gjennom livet og ting bare kommer til dem ikke sant? 

Hvem sin skyld er det at ting er som det er nå? Er det folk som har ødelagt for deg, forhold som ikke har passet deg eller generelt at livet bare har snudd seg vekk? Nei dessverre. Man kan til syvende og siste bare skylde på seg selv. Er du i et dårlig miljø, ja så er det ødeleggende, men du velger selv om du vil være der eller ikke. Selvfølgeliv er det en gammel klisjé at man må "finne seg selv", men det er faktisk noe i det, sett i større sammenheng. Når du vet hva du vil, og har et mål så er det bare å jobbe mot det.

[Gjest a4167...342]

Pliscin skrev (56 minutter siden):

Hvem sin skyld er det at ting er som det er nå? Er det folk som har ødelagt for deg, forhold som ikke har passet deg eller generelt at livet bare har snudd seg vekk? Nei dessverre. Man kan til syvende og siste bare skylde på seg selv. Er du i et dårlig miljø, ja så er det ødeleggende, men du velger selv om du vil være der eller ikke.

Man lever ikke i et vakuum på godmode der man styrer utfallet til enhver situasjon. Innflytelse fra utenomverden begrenser hvordan en invid kan styre livet sitt, og det varierer fra miljø til miljø. Å legge alt skylden på ts blir for dogmatisk.

Anonymous poster hash: a4167...342

[heblilla]

Du tar feil hvis du tror at andre er så mye lykkeligere enn deg bare fordi de har en partner, en karriere, fast bolig, osv. Du har det så bra som du bestemmer deg for å ha det. Hvis du alltid sammenligner deg med de som har mere enn deg, og tror at lykken ligger der, da blir du aldri fornøyd derimot. Du er du, og gjør ting på din måte. Og ingenting galt med din måte, selv om den i dine øyne er "dårlig".