Kan usubsidierte solparker bli en realitet i Norge?

[1SNGGEPG]

Hvor er landbruksjordfanatikerne? Man kan ikke planlegge å bygge 10 meter vei på et jorde uten at de kommer og roper om vern av landbruksjord, men å sette opp solceller på tusenvis av km2 protesterer de ikke på.

Solceller egner seg best som mange små annlegg spredt utover. Det finnes millioner av egnede tak.

[Simen1]

1SNGGEPG skrev (59 minutter siden):

Hvor er landbruksjordfanatikerne? Man kan ikke planlegge å bygge 10 meter vei på et jorde uten at de kommer og roper om vern av landbruksjord, men å sette opp solceller på tusenvis av km2 protesterer de ikke på.

Solceller egner seg best som mange små annlegg spredt utover. Det finnes millioner av egnede tak.

Jeg tror det er en kombinasjon av at folk skjønner at solceller gjør seg best på bygg / tak der strømmen skal brukes, og at det finnes nok av uproduktiv jord / grunn til at det er plass til begge deler.

aanundo skrev (1 time siden):

"(Levelised Cost of Energy, LCOE) godt under 30 øre/kWh for en hypotetisk solpark i Sør-Norge bygd etter 2025."

Har liten tro på at vi kommer så lavt i Norge, og med en snittpris under 10 øre/kWh på Nord Pool dette året blir det risikabelt med solcelleparker i Norge.

Men selvsagt kan det lønne seg å produsere strøm til eget bruk for å få varmtvann f. eks., da en på den måten unngår nettleie og avgifter til staten.

Som mange peker på er solcelleanlegg arealkrevende, så jeg for min del tror vi i Norge bør hente energien fra havet i årene som kommer. På havet er god plass og mye energi i både vinden og bølgene.

Samtidig er dette et marked i sterk vekst, og vi kan lage industri som gir eksportinntekter.

Solceller kommer "aldri" til å dekke Norges kraftbehov. Det er ikke poenget heller. Men kler vi byggene våre med solceller så reduserer vi kraftforbruket og kan bruke mer av vannkraften vår på andre ting, deriblant eksportrelaterte ting, "europas grønne batteri" osv. Siden boligeiere og byggeiere ikke handler strøm på Nord Pool så må sparepotensialet regnes ut fra hva de faktisk betaler for strømmen.

Jeg tror solceller blir/er lønnsomt for boligeiere og byggeiere, men det kan bli mer lønnsomt forutsatt at produktene blir raskere og enklere å montere siden arbeidskostnadene er en stor del av totalkostnaden. Eventuelt at solceller erstatter deler av takkonstruksjonene i nybygg slik at det i realiteten er prisdifferansen man betaler for.

Endret 9. oktober 2020 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Du regnet en utnyttelsesfaktor på vanvittig lave 9,7 - 18,3%.

Hvor høy den er i praksis kommer an på mye. Flat montering på tak gi ganske lite, men det er jo en idiotisk montering for norske forhold (snølast, solvinkel mm). Med god fast vinkel kommer man fort over 25%.

Vanvittig kan du være selv (og det er du virkelig også når du snakker om 40% kapasitetsfaktor!). Min påstand er altså 18,3% på det meste (typisk for faste solceller i California. De fleste av verdens store vindparker i optimale områder har faste solceller), er altså vanvittig i forhold til ditt tall på 25%? Kan du henvise til noen solcelleparker i verden (med faste paneler) som ligger på 25% kapasitetsfaktor over året? Kan du definere ordet vanvittig for meg?

Før jeg svarte deg, gjorde jeg et kjapt Internettsøk for å være på den sikre siden og fant følgende: 

"8 May 2020 ... Given 1kW of panels produces 1642 kWh per year in CA". Dette gir en faktor på 18,7%.

Dine svar til meg bærer preg av at angrep er beste forsvar, når en ha kapitalt dummet seg ut og i tillegg beskyldt meg for å være tilnærmet idiot i spørsmålet om solceller (forveksle innstrålt effekt med  maksimal utgående effekt fra en solcelle (merkeeffekt)). 

[Jens Kr. Kirkebø]

Rundt 10-11% kan man regne i Norge. Dvs. ca. 900-1000kWh årlig per kWp installert effekt. 

[Ketill Jacobsen]

Jens Kr. Kirkebø skrev (47 minutter siden):

Rundt 10-11% kan man regne i Norge. Dvs. ca. 900-1000kWh årlig per kWp installert effekt. 

Asko har på sitt største tak (solcelleanlegg) en kapasitetsfaktor på 8,9% i følge artikkel på TU.

For husholdninger (tak) er det gjerne best å optimalisere for vår og høst, altså velge plassering og vinkling som gir mest strømproduksjon disse årstidene. På sommeren har en gjerne et overskudd uansett. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Asko har på sitt største tak (solcelleanlegg) en kapasitetsfaktor på 8,9% i følge artikkel på TU.

For husholdninger (tak) er det gjerne best å optimalisere for vår og høst, altså velge plassering og vinkling som gir mest strømproduksjon disse årstidene. På sommeren har en gjerne et overskudd uansett. 

Ja, 10-11% forutsetter nok en ganske optimal retning og vinkel. På flate tak får man problemer med skygge og hvor mange paneler man har plass til om man har optimal vinkel (som ofte er rundt 30 grader). Dessuten vil man ha høy andel egenforbruk, og da monteres panelene gjerne vinklet 50/50 mot øst og vest fremfor rett mot sør siden dette gir en jevnere produksjon over en større del av dagen istedenfor en kraftig peak midt på dagen. Det gir dog lavere kapasitetsfaktor. På et bolighus med skrått tak med f.eks 23 grader takvinkel som vender rett mot sør bør man klare 11-12%, forutsatt ingen skyggeproblematikk. Og enda litt mer om taket har 30 graders vinkel. 

[Sturle S]

22 hours ago, Geir Ove Olsen said:

Sol krever kun 8% av det arealet som vindkraft trenger for å produsere like mye strøm. Tar vi med areal som utsettes for støy er vi nede på ihvertfall 4%. Ingen ting slår sol (og atomkraft) på effektivitet, heller ikke i Norge

Det er i alle fall oppspinn.  Ein vindturbin på 4,2 MW tek under 10 m² areal på bakken.  For tilsvarande effekt solenergi trengst 21.000 m².  For tilsvarande årsproduksjon, med norske sol- og vindforhold, trengst meir enn det firedobbelte av det for solenergi.  (Og då nemner vi ikkje at vindturbinen produserer mest om vinteren når vi faktisk treng krafta, og solcellepanelet produserer mest om sommaren når snøen i fjellet smeltar og vi har overproduksjon av vasskraft.)

Endret 9. oktober 2020 av Sturle S