Jump to content
NTB - digi

EU varsler stort gasskutt

Recommended Posts

Et sted her ble det her nevnt Hardangerlinjen, om det skulle bygges linje eller kabel.

Situasjonen var den at stort trykkfall på Troll feltet og noen forsinkelser førte til at Statoil ikke kunne vente i flere år på at det bla lagt kabel i Hardangerfjorden, det ville ha skapt alvorlige problemer mht utvinning og eksport av gass fra Troll-feltet. "Den planlagte økningen er på 45 MW fra 2015, økende hvert år til 120 MW i 2018".

.

Søk på: "statoil + troll + hardanger" i TUs arkiv.

Da får man bla opp:

https://www.tu.no/artikler/troll-trues-av-utsettelse/247876

  • Like 1

Share this post


Link to post

Svar til Proton 1:

"Balansekraft fra gass vil være eneste alternativ inntil teknologi for lagring av store mengder energi er tilgjengelig. Det kan det bli mange ti-år til."

I Norge er det en del krangel om utenlandsforbindelser, en gammel problemstilling.

Det er imidlertid slik at det blir stadig flere forbindelser mellom ulike land og teknologien for HVDC er sterkt forbedret. Siden topper i forbruk er ulike i ulike land , så har der mening i å satse på kabler. Videre, kabler i øst - vest, og nord - syd retning gir optimal utnyttelse av sol og vind. Ellers, Norge kommer aldrig til å bli Europas batteri, der er jeg enig med deg, men vi kan bidra noe.

  • Like 1

Share this post


Link to post
8 hours ago, Proton1 said:

At UK reduserer sitt forbruk av kull, og derved sitt CO2-utslipp, er til fordel for alle og ikke minst for oss som får redusert sur nedbør. Dette er et resultat av sterk satsing på subsidiert vindkraft, ikke minst på havet. Selv om det sitter langt inne, må selv du innse at vinden ikke alltid blåser - hvor skal UK da få strømmen fra da? Gasskraft selvfølgelig!

Kva er kjelda di for at Styorbritannia har lagt fullstendig om sine planar for framtidig energiforsyning denne hausten?

 

Offisielt er det nemleg kjernekraft, pumpekraft, kablar til utlandet og bioenergi som gjeld.  Gass skal dei klare seg utan i framtida.  Det er sjølvsagt litt tid til dei klarer seg heilt utan, men sjå på den grafen her:

chart.thumb.png.ca80c81a0752d1ebc0f59f4f97945978.png

Når produksjonen av fornybar energi går opp, kvar kjem dei til å kutte?  Sol?  Vind?  Vasskraft?  Bioenergi?  Kjernekraft?  Noko anna dei har tenkt å satse på?

 

Ser du noko anna enn gasskraft dei kan kutte?

 

Storbritannia byggjer både havvind (der det nesten aldri er vindstille) og kjernekraft i høgt tempo.  Dei kjem både til å bruke mindre gass og nytte utlandskablane sine til å eksportere overskot, i staden for å importere meir eller mindre kontinuerleg.  Storbritannia brukar òg stadig meir batteri til balansering, for å redusere kostnadane: https://electrek.co/2020/09/18/tesla-megapacks-help-alleviates-uk-hundreds-of-millions-grid-balancing-cost-pandemic/

8 hours ago, Proton1 said:

Derfor har UK de senere år bygget mer enn 40 gasskraftverk, og inngått langtidskontrakt for kjøp av gass fra Norge. I 2011 var gassforbruket i UK målt i GWh 910 206, i 2012 var det 854 430, 848 064, 778 395, 800 151, 890 965, 867 261, 878 196 årlig forbruk frem til 2019 da forbruket var 872 371 GWh. Dette vitner ikke om et nedadgående forbruk av gass slik du hevder.

Det syner at gassforbruket har gått ned sidan 2010.  At ikkje nedgangen har vore større kjem av auka forbruk i industrien

  • Like 3

Share this post


Link to post
6 hours ago, Proton1 said:

Tanken om at Norge kan opptre som Europas batteri er ren fantasi og totalt frakoblet virkelighetens verden. Vår totale genereringskapasitet er 30 GW. Kapasiteten i EU er 950 GW, hvorav 160 GW er vind, og 100 GW sol. På en kald vinterdag bruker vi kanskje 24 GW av vår vannkraft selv. Noen verk vil være nede for vedlikehold og noen vil mangle vann. Så hvor mye batterikapasitet kan vi til enhver tid garantere å ha tilgjengelig?

Sist Noreg sette rekord i kraftforbruk, gjekk eksporten for fullt.  Vi har plenty effektreserve, og det er heller ikkje problem å byggje ut meir dersom det løner seg.  Effekt er det enklaste problemet å løyse.

 

Lagringskapasitet er verre å byggje ut, sidan det vil krevje naturinngrep.  Men vi har høge fjell og vi treng ikkje nøye oss med vasskraft.  Sjå til dømes:

https://grist.org/article/how-the-humble-chairlift-could-revolutionize-renewable-energy/

https://www.trimet.eu/en/ueber_trimet/energiewende/virtuelle-batterie

6 hours ago, Proton1 said:

Intet land med stort innslag av vind og sol vil gjøre seg avhengig av kraft fra Norge ved vindstille. Balansekraft fra gass vil være eneste alternativ inntil teknologi for lagring av store mengder energi er tilgjengelig. Det kan det bli mange ti-år til.

Kvifor latar du som om gass er det einaste som kan brukast til balansekraft når mange land brukar heilt andre energikjelder?  Frankrike og Sverige har ingen gasskraftverk.  Eksisterer ikkje Frankrike eller Sverige i ditt atlas?  Kan dei ikkje balansere kraftsystemet sitt?  Sveits har eitt lite gasskraftverk på 55 MW som òg produserer fjernvarme.  Balanserer dei heile kraftsystemet sitt med det vesle gasskraftverket?  Fleire andre land har svært lite gasskraft.

 

Frankrike og Italia ligg rett bak Noreg i installert vasskraftkapasitet.  Spania, Sveits, Austerrike, Tyskland og Portugal har òg mykje. 

 

Danmark og Storbritannia brukar mykje bioeneregi.  Kvifor meiner du at det er umogeleg å lagre biomasse eller biogass?

 

Mykje av vasskraftkapasiteten i Tyskland er pumpekraft.  Kva er umogeleg med pumpekraft? Tyskland har òg verdas største pumpeluftkraftverk, knytt til eit kjernekraftverk.  Kvifor er det umogeleg å lagre kraft som trykkluft?

 

Island brukar mykje geotermisk energi, men er slett ikkje åleine om det i Europa.  Forsvinn denne varmen dersom dei ikkje brukar han med ein gong?

 

Det er veldig mykje meir enn gass som kan brukast.  Det finst mykje ny teknologi òg.  Det enklaste og billigaste er gjerne å lagre energi som noko tungt du løftar høgt.  Det treng ikkje vere vatn.  Her er det berre å bruke fantasien.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (8 timer siden):

Det er veldig mykje meir enn gass som kan brukast.  Det finst mykje ny teknologi òg.  Det enklaste og billigaste er gjerne å lagre energi som noko tungt du løftar høgt.  Det treng ikkje vere vatn.  Her er det berre å bruke fantasien.

Hvis man bruker vettet i tillegg til fantasien, så blir de løsningene du snakker om ofte alt for dyre! Til å med pumpekraft er ofte for dyrt selv om basseng i stor høyde foreligger og vannet enkelt kan slippes ut ved havnivå og bare billige tunneler behøves for å føre vannet i tillegg til maskineri. Her har en altså gratis materiale som skal beveges opp og ned og gratis lagringsplasser både oppe og nede.

Om en kunne skjære billig og effektivt i fjell kunne en tenke seg å skjære ut en sylinder med diameter på 100 meter og høyde (lengde) på 600 meter og et slag på 500 meter. Energien som skal til å løfte denne sylinderen er ca 15 GWh og denne energien vil kunne gjenvinnes med nær 100% effektivitet! Femtito slag vil gi 0,8 TWh (et slag hver per uke. Altså rundt en halv ukes lagring i snitt om en bruker like lang tid på lading som utlading).

Share this post


Link to post
2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Hvis man bruker vettet i tillegg til fantasien, så blir de løsningene du snakker om ofte alt for dyre! Til å med pumpekraft er ofte for dyrt selv om basseng i stor høyde foreligger og vannet enkelt kan slippes ut ved havnivå og bare billige tunneler behøves for å føre vannet i tillegg til maskineri. Her har en altså gratis materiale som skal beveges opp og ned og gratis lagringsplasser både oppe og nede.

Gass er billig og vert berre billigare etter kvart som forbruket går nedover.  Det stemmer.  Men pumpekraft er ikkje spesielt dyrt.  Spesielt ikkje når ein kan pumpe frå vatn som ligg over kraftverket, slik som er vanleg i Noreg.  Om du har eit magasin på 1000 moh og eit vatn på 700 moh som du kan hente vatn frå når vasstanden er høg nok (men liten avstand mellom LRV og HRV), kan du utsetje lågeffektsproduksjon og heller produsere med høg effekt når det trengst. 

2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Om en kunne skjære billig og effektivt i fjell kunne en tenke seg å skjære ut en sylinder med diameter på 100 meter og høyde (lengde) på 600 meter og et slag på 500 meter. Energien som skal til å løfte denne sylinderen er ca 15 GWh og denne energien vil kunne gjenvinnes med nær 100% effektivitet! Femtito slag vil gi 0,8 TWh (et slag hver per uke. Altså rundt en halv ukes lagring i snitt om en bruker like lang tid på lading som utlading).

Vi har allereie eit steinkraftverk i landet.  Sjå dette satellittbiletet:

https://www.google.com/maps/@61.7835733,5.1625742,4282m/data=!3m1!1e3?hl=no

I midten av biletet ser du eit steinbrot på toppen av eit fjell.  Dei har kutta av heile toppen og jobbar seg nedover.  I midten av steinbrotet er eit hol.  Steinen vert dumpa ned der til eit samleband som går i ein tunnel til kaia i sør.  I staden for å bremse samlebandet med tradisjonelle bremser, brukar dei generatorar som genererer straum.  Noko går til å drive steinknusaren, resten går ut på nettet.  Nord-vest for steinbrotet er forresten eit vindkraftverk.

 

Når dette fjellet er ferdig uthola, vonar eg det kan brukast som magasin til eit pumpekraftverk.  Dei kan til og med pumpe frå havet.  Det er ingen utløp frå steinbrotet til naturlege vassdrag som kan verte påverka av saltvatn.  Dersom dei ikkje får lov til å pumpe frå havet, kunne det vere interessant å prøve med tunge blokker.  Blokkene kan stablast på kaia og på toppen, og fraktast gjennom den eksisterande tunnelen.  Det einaste du treng for å lagre energi med høg verknadsgrad er ein høgdeskilnad og ein praktisk måte å flytte masser frå låg høgde til ein høgare posisjon.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (15 timer siden):

Kva er kjelda di for at Styorbritannia har lagt fullstendig om sine planar for framtidig energiforsyning denne hausten?

 

Offisielt er det nemleg kjernekraft, pumpekraft, kablar til utlandet og bioenergi som gjeld.  Gass skal dei klare seg utan i framtida.  Det er sjølvsagt litt tid til dei klarer seg heilt utan, men sjå på den grafen her:

chart.thumb.png.ca80c81a0752d1ebc0f59f4f97945978.png

Når produksjonen av fornybar energi går opp, kvar kjem dei til å kutte?  Sol?  Vind?  Vasskraft?  Bioenergi?  Kjernekraft?  Noko anna dei har tenkt å satse på?

 

Ser du noko anna enn gasskraft dei kan kutte?

 

Storbritannia byggjer både havvind (der det nesten aldri er vindstille) og kjernekraft i høgt tempo.  Dei kjem både til å bruke mindre gass og nytte utlandskablane sine til å eksportere overskot, i staden for å importere meir eller mindre kontinuerleg.  Storbritannia brukar òg stadig meir batteri til balansering, for å redusere kostnadane: https://electrek.co/2020/09/18/tesla-megapacks-help-alleviates-uk-hundreds-of-millions-grid-balancing-cost-pandemic/

Det syner at gassforbruket har gått ned sidan 2010.  At ikkje nedgangen har vore større kjem av auka forbruk i industrien

Interessant at i løpet av andre halvår 2019, så har vind og sol offshore gått fra null til ca 15% av forsyningen! Med de nye store havvindprosjekter som er på gang, vil masse nye energi komme inn og fortrenge først og fremst gass og i noen grad atomkraft.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...