Gå til innhold

Get med Norges kjappeste bredbånd: 1 250 Mbps


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
LMH1 skrev (35 minutter siden):

Men hvordan ville du målt ytelsen over tid på coax\fiber?

http://speedtest.tele2.net/

100%[================================================>] 100.00G 1.06GB/s in 97s

Begynner å bli litt off topic kanskje, men sette opp noe automatisert med Speedtest CLI?

https://www.speedtest.net/apps/cli

F.eks. som dette alternativet:

https://github.com/ericmann/speed-logger

Vil du diskutere dette videre så anbelaler jeg du lager en egen tråd for det.

 

Lenke til kommentar

Viktige å merke seg med Speedtest.net og andre Ookla-baserte tjenester, er vel uansett at man ikke helt kan stole helt på tjenesten. Har ikke opplevd spesielle problemer med tjenesten tidligere, men de siste månedene har jeg ofte sett målinger som blir lave fra norske leverandører. Men bytter jeg over til en annen server blir resultatet bra, eller at jeg laster ned fra egen server. 

Et bash-script med speedtest-cli kan være en løsning under Linux. Ser i en del tilfeller - fordelt over forskjellige nett og maskintyper - at man av en eller annen grunn ikke får mer enn 4 Mbps upstream (mens i nettleser på samme maskin fungerer det fint). Finnes også Powershell-skript til Windows for Speedtest.

Lenke til kommentar
NULL skrev (1 time siden):

Viktige å merke seg med Speedtest.net og andre Ookla-baserte tjenester, er vel uansett at man ikke helt kan stole helt på tjenesten. Har ikke opplevd spesielle problemer med tjenesten tidligere, men de siste månedene har jeg ofte sett målinger som blir lave fra norske leverandører. Men bytter jeg over til en annen server blir resultatet bra, eller at jeg laster ned fra egen server. 

Et bash-script med speedtest-cli kan være en løsning under Linux. Ser i en del tilfeller - fordelt over forskjellige nett og maskintyper - at man av en eller annen grunn ikke får mer enn 4 Mbps upstream (mens i nettleser på samme maskin fungerer det fint). Finnes også Powershell-skript til Windows for Speedtest.

Akkurat dette kan jeg ikke si jeg selv har erfart. Er det bestemte servere/lokasjoner du opplever dette med?

Jeg bruker speedtest CLI hele tiden både på jobb og hjemme, både Linux, Windows og MacOS, og det har vært spesielt mye de siste månedene grunnet en del omlegginger. Nå har jeg funnet et knippe «favorittservere» som stort sett ser ut til å gjøre jobben.

Krysstester av og til mot flere speedtest-servere, Nettfart og Bredbandskollen hvis jeg er i tvil.

Bruker også iPerf mot egne maskiner for testing av punkt-til-punkt, ytelse på innsiden av VPN o.a. men for et generelt inntrykk av ytelse tilgjengelig fra ISP har jeg ikke noe å utsette på Ooklas løsning.

Lenke til kommentar
8 minutes ago, inside_446486 said:

Akkurat dette kan jeg ikke si jeg selv har erfart. Er det bestemte servere/lokasjoner du opplever dette med?

Jeg bruker speedtest CLI hele tiden både på jobb og hjemme, både Linux, Windows og MacOS, og det har vært spesielt mye de siste månedene grunnet en del omlegginger. Nå har jeg funnet et knippe «favorittservere» som stort sett ser ut til å gjøre jobben.

Krysstester av og til mot flere speedtest-servere, Nettfart og Bredbandskollen hvis jeg er i tvil.

Bruker også iPerf mot egne maskiner for testing av punkt-til-punkt, ytelse på innsiden av VPN o.a. men for et generelt inntrykk av ytelse tilgjengelig fra ISP har jeg ikke noe å utsette på Ooklas løsning.

I hvert fall med det Powershell-skiptet jeg har tatt utgangspunkt i, burde det egentlig være en ganske smal sak å endre det til å kjøre tester mot flere forskjellige servere og omså ta snittet av dem, eller presentere de individuelt + snitt. Egentlig ført nå rett før helga at jeg begynte å se på dette skriptet.

For speedtest.net på web har jeg ikke gjort noen undersøkelser om det er visse som har gitt problemer. Burde sikkert ha logget inn hos Speedtest og dermed beholdt resultatene over tid og fra forskjellige maskiner osv. Tror jeg skrev i en tidligere post her litt mer om det, og hvilke servere jeg hadde hatt og hadde problemer med. Mulig det er et fåtall. I historyen jeg ser nå på min maskin, gjelder det også Altibox egen Oslo-server (er på Viken Fiber-aksess).

Nettfart er vel også Ookla-basert, så blir vel egentlig bare et annet GUI mot samme serverne som speedtest.net. Problemet med veeldig lav upload med speedtest-cli er kun noe jeg har opplevd over lengre tid, både her hjemme og "ute". Men, når jeg nå testet med Bredbandskollen her på min Win10-maskin, fikk jeg kun 6 Mbps i upstream (downstream er 500+). 

Lenke til kommentar
NULL skrev (2 timer siden):

Nettfart er vel også Ookla-basert, så blir vel egentlig bare et annet GUI mot samme serverne som speedtest.net. Problemet med veeldig lav upload med speedtest-cli er kun noe jeg har opplevd over lengre tid, både her hjemme og "ute". Men, når jeg nå testet med Bredbandskollen her på min Win10-maskin, fikk jeg kun 6 Mbps i upstream (downstream er 500+). 

Ja Ookla-basert men ikke listet i oversikten over Speedtest-servere - litt som andre "Private" Ookla-servere der ute. Merkelig det du opplever med Speedtest CLI og BBK - vedlagt er resultatet hos meg akkurat nå - slik pleier det som regel være mot serveren BBK har hostet hos GC - er du sikker på at det ikke er noe som har skjedd med nettverkskortet ditt hvis du opplever dette både hjemme og ute?
 

image.thumb.png.e97fe41b3199716963e223c972cc83fd.png

(edit) - og resultat fra Speedtest CLI rett etterpå:

 

~ % speedtest -s 11787 

   Speedtest by Ookla     Server: Broadnet - Oslo (id = 11787)

        ISP: Globalconnect

    Latency:     0.91 ms   (0.11 ms jitter)

   Download:   936.92 Mbps (data used: 469.8 MB)                               

     Upload:   919.24 Mbps (data used: 459.4 MB)                               

Packet Loss:     0.0%
 

Endret av inside_446486
Lenke til kommentar

Og når jeg kjører speedtest-cli fra Linux-burken:
$ speedtest-cli
Retrieving speedtest.net configuration...
Testing from Altibox AS (---)...
Retrieving speedtest.net server list...
Selecting best server based on ping...
Hosted by Broadnet (Oslo) [51.07 km]: 5.433 ms
Testing download speed..........................................................                                                                                                                              ......................
Download: 488.07 Mbit/s
Testing upload speed......................................................................................................
Upload: 4.13 Mbit/s
 

Men litt googling tilsier at dette er en bug med speedtest-cli: https://bugs.launchpad.net/ubuntu/+source/speedtest-cli/+bug/1828929

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
NULL skrev (9 timer siden):

Og når jeg kjører speedtest-cli fra Linux-burken:
$ speedtest-cli
Retrieving speedtest.net configuration...
Testing from Altibox AS (---)...
Retrieving speedtest.net server list...
Selecting best server based on ping...
Hosted by Broadnet (Oslo) [51.07 km]: 5.433 ms
Testing download speed..........................................................                                                                                                                              ......................
Download: 488.07 Mbit/s
Testing upload speed......................................................................................................
Upload: 4.13 Mbit/s
 

Men litt googling tilsier at dette er en bug med speedtest-cli: https://bugs.launchpad.net/ubuntu/+source/speedtest-cli/+bug/1828929

Aha, jeg oppfattet at du opplevde samme fenomen med alle typer tester fra en bestemt maskin. Gir mer mening hvis du kun opplever dette med speedtest-cli.

Takk for info, nyttig å vite om jeg skulle støte på samme fenomen, og kan jo definitivt være greit å være klar over hvis man tenker bruke denne til periodisk testing og logging. :)

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Hei var i kontakt med telia de sier det er mulig å få 1250 mbit ned og 50 mbit opp på gigabit? hvordan er det mulig? må modemet støtte 2.5 gigabit? hva er forskjellen mellom 2.5 gigabit og 1 gigabit?

For er det teknisk mulig modemet er 2.5 gigabit eller er kundeservice der helt håpløst at dere overrasker dere ikke hvis de mener dette?

https://www.telia.no/magasinet/fremtidens-internett/

for litt rart telia skryter over 300 mbit opplastinghastighet når kun 50 mbit er tilgjengelig?

Lenke til kommentar
LMH1 skrev (32 minutter siden):

Hei var i kontakt med telia de sier det er mulig å få 1250 mbit ned og 50 mbit opp på gigabit? hvordan er det mulig? må modemet støtte 2.5 gigabit? hva er forskjellen mellom 2.5 gigabit og 1 gigabit?

For er det teknisk mulig modemet er 2.5 gigabit eller er kundeservice der helt håpløst at dere overrasker dere ikke hvis de mener dette?

https://www.telia.no/magasinet/fremtidens-internett/

for litt rart telia skryter over 300 mbit opplastinghastighet når kun 50 mbit er tilgjengelig?

Sist jeg sjekket med dem hadde de ikke en ruter med 2,5/5/10 Gbps-port (selv om Sagem har modeller med dette), så 1250 kan kun utnyttes fullt ut ved at du bruker ruteren deres med standardoppsett, og kan «kun» ta ut 4 gigabit-porter, der du totalt kan makse ut den ene porten (960 mbps?) og så få 270-noe på en av de andre.

Ved bruk av bridge mode er du «nede» på en port og maks det den klarer, siden bridge mode kun bruker en av portene.

Du kan heller ikke kombinere portene på denne modellen med LACP eller tilsvarende.

De tar sikkert inn et kabelmodem med 2,5 Gbps-port etter hvert men dette er jo først og fremst et skryteprodukt for å ha «Norges raskeste bredbånd». 

Fiberkundene til Telia får ikke 1250 siden de bruker GPON eller Ethernet-porter som jo stanser på 1 Gbps. 
 

edit: en del av dette finner du også referert i tidligere innlegg her så start med å lese dem?

Endret av inside_446486
  • Liker 1
Lenke til kommentar
LMH1 skrev (På 30.9.2020 den 21.03):

for litt rart telia skryter over 300 mbit opplastinghastighet når kun 50 mbit er tilgjengelig?

1250/50 er et "standardtjeneste" som er tilgjengelig etter en rask QA fra teknisk avdeling hos dem, og bør kunne tegnes der Telia har et anstendig nivå på nettet.

Inngår man derimot en fellesavtale med bindingstid i et borettslag/sameie/sammenslutning vil Telia bygge om komponenter i nettet så det utnytter DOCSIS 3.1 best mulig. Dette betyr å skifte en del utstyr så man kan utnytte høyere RF-båndbredde, skifte veggkontakter og fjerne "hjemmemekk" hos sluttbrukere, justere frekvensbruken, segmentere ved behov m.m.

Slik kan man få spesialtilpassede pakker som også inkluderer høyere US-hastigheter på de fleste abonnement - disse er ikke i produktoversikten da de tilpasses gjennom et "case" som krever investeringer fra Telia med tilhørende bindingstid for kunden så Telia i det minste er sikret å få igjen litt av det de har investert.

En typisk case er 200/200 Mbps som standardpakke til alle beboere, så kan hver beboer kjøpe seg høyere DS-hastigheter etter eget ønske for noen hundrelapper i måneden, litt avhengig av tilgjengelig totalkapasitet. Om det i disse tilfellene også tilbys høyere US-hastigheter enn fellespakka er litt uvisst.

Hvor mye jobb det er for dem å få gjort alt ovennevnte avhenger vel. bl.a. av hvor langt "ut" i nettet kunden er koblet til. Jeg vil anta at an mulighet er at de i større borettslag/sameier kan vurdere å plassere en utskutt fibernode nærmere bygningsmassen fremfor å mekke på koaksnettet på vei dit. Det spørs jo helt hva som lønner seg for dem økonomisk. Graving og installasjoner er dyrt, så gjenbruk av fysisk koaks er vel det de først og fremst søker å gjøre. En ny fibernode vil jo også kreve investeringer og medføre løpende driftskostnader, men kan jo potensielt sett også brukes til nye kunder, så dette må vel vurderes fra case til case.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Sitat

En typisk case er 200/200 Mbps som standardpakke til alle beboere, så kan hver beboer kjøpe seg høyere DS-hastigheter etter eget ønske for noen hundrelapper i måneden,

Men det er jo litt rart for på fiber så har vel telia kun 1 gigabit ned og 500 mbit opp som maks.

For generieltsett er internett så dyrt, men vil gjerne vite ca hvor dyrt det ene er mot det andre. For telia vil ikke utdype slike ting man må fysisk teste det selv om er vanskelig, for vet jo telenor droppet docsis 3.1 siden de mener marketet er så lite og antakelig blir dyrere en fiber særlig hvis man konkurere mot 500\500 mbit fiber. Så du må gjerne utdype prisene å si hvor høyt coax cs fiber klarer til hvilken pris. For fiber har jo bedre reponstid mener jeg Men vet lite om docsis 3.1 gjør ting bedre.

Hvorfor ikke get går for P2P fiber gjerne litt nyere teknologi SFP+ eller 10 gigabit er ganske uforstålig koster lite mere en gigabit.

Sitat

disse er ikke i produktoversikten da de tilpasses gjennom et "case" som krever investeringer fra Telia med tilhørende bindingstid for kunden så Telia i det minste er sikret å få igjen litt av det de har investert.

Så disse tilbudene er kun for borettslag\sameier? ikke for privatpersoner eller finnes det tilfeller også der?

Nå vet man lite om kostnader. Men vil tro på sikt lønner fiber seg.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar
LMH1 skrev (48 minutter siden):

Men det er jo litt rart for på fiber så har vel telia kun 1 gigabit ned og 500 mbit opp som maks.

For generieltsett er internett så dyrt, men vil gjerne vite ca hvor dyrt det ene er mot det andre. For telia vil ikke utdype slike ting man må fysisk teste det selv om er vanskelig, for vet jo telenor droppet docsis 3.1 siden de mener marketet er så lite og antakelig blir dyrere en fiber særlig hvis man konkurere mot 500\500 mbit fiber. Så du må gjerne utdype prisene å si hvor høyt coax cs fiber klarer til hvilken pris. For fiber har jo bedre reponstid mener jeg Men vet lite om docsis 3.1 gjør ting bedre.

Hvorfor ikke get går for P2P fiber gjerne litt nyere teknologi SFP+ eller 10 gigabit er ganske uforstålig koster lite mere en gigabit.

Så disse tilbudene er kun for borettslag\sameier? ikke for privatpersoner eller finnes det tilfeller også der?

Nå vet man lite om kostnader. Men vil tro på sikt lønner fiber seg.

Jeg synes ikke det er så rart når de har en teknologisk barriere i 1 Gbps som ligger i bunn, enten i form av Gigabit Ethernet eller GPON. Å skifte til 10 Gbps Ethernet eller 10GPON er jo alltids mulig siden fiberen fint fikser det, men krever jo utskiftning av aktivt utstyr som medfører investeringer og igjen krever betalingsvilje fra sluttbrukere. Regner med at optiske splittere kan gjenbrukes, men har liten detaljkunnskap om PON generelt.

PON har den enkle fordelen at det er passivt - altså ikke krever aktivt utstyr, og det i seg selv kan helt klart ha sine fordeler ift drift, utrullingshastighet, overvåkning og til en viss grad tilgjengelighet og stabilitet. En optisk splitter kan du plassere i et skap der det ikke finnes strøm eller annet, mens switchet Ethernet krever en stabil strømkilde. Det betyr at en utbygging med PON kan gjøres i områder der det er umulig, vanskelig, upraktisk eller ikke regningssvarende å bygge ut. Passive komponenter er også en fordel i et land som Norge der utplassering av aktiv elektronikk motarbeides av temperatursvingninger og klimaforhold.

Man kunne jo alltids i teorien strømmatet Ethernet-switcher med kobberledere bygget inn i fiberkabelen slik man gjør med optiske forsterkere i sjøkabler, men hvis man ikke ha det er det jo en fordel å slippe aktivt utstyr i kjeden.

Koaksdelen av HFC trenger jo også strøm til forsterkere underveis, men heldigvis strømmates disse forsterkerne over koaksen.

Om noen år når koaksnettet er segmentert opp i stadig flere mindre biter som konsekvens av at flere og flere utnytter DOCSIS 3.1 kan vel "resten" av nettet bli så lite at de får samme tilbud uten at det må lages som en "case" - men det er vel en stund til vi er der. 

Telenors strategi på dette området får de forsvare selv, men det er tydelig at Telia ikke har planer om å stanse satsningen på HFC med det første. Det kommer vel et tidspunkt der det ikke lenger er regningssvarende eller hensiktsmessig å holde liv i gammel koaks, men dessverre/heldigvis så har kablingssystemene lang levetid innendørs når de først er strukket, og det er jo noen mil med koaks der ute, både i distribusjonsnett og abonnentnett i bygninger.

Et borettslags-case fra Telia i Oslo med 200/200 vil jeg tro havner på et par-tre hundrelapper per beboer per måned, så tipper jeg du må doble prisen for å få full hastighet DS. Så fra 500 til 600 spenn i måneden for 1250/200 for de som vil ha det. De fleste, inklusive storbrukere, kan vel være relativt fornøyd med denne pakka hvis man har et OK koaksnett i dag og vil slippe ombygging. Vil tippe den opplevde ytelsen ligger svært nær et GPON-nett, og risiko for ingress-støy og slikt reduseres når koaksnettet blir delt opp i mindre segmenter

Avhengig av konkurranseforhold kan man sikkert få en enda bedre deal (inkl. installasjon av fibernett mot lengre avtaletid) hvis en konkurrent ønsker skvise ut Telia fra et område og borettslag/sameie ikke har problemer med å akseptere installasjons/ombyggingsarbeid.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

 

Framing is "G-PON like" but uses different wavelengths from G-PON (using a WDM to separate them) so that G-PON subscribers can be upgraded to 10G-PON incrementally while GPON users continue on the original OLT. The G-PON standard is G.98. This compares to the IEEE 802.3av standard for 10G-EPON based on Ethernet, which has standardised upstream rates of both 1Gbps and 10Gbps. The 10 Gigabit PON wavelengths (1577 nm down / 1270 nm up) differ from GPON and EPON (1490 nm down /1310 nm up), allowing it to coexist on the same fibre with either of the Gigabit PONs.ITU-T Recommendation G.987 is a family that defines this access network standard (referred to as XG-PON). It comprises four recommendations:    G.987: 10-Gigabit-capable passive optical network (XG-PON) systems: Definitions, Abbreviations, and Acronyms, 2010.    G.987.1: General requirements of 10G-PON systems (approved 2010-01-13). Includes examples of services, user network interfaces (UNIs) and service node interfaces (SNIs), as well as the principal deployment configurations that are requested by network operators.    G.987.2: Physical media dependent (PMD) layer specification (approved 2010-01-13, updated 2010-10-07). Describes a flexible optical fibre access network representing an evolutionary development from G.984.2, asymmetric only in the current version.    G.987.3: Transmission convergence (TC) specifications (approved 2010-10-07).    G.988: ONU management and control interface (OMCI) specification.(approved 2010-10-07)

Men problemet tror jeg er man må bytte et helt GPON nett hvis en kunde skal ha raskere nett. så veldig kompisert.

Sitat

Det kommer vel et tidspunkt der det ikke lenger er regningssvarende eller hensiktsmessig å holde liv i gammel koaks

Ja 5g tror jeg vil erstatte coax på sikt. Men godt mulig det er nesten 3 år frem i tid, telia og telenor jobber tregt med 5g utviklingen derfor er det få som sier opp internett.

VDSL vil også død men så sant folk ikke har mye alternativer kan det ikke legges ned før en annen løsning er blitt erstattet med. Er alt for lite datakvote til 4g kan brukes.

Men vet noen om coax betaler for plass av skap? for det er vel mulig å gjøre om coax til fiber, ren teknisk:

og erstatte coax CMTS til spf+ vil jeg tro.

HFC-evolution-solution-based-on-ftth-PON

 

CMTSCM-network-system-topology-.gif

Endret av LMH1
Lenke til kommentar
LMH1 skrev (26 minutter siden):

Men problemet tror jeg er man må bytte et helt GPON nett hvis en kunde skal ha raskere nett. så veldig kompisert.

Ja 5g tror jeg vil erstatte coax på sikt. Men godt mulig det er nesten 3 år frem i tid, telia og telenor jobber tregt med 5g utviklingen derfor er det få som sier opp internett.

VDSL vil også død men så sant folk ikke har mye alternativer kan det ikke legges ned før en annen løsning er blitt erstattet med. Er alt for lite datakvote til 4g kan brukes.

Men vet noen om coax betaler for plass av skap? for det er vel mulig å gjøre om coax til fiber, ren teknisk:

og erstatte coax CMTS til spf+ vil jeg tro.

 

Hmmm.

Jeg vet ikke hvor du har det fra at GPON og 10GPON ikke kan sameksistere i samme fysiske fibernett? De kildene du lenket til sier jo det motsatte, men som nevnt kan jeg lite om tekniske detaljer i PON.

Det er mye hype rundt 5G og annet, og jeg skal være forsiktig med å spå fremtiden men ser ikke uten videre for meg 5G som noen erstatning for et distribusjonsnett internt i en boligblokk. Hvordan skal det utføres i praksis? Millimeterantenner i et hvert vindu vil styret neppe sette pris på, og uten millimeterbåndet er 5G litt hvassere enn LTE. Telekombransjen har vel en vår drøm om at alt skal gå over takserte nett og at de skal strekke 5G-nettene helt inn til stua til folk, men jeg vet nå ikke helt - det er mange der som trodde på at ISDN skulle ta over verdenen. :)

Usikker på hva du vil frem til med det siste her?  Gjøre om koaks til fiber er kun mulig ved å skifte koakskabel med fiberkabel.

Du kan ikke sidestille en  "CMTS" med "SFP+" - det blir som å erstatte en bil med et bildekk.
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Kanskje borettslag har fordelen med fiber, men generielt for privatpersoner tror jeg muligens 5g vil bli løsningen.

Men er jo ingenting som er sikkert, er vel slik hvis alle tenker slik blir det muligens ikke nok kapasitet til alle. Det får tiden vise seg.

Sitat

Jeg vet ikke hvor du har det fra at GPON og 10GPON ikke kan sameksistere i samme fysiske fibernett? De kildene du lenket til sier jo det motsatte, men som nevnt kan jeg lite om tekniske detaljer i PON.

Hvis det var mulig ville det vært enklere å oppgradere utstyret men slik er det ikke i dag. Telenor og get har ikke særlig alternativer høyere ytelse. telia tilbyr 1 gigabit som maks fart men telenor kun 500 mbit.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...