Gå til innhold

51 prosent av energibruken dekkes av fornybare kilder. Nå har Erna Solberg en historisk mulighet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Denne gangen har vi muligheten til å gjøre en varig endring, og vi kan ikke tillate oss å la være."

Vi vil helt sikkert la være, da alternativet er en umulighet med dagens regjering i førersetet.

Alle med sin sunne fornuft i behold ser at det er umulig å skifte kurs til en grønn fremtid på så kort tid som denne artikkelen ytrer ønske om.

Vår nåværende energipolitikk ble staket ut på starten av 2000-tallet, og månelandingsprosjektet til Stoltenberg staket ut veien mot målet.

Fortsatt er dette norsk politikk, og det er snakk om å bruke ytterligere 17 mrd. til CCS.

Tyskland signaliserer at de har liten tro på CCS, så trolig ender det opp i milliardutgifter i et håp om oljevirksomhet lenge, lenge, lenge, lenge, som han sa, Freiberg.

Frp er den ivrigste oljesupporteren, og nå signaliserer Ap at de henger seg på.

Industrien må ha inntekter nå, og selvsagt kan vi ikke legge ned industriarbeidsplassene.

Det triste er at ikke vi ser at verden er på vei bort fra olje og til fornybar energi, og har vært det lenge.

Tenk om Utsiraprosjektet fikk fortsette, og ikke kjøpt opp av Equinor og lagt ned i 2007?

Da hadde vi trolig hatt en industri innen flytende vindkraft i dag, og sluppet protestene for å bevare naturen langs kysten.

Det var i 2007 folkene som i dag protesterer mot vindkraft burde stilt opp for en alternativ politikk, så vi er kommet i en tvangssituasjon for å nå i "grønne sertifikater".

Det er stor fare for at fornybar energi fører til at oljeprisen forblir lav, og ingen andre energikilder kan konkurrere med en oljepris på 20 $ fatet.

Med stor sannsynlighet er vi tilbake til 100 mil. fat olje pr. dag innen få år.

Egentlig et dystert bakteppe for kommende generasjoner, da vilje til dagens politikere i Norge neppe er til stede for en omlegging bort fra olje til fornybar energi.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (7 minutter siden):

Faktum: Noreg slepp ut 52 millionar tonn CO2 i året, ca 9,6 tonn i året pr innbyggjar (2018).  Kina slepp ut ca 11 mrd tonn CO2, ca 7,64 tonn pr innbyggjar.  Noreg har svært høge utslepp samanlikna med både det globale gjennomsnittet og dei fleste Europeiske land.  Danmark ligg på 5,9 tonn pr innbyggjar (2017).  EU-snittet er 7 tonn pr innbyggjar.  Tyskland slapp ut 8,66 tonn CO2 pr innbyggjar i 2018.

 

EU har forresten sett seg mål om null klimagassutslepp innan 2050.

 

Det er vanskeleg å forstå kva du meiner med at vi forureinar lite, når vi forureinar meir enn dei aller fleste andre land.  Sjølv dei med kolkraft.

 

Hentet fra https://www.tu.no/artikler/professor-dag-o-hessen-verden-kan-sta-pa-et-vippepunkt-og-vi-mennesker-ma-endre-livsstil-br/492081 før TU’s sensurist Øystein gjorde en nitidig jobb.

 

Eg kom frem til det at vi i tillegg til 3 800 liter (3 kg CO2 pr Kg diesel, inkl 1/3 utvinningsforbruk) i dieselforbruk pr person, i tilleg kommer også 25 000 kWt strøm fra vannkraft per person i Norge.

Vil da 40 TWt ekstra være nok til å total elektrifisere industrien ? 3 800 liter diesel er ca 40 000 kWt per person, eller 220 TWt for landet. Klarer man 2 gangeren på effektivitet ved hjelp av elektrisitet, eg tviler og da er vi på 110 TWt som trengst.

 

Summ energiforbruk er altså Ca 65 000 kWt, eller 260 000 kWt for en familje på 4 ifølge Sture S sine taller (9,6 tonn CO2)

Dieselforbruket tilsvarer (for å anskuliggjære energi forbruk) Ca 76 000 km med bil i året pr person.

 

Spørsmålet eg hadde var til Sturle S: Hvor vil Du anføre forbruket (alokere) ?

Hus ?.....

Bil ?.....

og Mat ? ....

 

Så får vi se om Øystein fra TU synest eg holder meg til tema.

 

Og har alle varmepumpe som gir COP 3 - 4 (3-4 ganger ut av det du putter inn), som er høgre enn «0 - utslipps bil» som har COP på ca 2 i forhold til en dieselbil.

Så hva kan Statsministeren gjøre ? Nu når NRK lisensen er innført for alle med tvang over skattesedelen (også for dei som ikke har TV)

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Et av Norges aller viktigste konkurransemessige fortrinn er billig strøm. Men nå kommer det i 2020 en ny strømkabel til Tyskland og en ny strømkabel til England i 2021 (og dette skjer samtidig som Tyskland nå skal legge ned sine resterende 7 atomkraftverk innen utgangen av 2022, disse kraftverk har en strømproduksjon på tilsammen rundt 50 TWh pr år). Effekten av dette blir trolig at norske strømpriser øker og norsk konkurranseevne svekkes.

Når det gjelder reduksjon av CO2-utslipp i Norge er det mulig at det er utslippene på Svalbard og ut over Barentshavet som kan være det som det er aller viktigst å få gjort noe med(?). Svalbard er selve epi-senteret i verden og er det sted i verden hvor temperaturen har økt kraftigst i løpet av de siste årene (i 2019 lå års-temperaturen på Svalbard ca 6 grader over normalen mens års-temp i Oslo lå ca 1 grad over normalen).

.

På Svalbard ligger verdens nordligste kullkraftverk og slipper nå ut like mye CO2 som 40.000 biler. Utslippene her har økt med 44% fra 2012 til 2019. I tillegg kommer også utslipp fra flytrafikk og cruiseskip til/fra Svalbard.

På Melkøya ved Hammerfest ligger verdens nordligste gasskraftverk. I 2011 ble det sluppet ut like mye CO2 herfra som samtlige norske varebiler til sammen. Utslippene her økte med 20% fra 2009 til 2011. Og i 2011 begynte varmebølgen på Svalbard hvor måneds-temperaturen i 111 påfølgende måneder (i nesten 10 år) har ligget over normalen.

.

Det er utslipp av både varmeenergi, sot og CO2 fra disse kraftverkene og utslippene spres utover både Golfstrømmen og Barensthavet og sot kan falle ned på isen rundt Svalbard.

I tillegg står det også mange gassturbiner på norsk sokkel der hvor Golfstrømmen går og disse brenner gass med en energimengde som tilsvarer 50 TWh i året.

Det er kanskje ikke så rart at temperaturen på Svalbard nå ligger 6 grader over normalen og at Grønnlandsisen smelter ekstra mye?

Lenke til kommentar
Lab Roy skrev (På 31.5.2020 den 0.41):

Et av Norges aller viktigste konkurransemessige fortrinn er billig strøm. Men nå kommer det i 2020 en ny strømkabel til Tyskland og en ny strømkabel til England i 2021 (og dette skjer samtidig som Tyskland nå skal legge ned sine resterende 7 atomkraftverk innen utgangen av 2022, disse kraftverk har en strømproduksjon på tilsammen rundt 50 TWh pr år). Effekten av dette blir trolig at norske strømpriser øker og norsk konkurranseevne svekkes.

Når det gjelder reduksjon av CO2-utslipp i Norge er det mulig at det er utslippene på Svalbard og ut over Barentshavet som kan være det som det er aller viktigst å få gjort noe med(?). Svalbard er selve epi-senteret i verden og er det sted i verden hvor temperaturen har økt kraftigst i løpet av de siste årene (i 2019 lå års-temperaturen på Svalbard ca 6 grader over normalen mens års-temp i Oslo lå ca 1 grad over normalen).

.

På Svalbard ligger verdens nordligste kullkraftverk og slipper nå ut like mye CO2 som 40.000 biler. Utslippene her har økt med 44% fra 2012 til 2019. I tillegg kommer også utslipp fra flytrafikk og cruiseskip til/fra Svalbard.

På Melkøya ved Hammerfest ligger verdens nordligste gasskraftverk. I 2011 ble det sluppet ut like mye CO2 herfra som samtlige norske varebiler til sammen. Utslippene her økte med 20% fra 2009 til 2011. Og i 2011 begynte varmebølgen på Svalbard hvor måneds-temperaturen i 111 påfølgende måneder (i nesten 10 år) har ligget over normalen.

.

Det er utslipp av både varmeenergi, sot og CO2 fra disse kraftverkene og utslippene spres utover både Golfstrømmen og Barensthavet og sot kan falle ned på isen rundt Svalbard.

I tillegg står det også mange gassturbiner på norsk sokkel der hvor Golfstrømmen går og disse brenner gass med en energimengde som tilsvarer 50 TWh i året.

Det er kanskje ikke så rart at temperaturen på Svalbard nå ligger 6 grader over normalen og at Grønnlandsisen smelter ekstra mye?

Fra kullkraftverkene på Svalbard slippes ut 200.000 tonn CO2. I Norge slippes ut ca 37 millioner tonn CO2 (offshore/olje/gass ikke inkludert). Per km2 er utslippet tretti ganger høyere i Norge i forhold til Svalbard. Verdens CO2-utslipp er for øvrig 36 milliarder tonn. Som du vet er CO2-utslipp et globalt problem. Så et utslipp på 0 eller 200.000 tonn på Svalbard har overhodet intet å si for klimaet på Svalbard!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Lab Roy skrev (På 31.5.2020 den 0.41):

Et av Norges aller viktigste konkurransemessige fortrinn er billig strøm. Men nå kommer det i 2020 en ny strømkabel til Tyskland og en ny strømkabel til England i 2021 (og dette skjer samtidig som Tyskland nå skal legge ned sine resterende 7 atomkraftverk innen utgangen av 2022, disse kraftverk har en strømproduksjon på tilsammen rundt 50 TWh pr år). Effekten av dette blir trolig at norske strømpriser øker og norsk konkurranseevne svekkes.

Vil sei det mer ser ut for å være gode 70 TWt (2019, med 2 nedstengde)

https://energy-charts.de/energy_de.htm?source=uranium&period=annual&year=2019

=> anslaget Demses er 40 % for lavt........., Lab Roy.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...