El-boom i ferge-Norge: Over 60 nye el-ferger er under bygging

[Trestein]

Sturle S skrev (9 minutter siden):

Ja, det er liksom poenget.  Aggregatet genererer straum til framdrift, akkurat som aggregat på andre ferjer.  Diesel-elektrisk drift er meir eller mindre standard på nye skip.  Motorane er ikkje direkte kopla til propellakselen, men driv ein generator som driv elektriske motorar som driv propellane.

Ikkje heil korrekt Sturle. Store skip har propeller direkte koblet til motoren. Typisk skip med store totaktere på tungolje.

Mindre skip har ofte gear og propeller. Svært ofte med variabelt turtall og akselgenerator.

Det er mest skip med variabel hastighet og mye internt kraftbehov som kjører diesel eletrisk. Mange supplyskip båter er diesel elektriske og ferjer for den del. Problemet er tap i overføring og frekvensomformere. Flere og flere skip kjører nå generatorer med variabelt turtall. Dette sparer de en hel del på. Det er også vanlig at akselgenerator kan brukes som motor. Da kan batterier forsyne propellen fra batteri eller fra mindre hjelpemotorer. Mange fiskebåter har slike systemer. Med intelligent styring kan hovedmotorens gå med konstant belastning i høy sjø og lange bølger. Det øker virkningsgrad og belastning på hovedmotorens og belaster batteriet lite.

[trikola]

16 minutes ago, Trestein said:

Store skip har propeller direkte koblet til motoren.

Trodde store skip bygges med (elektriske) azipoder for å kunne operere uten dyr bugseringshjelp i havn. I alle fall cruiseskip som anløper havn ofte. Når man googler "azipod" så dukker det mange store båter opp.

[Trestein]

trikola skrev (4 timer siden):

Trodde store skip bygges med (elektriske) azipoder for å kunne operere uten dyr bugseringshjelp i havn. I alle fall cruiseskip som anløper havn ofte. Når man googler "azipod" så dukker det mange store båter opp.

Nå finnes det mekaniske Podder også men for store cruse skip er nok el poder mest vanlig. Det gir mange fordeler men også noen ulemper. De har ofte kortere intervaller mellom overhaling og er veldig utsatt i grunnt vann. Store skip ønsker også å utnytte medstrømsfelt maksimalt og da kan poder være en ulempe. Propell og hylse ror løsning er ofte svært drifts sikre i forhold til poder.

Tror qm2 hadde noe lager problemer i starten. Det kostet noe vanvittig med penger.

[johnrixn]

Er enig i en del av det du skriver, men la oss se på en minimumsløsning med batteribytte. Man må ha minimum tre batteripakker, en på hvert fergeleie og en i bruk ombord i ferga. Tiden man da har til disposisjon for lading er tiden tur-retur for ferga.

Hvis ferga har dobbelt batterikapasitet av det den trenger for en normal overfart, og overfarten tar ett kvarter lades batteriene ut med 2C. Da kan batteriene lades med 1C.

På fergestrekningen der Ampere går, er det i tillegg flere dieselferger og det er lagt opp til en viss liggetid ved kai tilpasset behovet for lading. Jeg regner med at tiden ved kai kan reduseres med en batteribytteløsning, og jeg tror ikke at det å kjøre en ekstra "bil" ombord og i land vil representere en stor forsinkelse. Problemer med tilgjengelig effekt på kaia vil også være løst (uten batteribuffer på land), siden ladeprosessen er nesten kontinuerlig, bare avbrutt av batteribytte. Det mekaniske i forbindelse med tilkobling og frakobling av batteriet kan være en utfordring, men det burde være løsbart. I dag har man en ladekontakt som er utsatt for vær og vind, mens batteripakken kan lades inne i en "garasje" på land og i en docking ombord som er under tak.

[Simen1]

johnrixn skrev (2 timer siden):

På fergestrekningen der Ampere går,

.. er det opplagt å velge kabelferge med elmotor på land inntil trafikken blir så stor at det lønner seg å bygge rørtunell. Ampere burde flyttes til et sted der slike løsninger ikke er gjennomførbare.

Endret 30. april 2020 av Simen1

[Gjest Slettet+45613274]

Simen1 skrev (11 minutter siden):

.. er det opplagt å velge kabelferge med elmotor på land inntil trafikken blir så stor at det lønner seg å bygge rørtunell. Ampere burde flyttes til et sted der slike løsninger ikke er gjennomførbare.

Hvordan skal båter (blant annet cruiseskip) komme seg forbi?

[bruker-540634]

Diesel ferger er best, åpenbart. Vi er til å med selvforsynte. Behøver ikke dyre batterier og elektronikk fra utlandet. Jo mindre penger som blir sendt ut av landet jo bedre.

[Simen1]

failern skrev (21 minutter siden):

Hvordan skal båter (blant annet cruiseskip) komme seg forbi?

På samme måte som i dag: Bruke øyne og instrumenter for å unngå å kræsje med Fjord1-ferga. Kabelen kan festes dypt nede på kjølen slik at den henger naturlig lavere enn det dypeste punktet på et hvert cruiseskip.

freddy85 skrev (13 minutter siden):

Diesel ferger er best, åpenbart. Vi er til å med selvforsynte. Behøver ikke dyre batterier og elektronikk fra utlandet. Jo mindre penger som blir sendt ut av landet jo bedre.

Fjord1 Ampere har batterier fra norske Corvus Energy.