Norge er i ferd med å tape kampen om havvind [Ekstra]

[inside_997084]

Norge er i ferd med å tape kampen om havvind [Ekstra]

[oceana]

Takk, endelig kom den. Norge ER kjørt av lasset for lengst, selv om mange lever i villfarelsen at Hywind Tampen skal kunne redde dette.

[aanundo]

"Bedriftene savnet en langsiktig strategi fra norske myndigheter."

Strategien til nå kan vi nok lese ut av tidligere energiminister, Freiberg, sine ord på NRK, TV: "Norge skal holde på med olje og gass, lenge, lenge, lenge, lenge.

Erna Solberg har nok valgt folk som hun vet står for det samme som henne, så det er med andre ord olje og gass som er norsk strategi.

Her bruker vi også de store pengene, som viser igjen i statsbudsjettet ved at vi støtter leting etter olje og gass med mer enn 10 mrd./år.

Så langt har oljevirksomheten skaffet oss en pengesekk på over 10 000 mrd. Så spørs det hvor mye som er igjen dersom vi får en priskrig med OPEC og Koronaviruset i fellesskap sender aksjekursene nedover.

Det er godt at vi omsider kom i gang med veibyggingen, så har vi noe å vise til dersom pengesekken forsvinner.

Regjeringen har pratet mye om alternative arbeidsplasser, men samtidig sender de Statkraft til utlandet med pengene sine, hvorfor?

Artikkelforfatteren peker på bunnfaste vindturbiner, men her har ikke Norge noen naturgitte fordeler, så det blir til at vi kommer diltende etter på et marked andre har etablert.

Vi prøvde oss med vindturbiner også, men å komme 10 år for sent viser seg å være vanskelig.

Vi burde hatt opplegg for flytende vindkraft, men trolig er det hensynet til olje og gass som gjør at vi ikke kommer igang med denne industrien.

Hvorfor fortsetter vi ikke i fotsporene til besteforeldrene våre som bygget ut vannkraften?

Vannkraftverkene er i dag pengemaskiner, og ingen kan konkurrere mot et nedbetalt vannkraftverk, så hvorfor bruker ikke Statkraft pengene sine her hjemme og tar Norsk Økonomisk Sone i bruk for å utnytte vinden og bølgene?

Oppdrett er på vei ut på havet, så hvorfor samarbeider ikke Statkraft med Nordlaks og setter en vindturbin på havmerden?

Trolig måtte den bygges noe bredere dersom en stor vindturbin skal stå på dekk, men alt ligger til rette for ny industri innen flytende havvind.

Vi har pengene, trenger industriarbeidsplassene, vi har teknologien og energiressursene, men i dag mangler viljen.

MDG skal skaffe 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030. Urealistisk, men MDG har viljen som dagens regjering mangler.

Egentlig vanskelig å forstå hvorfor vi ikke har kommet i gang innen flytende vindkraft for flere år siden.

El-sertifikatene er en fantastisk ordning, som har skaffet oss 26 TWh ny fornybar energi sammen med svenskene.

Hvorfor ikke fortsette med denne ordningen, så er vi i gang med lønnsom energiutbygging på havet.

Jeg tror de fleste er enige i at strøm bør sees på som en eksportvare på linje med olje og gass. Landet trenger inntekter den dagen olje og gass er borte, men vi må komme i gang.

Endret 10. mars 2020 av aanundo

[olemars]

Diskusjonen her til lands er hemmet av folk som føler seg personlig truet av såkalt "oljeskam" og den minste snakk om å gjøre andre ting enn å produsere olje. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig sier de. De to tankene er i følge dem å kutte utslippene men også fortsette å produsere olje. Det er to motstridende tanker, noe som vanligvis regnes som en diagnose. 
Å snakke om en avvikling av oljeindustrien (i alle fall som energikilde) er en trussel mot de 100000 arbeidsplassene i oljen sier de. I mellomtiden ryker arbeidsplasser av en krangel mellom et par oljedespoter som skaper en liten ubalanse i markedet.

Hvis en skal ha to tanker i hodet burde det være å kutte utslippene men også bevare og skape arbeidsplasser. Oljeproduksjon ser mer og mer ut til å være uforenlig med begge disse tankene.

[joakimb]

olemars skrev (1 time siden):

Diskusjonen her til lands er hemmet av folk som føler seg personlig truet av såkalt "oljeskam" og den minste snakk om å gjøre andre ting enn å produsere olje. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig sier de. De to tankene er i følge dem å kutte utslippene men også fortsette å produsere olje. Det er to motstridende tanker, noe som vanligvis regnes som en diagnose. 
Å snakke om en avvikling av oljeindustrien (i alle fall som energikilde) er en trussel mot de 100000 arbeidsplassene i oljen sier de. I mellomtiden ryker arbeidsplasser av en krangel mellom et par oljedespoter som skaper en liten ubalanse i markedet.

Hvis en skal ha to tanker i hodet burde det være å kutte utslippene men også bevare og skape arbeidsplasser. Oljeproduksjon ser mer og mer ut til å være uforenlig med begge disse tankene.

Da kan steg én være å få de som tror på menneskeskapte klimaendringer til å i det minste være tilhengere av produksjon og eksport av fornybar kraft. Det er god plass til vindmøller både på land og til vanns og stort potensiale i eksportkabler til våre naboer. Det er bare å sette i gang. Å skylde på oljeindustrien / oljeskammere holder ikke.

[aanundo]

joakimb skrev (34 minutter siden):

Da kan steg én være å få de som tror på menneskeskapte klimaendringer til å i det minste være tilhengere av produksjon og eksport av fornybar kraft. Det er god plass til vindmøller både på land og til vanns og stort potensiale i eksportkabler til våre naboer. Det er bare å sette i gang. Å skylde på oljeindustrien / oljeskammere holder ikke.

Det er bare å sette i gang.

Skulle ønske de som er mer realistiske i forhold til virkelighet var med i denne type debatter.

Det er ikke bare å sette i gang, noe du fort finner ut dersom du møter opp i en bank og ønsker 2 mrd. for å bygge vindturbiner på havet.

Hadde vært interessant å vært med til banken, dersom du faktisk prøvde på det du skriver.

[joakimb]

aanundo skrev (11 minutter siden):

Det er bare å sette i gang.

Skulle ønske de som er mer realistiske i forhold til virkelighet var med i denne type debatter.

Det er ikke bare å sette i gang, noe du fort finner ut dersom du møter opp i en bank og ønsker 2 mrd. for å bygge vindturbiner på havet.

Hadde vært interessant å vært med til banken, dersom du faktisk prøvde på det du skriver.

Så klart kan ikke du og jeg bygge vindmøller, og hvis du trodde det var det jeg mente må jeg si jeg lurer litt.

Norge, derimot, kan bygge både vindmøller og vannkraft. Vi har masse ressurser vi rett og slett velger å ikke bygge ut fordi på hvert eneste berg sitter det et lass med nisser og vil ikke. Samtidig som de er veldig for klima og sånn.

[JoneHansen]

"Havvind leverer stabil kraft. I Storbritannia har havvindparkene det siste året levert en gjennomsnittlig oppetid på over 40 prosent. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk." - Vil definere 40% som ustabil kraft (kommer an på vinden), samtid som gass og kullkraftverk har 90%+ opptid teknisk sett (produserer når en trenger kraften). De fleste andre land bygger ut vindkraft fordi de har behov for fornybar kraft, mens Norge skal bygge ut for å få industriarbeidsplasser....

[joakimb]

JoneHansen skrev (1 minutt siden):

"Havvind leverer stabil kraft. I Storbritannia har havvindparkene det siste året levert en gjennomsnittlig oppetid på over 40 prosent. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk." - Vil definere 40% som ustabil kraft (kommer an på vinden), samtid som gass og kullkraftverk har 90%+ opptid teknisk sett (produserer når en trenger kraften). De fleste andre land bygger ut vindkraft fordi de har behov for fornybar kraft, mens Norge skal bygge ut for å få industriarbeidsplasser....

Ja, er ikke industriarbeidsplasser noe vi sårt trenger hvis det skal være reduksjon i oljeinvesteringer?

I tillegg har vi store vannmagasin som kan fungere som batteri når det er stor produksjon av vind.

[Ketill Jacobsen]

"I Storbritannia har havvindparkene det siste året levert en gjennomsnittlig oppetid på over 40 prosent. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk".

Å sammenligne kapasitetsfaktor for vindturbiner med oppetid for gass- og kullkraftverk er meningsløst. De fossile verkene er kun oppe når de må, altså når vind og sol svikter. Teknisk sett kan disse verkene ha en faktor på 100%.

Det som er riktig er at økende kapasitetsfaktor for vindturbinene er svært viktig. GE's ny turbin på 12 MW forventes å ha en kf på 63% i Nordsjøen og Hywind Scotland (flytende turbiner) ligger på 65% de viktige vintermånedene (55% over året).

Artikkelen her informerer helt riktig at vindparker ute på havet rundt hele verden har et enormt potensiale (og enda mer når flytene turbiner er konkurransedyktige) og nødvendig kraft er mye raskere og mye billigere å realisere enn dagens atomkraft (flyten salt reaktorer kan komme om et par tiår). Vi vil etter hvert oppleve at strøm blir stadig billigere og med det også all transport.

Dersom en ser på et land som Danmark (45% av strøm fra vind) så viol behovet for strøm stige fra ca 40 TWh til ca 150 TWh i et gjennomelektrifisert samfunn (all transport inkl.skip og fly, varmt vann og varme og industri). I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme (basert på biobrensel og kull). Varmekraftverkene kan lett variere fordelingen av sin produksjon, strøm og varme. De har nok kapasitet til å produsere all strøm Damark behøver når vinden ikke blåser (dog billigere å importere strøm fra Norge og Sverige).

Etter hvert vil Danmark fase ut biobrensel og kull (kull ute i 2025) og heller bruke varmepumper (basert på vindkraft) og fyre kjelene med hydrogen (fra elektrolyse basert på overskuddsvindkraft). I varmekraftverkene vil utnyttelsen av hydrogenet ligge over 90% (eksosgasser brukes til vannoppvarming).

I Danmark driver man også og utvikler store vannbassenger med ca 100 graders vann for lagring av energi fra sommer til vinter (bruker overskudd av vindkraft på sommeren).

Overskuddskraft (fra vind) brukes også til å lage hydrogen til bruk i fly og skip.

Ved 90% av strømmen fra sol og vind (og 150 TWh) vil det gjennom året være store overskudd av strøm (ca 60 TWh) som må lagres/brukes på ulike måter og det meste via hydrogen (eller eventuelt syntetiske brensler).

For å oppsummere: 1) strøm fra vind og sol 2) 100% elektrifisering 3) lagring av overskuddskraft i hydrogen 4) når ikke sol og vind, strøm fra varmekraftverk og/eller kraftverk (gassturbiner) drevet av hydrogen 5) sesonglagring av energi i form av varmt vann.

Det man kan gjør i Danmark, kan man gjøre i de aller fleste verdens land!

[Ketill Jacobsen]

"I Storbritannia har havvindparkene det siste året levert en gjennomsnittlig oppetid på over 40 prosent. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk".

Å sammenligne kapasitetsfaktor for vindturbiner med oppetid for gass- og kullkraftverk er meningsløst. De fossile verkene er kun oppe når de må, altså når vind og sol svikter. Teknisk sett kan disse verkene ha en faktor på 100%.

Det som er riktig er at økende kapasitetsfaktor for vindturbinene er svært viktig. GE's ny turbin på 12 MW forventes å ha en kf på 63% i Nordsjøen og Hywind Scotland (flytende turbiner) ligger på 65% de viktige vintermånedene (55% over året).

Artikkelen her informerer helt riktig at vindparker ute på havet rundt hele verden har et enormt potensiale (og enda mer når flytene turbiner er konkurransedyktige) og nødvendig kraft er mye raskere og mye billigere å realisere enn dagens atomkraft (flyten salt reaktorer kan komme om et par tiår). Vi vil etter hvert oppleve at strøm blir stadig billigere og med det også all transport.

Dersom en ser på et land som Danmark (45% av strøm fra vind) så viol behovet for strøm stige fra ca 40 TWh til ca 150 TWh i et gjennomelektrifisert samfunn (all transport inkl.skip og fly, varmt vann og varme og industri). I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme (basert på biobrensel og kull). Varmekraftverkene kan lett variere fordelingen av sin produksjon, strøm og varme. De har nok kapasitet til å produsere all strøm Damark behøver når vinden ikke blåser (dog billigere å importere strøm fra Norge og Sverige).

Etter hvert vil Danmark fase ut biobrensel og kull (kull ute i 2025) og heller bruke varmepumper (basert på vindkraft) og fyre kjelene med hydrogen (fra elektrolyse basert på overskuddsvindkraft). I varmekraftverkene vil utnyttelsen av hydrogenet ligge over 90% (eksosgasser brukes til vannoppvarming).

I Danmark driver man også og utvikler store vannbassenger med ca 100 graders vann for lagring av energi fra sommer til vinter (bruker overskudd av vindkraft på sommeren).

Overskuddskraft (fra vind) brukes også til å lage hydrogen til bruk i fly og skip.

Ved 90% av strømmen fra sol og vind (og 150 TWh) vil det gjennom året være store overskudd av strøm (ca 60 TWh) som må lagres/brukes på ulike måter og det meste via hydrogen (eller eventuelt syntetiske brensler).

For å oppsummere: 1) strøm fra vind og sol 2) 100% elektrifisering 3) lagring av overskuddskraft i hydrogen 4) når ikke sol og vind, strøm fra varmekraftverk og/eller kraftverk (gassturbiner) drevet av hydrogen 5) sesonglagring av energi i form av varmt vann.

Det man kan gjør i Danmark, kan man gjøre i de aller fleste verdens land!

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (40 minutter siden):

"I Storbritannia har havvindparkene det siste året levert en gjennomsnittlig oppetid på over 40 prosent. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk".

Å sammenligne kapasitetsfaktor for vindturbiner med oppetid for gass- og kullkraftverk er meningsløst. De fossile verkene er kun oppe når de må, altså når vind og sol svikter. Teknisk sett kan disse verkene ha en faktor på 100%.

Det som er riktig er at økende kapasitetsfaktor for vindturbinene er svært viktig. GE's ny turbin på 12 MW forventes å ha en kf på 63% i Nordsjøen og Hywind Scotland (flytende turbiner) ligger på 65% de viktige vintermånedene (55% over året).

Artikkelen her informerer helt riktig at vindparker ute på havet rundt hele verden har et enormt potensiale (og enda mer når flytene turbiner er konkurransedyktige) og nødvendig kraft er mye raskere og mye billigere å realisere enn dagens atomkraft (flyten salt reaktorer kan komme om et par tiår). Vi vil etter hvert oppleve at strøm blir stadig billigere og med det også all transport.

Dersom en ser på et land som Danmark (45% av strøm fra vind) så viol behovet for strøm stige fra ca 40 TWh til ca 150 TWh i et gjennomelektrifisert samfunn (all transport inkl.skip og fly, varmt vann og varme og industri). I Danmark har ca 60% av husholdningene fjernvarme (basert på biobrensel og kull). Varmekraftverkene kan lett variere fordelingen av sin produksjon, strøm og varme. De har nok kapasitet til å produsere all strøm Damark behøver når vinden ikke blåser (dog billigere å importere strøm fra Norge og Sverige).

Etter hvert vil Danmark fase ut biobrensel og kull (kull ute i 2025) og heller bruke varmepumper (basert på vindkraft) og fyre kjelene med hydrogen (fra elektrolyse basert på overskuddsvindkraft). I varmekraftverkene vil utnyttelsen av hydrogenet ligge over 90% (eksosgasser brukes til vannoppvarming).

I Danmark driver man også og utvikler store vannbassenger med ca 100 graders vann for lagring av energi fra sommer til vinter (bruker overskudd av vindkraft på sommeren).

Overskuddskraft (fra vind) brukes også til å lage hydrogen til bruk i fly og skip.

Ved 90% av strømmen fra sol og vind (og 150 TWh) vil det gjennom året være store overskudd av strøm (ca 60 TWh) som må lagres/brukes på ulike måter og det meste via hydrogen (eller eventuelt syntetiske brensler).

For å oppsummere: 1) strøm fra vind og sol 2) 100% elektrifisering 3) lagring av overskuddskraft i hydrogen 4) når ikke sol og vind, strøm fra varmekraftverk og/eller kraftverk (gassturbiner) drevet av hydrogen 5) sesonglagring av energi i form av varmt vann.

Det man kan gjør i Danmark, kan man gjøre i de aller fleste verdens land!

Regner med at det var "fingertrøbbel" som gjorde at innlegget ditt kom 2 ganger.

Jeg er stort sett enig, men mener flytende vindkraft er like billig som bunnfast dersom noen faktisk tester det ut.

Havmerden til Nordlaks har et dekksareal på 24000 kvm, og dersom Statkraft ønsker å plassere en vindturbin på denne eller lignende konstruksjoner koster det ikke mye ekstra. Oppdrett betaler 80% av totalkostnaden, og det er heller ikke noe stort problem å utstyre slike konstruksjoner med teknologi for å utnytte bølgene.

Fra vind og bølger kan vi da høste rundt 50 MW, med 40% utnyttelsesgrad.

Dette kan være et nytt industrieventyr for Norge, men vi har en passiv regjering for tiden.

Håpet er at MDG får plass i regjeringskontorene, og dersom de faktisk mener alvor med programmet sitt kommer vi i gang.

 

[Ketill Jacobsen]

aanundo skrev (1 time siden):

Regner med at det var "fingertrøbbel" som gjorde at innlegget ditt kom 2 ganger.

Jeg er stort sett enig, men mener flytende vindkraft er like billig som bunnfast dersom noen faktisk tester det ut.

Havmerden til Nordlaks har et dekksareal på 24000 kvm, og dersom Statkraft ønsker å plassere en vindturbin på denne eller lignende konstruksjoner koster det ikke mye ekstra. Oppdrett betaler 80% av totalkostnaden, og det er heller ikke noe stort problem å utstyre slike konstruksjoner med teknologi for å utnytte bølgene.

Fra vind og bølger kan vi da høste rundt 50 MW, med 40% utnyttelsesgrad.

Dette kan være et nytt industrieventyr for Norge, men vi har en passiv regjering for tiden.

Håpet er at MDG får plass i regjeringskontorene, og dersom de faktisk mener alvor med programmet sitt kommer vi i gang.

 

Innlegget mitt var så langt at det tok tid for å få det inn, så jeg trodde ikke det lyktes og la inn en gang til! Ellers fint å gjenta budskap!

Skulle ønske du lot være å gjenta havmerder etc hver gang du kommer med innlegg.Vi har for lengst fått med oss hva du mener om dette. Jeg hører gjerne dine interessante innlegg for øvrig!

Flytende vindkraft (alene) trenger litt tid på seg for å komme ned på et akseptabelt prisnivå. Når flytende vindkraft først er etablert, kan en vurdere å kombinere med dine havmerder, bølgekraftverk etc.

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (7 minutter siden):

Innlegget mitt var så langt at det tok tid for å få det inn, så jeg trodde ikke det lyktes og la inn en gang til! Ellers fint å gjenta budskap!

Skulle ønske du lot være å gjenta havmerder etc hver gang du kommer med innlegg.Vi har for lengst fått med oss hva du mener om dette. Jeg hører gjerne dine interessante innlegg for øvrig!

Flytende vindkraft (alene) trenger litt tid på seg for å komme ned på et akseptabelt prisnivå. Når flytende vindkraft først er etablert, kan en vurdere å kombinere med dine havmerder, bølgekraftverk etc.

"Skulle ønske du lot være å gjenta havmerder etc hver gang du kommer med innlegg.Vi har for lengst fått med oss hva du mener om dette."

Jeg vet at det er flere her på kommentarfeltet som mener at "gjentagelser" irriterer, og har tenkt gjennom problemetikken flere ganger.

Har egentlig konkludert med at "gjentagelser" får bare irritere, da det blir som å forlange at det som står i partiprogrammene til de politiske partiene bare skal sies en gang.

NRK avbryter derfor ofte politikerne når de blir intervjuet, dersom de ramser opp fra partiprogrammet.

Etter min mening er det bedre at politikerne fokuserer på programmet sitt enn at NRK får fokusere på de de mener opptar velgerne mest, nemlig personkonflikter og kampen om makten i partiet.

Jeg kommer derfor til å fortsette med "gjentagelsene", da det har med løsningene å gjøre, og den type debatter er det for lite av. 

[Ibj]

Hva er det som gjør Norge så egnet til havvind hvis prisen er 44 øre/kWh? Dvs. er subsidiebehov på over 30 øre/kWh. Med klimaendringene vi allerede har sett (våtere og mildere i Norge) vil heller ikke prisen øke. Dvs. at en 20 MW turbin med 40% virkningsgrad vil måtte subsidieres med 20 millioner kroner, i året. Norsk Jernverk på nytt? Eller skal vi harmonisere strømprisen i med resten av Europa?

[Ketill Jacobsen]

Ibj skrev (7 minutter siden):

Hva er det som gjør Norge så egnet til havvind hvis prisen er 44 øre/kWh? Dvs. er subsidiebehov på over 30 øre/kWh. Med klimaendringene vi allerede har sett (våtere og mildere i Norge) vil heller ikke prisen øke. Dvs. at en 20 MW turbin med 40% virkningsgrad vil måtte subsidieres med 20 millioner kroner, i året. Norsk Jernverk på nytt? Eller skal vi harmonisere strømprisen i med resten av Europa?

Hvis du tror at nåværende pris på 14 øre (i følge det du skriver) vi være gjeldene lang tid framover, så tror jeg du tar feil! Vi i Norge kan ikke bygge ut kraft for eksport som koster mer enn markedet vil gi. Det er vel hovedpoenget ditt og der er jeg enig!

[Inge Bakke]

Kanskje Norge like godt skal innse at dette toget er gått, og i stedet kaste seg på neste; bølgekraft. Hittil like ulønnsomt som havvind var før, men uten tvil en framtidsnæring, med langt bedre utnyttelse av arealene enn vindkraft.

[Jon Karlsen]

Fantastisk med en Men sammenligningen Ikke fordi de må forholde seg til vindkraftens varierende leveranser vel?

[Jon Karlsen]

Fantastisk med en. Oppetid på over 40%. Men sammenligningen. Det er ikke langt under hva man finner på dagens gass- og kullkraftverk. Ikke fordi de må forholde seg til vindkraftens varierende leveranser vel?