Tror ikke hydrogen i boligrehabilitering blir lønnsomt

[Joachim Seehusen]

Tror ikke hydrogen i boligrehabilitering blir lønnsomt

[Fri diskusjon og kunnskap]

"– Det er jo ikke noe mål i seg selv å ikke være koplet opp. "

 Jo, det er dessverre det, ihvertfall i Norge. Når de som styrer, vår felles, vannkraft ikke arbeider for innbyggernes beste. Men tar en ublu fortjeneste og avgifter, - og ikke gir oss forutsigbarhet,  i oppvarming i vinterlandet Norge.

Om det var mulig tror jeg de fleste husstander i Norge ville koblet seg fra nettet. Selv om totalregnskapet for hussstanden ble den samme.

Prisen på vår oppvarmingsenergi skal ikke styres via børs, men etter kostnader ( arbeidskraft) ved produksjon.

Endret 3. januar 2020 av Fri diskusjon og kunnskap

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Det er først og fremst virkningsgraden hun trekker frem. .......Etter oppgraderingen trengte de kun 4 kWh/m^2m² tilført energi. "

Virkningsgraden ser jo ikke ut så gal ut, i resultat, her. Og forbruket pr. kvm er vel langt under tilsvarende energi-rehabilitering ellers.(Selv i Sverige?)

Men hva ble hydrogenets elektrisitet & varme produsert av; varierende sol &vind?

Hva ville alternativet vært, og hvor stor del kom via hydrogen?

Endret 3. januar 2020 av Fri diskusjon og kunnskap

[joakimb]

Det virker uansett som et dyrt prosjekt, og de får jo også mer i støtte enn hva systemet koster. At hydrogenet er nødvendig tviler jeg sterkt på, og hvis hele poenget er at de skal slippe å koble seg på fjernvarmenettet stiller jeg spørsmål ved det, spesielt hvis netter er kommunalt og har kapasitet.

 

At det kan lønne seg å pusse opp slum er jo en annen sak. Så får vi se hvor vakkert det er her om 30 år.

[Simen1]

God analyse fra Havskjold, men jeg savner et spørsmål om økonomien rundt valg av hydrogen som energilagringsmedie kontra varmelager.

Også et spørsmål rundt risikovurdering ved å la massevis av mennesker bo oppå et digert hydrogenlager. Hva gjør f.eks brannvesenet om de må rykke ut til en brann i blokka? Holder de 300m sikkerhetsavstand eller går de inn og redder folk?

 

 

[Roger Pettersen]

Jeg klarer ikke helt å få disse regnestykkene til å gå opp.

Om jeg har forstått det korrekt, så er behovet 4 kWh/m2 tilført energi? Altså ikke brukt energi.

Så selv om tallene på papiret kan virke svært imponerende, så er det egentlig bare tull.

"det lagres i alt ca. 4560 kg hydrogen til vinterforbruk av strøm og varme. Det utnyttbare energiinnholdet i denne mengden hydrogen utgjør ca. 152 MWh"

Til sammenligning hadde fyllestasjonen i Sandvika som eksploderte rundt 100 kg hydrogen. Så vi snakker om en heftig bombe og ålreit skadeomfang hvis noe skulle gå galt her.

Men de ser altså for seg å bruke 152 000 kWh av energi i minus igjennom vinteren. Så forbruket vil jo da være godt over 4 kWh/m2 som opplyst.

Legger man til en nedbetalingstid på 28 år uten vedlikehold (Og sikkert godt over 35 år med vedlikehold), så er jo dette et prosjekt som aldri vil kunne lønne seg - Det er rett og slett modent for fullverdig utskiftning før det har betalt seg inn.

Her ville det nok vært mer fornuftig å satse på et rent varmepumpeanlegg med akkumulatortanker for vann. Mye bedre virkningsgrad og mindre fare for å utslette hele nabolaget i en eksplosjon.

[Årevis]

En ny variant av off-grid: "Som det forklares senere, dekker off-grid-energisystemet oppvarming og varmt vann i leilighetene, men ikke strøm. Denne skal de enkelte leietakere fremdeles kjøpe fra en konvensjonell strømleverandør." Altså ikke off-grid likevel, bare oppvarmings-offgrid.

Meningsløst dyrt og innviklet prosjekt for å holde leiligheter varme. En varmepumpeløsning i bytte mot litt solgt overskuddstrøm i sommerhalvåret og evt i kombinasjon med integrerte solfangere til vannoppvarming og varmelager ville vel løst det meste langt billigere. Jeg ville også vært skeptisk til den innebygde hydrogen "bomben".

[Simen1]

Vann er egentlig et genialt galvanisk skille mellom strøm og energilager. On-grid solcelleanlegg har jo ganske komplisert tilkobling, omtrent som en UPS eller nødstrømsanlegg hvis det kan levere nok effekt og ellers ikke. Da må man inn med batteri eller andre elektriske energilager. Alle kurser må merkes med "fremmedspenning" osv. Ganske komplisert.

Dersom man bruker vann som energilager spiller det ingen rolle for strømmen i bygget hvilken elkjele man bruker til å varme vannet. Elkjelene kan være fullstendig elektrisk adskilte. En elkjel som kun er koblet til kraftnettet, en som kun er koblet til solcelleanlegget og en som kun er varmevekser mot fjernvarmenettet for eksempel. Varmeenergien kan også hentes ut med redundante sirkulasjonspumper, drevet av hver sin elektriske energikilde, eventuelt med UPS.

[KLAB19]

Intresant prosjekt sett fra flere perspektiver.

Det er etter det jeg forstår et pilotprosjekt når det gjelder forsyvning av effektbehov sommer-vinter ved bruk av hydrogen som mellomlager, og i stor skala. Isolert sett kunne det nok være "enklere", "billigere" osv å koble seg mot grid å bruke det som lager, men det er jo allerede velkjent teknologi med minimalt med læringspotensiale.

Det at de går "offgrid" med et stort prosjekt som dette er også svært interesant. Blant annet forde det demonstrerer for kraftleverandøerne at de i svært nær fremtid kan oppleve at de har utkonkurert seg selv, og at både private og komersielle aktører velger å gå for microgrid løsninger fremfor å forholde seg til et etterhvert ganske ustabilt offentlig nett. Og da menere jeg ustabilt både på leveranser og priser.

Dette prosjektet er nok ikke "lønnsomt" isolert sett, men erfaringene man kan hente ut av det kan vise seg å være svært verdifulle på sikt.

PS: Jeg er ikke medlem av "hydrogen mafian", men i akkurat denne sammenhengen synes jeg løsningen var teknisk intresant.

 

[Ketill Jacobsen]

KLAB19 skrev (4 timer siden):

Intresant prosjekt sett fra flere perspektiver.

Det er etter det jeg forstår et pilotprosjekt når det gjelder forsyvning av effektbehov sommer-vinter ved bruk av hydrogen som mellomlager, og i stor skala. Isolert sett kunne det nok være "enklere", "billigere" osv å koble seg mot grid å bruke det som lager, men det er jo allerede velkjent teknologi med minimalt med læringspotensiale.

Det at de går "offgrid" med et stort prosjekt som dette er også svært interesant. Blant annet forde det demonstrerer for kraftleverandøerne at de i svært nær fremtid kan oppleve at de har utkonkurert seg selv, og at både private og komersielle aktører velger å gå for microgrid løsninger fremfor å forholde seg til et etterhvert ganske ustabilt offentlig nett. Og da menere jeg ustabilt både på leveranser og priser.

Dette prosjektet er nok ikke "lønnsomt" isolert sett, men erfaringene man kan hente ut av det kan vise seg å være svært verdifulle på sikt.

PS: Jeg er ikke medlem av "hydrogen mafian", men i akkurat denne sammenhengen synes jeg løsningen var teknisk intresant.

 

Holder med deg i alt du skriver her. Om utgiftene til energisystemet (solceller, batteri, brenselsceller og hydrogenlager) kunne ca halveres (fra SEK 227.000 per 71 m2 leilighet), så kunne det begynne å nærme seg fornuftig økonomi. Det måtte også forutsettes en levetid på 30 år for brenselscellene i stedet for som angitt 10 år.

Det mest interessante aspektet ved dette prosjekt er langtidslagring av energi slik høyt forbruk også på vinteren dekkes av et frittstående system (og energieffektiviteten er tilfredsstillende). Når vind og sol vil dekke det meste av energiproduksjonen i de fleste land i framtida (ingen vannkraft!), vil en stå over for store utfordringer med hensyn til energibalanse. En kan på den ene siden tenke at vindturbinene store deler av året leverer mer enn dobbelt av behovet og andre dager kun en brøkdel av behovet. Om en har løsninger som er beskrevet i dette prosjektet eller sentrale varmekraftverk med samme oppbygging og brukt til både hjem og næringsliv, så vil ca 35% av all strømbruk kunne være i balanse hele året uten ekstern hjelp.

Grunnen til energisystemet ikke er knyttet til nettet, er nok mest av hensyn til skatter/avgifter. Husholdningenes strøm bør også komme fra energisystemet. Igjen er grunnen til at dette ikke er tilfelle skatter/avgifter. Så kort sagt, skatte/avgiftsystem må endres slik at optimale systemer kan utvikles.

Jeg har ingen bekymring med hensyn til hydrogenlagre. Brenselsceller og hydrogentanker (kompositt) bør være samlet slik at hydrogenet er samlet innenfor minst mulig areal.