Jump to content

KLAB19

Medlemmer
  • Content Count

    112
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

163 :)
  1. Desverre virker det på meg som om alle disse mer eller mindre kreative forslagene vi ser fra politisk hold, er forsøk på å dekke over hvor _lite_ myndighet de faktisk har igjen til å påvirke situasjonen. Man har gjennom dårlig politiske avgjørelser avgitt styringsretten til EU og deres organer som ACER osv. Det vil være et enormt prestisjetap både for politiske og byrokratiske topper å måtte bryte inn i de avtalene som er gjort. Det vil sannynligvis få betydning for videre karriære for mange av dem. I tillegg tror jeg det faktum at Statnett, Statkraft og mange av de andre kraftprodusentene er 90% eid av staten er med å påvirker vurderingsevnen. Her sitter stat, fylker og kommuner bokstavelig talt på begge sider av bordet, og det er neppe heldig. Desverre for de tidligere nevnte politiske og byrokratiske topper så vil nok utfallet av situasjonen bli uheldig for dem uansett. Hvis de handler til nasjonens beste vil de havne i unåde i EU. Hvis de ikke gjør det vil det få store negative konsekvenser for Norge, og det vil på ett eller annet tidspunkt bli tatt grep som da også vil gå ut over det tidligere nevnte personers karriæreutsikter.
  2. Med en så sterk påstand regner jeg med at du kommer med eksempler i fleng? Eller er det en stund siden sist du lette etter en bil som lovlig kunne trekke 3500kg tro???
  3. Aner jeg en viss ironi her, med et digert tilsnitt av fordommer? Kunne helt klart ha kjøpt en sånn til mitt bruk. Frakter av og til en gravemaskin på henger, og det er veldig skjelden jeg kjører mere enn 150 km i så tilfelle. I dag blir det gjort med en veldig gammel diesel lastebil med enorme utslipp, rett og slett forde det er svært få moderne biler som har nok hengerkapastet til å trekke en 3500kg tilhenger. PS: De fleste km jeg kjører uten last blir kjørt med VW e-Up, som i all hovedsak lades med solstrøm fra eget anlegg. Det kunne lett vært fordelaktig å hatt en bil som dekket alle behov.
  4. Paradokset er at det bare er penger som teller nå, og det virker ikke som det er noen ris bak speilet. Resultatet er at kraftprodusentene både tjener på å selge uansvarlig fort og mye til europeiske priser, og så tjener de ekstra på knappheten til vinteren som de selv har skapt. På toppen av det sitter Statnett å tjener på differansene mellom hver eneste region og grenseovergang. Man kan virkelig spekulere i om Statnett og Statkraft har et litt ullent prissammarbeid her? Mye tuder på at det blir lite strøm tilgjengelig til vintere, og den strømmen som er kommer til å koste blod og tårer. Sørg i det minste for å ha beredskapslager av lys og varmekilder denne vinteren sier nå jeg.
  5. Hvordan i allverden har dette lavmålet sluppet gjennom? Er de vikelig så desperate etter noe å publisere i TU i disse agurktider at man får gjennom hva som helst?
  6. Den tanken har jeg tenkt også. Det vil jo være totalt ødeleggende for alt som er i rommet, men alternativet med en fri brann kan til gjengjeld være totalt ødeleggende for hele skipet. Å bygge et eller flere batterirom som kan fylles som siste utvei byr på enkelte designmessige og praktiske utfordringer, men bør absolutt være gjennomførbart. Det må i så fall tas hensyn til stabilitet for skipet med disse rommene fylt, div tettningsløsninger for dører, ventilasjon osv, rømningsmulighet for mannskap i nærheten og sikkring mot at oversvømning ikke kan skje i vannvare.
  7. Her var det mye off topic og samrøre på en gang, men for å svare på noe av det du spør om: Solcelleanlegg og batterier for fastmonterte anlegg er nå tatt inn i siste utgave av NEK400. (NEC486 for lithium batterier) og det er sånn sett satt en standard og forskriftskrav om hvordan dette skal utføres. Ladeanlegg for elbiler er også med i siste utgave av NEK400. Dette er standarder som ganske nylig er kommet ut og formalisert. Denne er samkjørt med tilsvarende europeiske normer. Det havarikommisjonen etterlyser i artikkelen er vel at det etableres en tilsvarende samkjørt standard for skipsbygging med batteribanker, i steden for dagens ordning hvor det tydeligvis er flere og litt uklare krav ute å går fra de forskjellige instansene. Samtidig må vi ikke glemme at dette er teknologi som enda ikke har funnet sin endelige form, og utviklingen går fort. Vi bør ikke sette for snevre rammer enda, slik at utviklingen stanser opp. Elbilbatterier og sparkesykkler: Elbilbatterier har allerede ganske rigide sikkerhetskrav i bransjestandarder, og det er svært skjelden det faktisk tar fyr i de selv ved betydelig fysisk påvirkning som kollisjon eller brann. Elsykkler, sparkesykkler og lignende utstyr med litium batterier derimot stilles det lavere krav til, og der er nok ofte Kina-kvaliteten gjeldende også. De fleste brannene vi har sett det siste året har vært i nettopp denne kategorien, og det gjerne mens de står til lading i garasje eller bod. Tross det hører nok diskusjonen om det trengs endringer i byggeforskriftene i forbindelse med lading til et annet sted.
  8. Innlegget består av ren synsing og ingen fakta. Utslipp fra biler er ikke linjær med hastigheten, da biler bygges for å være optimalisert for de hastighetene man finner mest av i markedene de selges. I Europa har de fleste land motorveihastighet på 110-130 kmt, altså er bilene optimalisert for å kjøre i de hastighetene. Erfaringen fra blant annet Norge når vi gikk fra 90 til 110 var at hastigheten gikk noe opp, men ikke mye. Min påstand er at det skyldes at bilene er mest behagelige å kjøre i de hastighetene de er optimalisert for, og deved ble gjennomsnittshastigheten ved 90 kmt grense som oftest et stykke over fartsgrensen, mens ved 110 kmt holder folk fartsgrensen. Tro det eller ei: Det er ingen bilfabrikker som bygger biler spessifikt for Norske særkrav og uvanlige fartsgrenser.
  9. Selvfølgelig kjører strømprodusenteme på mens prisene er høye. Det er etter det jeg forstår ikke noe ris bak speilet som vil ramme strømprodusentene for å svikte samfunnsoppdraget med å sørge for forsyningsikkerhet til vinteren. Snarere tvert imot. Ethvert politisk grep for å redusere strømeksporten, vil også redusere de innenlandske prisene. Strømprodusentene isolert sett er tross alt bare enkle bedrifter som selger en vare mens markedet er der. Det gjelder å smi mens jernet er varmt! Det er i bunn og grunn reguleringsmyndighetene som svikter her, og de er igjen i stor grad svinebunnet av politikerene, å har i dagens situasjon ikke reell styringsmyndighet. Desverre sitter vi da igjen med politikerene som enten kan gå inn som aktive eiere å kreve reduksjon i produksjonen, noe som sannsynligvis vil øke prisene. Eller de samme politikerene kan trekke oss ut av ACER, noe som sannsynligvis krever at vi må ut av EØS også. Det kommer neppe til å skje med Støre som statsminister. Mitt beste tips er å sørge for å ha nok ved i hus. Et godt lager med alternative lyskilder. Og gjerne en primus til matlaging også. For sannsynligheten for utkobling i vinter ser ut til å bli ganske stor.
  10. Tror desverre du har rett i det. Spørsmålet er om partiene blir like fornøyd når den egentlige regningen kommer på bordet, for med den kostnadsøkningen vi har nå er det bare spørsmål om tid før vi får konkurser, personlige tragedier og kollaps i finansmarkedene. Da kommer det også store offentlige utgifter som sannsynligvis vil overskyte den ekstrainntekten det offentlige har fått med god margin.
  11. Norge er det landet som det siste tiåret er dømt desidert flest ganger, pr capita, for brudd på menskerettighetene i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) på andre områder. Det helt uten at det har medført endringer i Norsk praksis eller politikk. NIM har i den sammenhengen også glimmret med sitt fravær. NIM fremstår som et av disse offentlige organene som brukes for å rettferdigjøre offentlige besluttinger, og som til enhver tid opptrer politisk korrekt og lojalt overfor makthaverene. (les: pengesekken) Denne saken kan jo minne litt om det siste? At akkurat nå passer det politisk korrekt og sittende makthavere å bruke et organ som NIM for å fremme sin agenda. Men det har nok i realiteten lite med menneskerettigheter å gjøre.
  12. Det er ganske vesentlig forskjell på å forsyne en angrepet nasjon med defansive våpen så de kan forsvare seg selv, kontra å reise dit for å delta i krigen, eller sende mere offensive våpen. I følge de siste tilbakemeldingene har Ukraina nok folk akkurat nå, og må faktisk avvise utlendinger som ønsker å bidra. Men de trenger jevn etterforsyning av "forbruksmatriell" som ammo, førstehjelpsutstyr og mat. Ønsker man å bidra til Ukraina tror jeg faktisk personlige bidrag til gjenoppbygging når kampene er over vil bety mere etter hvert.
  13. Mitt inntrykk er at de fleste giverene av våpen og utstyr til Ukraina spiller et dobbelt spill, også kalt politikk. Våpnene som doneres er i all hovedsak utgående utstyr, og vil nok bli erstattet med nytt eller nyere modeller hos giverlandene. Man slår altså tre fluer i en smekk ved at man for rullert ut aldrende utstyr fra eget depot, kanskje oppdatert til nyere modeller/teknologi i samme slengen, og på toppen av det kan politikerene skåre billige poenger ved å vise hvor gavmilde og støttende de er. Det er ganske tydelig å se, når man ser hvor stor motstanden er for å sende nyere teknologi fra giverlandene, med noen gyldne unntak. Argumentet om at det nye er for krevende å trene opp folk på er vel i beste fall et vikarierende argument. For all del, det er ikke noe feil med våpnene som sendes. Det har Ukrainerene grundig demonstrert. Noen ganger vil mengde være viktigere enn hightech, slik som rundt Kyiv hvor det å få plassert ut antipanser på hvert gatehjørne var avgjørende.
  14. Det varmer jo ekstra godt å tenke på at over 90% av dette overskuddet er ren ekstrabeskattning av Norske husholdninger og bedrifter. Mon tro hva motregningen fra NAV kommer til å bli i årene som kommer? Men det er kanskje ikke med i regnestykket over hvor samfunnsøkonomisk det politiske grunnlaget for dette er?
  15. Staten v/statnett og sammarbeidspartnere har åpnet "pandoras boks" ved å koble oss til Europa med mye større kapasitet enn det vilkårene for forsyningssikkerhet skulle tilsi. Derved har vi også gitt en sterk kjøpegruppe, som allerede var vant til mye høyere priser, direkte tilgang til vårt marked. Dermed blir begrepet "villig til" desverre den riktige definisjonen. At dette er en tragedie for hele det norske samfunnet er det ingen tvil om. At det vi få store konsekvenser for innbygerene er det heller ingen tvil om. Det tror jeg bare det er politikerene som ikke ser. Men prisøkningen er politisk styrt, og en villet utvikling. Det fremkommer over hele linja. Bare se på ordlyden i TU sin artikkel. Subjektivt omtaler den dagens prisnivå som normal, og det er de voldsomme toppene på 8 kr/kWh Vedum ønsker å forhindre. Det er neppe intensjonen å få prisene ned mot det gamle snittet på 0.33 kr/kWh. Jeg tror politikerene skaper seg en ny krise. De "pisser i buksa for å holde varmen", mens det ruller $$$ forran øynen på de. Men kostnadsøkningen i NAV de neste årene vil sannsynligvis overskride dagens inntektsøkning flerfoldig ganger de neste årene.
×
×
  • Create New...