«Smarte byer har bompenger»

[Anton Ym]

Okey... så en ender opp med kommunepolitikere som ønsker bommer for å kunne hente ut midlene fra staten. De bryr seg egentlig ikke så mye om inntektene fra bommene, fordi staten uansett dekker evt. mellomlegg ved trafikkereduksjon.

Nei. Det er ikke sånn noe av dette fungerer. Det er ingen kommuner som får gratis penger av Staten, bare fordi de har satt opp noen bommer. Man får ikke belønning uten å yte noe selv. Dessuten gjelder dette kun de største byområdene.

 

Jeg kunne selvsagt vært litt mer presis i formuleringen min, men jeg antok at det var opplagt at det finnes en grense for hvor stor belønningen kan bli (og for hvor stort tapet/trafikkreduksjonen må være før belønningen slår inn).

[Øyvin Hanssen]

Mye tyder vel på at bomoenger gir byene muligheter til å bygge luftslott, som er like dårlig prosjektert som de er gjennomført. Se for eksempel Harstadpakken, et pengesluk av dimensjoner, som egentlig ikke gir en god trsfikkløsning. Et fravær av bompenger ville kanskje tvunget gjennom nøkterne utbygginger, der kun det som virkelig trengtes ble bygd.

[Simen1]

Nei. Det er ikke sånn noe av dette fungerer. Det er ingen kommuner som får gratis penger av Staten, bare fordi de har satt opp noen bommer. Man får ikke belønning uten å yte noe selv. Dessuten gjelder dette kun de største byområdene.

 

Jeg kunne selvsagt vært litt mer presis i formuleringen min, men jeg antok at det var opplagt at det finnes en grense for hvor stor belønningen kan bli (og for hvor stort tapet/trafikkreduksjonen må være før belønningen slår inn).

Stråmann. Du hevder at Tiltman skriver noe han ikke skrev, slik at du kan tilbakevise liksom-argumentet.

 

Tiltman skrev ikke at kommunene ikke måte yte noe. Kommunene yter noe, dvs innfører bompenger, og får belønning av staten. Dette er en ren utpressingstaktikk. Egentlig burde kommunene fått samferdselsmidler fra staten uten å bli presset til å innføre bompenger for å få de.

 

Bompenger er en ekstra beskatning som kommer i tillegg til alle andre skatter og avgifter. Det er bare nok en måte å øke skattetrykket på. Det er et symptom på at offentlige utgifter øker. Om det er på bekostning av innbyggerne eller tilfører så mye ekstra service til innbyggerne at det er verdt det kan vi jo diskutere, men det offentlige bør alltid fokusere på å få mest mulig igjen for pengene. Kommunepolitikerne i min kommune har vist seg å ikke være kompetente til økonomisk styring. Sånn ser det ut til å være ellers i landet også. Halvparten av kommunene har vært innom ROBEK-lista. Jeg tror organiseringen av kommunenorge trenger en systematisk endring. Kommunale valgte politikere har generelt for lite kompetanse og erfaring til å inneha det ansvaret de blir valgt til.

[Anton Ym]

Stråmann. Du hevder at Tiltman skriver noe han ikke skrev, slik at du kan tilbakevise liksom-argumentet.

 

Tiltman skrev ikke at kommunene ikke måte yte noe. Kommunene yter noe, dvs innfører bompenger, og får belønning av staten. Dette er en ren utpressingstaktikk. Egentlig burde kommunene fått samferdselsmidler fra staten uten å bli presset til å innføre bompenger for å få de.

 

Bompenger er en ekstra beskatning som kommer i tillegg til alle andre skatter og avgifter. Det er bare nok en måte å øke skattetrykket på. Det er et symptom på at offentlige utgifter øker. Om det er på bekostning av innbyggerne eller tilfører så mye ekstra service til innbyggerne at det er verdt det kan vi jo diskutere, men det offentlige bør alltid fokusere på å få mest mulig igjen for pengene. Kommunepolitikerne i min kommune har vist seg å ikke være kompetente til økonomisk styring. Sånn ser det ut til å være ellers i landet også. Halvparten av kommunene har vært innom ROBEK-lista. Jeg tror organiseringen av kommunenorge trenger en systematisk endring. Kommunale valgte politikere har generelt for lite kompetanse og erfaring til å inneha det ansvaret de blir valgt til.

 

Det var ikke min intensjon å lage en stråmann, men jeg ser at de rette øynene kan lese det på den måten. Poenget mitt var uansett at kommentaren til Tiltman gir et litt i overkant forenklet (på grensen til direkte misvisende) bilde av hvordan belønningsmidlene fungerer, når det påstås at kommunepolitikere vil tro man kan "hente ut midler fra Staten" ved "å sette opp bommer". Hva som skal ytes lokalt og regionalt i en byvekstavtale, før Staten legger ekstra penger på bordet, er gjenstand for ganske harde forhandlinger i forkant av innkrevingen. Det er altså ikke nødvendigvis gitt at man i det hele tatt vil få noen belønningsmidler, selv om avtalen åpner for det.

 

Jeg hadde vært helt enig med Tiltman om han hadde sagt at vi får kommunepolitikere som ønsker at byområdet de er en del av skal innfri vilkårene for byvekstavtaler, slik at de kan kvalifisere for en avtale om belønningsmidler fra Staten. Dette har allerede skjedd, men da i forbindelse med reforhandling av allerede eksisterende bompengepakker.

 

Jeg er forøvrig enig med deg i det du skriver om skattetrykk, kommunal økonomistyring og behov for omorganisering av kommunene. Det er dessverre ikke så lett å gardere seg mot den inkompetansen så lenge man ønsker seg et sterkt lokalt selvstyre. Vi får prøve å finne en gyllen middelvei mellom politisk amatørskap og elite.

[Simen1]

Jeg kom på en annen ting som bærer preg av selvmotsigelse. Politikerne vil gjerne ha byvekstavtale - men byvekst vil de ikke ha, i form av større byareal og flere biler. All vekst skal liksom skje i høyden, med de utfordringer det betyr for utemiljø, kontakt med naturen, barnevennlige turområder osv.

 

Klart, spesielt unge folk prioriterer sentrumsnært fremfor hageflekk og enkel tilgang til naturen, men nå skal jo gjerne ungdom gjennom flere faser i livet med barn, yrkesliv og en rolig pensjonstilværelse. Med andre ord, byvekst kan ikke bare skje i høyden, det må også skje i bredden.

 

Verdens befolkning er estimert å øke med 43% de neste 80 årene og stagnere på rundt 11 milliarder. Veksten vil i all hovedsak skje i Afrika og Asia. Norge, sammen med mange andre "I-land" har stort sett stagnert. Folketlallet i Norge steg med 0,7% i 2018 og er ventet å øke med bare 23% de neste 40 årene. Hovedårsaken til økt folketall både på verdensbasis (fram til 2100) og i Norge (fram til 2060) er økt gjennomsnittlig levealder.

 

Med andre ord, Norske byer trenger ikke vokse mye i bredden for å få dette til. Om byene vokser like mye i X, Y og Z-retning trenger de bare å øke med 7% i hver retning de neste 40 årene.

[Lodium]

 

Stråmann. Du hevder at Tiltman skriver noe han ikke skrev, slik at du kan tilbakevise liksom-argumentet.

 

Tiltman skrev ikke at kommunene ikke måte yte noe. Kommunene yter noe, dvs innfører bompenger, og får belønning av staten. Dette er en ren utpressingstaktikk. Egentlig burde kommunene fått samferdselsmidler fra staten uten å bli presset til å innføre bompenger for å få de.

 

Bompenger er en ekstra beskatning som kommer i tillegg til alle andre skatter og avgifter. Det er bare nok en måte å øke skattetrykket på. Det er et symptom på at offentlige utgifter øker. Om det er på bekostning av innbyggerne eller tilfører så mye ekstra service til innbyggerne at det er verdt det kan vi jo diskutere, men det offentlige bør alltid fokusere på å få mest mulig igjen for pengene. Kommunepolitikerne i min kommune har vist seg å ikke være kompetente til økonomisk styring. Sånn ser det ut til å være ellers i landet også. Halvparten av kommunene har vært innom ROBEK-lista. Jeg tror organiseringen av kommunenorge trenger en systematisk endring. Kommunale valgte politikere har generelt for lite kompetanse og erfaring til å inneha det ansvaret de blir valgt til.

 

Det var ikke min intensjon å lage en stråmann, men jeg ser at de rette øynene kan lese det på den måten. Poenget mitt var uansett at kommentaren til Tiltman gir et litt i overkant forenklet (på grensen til direkte misvisende) bilde av hvordan belønningsmidlene fungerer, når det påstås at kommunepolitikere vil tro man kan "hente ut midler fra Staten" ved "å sette opp bommer". Hva som skal ytes lokalt og regionalt i en byvekstavtale, før Staten legger ekstra penger på bordet, er gjenstand for ganske harde forhandlinger i forkant av innkrevingen. Det er altså ikke nødvendigvis gitt at man i det hele tatt vil få noen belønningsmidler, selv om avtalen åpner for det.

 

Jeg hadde vært helt enig med Tiltman om han hadde sagt at vi får kommunepolitikere som ønsker at byområdet de er en del av skal innfri vilkårene for byvekstavtaler, slik at de kan kvalifisere for en avtale om belønningsmidler fra Staten. Dette har allerede skjedd, men da i forbindelse med reforhandling av allerede eksisterende bompengepakker.

 

Jeg er forøvrig enig med deg i det du skriver om skattetrykk, kommunal økonomistyring og behov for omorganisering av kommunene. Det er dessverre ikke så lett å gardere seg mot den inkompetansen så lenge man ønsker seg et sterkt lokalt selvstyre. Vi får prøve å finne en gyllen middelvei mellom politisk amatørskap og elite.

Tja, jeg vet ikke helt jeg, Det er jo mulig for komunene å ansette folk med økonomisk kompetanse og fremdeles ha frie valg.

Dersom en økonom da ser over budsjettet og sier nei vi må prioritere anderledes eller nei vi har ikke råd til nytt stort dyrt kulturhus eller nytt komenehus fordi budsjettet strekker ikke til siden vi har andre saker som bør prioteres høyere så har jo Politikeren da ett valg om høre på dette rådet.

 

Det er flust av eksempler på komuner som bruker penger som om de var fulle sjømenn eller prioriterer midlene helt feil.

[DirekteDemokrati]

Jeg kom på en annen ting som bærer preg av selvmotsigelse. Politikerne vil gjerne ha byvekstavtale - men byvekst vil de ikke ha, i form av større byareal og flere biler. All vekst skal liksom skje i høyden, med de utfordringer det betyr for utemiljø, kontakt med naturen, barnevennlige turområder osv.

 

Klart, spesielt unge folk prioriterer sentrumsnært fremfor hageflekk og enkel tilgang til naturen, men nå skal jo gjerne ungdom gjennom flere faser i livet med barn, yrkesliv og en rolig pensjonstilværelse. Med andre ord, byvekst kan ikke bare skje i høyden, det må også skje i bredden.

 

Verdens befolkning er estimert å øke med 43% de neste 80 årene og stagnere på rundt 11 milliarder. Veksten vil i all hovedsak skje i Afrika og Asia. Norge, sammen med mange andre "I-land" har stort sett stagnert. Folketlallet i Norge steg med 0,7% i 2018 og er ventet å øke med bare 23% de neste 40 årene. Hovedårsaken til økt folketall både på verdensbasis (fram til 2100) og i Norge (fram til 2060) er økt gjennomsnittlig levealder.

 

Med andre ord, Norske byer trenger ikke vokse mye i bredden for å få dette til. Om byene vokser like mye i X, Y og Z-retning trenger de bare å øke med 7% i hver retning de neste 40 årene.

Legg til det at en rekke byer har restriksjoner om bygging i høyden. Får ikke lov og være høyere en spiret på kirka etc.

 

Så blir det vanskelig Bor i en meget gammel by, der så si alt er fredet på en eller annen måte. Freding av alt gjør også ting meget vanskelig.

 

Så byen vår har så si bare vokst i bredden.

Endret 7. oktober 2019 av DirekteDemokrati