Gå til innhold

Svenskene betaler for norsk fornybar energi: – Elsertifikater er en gullkantet ordning for Norge [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Det vil senke kraftprisen langt mer enn sertifikatene har kostet."

 

Ja, denne påstanden er jeg enig i, da strømprisen på Nord Pool er mellom 40 og 50 øre/kWh for tiden.

Før ACER var normal strømpris mellom 20 og 30 øre/kWh.

Går vi til de opprinnelige papirene skulle samarbeidet med Sverige skaffe oss 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020, men tidsfristen er forlenget til 2021.

Utbetalingene til de som får støtte skulle være rundt 25 øre/kWh, men dersom strømprisen falt vesentlig skulle utbetalingene reduseres.

Ordningen skulle betales av alle med nettleie, og startet med ca 1 øre/kWh i 2012 og med topp på 5 øre/kWh i 2020, for så å falle til 1 øre igjen i 2035.

Dette skylles at utbygger fikk støtte i 15 år.

En god ordning, men jeg har aldri fått en god forklaring på hvorfor vi måtte være sammen med svenskene?

Ordningen hadde vært enda bedre dersom den var enklere, og vi strømkunder betalte 5 øre/kWh og utbygger fikk 25 øre/kWh i 15 år, basta.

For Norge sin del burde ordningen designes slik at utbyggingene kom på havet, og vi slapp konflikten med naturinteressene.

Blir det en krangel med Svenskene nå når totalutbyggingen overstiger de 26,4 TWh, som vi har avtale om?

Er det ikke først til mølla som gjelder i denne avtalen, og de som kommer etter at vi har passerer 26,4 TWh får ikke sertifikater?

Lenke til kommentar

28,4 TWh fornybar energi fra Norge og Sverige til sammen i 2020 høres ut som århundrets underdrivelse. Bare Norge alene produserer jo allerede rundt 130 TWh fornybar energi årlig. Sverige produserer også en betydelig mengde.

 

Dette er ordningen med El-sertifikater, som Norge og Sverige forhandlet om i 2002, men som Norge sa NEI til, men svenskene satte i gang.

Det ble et ganske stort press på norske politikere for å bidra med ordninger som skaffet landet mer fornybar energi det neste 10-året.

Norske politikere ønsket nok aller mest å konsentrere seg om olje og gass, men presset ble så stort at i 2012 gikk også Norge med i ordningen og 26,4 TWh var et felles tak for ny fornybar energiutbygging, med El-sertifikater som gulerot.

Mer energi inn i markedet senker strømprisen, noe Statkraft og de andre energiselskapene ikke er like glade for, så Statkraft ønsker for tiden å investere i Albania i stedet for Norge.

Jeg tror vi er ganske mange i Norge som ikke er særlig glade for at de store inntektene fra norske strømkunder skal investeres i utlandet, i stedet for her hjemme.

Men slik er politikken til H og Frp, så vi får håpe noen av partiene etter hvert ser at det er norske arbeidsplasser og utbyggingen av norsk fornybar energi som skaffer oss mest velferd.

Lenke til kommentar

"Det vil senke kraftprisen langt mer enn sertifikatene har kostet."

 

Ja, denne påstanden er jeg enig i, da strømprisen på Nord Pool er mellom 40 og 50 øre/kWh for tiden.

Før ACER var normal strømpris mellom 20 og 30 øre/kWh.

 

Kan du slutte å late som om ACER har noko som helst med straumprisen å gjere? Du har mange gode poeng, men straks du nyttar høvet til å lyge litt om ACER framstår du som om du har teke ein solid dose fleinsopp. Nei, ACER påverkar ikkje veret i Noreg. Vinterprisane på straum i Noreg er naturleg høgare enn i landa sør for oss, men det er ikkje ACER som hindrar oss i å importere nok billig straum til Noreg. Det er for liten kapasitet på utlandssambanda, og nett no er det feil på to av dei. Dei har nøyaktig same kapasitet og vert drive etter nøyaktig same reglar som før ACER. Sidan samtlege kablar ender i EU-land, er avtalene regulert av ACER uansett om Noreg er med eller ikkje. Skilnaden er at ACER ikkje kan diskriminere Noreg so lenge Noreg er medlem.

 

Om sommaren er straumen billigare i Noreg pga snøsmelting, men då brukar norske hushaldningar veldig lite straum. Vi må difor eksportere mykje av kraftproduksjonen då, elles får vi ikkje produsert den krafta.

 

Blir det en krangel med Svenskene nå når totalutbyggingen overstiger de 26,4 TWh, som vi har avtale om?

Forklaringa står her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/energimeldingen-elsertifikatsystemet-viderefores-ikke-etter-2021/id2484266/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec4#KAP15-5

 

I 2015, då energimeldinga vart skriven, var straumprisen veldig låg. Mange år med meir nedbør enn normalt og stor utbygging gjorde at straumprisen fall so mykje at mange kraftverk som eksisterte før elsertifikata vart ulønsame. I 2015 var Noreg netto-eksportør i kvar einaste månad, sjølv om vinteren. Då var det vanskeleg argumentere for å påføre kraftverk som eksisterte før elsertifikatordninga større tap ved å auke overskotet og senke prisen meir.

 

Det eer problemet med slike ordningar. Det er alltid nokon som ikkje vert underlagt ordninga som får lide og oppfattar ordninga som urettvis. I tillegg er vindkraft på land no lønsamt utan elsertifikat.

 

Ei ny nasjonal ordning som fokuserer på havvind kunne vere ei løysing, men som det står i meldinga: 98% av kraftproduksjonen vår er allereie fornybar, so kva har vi å tene på det? Då treng vi i alle fall betre overføringskapasitet til land med kol- og gasskraft, slik at vi kan eksportere den nye produksjonen og erstatte fossil energiproduksjon i andre land. Vi treng og å kunne konkurrere med denne kol- og gasskrafta på ein ikkje-diskrimenrande måte, og då er det lurt å vere medlem av ACER.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Kan du slutte å late som om ACER har noko som helst med straumprisen å gjere? Du har mange gode poeng, men straks du nyttar høvet til å lyge litt om ACER framstår du som om du har teke ein solid dose fleinsopp. Nei, ACER påverkar ikkje veret i Noreg. Vinterprisane på straum i Noreg er naturleg høgare enn i landa sør for oss, men det er ikkje ACER som hindrar oss i å importere nok billig straum til Noreg. Det er for liten kapasitet på utlandssambanda, og nett no er det feil på to av dei. Dei har nøyaktig same kapasitet og vert drive etter nøyaktig same reglar som før ACER. Sidan samtlege kablar ender i EU-land, er avtalene regulert av ACER uansett om Noreg er med eller ikkje. Skilnaden er at ACER ikkje kan diskriminere Noreg so lenge Noreg er medlem.

 

Om sommaren er straumen billigare i Noreg pga snøsmelting, men då brukar norske hushaldningar veldig lite straum. Vi må difor eksportere mykje av kraftproduksjonen då, elles får vi ikkje produsert den krafta.

 

Forklaringa står her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/energimeldingen-elsertifikatsystemet-viderefores-ikke-etter-2021/id2484266/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec4#KAP15-5

 

I 2015, då energimeldinga vart skriven, var straumprisen veldig låg. Mange år med meir nedbør enn normalt og stor utbygging gjorde at straumprisen fall so mykje at mange kraftverk som eksisterte før elsertifikata vart ulønsame. I 2015 var Noreg netto-eksportør i kvar einaste månad, sjølv om vinteren. Då var det vanskeleg argumentere for å påføre kraftverk som eksisterte før elsertifikatordninga større tap ved å auke overskotet og senke prisen meir.

 

Det eer problemet med slike ordningar. Det er alltid nokon som ikkje vert underlagt ordninga som får lide og oppfattar ordninga som urettvis. I tillegg er vindkraft på land no lønsamt utan elsertifikat.

 

Ei ny nasjonal ordning som fokuserer på havvind kunne vere ei løysing, men som det står i meldinga: 98% av kraftproduksjonen vår er allereie fornybar, so kva har vi å tene på det? Då treng vi i alle fall betre overføringskapasitet til land med kol- og gasskraft, slik at vi kan eksportere den nye produksjonen og erstatte fossil energiproduksjon i andre land. Vi treng og å kunne konkurrere med denne kol- og gasskrafta på ein ikkje-diskrimenrande måte, og då er det lurt å vere medlem av ACER.

Ja, jeg ser at vi er uenige om ACER, og jeg for min del forholder meg til det jeg ser på nettsidene til Nord Pool og Statnett.

På Nord Pool sin nettside er markedet beskrevet som 13 land, hvor Tyskland, Frankrige og England er med.

I dette markedet er den norske vannmagasinkapasiteten på 86 TWH ubetydelig, og ACER har et regelverk som skal håndheve den frie handelen i EU.

Alle med litt logisk sans forstår at i dette markedet er det de store landene som bestemmer strømprisen, og vi har fått tyske strømpriser i Norge.

Skulle Norge finne på å tappe magasinene under normalt nivå på ettersommeren og høsten, er det bare flaks og mye nedbør som kan hindre at det er kullkraftverkene i EU som bestemmer strømprisen.

Vi har stelt oss selv i en tvangssituasjon, som er helt unødvendig, da vi ved å kutte kablene har nok magasinkapasitet til å forsyne oss selv med fornybar energi til strømpriser mellom 20 og 30 øre/kWh.

På nettsiden til Statnett er Nord Pool markert med hvitt, og strømprisen i de forskjellige landene oppgitt.

Hvorfor får vi ikke se strømprisene i Tyskland, Frankrike og England når disse landene også er med i det samme markedet?

Alle kortene blir ikke lagt på bordet ved overføringen av makten fra norske politikere til EU gjennom ACER-regelverket.

Hemmeligholdet er kanskje det som bekymrer aller mest. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, jeg ser at vi er uenige om ACER, og jeg for min del forholder meg til det jeg ser på nettsidene til Nord Pool og Statnett.

Då er det ikkje rart at du ikkje forstår noko som helst. Prøv https://acer.europa.eu/ i staden.

 

På Nord Pool sin nettside er markedet beskrevet som 13 land, hvor Tyskland, Frankrige og England er med.

For dei fleste av desse marknadane er det berre finansielle produkt å få handla på NordPool. Spotmarknaden for straum i Tyskland og Frankrike er på EEX. NordPoolSpopt opererer spotmarknaden for dei nordiske og baltiske landa, og sidan alle utanom Noreg er EU-medlemmer har NordPoolSpot vore regulert av ACER heilt sidan ACER vart oppretta.

 

NordPoolSpot er ein marknad der ein kan kjøpe og selje kraft og finansielle produkt basert på kraftprisen. Det har ingenting på gjere med ACER, utover at ACER overvakar at dei overheld regelverket i EU mot til dømes innsidehandel.

 

I dette markedet er den norske vannmagasinkapasiteten på 86 TWH ubetydelig, og ACER har et regelverk som skal håndheve den frie handelen i EU.

Alle med litt logisk sans forstår at i dette markedet er det de store landene som bestemmer strømprisen, og vi har fått tyske strømpriser i Norge.

Og det er her du demonstrerer at du manglar elementær kunnskap om både fysikk, økonomi og ACER. Og NordPool, dersom du trur at du kan kjøpe kaft frå Tyskland, eller selje kraft til Tyskland der.

 

Straumen flyg ikkje magisk frå Noreg til Tyskland eller frå Tyskland til Noreg i uavgrensa mengder. Om du meiner den norske magasinkapasiteten er "ubetydeleg", er overføringskapasiteten til Tyskland ingenting. Straumprisen i Noreg er hovudsakleg påverka av tilbod og etterspurnad i Noreg. Når tilbodet er lite, som no pga lite nedbør, går prisen i Noreg opp. Det har ingenting med Tyskland å gjere. Prisen i Noreg er høgare enn prisen i Tyskland nett no, fordi Noreg er er 96% avhengig av nedbør for sin kraftproduksjon og Tyskland ikkje er det. Overføringskapasiteten frå Tyskland til Noreg er låg, og straumen må fyrst via Danmark eller Sverige. Difor smittar ikkje den låge prisen i Tyskland over på Noreg. Det er ikkje slik at det magisk flyg dyr norsk straum over til Tyskland fordi NordPool.

 

Tyske straumkundar kan ikkje kjøpe straum til forbruk i Tyskland gjennom NordPool. Tyske kundar må kjøpe straumen gjennom EEX. Marknadskoplingsmekanismane mellom den tyske marknaden (DE-LU) og den nordiske marknaden (DK1, DK2 og SE4) er identisk like det dei var før ACER. Marknadskoplingsmekanismane internt i Norden, på NordPool, er og identisk like det dei var før ACER. Dei tek omsyn til at fysiske lover regulerer kor mykje kraft som faktisk kan gå gjennom kablane.

 

Skulle Norge finne på å tappe magasinene under normalt nivå på ettersommeren og høsten, er det bare flaks og mye nedbør som kan hindre at det er kullkraftverkene i EU som bestemmer strømprisen.

Det har absolutt ingenting å gjere med ACER! Slik har det vore sidan lenge før ACER vart påtenkt. Kablane til Danmark er frå 1966. Den siste avtala som regulerer handelen over kabelen er frå 2015.

 

Vi har stelt oss selv i en tvangssituasjon, som er helt unødvendig, da vi ved å kutte kablene har nok magasinkapasitet til å forsyne oss selv med fornybar energi til strømpriser mellom 20 og 30 øre/kWh.

Det er ikkje sant, og det veit du utmerka godt.

 

Mykje av den norske kraftproduksjonen er uregulerbar. Vi kan ikkje stanse snøsmeltinga i påvente av høgare forbruk. Vi må sleppe gjennom det vatnet, og produsere den straumen om sommaren. Heldigvis er straumprisen i Europa relativt høg om sommaren, slik at vi får eksportert den krafta med god forteneste. Elles hadde ho ikkje vorte produsert.

 

Om vinteren importerer vi. Då er det Europa, spesielt Danmark, som har overskot og låge prisar samanlikna med norske.

 

Utan krafthandelen hadde vi ikkje berre hatt 2-3 gonger høgare prisar, vi hadde hatt underskot på kraft fordi vi ikkje fekk eksportert under snøsmelting og haustregn. Vi kan ikkje berre demme opp Glomma fordi vi treng straum til vinteren.

 

https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

På nettsiden til Statnett er Nord Pool markert med hvitt, og strømprisen i de forskjellige landene oppgitt.

Hvorfor får vi ikke se strømprisene i Tyskland, Frankrike og England når disse landene også er med i det samme markedet?

Fordi den tyske og franske spotmarknaden er på EEX, ikkje NordPool. Du kan sjå prisane her: https://www.epexspot.com/en/market-data/dayaheadauction

 

Den britiske N2EX-marknaden er på NordPool. under ein eigen seksjon. Den er ikkje kopla saman med den nordiske, sidan det ikkje er direkte overføringskapasitet mellom marknadane.

 

Alle kortene blir ikke lagt på bordet ved overføringen av makten fra norske politikere til EU gjennom ACER-regelverket.

Hemmeligholdet er kanskje det som bekymrer aller mest. 

 

Ingenting er hemmeleg, det er berre du som leitar heilt feil stad. Prøv sidene til ACER i staden: https://acer.europa.eu/
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Utan krafthandelen hadde vi ikkje berre hatt 2-3 gonger høgare prisar, vi hadde hatt underskot på kraft fordi vi ikkje fekk eksportert under snøsmelting og haustregn. Vi kan ikkje berre demme opp Glomma fordi vi treng straum til vinteren.

 

 

I debatt med deg får vi ta en ting om gangen.

Går vi inn på nettsidene til Statnett finner vi at de siste 10 årene har vi hatt samla nettoeksport på 100 TWh.

Kanskje noen tror at vi har underskudd på kraft, slik du skriver.

Du fremstår som en med god kjennskap til kraftmarkedet, men blander inn feilinformasjon og kanskje med vilje.

Alle som har fulgt med på strømprisene vet at vi hadde lavere strømpriser før politikerne overførte kontrollen til ACER, så jeg tror neppe du klarer å lure så mange.

Når vi eksporterer 100 TWh mer enn vi importerer i en 10-års periode, betyr det at vi i 9 av 10 år klarer oss selv dersom kablene var borte.

Vi har en solid buffer i kraftkrevende industri, som kunne tatt seg en lang vinterferie hvert 10 år, og vi kunne klart oss med strømpriser i området 30 øre/kWh og Statkraft hadde hatt et solid overskudd med denne strømprisen.

Rett nok er "Forsyningssikkerheten" blitt faretruende lav, ved at vi produserer bare rundt 5 TWh mer enn vi bruker i et normalår.

Dette er en forsømmelse politikerne må ta på sin kappe ved at vi tok en pause i kraftutbyggingen fra 1992 til 2012, da El-sertifkat ordningen ble innført, og "Forsyningssikkerheten" er blitt noe bedre. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Utan krafthandelen hadde vi ikkje berre hatt 2-3 gonger høgare prisar, vi hadde hatt underskot på kraft fordi vi ikkje fekk eksportert under snøsmelting og haustregn. Vi kan ikkje berre demme opp Glomma fordi vi treng straum til vinteren.

I debatt med deg får vi ta en ting om gangen.

Går vi inn på nettsidene til Statnett finner vi at de siste 10 årene har vi hatt samla nettoeksport på 100 TWh.

Kanskje noen tror at vi har underskudd på kraft, slik du skriver.

 

Vi har overskot på grunn av utanlandskablane. Hadde vi ikkje hatt dei, hadde vi produsert mykje mindre kraft under snøsmelting og flaumar. Vi måtte la vatnet renne forbi turbinane. Vi kan ikkje berre stanse Glomma og la Austlandet liggje under vatn til vinteren, fordi vi ikkje treng all krafta under flaumen. På grunn av handelen med utlandet kan vi produsere likevel og eksportere overskotet. Utan handelen med utlandet hadde ein god del av den årlege produksjonen falle vekk, og overskotet på ti år hadde vore langt under 100 TWh.

 

På slutten av vinteren og i vårknipa før snøsmeltinga startar, har vi underskot. Spesielt i kalde og tørre år. I 2001, 2003, 2004, 2006 og 2010 hadde vi underskot totalt, sjølv medrekna flaum-produksjonen.

 

Du fremstår som en med god kjennskap til kraftmarkedet, men blander inn feilinformasjon og kanskje med vilje.

Fortell gjerne kva du meiner er feilinformasjon. Eg tek gjerne imot korreksjonar. Du har fått uendeleg mange korreksjonar om ACER, men verkar å vere vaksinert mot fakta.

 

Alle som har fulgt med på strømprisene vet at vi hadde lavere strømpriser før politikerne overførte kontrollen til ACER, så jeg tror neppe du klarer å lure så mange.

DET HAR IKKJE SKJEDD EI EINASTE ENDRING I DEN NORSKE ELLER NORDISKE KRAFTMARKNADEN PÅ GRUNN AV ACER.

 

Alle landa vi handlar med er medlemmer av ACER frå før, og den nordiske kraftmarknaden er ein inspirasjon for ACER.

 

I 2006, 2011 og 2012 var straumprisen høgare enn i 2018, og det var før ACER. Korleis forklarer du det? Var ACER inne og påverka veret då og? Sjølv før ACER var vedteke? Til no i 2019 har kraftprisen vore lågare enn i 2018. Mildare og våtare enn normalt, er det og ein konspirasjon frå ACER?

 

Når vi eksporterer 100 TWh mer enn vi importerer i en 10-års periode, betyr det at vi i 9 av 10 år klarer oss selv dersom kablene var borte.

Under føresetnad av at du demmer opp Glomma og ein heil del andre vassdrag. Det gløymer du å nemne. Kor populært vert det å leggje Lillestrøm, byane rundt Mjøsa osb under vatn, trur du? Jadå, i teorien kan vi byggje nokre digre dammar i høgfjellet og pumpe opp sjøvatn, men det krev heftige pumper og er neppe populært blant miljøvernarane. Det vert ikkje billig, spesielt ikkje når dei berre er til internt bruk pga eit eller anna idiotisk påfunn om at vi skal kople oss frå omverda.

 

Vindkraft er heilt utelukka i eit slikt system. Då risikerer vi berre meir tilfeldig kraftproduksjon som krev fleire pumper.

 

Vi har en solid buffer i kraftkrevende industri, som kunne tatt seg en lang vinterferie hvert 10 år, og vi kunne klart oss med strømpriser i området 30 øre/kWh og Statkraft hadde hatt et solid overskudd med denne strømprisen.

Eg merkar meg at du har ei heilt anna analyse enn NVE. Kan du tenkje deg å dele den med oss?

 

For kraftkrevjande industri er det ikkje eit alternativ å fortelle alle kundane sine at "Vi kan dessverre ikkje levere etter kontrakt i år. Vi må slå av fabrikken, for aanundo vil ikkje la oss importere den krafta vi treng til å halde produksjonen oppe." Alternativet er å flytte til eit anna land. Det er ikkje tilfeldig at den einaste nye kraftkrevjande industien etablert i Noreg på fleire tiår hamna på Karmøy, nær alle kablane til Tyskland, Danmark, Nederland og Storbritannia. Forsyningstryggleik er viktig for industrien.

 

Rett nok er "Forsyningssikkerheten" blitt faretruende lav, ved at vi produserer bare rundt 5 TWh mer enn vi bruker i et normalår.

Forsyningstryggleiken er svært god pga utlandskablane. Alternativet var å ha fossile kraftverk ståande i reserve til tørre år. Det er veldig dyrt. Då kan du gløyme låge straumprisar.

 

Dette er en forsømmelse politikerne må ta på sin kappe ved at vi tok en pause i kraftutbyggingen fra 1992 til 2012, da El-sertifkat ordningen ble innført, og "Forsyningssikkerheten" er blitt noe bedre.

Du er lite sjarmerande når du stadig repeterer løgner du har vorte korrigert på minst eit titals gonger av både meg og andre. Kvifor ynskjer du å øydeleggje kredibiliteten din på den måten? Frå 1992 til 2012 auka kraftproduksjonen med 25%, trass i at det ikkje er fleire store vassdrag å byggje ut.

 

Påstanden din ser ekstra pussig ut når du koplar han mot elsertifikat. I den fem åra frå 2007 til 2012, auka årsproduksjonen med 7,7%. I den fem åra etter, frå 2012 til 2017, auka årsproduksjonen med 1,1%. (Jadå, eg veit at dette ikkje er samanliknbare tal pga store skilnader i produksjonen år for år, men du gjer nøyaktig det same når du hevdar at ACER påverkar norsk straumpris.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har overskot på grunn av utanlandskablane. Hadde vi ikkje hatt dei, hadde vi produsert mykje mindre kraft under snøsmelting og flaumar. Vi måtte la vatnet renne forbi turbinane. Vi kan ikkje berre stanse Glomma og la Austlandet liggje under vatn til vinteren, fordi vi ikkje treng all krafta under flaumen. På grunn av handelen med utlandet kan vi produsere likevel og eksportere overskotet. Utan handelen med utlandet hadde ein god del av den årlege produksjonen falle vekk, og overskotet på ti år hadde vore langt under 100 TWh.

 

Fortell gjerne kva du meiner er feilinformasjon. Eg tek gjerne imot korreksjonar.

 

Selvsagt er det statistikken til Statnett vi må stole på.

Når vi de siste 10 åra har eksportert 100 TWh mer enn vi har importert, så forstår de fleste at dette har ingen ting med Glomma å gjøre.

Turbinene i Glomma klarer ikke å produsere all strømmen som vi trenger i det daglige, så i vårflommen fyller vi opp vannmagasinene og produserer vi mer enn vi kan bruke selv eksporterer vi. Selvsagt er det dumt å sende vannet ubrukt i havet, men uten kabler ville vi hatt enda mer selv, så logikken din er egentlig helt håpløs.

Tror neppe du klarer å bortforklare den feilinformasjonen du uthever:

"Vi har overskot på grunn av utenlandskablene" er jo bare tull, men det er mulig du tror på det selv.

 

Tror neppe du innrømmer feilinformasjon, men når statistikken til Statnett sier at vi har nettoeksport på 100 TWh, så er jo det stikk motsatt av det du skriver. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Vi har overskot på grunn av utanlandskablane. Hadde vi ikkje hatt dei, hadde vi produsert mykje mindre kraft under snøsmelting og flaumar. Vi måtte la vatnet renne forbi turbinane. Vi kan ikkje berre stanse Glomma og la Austlandet liggje under vatn til vinteren, fordi vi ikkje treng all krafta under flaumen. På grunn av handelen med utlandet kan vi produsere likevel og eksportere overskotet. Utan handelen med utlandet hadde ein god del av den årlege produksjonen falle vekk, og overskotet på ti år hadde vore langt under 100 TWh.

 

Fortell gjerne kva du meiner er feilinformasjon. Eg tek gjerne imot korreksjonar.

Selvsagt er det statistikken til Statnett vi må stole på.

Statnett har ingen statistikk som seier noko om kva kraftproduklsjonen hadde vore dersom vi måtte la flaumvatnet renne forbi turbinane.

 

Når vi de siste 10 åra har eksportert 100 TWh mer enn vi har importert, så forstår de fleste at dette har ingen ting med Glomma å gjøre.

 

Turbinene i Glomma klarer ikke å produsere all strømmen som vi trenger i det daglige, så i vårflommen fyller vi opp vannmagasinene og produserer vi mer enn vi kan bruke selv eksporterer vi. Selvsagt er det dumt å sende vannet ubrukt i havet, men uten kabler ville vi hatt enda mer selv, så logikken din er egentlig helt håpløs. 

OK. Ale andre her forstår at dette gjeld fleire vassdrag enn Glomma, men når eg forklarer dette til deg må eg tydelegvis ta høgde for at du manglar heilt grunnleggjande kunnskapar om fysikk.

 

Noreg er 323 781 km² stort. Nedbøren som fell på ein stor del av det arealet kan brukast til å generere straum.

 

Noko av nedbøren fell høgt til fjells, og vil renne ned i eit stort magasin der vi kan lagre vatnet til kraftproduksjon til vinteren. Det nedbørsfeltet utgjer berre ein liten del av arealet til heile Noreg.

 

Nedbør som kjem på mesteparten av arealet av Noreg renn ned i uregulerte vatn eller rett i store elver. Det vert likevel produsert kraft av vatnet (til dømes i Glomma) eller i tusenvis av små- og mikrokraftverk rundt om i heile landet. Somme av vatna kan regulerast, men veldig lite, for ved meir enn 3 meter regulering døyr alt liv i vatnet. Det er summen av alle desse eg snakkar om når eg brukar Glomma som døme.

 

Det er ikkje aktuelt å demme opp alle desse vassdraga, og for mange er det heller ikkje praktisk mogeleg, sjølv om vi hadde akseptert miljøkonsekvensane. Dei må produsere når vatnet er der. Alternativet er å la vatnet renne forbi.

 

I vårløysinga og under haustflaumane går kablane til utlandet for full maskin, samstundes som kraftprisen i Noreg er låg. Kvifor skjer det, dersom det er sant at kraftprodusentane kunne venta med å produsere krafta til vinteren kjem med mykje høgare prisar? Dersom du har tenkt å dikte opp fleire eventyr om ACER som svar på dette, får du versågod dokumentere med å vise til kvar i regelverket til ACER det står at vi ikkje har lov å utsetje produksjon til vinteren.

 

I tillegg er det ein mindre del av arealet som ikkje renn ned i noko kraftverk. Det reknar eg ikkje med.

 

Tror neppe du klarer å bortforklare den feilinformasjonen du uthever:

"Vi har overskot på grunn av utenlandskablene" er jo bare tull, men det er mulig du tror på det selv.

 

Tror neppe du innrømmer feilinformasjon, men når statistikken til Statnett sier at vi har nettoeksport på 100 TWh, så er jo det stikk motsatt av det du skriver. 

 

Syn meg kvar Statnett har statistikk over kva overskot vi hadde hatt dersom vi ikkje hadde hatt samband med utlandet.

 

Sovidt eg kan sjå er det berre NVE som har rekna på dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ein interessant artikkel i Sysla i dag om havvind:

https://sysla.no/gronn/dette-omradet-kan-produsere-like-mye-strom-som-norsk-vannkraft/

 

Og kinesarane har bygd ei UHVDC-linje som kan frakte like mykje effekt som heile Noreg produserer til saman ein typisk sommardag, over ein avstand som tilsvarer Lindesnes til ca midt på Svalbard: https://news.cgtn.com/news/3d516a4d3051444e/share_p.html

 

Kraft kan verte det Noreg skal leve av etter oljen, men det er like utopisk å tenkje seg at vi skal bruke all den variable effekta innanlands, som at vi skal bruke all oljen vi hentar opp frå Nordsjøen innanlands, eller at norske forbrukarar skal finansiere ei slik gigantutbygging med elsertifikat. Vi må kunne eksportere kraft for at ei slik utbygging skal løne seg.

 

Alternativt får vi gjere som Black Debbath føreslår:

Olje og vannkraft vil ikke vare evig, vet du

Hva skal vi leve av når de ressursene tar slutt?

Da er det av den aller største viktighet, baby

At vi har et konkurransedyktig Bjørnstjerne Bjørnson-institutt.

Lenke til kommentar

Statnett har ingen statistikk som seier noko om kva kraftproduklsjonen hadde vore dersom vi måtte la flaumvatnet renne forbi turbinane.

OK. Ale andre her forstår at dette gjeld fleire vassdrag enn Glomma, men når eg forklarer dette til deg må eg tydelegvis ta høgde for at du manglar heilt grunnleggjande kunnskapar om fysikk.

Noreg er 323 781 km² stort. Nedbøren som fell på ein stor del av det arealet kan brukast til å generere straum.

Noko av nedbøren fell høgt til fjells, og vil renne ned i eit stort magasin der vi kan lagre vatnet til kraftproduksjon til vinteren. Det nedbørsfeltet utgjer berre ein liten del av arealet til heile Noreg.

Nedbør som kjem på mesteparten av arealet av Noreg renn ned i uregulerte vatn eller rett i store elver. Det vert likevel produsert kraft av vatnet (til dømes i Glomma) eller i tusenvis av små- og mikrokraftverk rundt om i heile landet. Somme av vatna kan regulerast, men veldig lite, for ved meir enn 3 meter regulering døyr alt liv i vatnet. Det er summen av alle desse eg snakkar om når eg brukar Glomma som døme.

Det er ikkje aktuelt å demme opp alle desse vassdraga, og for mange er det heller ikkje praktisk mogeleg, sjølv om vi hadde akseptert miljøkonsekvensane. Dei må produsere når vatnet er der. Alternativet er å la vatnet renne forbi.

I vårløysinga og under haustflaumane går kablane til utlandet for full maskin, samstundes som kraftprisen i Noreg er låg. Kvifor skjer det, dersom det er sant at kraftprodusentane kunne venta med å produsere krafta til vinteren kjem med mykje høgare prisar? Dersom du har tenkt å dikte opp fleire eventyr om ACER som svar på dette, får du versågod dokumentere med å vise til kvar i regelverket til ACER det står at vi ikkje har lov å utsetje produksjon til vinteren.

I tillegg er det ein mindre del av arealet som ikkje renn ned i noko kraftverk. Det reknar eg ikkje med.

Syn meg kvar Statnett har statistikk over kva overskot vi hadde hatt dersom vi ikkje hadde hatt samband med utlandet.

Sovidt eg kan sjå er det berre NVE som har rekna på dette.

Produksjonen er størst om vinteren, og i fjor var det meir eksport i "tørkesommeren" enn i "vårflommen", ifølge statnett

Lenke til kommentar

 

Syn meg kvar Statnett har statistikk over kva overskot vi hadde hatt dersom vi ikkje hadde hatt samband med utlandet.

Sovidt eg kan sjå er det berre NVE som har rekna på dette.

Produksjonen er størst om vinteren, og i fjor var det meir eksport i "tørkesommeren" enn i "vårflommen", ifølge statnett
Produksjonen er størst om vinteren, fordi forbruket er størst om vinteren. Eg har ikkje nekta for at vi kan spare vatn i magasina til vinteren – tvert imot – men all kraft kan ikkje sparast til vinteren. Svært mykje må produserast når vatnet renn forbi eller aldri.

 

Sjølv i tørkesommaren smelta snøen i fjellet. I tillegg smelta breane mykje meir enn vanleg i varmen, og vi fekk ein solid haustflaum, som til saman gjorde at kraftproduksjonen i 2018 vart høgare enn i tilsvarande tørre år.

Lenke til kommentar

Statnett har ingen statistikk som seier noko om kva kraftproduklsjonen hadde vore dersom vi måtte la flaumvatnet renne forbi turbinane.

 

 

Du konstruerer motsetninger, og lager en debatt av noe du selv finner på.

Det ender opp i en tulledebatt ingen har noe nytte av.

 

Ikke noe av det jeg har skrevet kan tolkes dit hen at jeg bruker statistikk over vann som renner forbi turbinene.

 

Når du skriver "Dersom vi måtte la flaumvantnet renne forbi turbinene", så er jo det også en tullete setning.

Alle vet at mye av vannet renner forbi turbinene i et vassdrag som f. eks. Glomma når det er flom.

Kort og godt fordi det ville være helt håpløst å dimensjonere turbinene i Sarpefossen for maks vannføring under flom.

 

Jeg orker egentlig ikke mer debatt med deg, så her etter kan du ikke regne med svar. 

Endret av aanundo
Lenke til kommentar

 

Statnett har ingen statistikk som seier noko om kva kraftproduksjonen hadde vore dersom vi måtte la flaumvatnet renne forbi turbinane.

Du konstruerer motsetninger, og lager en debatt av noe du selv finner på.

Det ender opp i en tulledebatt ingen har noe nytte av.

 

Ikke noe av det jeg har skrevet kan tolkes dit hen at jeg bruker statistikk over vann som renner forbi turbinene.

 

Det var heller ikkje det eg skreiv. Eg skreiv det motsette. Du har tydelegvis litt tungt for dette. Det eg skreiv var at vi måtte la vatnet forbi turbinane, dersom vi ikkje kunne eksportere overskotet. Du tek med denne i ditt overskot utan utanlandskablar, men med din modell kunne vi ikkje produsert den krafta. Dermed hadde overskotet, om vi hadde hatt eit overskot, vorte mindre utan kablar.

 

Når du skriver "Dersom vi måtte la flaumvantnet renne forbi turbinene", så er jo det også en tullete setning.

Alle vet at mye av vannet renner forbi turbinene i et vassdrag som f. eks. Glomma når det er flom.

Kort og godt fordi det ville være helt håpløst å dimensjonere turbinene i Sarpefossen for maks vannføring under flom.

Og fordi det ville verre heilt håplaust å verte kvitt all krafta. På grunn av utanlandskablane kan vi verte kvitt meir av krafta, og kan dermed produsere meir. Den tilleggsproduksjonen reknar du (og Statnett) med i overskotet over eit heilt år. Utan utanlandskablane hadde vi ikkje hatt mottakarar av den krafta, og vi måtte sendt meir vatn utanom turbinane. Det har ingenting å gjere med storleiken på turbinane.

 

Kva vi har av overskot over eit år med kablane seier dermed ingenting om kor store reservar vi har utan kablane.

 

Kan hende forklaringsevnene mine er dårlege, eller kanskje det er du som vegrar deg mot å forstå. So langt er i alle fall dette den beste analysen vi har, og den seier at straumprisane aukar til det 2-3-doble utan kablane. Det er den beste talfestinga vi har:

https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Samt at kraftprisen var høgare i 2006, 2010 og 2011, lenge før ACER. Korrigert for prisstigning var straumprisen 22% høgare i 2010 enn i 2018.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det var heller ikkje det eg skreiv. Eg skreiv det motsette. Du har tydelegvis litt tungt for dette. Det eg skreiv var at vi måtte la vatnet forbi turbinane, dersom vi ikkje kunne eksportere overskotet. Du tek med denne i ditt overskot utan utanlandskablar, men med din modell kunne vi ikkje produsert den krafta. Dermed hadde overskotet, om vi hadde hatt eit overskot, vorte mindre utan kablar. Og fordi det ville verre heilt håplaust å verte kvitt all krafta. På grunn av utanlandskablane kan vi verte kvitt meir av krafta, og kan dermed produsere meir. Den tilleggsproduksjonen reknar du (og Statnett) med i overskotet over eit heilt år. Utan utanlandskablane hadde vi ikkje hatt mottakarar av den krafta, og vi måtte sendt meir vatn utanom turbinane. Det har ingenting å gjere med storleiken på turbinane.Kva vi har av overskot over eit år med kablane seier dermed ingenting om kor store reservar vi har utan kablane.Kan hende forklaringsevnene mine er dårlege, eller kanskje det er du som vegrar deg mot å forstå. So langt er i alle fall dette den beste analysen vi har, og den seier at straumprisane aukar til det 2-3-doble med kablane. Det er den beste talfestinga vi har:https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdfSamt at kraftprisen var høgare i 2006, 2010 og 2011, lenge før ACER. Korrigert for prisstigning var straumprisen 22% høgare i 2010 enn i 2018.

Endelig er du inne på noke "straumprisane aukar til det 2-3doble med kablane"

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...