Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Utbrent? Sykmelding? Erfaringer?


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Hei.

 

Har følt meg ganske sliten den siste tiden og er ofte kvalm og sliter med svimmelhet, synsforstyrrelser (slitne øyner?) og generelt redusert allmenntilstand. Var hos legen og videre til øyenlege for synet, men ble egentlig 'friskmeldt' ettersom de ikke fant noe. Dette for noen måneder tilbake.

 

Dessverre ser dette ut til å vedvare. Vet ikke spesifikt hva som er årsaken bak og om jeg føler det slik fordi jeg er utbrent/lei jobb eller om jeg mistrives på jobb fordi jeg har det slik. Vanskelig å si. Men det er i hvert fall tungt å jobbe hver dag når situasjonen er slik. 

 

Noen som har vært i lignende situasjon? Kan man bli sykmeldt av sånt? 

 

Vurderer å bare si opp jobben, men vet ikke engang sikkert hvorfor jeg har det som jeg har det, så virker kanskje litt drastisk det også ettersom jeg likte jobben min før og kanskje kan finne ut av dette...



Anonymous poster hash: 54c55...86f
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ta en prat med en psykolog kanskje? Det som fikk meg ut av denne zombie tilstanden var å kunne prate med noen og fysisk aktivitet. Trener du?

 

Vet ikke om det hjelper? Kanskje? :)

 

Jeg er i regelmessig aktivitet. Rundt 3-4 treninger per uke. Føler det generelt hjelper mye. Men i det siste har jeg faktisk ikke følt meg helt bra på trening heller...

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

Lenke til kommentar

 

Vet ikke om det hjelper? Kanskje? :)

 

Jeg er i regelmessig aktivitet. Rundt 3-4 treninger per uke. Føler det generelt hjelper mye. Men i det siste har jeg faktisk ikke følt meg helt bra på trening heller...

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

 

Hva som funker for deg er det umulig for meg å si noe om, men det er kanskje verdt et forsøk? Prate med noen altså.

 

Det kan også være så enkelt som du sier, at du er lei arbeidsplassen og ikke trives med det du driver med. Hør med fastlegen din om du kan få f.eks 60% sykemelding, da får du litt kortere dager på jobb. På den måten finner du kanskje ut om det er jobb som er årsaken eller ikke =) Jeg tror det er bedre enn å si opp uten en plan videre, da havner du et sted du ikke vil være. Og gjør alt mye vanskeligere for deg i fremtiden. Jeg er ingen lege, men dette er ting som virket for meg ihvertfall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva som funker for deg er det umulig for meg å si noe om, men det er kanskje verdt et forsøk? Prate med noen altså.

 

Hva fikk du ut av det da? Noe konkret eller bare det å lette brystet?

 

Har historikk med depresjon og taklet det fint uten psykolog, MEN, det var stor hjelp å snakke med venner og bekjente med lignende problemer som forstod hva jeg gikk gjennom. Så ser definitivt verdien i det å prate med noen :)

 

Det kan også være så enkelt som du sier, at du er lei arbeidsplassen og ikke trives med det du driver med. Hør med fastlegen din om du kan få f.eks 60% sykemelding, da får du litt kortere dager på jobb. På den måten finner du kanskje ut om det er jobb som er årsaken eller ikke =) Jeg tror det er bedre enn å si opp uten en plan videre, da havner du et sted du ikke vil være. Og gjør alt mye vanskeligere for deg i fremtiden. Jeg er ingen lege, men dette er ting som virket for meg ihvertfall.

 

 

Får tenke litt på det. Det sitter veldig langt inne å be om en sykmelding merker jeg. Da skal det virkelig være ille. Har det tidvis ille nå, men ikke ille nok føler jeg...

 

Takk for dine innspill :)

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

Lenke til kommentar

Vanskelig å elaborére her ut fra personlige erfaringer, for det virker som du har noen teorier om hvordan ting er selv. Og jeg mener du bør heller utforske de i det lengste før jeg forteller om meg selv.

 

Dét du egentlig spør om er om dette er fysiologisk eller psykologisk. Etter min erfaring er én måte å prøve å avdekke hva grunnen er å stille seg selv, og reflektere over spørsmål om sin eksistens i størst mulig grad, og skrive ned alt.

 

Still deg selv spørsmål om alt mulig, drøm stort, og også de små ting. Ett klisjéspørsmål jeg spør omtrent alle er hva de ville gjort om de vant, arvet eller på annen måte ervervet seg svært mye penger og kunne leve økonomisk uavhengig? Stille seg selv i den situasjonen, og reflektere grundig over lang tid. Da begynner man å åpne opp for muligheter som passer til ens personlige kjerneegenskaper.

 

Det kan også være sosiologiske faktorer, folk du har hatt rundt deg over lang tid, påvirkninger, manglende stimulans. La oss se på toppidrettsutøvere: De har nettverk av terapeuter, psykologer, massører og andre "eksperter" tilgjengelige til omtrent enhver tid. Hadde du følt deg bedre om du hadde hatt et slikt nettverkt tilgjengelig på samme måte? De fleste ville svart ja. Men det behøver ikke være det. Det kan være dypere psykologiske spørsmål, som at du stiller spørsmål om din egen og andres eksistens.

 

Men angående det fysiologiske, kan likevel være en utbrenthet. Kanskje du lever med bare 5% mer stress enn du er laget for? Da har du tålt stresset greit over lang tid, men nå begynner det å skrante på. Så da er jeg helt enig med hva fjs skriver. Kommunisére med arbeidsgiver og fastlege om lettere redusert arbeidsstilling for å se om det hjelper på psyken og kroppen over tid.

 

Hva enn du gjør, husk å ha oversikt over den umiddelbare effekten, og den langvarige effekten, av ethvert virkemiddel.

 

Å styre livet sitt er som å studere et veldig stort bilde på veggen. Når vi går på automatikken og ikke reflekterer, så står vi, la oss si 10 meter unna. Ikke nærme nok til å se detaljene, men ikke langt nok unna til å se hele bildet. Når man begynner å reflektere, så lærer man å se hele livsretningen fra flere vinkler, stå langt nok unna til å se alt, og bevege seg nærme nok til å se enhver detalj. Så begynner man å se hva som mangler i både stort og smått. Det er nesten umulig å få dette til uten å skrive ned tanker, få ting ned i ord.

 

Anbefaler å skrive i notisblokk på pc, det tar mindre tid. Notér dato, tidspunkt og kategorisér enkelt hva det dreier seg om. Bare et tips fra min side.

 

For min egen del, så ja, jeg har hatt fysiologiske symptomer som jeg mener 99% sikkert hadde psykologiske årsaker, så som sterke brystsmerter og pustevansker i flere minutter. Depresjon har også vært en del av det. Å få oversikt over det når man ikke har lært om det tar lang tid. Men dét er min reise, din kan være totalt annerledes, det kan bare være en bitteliten ting som mangler, så er alt helt ok, og det håper jeg for din del :)

Lenke til kommentar

 

Hva fikk du ut av det da? Noe konkret eller bare det å lette brystet?

 

Har historikk med depresjon og taklet det fint uten psykolog, MEN, det var stor hjelp å snakke med venner og bekjente med lignende problemer som forstod hva jeg gikk gjennom. Så ser definitivt verdien i det å prate med noen :)

 

 

 

Får tenke litt på det. Det sitter veldig langt inne å be om en sykmelding merker jeg. Da skal det virkelig være ille. Har det tidvis ille nå, men ikke ille nok føler jeg...

 

Takk for dine innspill :)

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

 

 

Jeg syns det var godt å åpne opp med en helt ukjent også, selv om det var litt vanskelig i starten. Man holder kanskje noe igjen når man snakker med venner og familie, hvis noe er flaut osv.

 

Angående sykemelding har jeg den samme holdningen, vil helst ikke. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er bedre å ta tak i dette å gjøre noe med det enn å la det spise deg fra innsiden. Det er en grunn til at det finnes psykologer, de kan dette og vil hjelpe. Min arbeidsgiver har 10 timer innebygd i helse forsikringen, hvis din har det samme er det jo verdt å prøve. Ihvertfall hvis du slipper å betale for å prøve.

Lenke til kommentar

Jeg syns det var godt å åpne opp med en helt ukjent også, selv om det var litt vanskelig i starten. Man holder kanskje noe igjen når man snakker med venner og familie, hvis noe er flaut osv.

 

Angående sykemelding har jeg den samme holdningen, vil helst ikke. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er bedre å ta tak i dette å gjøre noe med det enn å la det spise deg fra innsiden. Det er en grunn til at det finnes psykologer, de kan dette og vil hjelpe. Min arbeidsgiver har 10 timer innebygd i helse forsikringen, hvis din har det samme er det jo verdt å prøve. Ihvertfall hvis du slipper å betale for å prøve.

 

Takk for innspill! :) 

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Hva du enn gjør må du aldri si opp jobben fordi du mister rettigheter til feks. tilrettelegging hos nåværende arbeidsgiver og i Navsystemet. Du vet heller ikke om du blir bedre ved å bytte arbeidsplass.

Sats på full sykemelding i en lengre periode (flere mnd)  og se om du blir bedre. Ved gradert sykemelding vil man likevel føle belastningen fra arbeidet og man kan bli ytterligere stresset og demotivert ved at alt arbeidet skal gjøres på halve tiden, litt avhengig av type jobb. Man vil i mange tilfeller også føle seg utilpass overfor andre kollegaer pga. situasjonen.

Det er selvsagt ikke noe i veien for gradert sykemelding om du er komfortabel med dette.

Lenke til kommentar

Hva du enn gjør må du aldri si opp jobben fordi du mister rettigheter til feks. tilrettelegging hos nåværende arbeidsgiver og i Navsystemet. Du vet heller ikke om du blir bedre ved å bytte arbeidsplass.

 

Sats på full sykemelding i en lengre periode (flere mnd) og se om du blir bedre. Ved gradert sykemelding vil man likevel føle belastningen fra arbeidet og man kan bli ytterligere stresset og demotivert ved at alt arbeidet skal gjøres på halve tiden, litt avhengig av type jobb. Man vil i mange tilfeller også føle seg utilpass overfor andre kollegaer pga. situasjonen.

 

Det er selvsagt ikke noe i veien for gradert sykemelding om du er komfortabel med dette.

 

Tror det er alt eller ingenting ja.

 

Følte det gikk litt bedre i forrige uke, men i dag var jeg direkte svimmel på jobb. Føler allikevel det skal mye til både det å ta det steget og å faktisk få en sykmelding.

 

Hva skal man si til arbeidsgiver liksom? Sykmeldt på grunn av stress? Jeg jobber ikke så mye heller. Stort sett vanlig arbeidsuke nå om dagen. Men har en del jern i ilden på fritiden som tar tid og energi...

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

Lenke til kommentar

 

Tror det er alt eller ingenting ja.

 

Følte det gikk litt bedre i forrige uke, men i dag var jeg direkte svimmel på jobb. Føler allikevel det skal mye til både det å ta det steget og å faktisk få en sykmelding.

 

Hva skal man si til arbeidsgiver liksom? Sykmeldt på grunn av stress? Jeg jobber ikke så mye heller. Stort sett vanlig arbeidsuke nå om dagen. Men har en del jern i ilden på fritiden som tar tid og energi...

 

Anonymous poster hash: 54c55...86f

Prøv å kutt ned på det som tar tid og energi?

 

Hvis det ikke er sånn at du føler at det er jobben i seg selv som gjør deg dårlig, så er det en dårlig løsning å bli sykemeldt og fortsette som før med det som sliter deg ut.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...