Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan forberede seg på at skyldner mottar arv?


Corp Por

Anbefalte innlegg

Jeg har en person som skylder meg et betydelig beløp. Jeg har gjeldsbrev på beløpet og skyldner har ikke betalt en eneste krone på gjelden.

 

Denne personen ønsker tilsynelatende ikke å gjøre opp for seg og mottar sitt livsopphold fra nav. Jeg kommer derfor ingen vei med utleggsforetninger via namsmannen, men gjør det jevnlig fordi namsmannen anbefalte det.

 

Jeg mistenker at denne personen ikke ser noen hensikt i å få orden på livet sitt og har tenkt å leve på staten resten av livet.

 

Nå har jeg fått nyss i at denne personen har en mormor som er forventet å gå bort.

Her er det tre aktuelle arvinger; skyldners mor og skyldners bror.

Skyldners mor er narkoman og har ingen kontakt med sin mor (mormoren til skyldner) grunnet familie konflikt. Det er da de to søsknene som fortsatt har kontakt med sin mormor og som jeg antar vil være arvinger.

 

Nå antar jeg at skyldner vil forsøke å ta steg for å hindre at jeg får noen form for tilbakebetaling, men er det noe jeg kan foreta meg for å øke sannsynligheten for at jeg i denne sammenheng kan få ut noe av det som skyldes?

 

Når jeg leter finner jeg bare masse råd for hvordan man kan lure unna midler fra oss som skyldes penger, men jeg finner så å si ingen råd for oss som har et krav mot en skyldner.

 

(Og før jeg blir anklaget for å være et forferdelig menneske så er dette en svært manipulerende person som livnærer seg på andres naivitet og godhet og ikke ønsker å komme til en fornuftig løsning selv om jeg har kommet med tilbud som er svært fordelaktige for skyldner)

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå har jeg fått nyss i at denne personen har en mormor som er forventet å gå bort.

Her er det tre aktuelle arvinger; skyldners mor og skyldners bror.

Skyldners mor er narkoman og har ingen kontakt med sin mor (mormoren til skyldner) grunnet familie konflikt. Det er da de to søsknene som fortsatt har kontakt med sin mormor og som jeg antar vil være arvinger.

 

 

Skyldners mor er arving uansett om hun har kontakt med sin egen mor eller ikke. Så lenge hun lever har ikke barnebarna krav på noe av arven.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skyldners mor er arving uansett om hun har kontakt med sin egen mor eller ikke. Så lenge hun lever har ikke barnebarna krav på noe av arven.

 

Jeg har forstått det slik at barn har krav på en andel av arv, uansett hva testamentet tilsier, men jeg trodde man fortsatt kunne testamentere arv til hvem man vil.  Jeg kan selvfølgelig ikke gjøre stort annet enn å spekulere, men etter hva jeg har fått vite rundt situasjonen så gjetter jeg at barnebarna vil bli nevnt i testamentet ettersom det er disse som har vært tilstede for mormoren.

 

Pliktdelsreglene gjelder bare livsarvinger, altså dem som tilhører første arvegangsklasse. Disse arvingene har krav på to tredjedeler av formuen. Pliktdelen gjelder arv både fra mor og far.

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

 

Jeg har forstått det slik at barn har krav på en andel av arv, uansett hva testamentet tilsier, men jeg trodde man fortsatt kunne testamentere arv til hvem man vil. Jeg kan selvfølgelig ikke gjøre stort annet enn å spekulere, men etter hva jeg har fått vite rundt situasjonen så gjetter jeg at barnebarna vil bli nevnt i testamentet ettersom det er disse som har vært tilstede for mormoren.

 

Pliktdelsreglene gjelder bare livsarvinger, altså dem som tilhører første arvegangsklasse. Disse arvingene har krav på to tredjedeler av formuen. Pliktdelen gjelder arv både fra mor og far.

Vet du at det finnes et testamente da? Jeg jobber med dødsbobehandling og de færreste i den generasjonen du snakker om (før skilsmisser var vanlig) har testamente. Det er ofte de som vil sikre ektefeller og egne barn i mine-dine-våre familier som opprettet testament.

 

Anonymous poster hash: 8a494...f5d

Lenke til kommentar

Igjen: Jeg kan bare spekulere og gjette i hvorvidt det eksisterer et testamente - Jeg har åpenbart ikke innsikt i skyldners inntekt og verdi. Hadde jeg hatt deft så hadde jeg kunne gå etter spesifikke verdier. Som det står må jeg gjette meg til hva verdier skyldner har og ikke har fordi skyldner åpenbart ikke informerer eller samarbeider med meg.

For mitt vedkommende bør jeg antagelig ta skritt som om det var penger på vei.

Det er spørsmålet.

 

Er svaret deres derimot; Nei. Det er ikke mulig for skyldner å motta arv i denne situasjonen så er svaret selvfølgelig av god nytte, men såvidt jeg kan se er det ingenting som stopper mormor fra å testamentere verdier til sine barnebarn.

Lenke til kommentar

Igjen: Jeg kan bare spekulere og gjette i hvorvidt det eksisterer et testamente - Jeg har åpenbart ikke innsikt i skyldners inntekt og verdi. Hadde jeg hatt deft så hadde jeg kunne gå etter spesifikke verdier. Som det står må jeg gjette meg til hva verdier skyldner har og ikke har fordi skyldner åpenbart ikke informerer eller samarbeider med meg.

For mitt vedkommende bør jeg antagelig ta skritt som om det var penger på vei.

Det er spørsmålet.

 

Er svaret deres derimot; Nei. Det er ikke mulig for skyldner å motta arv i denne situasjonen så er svaret selvfølgelig av god nytte, men såvidt jeg kan se er det ingenting som stopper mormor fra å testamentere verdier til sine barnebarn.

Om det lønner seg for deg kan de færreste svare på. Debitor kan ha mange krav som prioriteres foran ditt, om det er et testamente, så er det ingen som vet hvor stor arven er. Det er ikke noe konkret å gå ut i fra her, så det blir vanskelig å kunne svare på noe som helst.

 

Minimum bør man vite:

1. Får debitor arv? Ja- gå til nr 2, nei- avslutt her, vet ikke- alt er usikkert

2. Hvor mye får debitor i arv? Vet du beløpet- gå til nr 3, vet du ikke- alt er usikkert

3. Hvilket nummer i rekken av kreditorer er du? Vet du hvilket nummer- gå til nr 4, vet ikke- alt er usikkert

4. Vil alle krav foran deg i rekken få sitt krav dekket? Ja- gå til nr 5, nei- avslutt her, vet ikke- alt er usikkert.

5. Vil ditt krav bli dekket av arven? Ja- kjør på, nei- få det delvis dekket, vet ikke- alt er usikkert.

 

Det du KAN gjøre er å kontakte namsmann der debitor har verneting og legge frem alt dette. Men mormoren må være død før noe som helst blir avklart. Det blir ikke spekulert i eller avgjort noe arv fra tingrettens side før hun faktisk er død. Det kan kanskje bes namsmann å ta arrest i debitors konto som evt arv skal overføres til, men det overlater jeg til advokatene her å uttale seg om da jeg ikke kan DT godt nok.

 

Med de opplysningene du har er det tilnærmet umulig å svare det ene eller det andre. Du aner ikke om det blir noen arv over hodet og personen det skal arves av er ikke død heller.

 

Anonymous poster hash: 8a494...f5d

Lenke til kommentar

jeg føler det svares på alt annet enn hva det spørres om.

Det eneste relevante som har kommet frem sålangt er et forslag om å kontakte namsmann.

 

Skyldner bor i en annen by og jeg reiser ikke dit med mindre det er noen konkrete tiltak jeg kan gjøre. Namsmannen fungerer ikke som rådgiver da de ikke gir ut informasjon vdr fremgangsmåter. Kun skyldnere får rådgivning.

Jeg får beskjed om å kontakte advokat eller lignende tjenester. Advokat informerer meg at det vil koste omkring 20.000 kroner for dem å se på saken, og de er ærlige nok til å informere om at min situasjon vil være uendret etter at de har fått sin betaling. Namsmannen i seg selv koster meg også penger. Jeg ønsker åpenbart ikke å kjøre utleggsforretninger ukentlig, ikke har jeg råd heller selv om det var lovlig.

 

For å formulere meg tydeligere:

Dersom jeg visste med sikkerhet at skyldner i dette øyeblikk hadde fått seg arbeid eller andre registrerte verdier kunne jeg umiddelbart tatt kontakt med namsmannen for å kjøre utleggsforretning og fått verdier igjennom denne. 

 

Dersom jeg starter utleggsforretning så går den sin gang og det ender med intet utlegg som vanlig, men for alt jeg vet mottar skyldner en større sum penger uka etter at utleggsforretningen er avsluttet med intet utlegg.

 

Venter jeg til jeg får høre at mormoren er død så er (eventuelle) penger forsvunnet fra skyldners konto lenge før jeg får slått telefonnummeret til namsmannen for å starte utleggsforretning.

 

Det jeg derfor lurer på er om det er rutiner for situasjoner hvor en kreditor mistenker at skyldner muligens mottar verdier i nær fremtid.

 

Beklager om dette ikke fremkom tydelig nok i første innlegg.

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

jeg føler det svares på alt annet enn hva det spørres om.

Det eneste relevante som har kommet frem sålangt er et forslag om å kontakte namsmann.

 

Skyldner bor i en annen by og jeg reiser ikke dit med mindre det er noen konkrete tiltak jeg kan gjøre. Namsmannen fungerer ikke som rådgiver da de ikke gir ut informasjon vdr fremgangsmåter. Kun skyldnere får rådgivning.

Jeg får beskjed om å kontakte advokat eller lignende tjenester. Advokat informerer meg at det vil koste omkring 20.000 kroner for dem å se på saken, og de er ærlige nok til å informere om at min situasjon vil være uendret etter at de har fått sin betaling. Namsmannen i seg selv koster meg også penger. Jeg ønsker åpenbart ikke å kjøre utleggsforretninger ukentlig, ikke har jeg råd heller selv om det var lovlig.

 

For å formulere meg tydeligere:

Dersom jeg visste med sikkerhet at skyldner i dette øyeblikk hadde fått seg arbeid eller andre registrerte verdier kunne jeg umiddelbart tatt kontakt med namsmannen for å kjøre utleggsforretning og fått verdier igjennom denne.

 

Dersom jeg starter utleggsforretning så går den sin gang og det ender med intet utlegg som vanlig, men for alt jeg vet mottar skyldner en større sum penger uka etter at utleggsforretningen er avsluttet med intet utlegg.

 

Venter jeg til jeg får høre at mormoren er død så er (eventuelle) penger forsvunnet fra skyldners konto lenge før jeg får slått telefonnummeret til namsmannen for å starte utleggsforretning.

 

Det jeg derfor lurer på er om det er rutiner for situasjoner hvor en kreditor mistenker at skyldner muligens mottar verdier i nær fremtid.

 

Beklager om dette ikke fremkom tydelig nok i første innlegg.

Tingretten bruker ca 3 uker på å behandle et dødsbo. En arv overføres ikke på dagen. Det tar tid. Kontoene til avdøde sperres, så de ikke kan røres i tiden tingretten bruker. Du vil ikke få noen opplysninger om arv, men namsmann vil.

 

Anonymous poster hash: 8a494...f5d

Lenke til kommentar

Men jeg har ikke fått en dato på når mormoren skal avgå. Det er det ingen som vet. Det eneste jeg får høre er at det forventes å skje i nær fremtid. Om det er seks måneder eller ett år er umulig å vite.

 

Er svaret ditt da at det ér noe jeg bør foreta meg, og i såfall hva? Jeg lurer i utgangspunktet ikke på hvordan arv fordeles. Jeg lurer på konkrete tiltak mot en skyldner som forventes å kanskje motta verdier.

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

Det kan ikke tas utlegg eller arrest i arv noen har i vente, jf. dekningsloven § 2-2 (før arven er falt tilhører de ikke skyldner). Det er imidlertid ikke uvanlig at kreditorer søker å få dekning i arv. Riktig fremgangsmåte er da å kreve utlegg i arvelodden (eventuelt arrest hvis det er en hastesak og vilkårene for dette er oppfylt).

 

Utlegg kan ikke gjennomføres før testator er død. Av praktiske hensyn bør utlegget gjennomføres før dødsboet overleveres til privat skifte (ettersom midlene da kan forspilles). Da har man et sted mellom én og ti uker på seg, avhengig av reaksjonstid mv.

 

Namsmannen vil i anledning en utleggssak kunne be tingretten opplyse om skyldner er tilgodesett i et testamente, men bare etter at testator er død.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kan ikke tas utlegg eller arrest i arv noen har i vente, jf. dekningsloven § 2-2 (før arven er falt tilhører de ikke skyldner). Det er imidlertid ikke uvanlig at kreditorer søker å få dekning i arv. Riktig fremgangsmåte er da å kreve utlegg i arvelodden (eventuelt arrest hvis det er en hastesak og vilkårene for dette er oppfylt).

 

Utlegg kan ikke gjennomføres før testator er død. Av praktiske hensyn bør utlegget gjennomføres før dødsboet overleveres til privat skifte (ettersom midlene da kan forspilles). Da har man et sted mellom én og ti uker på seg, avhengig av reaksjonstid mv.

 

Namsmannen vil i anledning en utleggssak kunne be tingretten opplyse om skyldner er tilgodesett i et testamente, men bare etter at testator er død.

Takk.

Så det betyr at den eneste måten jeg kan reagere på denne situasjonen er ved å forsøke å holde meg oppdatert på hvorvidt mormoren fortsatt lever, og dersom jeg finner ut at mormoren er død så må jeg umiddelbart kontakte namsmannen for å be namsmannen undersøke hvorvidt skyldner er forventet å motta arv ifbm dødsfallet, for så å krysse fingrene både for at skyldner faktisk er testamentert og at jeg fant ut av dette raskt nok?

Skyldner vil deretter bli informert om dette og ha muligheten til å frasi seg sin del av arven, hennes del av arven går til hennes bror og hun får deretter sin del under bordet fra ham? Er det i praksis hva som pleier å skje?

Lenke til kommentar

Ja. Det finnes tjenester som lar deg abonnere på dødsmeldinger, og du kan følge med på proklama gratis i Norsk Lysingsblad.

 

Skyldner kan ikke avslå arv etter at det er tatt utlegg i den. Hvis du mistenker at skyldner vil opptre så illojalt bør du vurdere arrest i stedet for utlegg. Da bør du kontakte advokat.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takk.

Så det betyr at den eneste måten jeg kan reagere på denne situasjonen er ved å forsøke å holde meg oppdatert på hvorvidt mormoren fortsatt lever, og dersom jeg finner ut at mormoren er død så må jeg umiddelbart kontakte namsmannen for å be namsmannen undersøke hvorvidt skyldner er forventet å motta arv ifbm dødsfallet, for så å krysse fingrene både for at skyldner faktisk er testamentert og at jeg fant ut av dette raskt nok?

Skyldner vil deretter bli informert om dette og ha muligheten til å frasi seg sin del av arven, hennes del av arven går til hennes bror og hun får deretter sin del under bordet fra ham? Er det i praksis hva som pleier å skje?

 

La oss si at skyldner rent faktisk får et pengebeløp på konto fra arven. Fremgangsmåten er da at du sender begjæring om utlegg. Namsmannen sjekker ikke andres økonomi uten at det foreligger en begjæring. I tillegg er du avhengig av å være første mann i rekken av kreditorer som begjærer utleggspant. Timingen blir dermed avgjørende for suksess.

 

Når du begjærer utlegg, vil skyldner varsles om at namsmannen om noen uker vil sjekke om skyldner er formuende. I de fleste tilfellene vil namsmannen ikke sjekke skyldners konti med mindre du spesifikt ber dem om å gjøre det. I tillegg vil en utspekulert skyldner ha alle muligheter til å ta ut beløpet og putte det i bankboks eller investere dem i noe som er vanskelig å ta beslag i.

 

Det er derfor avgjørende at du ber namsmannen om å ikke varsle skyldner etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, siste ledd. Dette må begrunnes godt, f eks. ved at det er gode grunner til å tro at debitor vil forsøke å unndra midlene. 

 

Som tidligere nevnt kan du også kreve arrest i midlene dersom du vet de er på konto. Les mer her: https://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Sakstyper/Midlertidig-sikring/    Da vil domstolene fryse beløpet slik at skyldner ikke kan disponere over det. Du kan deretter få utlegg i beløpet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...