Jump to content

Legalia

Medlemmer
  • Content Count

    36
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

42 :)

Recent Profile Visitors

464 profile views
  1. Etter forfall på faktura, må det purres før saken går til inkasso. De fleste seriøse bedrifter har kontroll på dette, da det strengt tatt ikke er så fryktelig vanskelig. Som sagt tidligere er det imidlertid en del firma som overlater til sitt inkassobyrå å sende disse purringene. Det er juridisk sett helt greit, men får man et brev fra et inkassobyrå med overskriften inkassovarsel så skjønner jeg at man fort kan tro at saken er til inkasso. Det er den imidlertid ikke. Man kan velge om man sender en eller to purringer før saken går til inkasso. Uansett skal den siste purringen hete "inkassovarsel" eller i hvert fall si tydelig at dersom man ikke betaler, vil saken bli overført til inkasso. Purregebyr er kr. 35 pr purring. Når så fristen på inkassovarslet er ute, er man i "inkassoløypen". Da kommer det i tillegg salær. Forholder man seg ikke til visse tidsfrister, dobles dette.
  2. Dersom du er på legevakten, har frikort, men ikke viser dette og heller ikke betaler fakturaen du da får, vil du få refusjon fra HELFO for besøket hos legevakten. Dette altså uten å ha betalt. Når de da krever inn egenandelen fra deg, er dette for å hindre at du faktisk tjener penger på å gå på legevakten. Altså: Du har frikort og skal betale 0, HELFO betaler deg ut 300 og så må legevakten kreve de 300 tilbake for at du ikke skal tjene de 300. Det er derfor ganske sannsynlig at du ikke har betalt, selv om det vises fra HELFO. Det understreker forsåvidt også det jeg sa; HELFO betaler deg ut penger. Så med mindre du kan finne en bankutskrift fra den gangen dette skulle vært betalt vil du trolig ha en dårlig sak ovenfor kreditor.
  3. Ang. foreldelse: Det er mulig kravet ikke er å anse som foreldet i Italia, men hvis de skal kreve det inn fra deg (inkasso) i Norge så skal kravet følge de norske foreldelsesreglene. De er klare på at det løper en tre års foreldelsesfrist fra det tidspunktet de tidligst kunne krevd deg for betaling. Så er kravet fra 2017 er det mye som tyder på at det ikke vil være mulig å drive inkasso mot deg i Norge. Det kan riktignok være at dette kravet vil kunne skape hinder for deg hvis du drar til Italia igjen. Hvem er avsender av brevet? Et italiensk/europeisk firma, offentlig myndighet eller et norsk inkassobyrå?
  4. Hvilken adresse har du oppgitt til firmaet? De skal forholde seg til en adresse det er grunn til å tro at de vil nå deg på. Det vil i praksis bli en av to: Enten den offisielle i registre (brreg.no) eller den du har oppgitt. Har du oppgitt besøksadressen ved bestilling eller i andre kundeforhold, er det neppe brudd på god inkassoskikk å sende det. Har du derimot opplyst en korrekt adresse, men de har valgt å finne en (feil) adresse selv, er ikke purringene å anse som levert til korrekt adresse.
  5. Ved universitetene utdanner en jurister, ikke advokater, dommere osv. Under studiene lærer man juss, ikke roller. For å bli advokat kreves det etter fullførte studier som hovedregel at man gjennomfører et advokatkurs med eksamen i tillegg til en to-årig praksis og et bestemt antall saker i advokatfullmektigperioden. Reglene for god advokatskikk tilsier at man skal opptre på en ryddig og grei måte uavhengig av hvilken rolle en har. Det er dette blir undervist i. https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/ Eksempler på reglene for god advokatskikk: § 1-2: En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett2). Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta3) sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, rase, religion eller utenforliggende hensyn4). § 1-3 En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse. § 2-2 I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit2) som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet3) er hevet over tvil. § 4-1 En advokat skal opptre korrekt2) i forhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk3) av retten i en sømmelig form. Selvfølgelig har en advokater som både strekker og krysser disse grensene, men denne innstillingen er ikke noe de er opplært til, det er et valg de selv har tatt.
  6. Det er nærliggende å tro at kostnadene ved å få en advokat involvert, fort vil overgå det du tjener. Det er begrensninger for hva du kan kreve dekket av juridisk rådgivning opp mot forliksrådet. Så selv om du får motpartene til å betale, vil du risikere å få en regning fra advokaten som overstiger dekningen. En av grunnene til at du bare får dekket begrensede advokatutgifter, er at forliksrådet ikke er Høyesterett og det stilles ikke de store kravene til hverken forarbeid eller prosess. Enhver som er noenlunde oppegående skal klare å få lagt frem saken sin selv. I ditt tilfelle er jo spørsmålet forliksrådet skal ta stilling til om den som klippet plenen er erstatningsansvarlig og hva erstatningen evt. skal være. Du kan lese litt mer om dette på wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Erstatningsansvar Hvordan du rent praktisk skal gå frem ved forliksklagen, finner du beskrevet her: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/forliksradet/forliksklage/ Som du ser anbefales det å sende et prosessvarsel. Det er ingen formelle krav til dette, men jeg vil anbefale å ha det ryddig, holde en nøytral tone og forklare hva som skjedde, hva er kostnadene og hvorfor du mener han skal betale. Dersom han ikke betaler innen 14 dager, vil du ta ut en forliksklage. En mal som er lagt ut av Samarbeidsutvalget for namsmenn og forliksråd finner du her: http://www.forliksraadet.no/index.php?page_id=186. Korrekt varsling kan få betydning for saksomkostningene.
×
×
  • Create New...