Tyskland har blitt Nordens «batteri» i sommertørken

[Sturle S]

 

Om vi skal halde oss til det som er sant, var CO2-utsleppa frå kraftproduksjon i Tyskland lågare i fyrste halvår 2018 enn fyrste halvår i fjor.

 

Energiforbruket gjekk ned med 1% pga varmare ver.  Produksjonen av alle former for fornybar energi auka.  Forbruket av både vanleg kol, brunkol, gass og olje til kraftproduksjon gjekk ned.  Hugs at utbygginga av fornybar energi i Tyskland går veldig fort.  Den totale produksjonen treng ikkje gå ned sjølv om kvar enkelt vindturbin eller kvart enkelt solcellepanel produserer mindre.

 

Trass i uheldige vêrforhold for vindkraft, går altso innhaldet av kolkraft i energimiksen i Tyskland ned. I motsetnad til eksosbilar kan elbilar gå på fornybar kraft når det er tilgjengeleg. Eksosbilar er derimot heilt avhengige av forureinande drivstoff, uavhengig av vêrforhold.

 

Det største problemet i Tyskland no er å få lagt ned overflødig brunkolproduksjon.  Dei kunne med fordel lagt ned mesteparten i morgon, men det ville ført til massearbeidsløyse i regionar som allereie slit.  Difor subsidierer dei produksjonen vidare medan ein eigen kommisjon arbeider for å finne ut korleis dei skal omstille økonomien i brunkol-områda.  Ein av delstatane med mykje brunkol forhandlar med Tesla om å få ein europeisk batterifabrikk.

Tror ikke du fikk med deg poenget. Blir det slik som du refererer til  så vil Tysklands energiproduksjon i stadig økende grad være  avhengig av ukontrollerbare variasjoner i energikilden, som t.d. vind og sol. Å demme opp for dette med ulike former for reservoarer om det være seg pumpekraft eller batteribanker forskyver bare problemene. Mitt poeng er at en bærekraftig energiproduksjon ikke kan bero seg på ukontrollerbare kilder som vind og sol, selv om sol har mange fordeler for den enkelte hjemmeprodusenten.

Dersom du ser på statistikken ein gong til, der du at dei ikkje gjer det heller. Både biogass og vasskraft aukar. Biomasse er ikkje nemnt spesielt, men det aukar òg. Både biomasse og biogass er like regulerbart som kol og gass, og kan lagrast i lang tid.

 

Eit anna poeng er at produksjonen av spesielt solenergi allereie er godt synkronisert med forbruket. So godt at tyske pumpekraftverk slit med lønsemda, og mange er nedlagde dei siste åra. Dei var bygd for ei tid med mykje meir kol- og kjernekraft enn i dag. Eldre kolkraftverk og kjernekraftverk er like lite regulerbare som sol og vind. Dei går anten for full produksjon eller er nede for vedlikehald. Dvs at Tyskland har hatt lang erfaring med lite regulerbar kraftproduksjon, og har klart å kompensere for det med pumpekraft og regulering på forbrukssida. Mesteparten av Tyskland er veldig flatt, og der brukar dei til dømes overskotsproduksjon om natta til å pumpe vatn i vassverka frå under grunnen til vasstårn langt over hustaka. Mykje regulerbart forbruk er like bra som regulerbar produksjon.

 

Men for ett samfunn må man legge opp til energiproduksjon som i størst mulig grad kan stå på egne bein, og der er atomkraften unik og burde erstattet både kull og kull , og naturgasser.

Kvifor i all verda vil du erstatte ein type uregulerbar kraftproduksjon med ein annan type uregulerbar kraftproduksjon? Sjå no på Ringhals. Kvifor slo dei av reaktor 2 i staden for å regulere ned alle dei tre reaktorane som er i drift? Fordi kjernekraft er vanskeleg å regulere. Det eignar seg ikkje i det heile som reguleringskraft. Dei går optimalt på full kapasitet.

 

Ein brei kombinasjon er det beste. Både regulerbar fornybar energi, som oppdemd vasskraft, biomasse og -gass og uregulerbar sol, vind og elvekraft (som vi har mykje av i Noreg òg).

 

Det er mer realistisk det for å kunne oppnå en stabil energiforsyning enn å legge opp til ustabil kraft produksjon, hvor vind og spes. offshore-vind er desidert mest sårbar. Men selvfølgelig gjort riktig.

Offshore vind har litt det same problemet som kjernekraft, ved at produksjonen pågår meir eller mindre kontinuerleg, ja. Det er sjeldan vindstille til havs. Berre rotasjonseenergien, som ligg lagra i dei store havvind-turbinane, gjer dei godt eigna til korttidsstabilisering i tillegg.

 

Ikke noe jeg heller vil enn at brunkølet skal forsvinne, men akkurat nå vil jeg påstå at den nedgangen i brunkøl-basert produksjon som du refererer til er ett halmstrå du griper fatt i. 0.4% nedgang er ikke noe som jeg betrakter som en positiv utvikling eller som en indikator på at tyskland går i riktig retning.

Nei, og det skreiv eg jo spesielt om. Det er andre produsentar som må regulere ned, som moderne kolkraftverk og gasskraftverk, for brunkolkraftverka er heilt ueigna for regulering. Dei vert heller ikkje slått av, som er den einaste vituge løysinga – det hadde i tillegg løyst mykje av kakasitetsproblemet i det tyske straumnettet – dei går kontinuerleg med milliardar i subsidiar for å oppretthalde arbeidsplassane.

 

Grunnen er ikkje at straumen trengst, men at arbeidsplassane trengst. Tyskland var den desidert største krafteksportøren i Europa i fjor. Straumen brunkolkraftverka produserer er mest i vegen. Det finst mange rapportar og utrekningar som syner dette. Minst 7 GW brunkolkapasitet bør nedleggjast snarast berre for å stabilisere straumnettet og redusere kostnadane med kompensasjon til produsentar som ikkje får levert, og dei kan trygt leggje ned mykje meir enn det. Tyskland har stor effektreserve i både gass- og tradisjonelle varmekraftverk.

 

Det er litt som med oljeindustrien i Noreg. Ein liten nedtur, so pøsar staten på med nye leiteområde for å redusere arbeidsløysa i sektoren.

 

Da kunne vi jo slå i bordet med at atomkraft produksjonen har økt formidabelt (1.1%) og slik sørget for nok kraft når vinden sviktet.

Det skuldast at eit par store reaktorar er oppe att etter langt vedlikehald. Atomreaktorar er anten på, av pga feil eller spesielle omstende, eller under vedlikehald. Dei kan ikkje brukast til regulering. Vindkraftproduksjonen auka forresten meir enn kjernekraftproduksjonen.

 

Men grafer leses som kjent av småfander og gjerne slik det passer en. Ser du på grafene igjen er den største reduksjonen i kullkraft i "hard coal" segmentet. Og det er dumt. Burde jo først og fremst redusert brunkølet som er langt mer forurensende enn svartkølet. Det hadde jo gitt en langt mer positiv effekt på utslippstallene.

Det kan hende du har lesevanskar, so eg repeterer dette ein gong til:

 

Det største problemet i Tyskland no er å få lagt ned overflødig brunkolproduksjon. Dei kunne med fordel lagt ned mesteparten i morgon, men det ville ført til massearbeidsløyse i regionar som allereie slit. Difor subsidierer dei produksjonen vidare medan ein eigen kommisjon arbeider for å finne ut korleis dei skal omstille økonomien i brunkol-områda.

Dessuten er påstanden din om at det er fordelaktig å legge ned brunkøl basert energiproduksjon "i morgon" bare tull. Kan ikke si slikt selv om det er en ønsketanke. Der er ingen ny energikilde som kan erstatter den produksjonen. Med andre ord ville tyskerne gå på en real smell om de gjorde som du foreslo. Langt mer enn bare problemer knyttet til tap av arbeidsplasser som om det var ett politisk skuespill..

Det er absolutt ingen grunn til å erstatte den produksjonen. Tyskland eksporterer kraft 100% av tida. Brunkolkraftverka, spesielt i sør-aust, gjer stadig oftare at sol- og vindkraftprodusentar i same område må stenge av sin produksjon og få kompensert for den tapte produksjonen av tyske straumkundar, fordi straumnettet ut av området er sprengt. Det er aldri underskot i det området. Det har ikkje hendt sidan samanslåinga. (Kommunistane fekk til det utrulege, so tida før vil eg ikkje garantere for…) Tyske forbrukarar må ta økonomiske smellar kvar einaste dag pga overskotet av brunkol i det området. Det vert ikkje betre av dagbrota, når dei er ferdig utgravde og får jord på seg att, ofte vert tekne i bruk til sol- og vindparkar.

 

Sjå bileta eg sjølv tok under ein flytur over brunkol-områda nær Cottbus i Tyskland for eit par år sidan. Eit av dei syner brunkol-utgraving i framgrunnen med vindturbinar på det restituerte området i bakgrunnen. Det andre syner tilsvarande med ein solcellepark.

 

 

EDIT:

Og nok en gang. Batteribanker skal fylles. De produserer ikke en dritt. Og en batteribank i brunkøl land fylles med brunkøl-kraft.

Ja, pumpekraftverka, som Tyskland har mange av, er gjerne knytt til brunkol- og kjernekraftverka, for å kunne tilby reguleringskapasiteten som brunkol og kjernekraft manglar.

Endret 1. august 2018 av Sturle S

[EremittPåTur]

Vedr. kjernekraft så er den fullt ut regulerbar dersom man velger riktig teknologi, og det er ett viktig poeng når man bygger nye kraftverk for å erstatte forurensende kilder, enten det er CO2 utslepp eller visuell og støyende forurensing man skal erstatte.

 

Det er riktig at gamle reaktor teknologier ikke så lett lar seg regulere, men dette skyldes valg man har gjort som har vert politisk begrunnet, samme valg som har gjort teknologien uglesett og missforstått av alle kreti og stort sett de fleste pleti. Den debatten skal jeg ikke gå inn på her.

 

Men nå snakker vi altså om hvordan eksisterende dårlige energikilder skal erstattes for en bærekraftig fremtid. Da gjør man valg etter det beste teknologien i dag kan gi deg. Jeg antar jo at for deg og ditt ståsted så er det ikke aktuelt å velge vindturbiner som baserer seg på 40-50 år gammel teknologi. Så skal man heller ikke gjøre med valg av kjernekraft. Ser derfor ingen grunn for at man skal bruke begrensninger i gammel teknologi som argumentasjon for å ikke investere i ny kjernekraft teknologi. Det er vel en smule i overkant bakstreversk.

[sverreb]

Vedr. kjernekraft så er den fullt ut regulerbar dersom man velger riktig teknologi, og det er ett viktig poeng når man bygger nye kraftverk for å erstatte forurensende kilder, enten det er CO2 utslepp eller visuell og støyende forurensing man skal erstatte.

Kjernekraft er såpass dyrt og kostnadene er i stor grad faste, så det lønner seg dårlig å skalere ned produksjonen.

 

Det er i et varmekraftverks natur at det har en stor termisk masse som ikke uten videre kan endre pådrag på generatorer raskt. Det er mulig å gjøre ja, men spørsmålet er om det er billig nok.

 

ONår vi tar inn sol og vindkraft blir det imidlertid enda et hakk videre fra varmekraftverkenes dårlige regulerbarhet, de endrer pådrag med begrenset forutsigbarhet, så ikke bare må reguleringskraft ta unna topper i etterspørselen, men den må også ta unna dypp i produksjonen.

[Sturle S]

Vedr. kjernekraft så er den fullt ut regulerbar dersom man velger riktig teknologi, og det er ett viktig poeng når man bygger nye kraftverk for å erstatte forurensende kilder, enten det er CO2 utslepp eller visuell og støyende forurensing man skal erstatte.

Ny kjernekraft er alt for dyrt. Det er vel berre tre-fire nye kjernekraftverk under bygging i Europa, og dei fleste har vore under bygging i ti år eller meir. Sjølv Frankrike har berre ein ny reaktor under bygging (byggestart i 2007), trass i ein stor aldrande flåte av kjernekraftverk som dei har stadig meir problem med. Eg veit ikkje om den under bygging er av ein type som let seg regulere, men som sverreb skriv er det i so fall veldig dyr reguleringskraft pga høge faste kostnader.

 

Men nå snakker vi altså om hvordan eksisterende dårlige energikilder skal erstattes for en bærekraftig fremtid. Da gjør man valg etter det beste teknologien i dag kan gi deg. Jeg antar jo at for deg og ditt ståsted så er det ikke aktuelt å velge vindturbiner som baserer seg på 40-50 år gammel teknologi. Så skal man heller ikke gjøre med valg av kjernekraft. Ser derfor ingen grunn for at man skal bruke begrensninger i gammel teknologi som argumentasjon for å ikke investere i ny kjernekraft teknologi. Det er vel en smule i overkant bakstreversk.

Hinkley Point C, eit splitter nytt kjernekraftverk i Storbritannia, med splitter ny og tidlegare uprøvd teknologi, må ha over ei krone/kWh i garantert straumpris for levert kraft for å gå rundt økonomisk. For den prisen kan du byggje eit stort overskot av både sol- og vindkraft med tilhøyrande pumpekraftverk og/eller batteri for å regulere produksjonen. (Heilt uprøvd teknologi er ikkje lenger 100% sant – den fyrste reaktoren av den typen har vore i drift i Kina i snart to månader.)

[Sturle S]

Når vi tar inn sol og vindkraft blir det imidlertid enda et hakk videre fra varmekraftverkenes dårlige regulerbarhet, de endrer pådrag med begrenset forutsigbarhet, så ikke bare må reguleringskraft ta unna topper i etterspørselen, men den må også ta unna dypp i produksjonen.

Det er då biomasse, biogass og magasinert vasskraft er gode å ha. Det er fullt mogeleg å gå over til 100% fornybar energi, men mykje av produksjonen og forbruket må kunne regulerast.