Hva gjør man når partneren er usikker i forholdet hele tiden?

[AnonymDiskusjon]

Vi er et par med to barn og har vært sammen i 12 år. I mange år har partneren min vært usikker om hva hun føler for meg.

 

Det ble slutt for noen år siden, da var hun også utro. Jeg tok henne tilbake, nå er hun der igjen at hun ikke har følelser lenger.

 

Hvor lenge skal man sitte og vente på at hun kanskje gjør det slutt? Det er jo et helvete å leve i!

 

Anonymous poster hash: ef5fd...ac5

[Lakus]

Du venter så lenge du gidder. Gidder du ikke lenger? Gjør det slutt. Hvorfor la henne styre når det skjer dersom det er du som synes det er et helvete?

[AnonymDiskusjon]

Det er de barna da.. og at vi har det veldig bra. Allikevel kommer disse tankene hennes. Eller fravær av følelser.

 

Hvor lenge skal man holde ut pga barna?

 

Vet jo det ikke er fasitsvar her, men det er utrolig strevsomt å leve i. Å aldri vite om man er sammen om 6mnd, 2 år eller 6 år. Umulig å planlegge fremtiden.

 

Noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: ef5fd...ac5

[Dufen]

Skal du leve livet ditt i avventning av hva som KAN skje? Eller skal du leve DITT liv?

[sånn er det!]

At hun har vært utro hadde vært nok for min del til å aldri ha det bra med henne igjen. Regner med at du vil ha konkrete svar når du først spør her. Jeg hadde avsluttet det så lenge jeg hadde vært sterk nok til å gå i gjennom et brudd. Stor sjanse for at det blir et mye styggere brudd senere også.

[BuffyAnneSummers]

https://makeitultrapsychology.wordpress.com/2018/01/28/how-to-overcome-the-discard-stage-of-the-narcissistic-abuse-cycle-new-post/

Du blir faktisk utsatt for en form for emosjonell mishandling. Hvor lenge har du lyst til å være en mishandlet far for dine barn istedenfor den gode faren du vet du kan være?

[AnonymDiskusjon]

Takk for innspill. Jeg vet - det er ikke bra å gå i dette vakuumet over flere år og spesielt ikke når hun har vært utro, samt at hun i 90% av alle diskusjoner/krangler truer med å indirekte eller direkte, gjøre det slutt. Hun kontrollerer forholdet på denne måten, bevisst eller ubevisst.

 

Men jeg er en mann som setter familie høyt og vil se barna hver dag. Jeg er en god far og tar meg godt av de.

 

På en annen side er det kanskje ikke å være en god far å la seg selv bli utslettet fordi den ene parten i forholdet kontrollerer det.

 

Nei faen, dette er litt av et dilemma!

 

Anonymous poster hash: ef5fd...ac5

[fo2re]

Så en fin sak i forrige uke.

Tenk om folk la ned halvparten av energien og tiden de brukte på å planlegge bryllupet, til å holde et forhold gående...

[Leo_]

Jeg har ikke noe fasitsvar, men et lite triks som kanskje kan være til hjelp i hverdagen uten å snu alt på hodet er å jobbe litt mentalt opp mot et brudd. Om du kan få hodet ditt med på tankegangen om at du har avsluttet forholdet, at dere bare ikke har flyttet fra hverandre enda så kan du oppnå e par ting. Det første er en slags pause fra tanken på brudd, det kan la deg hvile litt mentalt. Det neste er din væremåte opp mot henne, om du ikke panisk prøver å holde på forholdet kan det hende at hun strekker seg litt. Så har du den forberedende faktoren, du er mentalt forberedt på bruddet når det kommer, slik at hverdagen da blir enklere å stå i og du er en bedre, mer stabil far for dine barn. 

Min personlige erfaring rundt folk er at FOLK FORANDRER SEG IKKE OVENFOR HVERANDRE. Med det mener jeg at jeg tviler på at hun reelt sett vil forandre seg OVENFOR DEG, selv om hun kan være en helt annen person i et annet forhold. Det er sjelden at slike forhold blir værende bra over tid når man først har en slik situasjon.

[AnonymDiskusjon]

Det er der jeg er nå. Denne tilstanden kom automatisk. Ubevisst begynner kroppen å forberede seg på brudd. Jeg tenker igjennom alle faktorer som barna, økonomi og boligsituasjon.

 

Skjer det ikke noe drastisk, så bestemmer jeg meg for å ikke leve i dette enorme presset noe mer. Det utsletter meg totalt.

 

Anonymous poster hash: ef5fd...ac5