Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Heisann! 

Etter å ha søkt (uten stort hell) og fundert litt undrer jeg på hva det kan bety om et barn 6 år har et stadig behov for å kjøpe gaver til den ene av forelderen mens barnet knapt vet når den andre forelderen har bursdag og omtaler denne forelderen som bedre stadig. "Mamma/pappa lager mye bedre pannekaker" osv osv.

 

Skilte foreldre. Delt omsorg.

 

Prøver å ikke dele for mye opplysninger for å få upartiske meninger og synspunkter.

 

Men spør gjerne så kan jeg bidra med flere opplysninger.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kan være lettere å åpne seg og kommunisere verbalt med den éne, og lettere å vise at man bryr seg om den andre ved å vise gaver.

 

Det kan også bare være utforsking av grenser og sosial adferd, behøver ikke være noe bak.

Endret av Taurean
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Små barn eksperimenterer med bestemmelsesretten sin. De skjønner ikke betydningen av å si til mamma at pappa er kjekkere men de lærer seg at de har en mening som de kan bruke og bestemme ting rundt seg.

 

Uheldigvis er de også veldig lette å bestikke. Jeg misunner ikke dere som har barn utenfor et partnerforhold. Det må kreve mye.

 

Nå har ikke jeg barn i den alderen enda. Vår har begynt å skjønne at han kan bestemme ting og han sier ofte at han liker ikke meg, at han er sint på meg osv men man kan godt snakke om det med ham - si at man blir lei seg osv når man ikke får være med eller når han vil at mamma skal synge. Da er det jo spesielt viktig at andre også kan si det. Det skal visstnok være veldig vanlig at barn velger en favoritt blandt foreldre og gir den andre mye pes og det kan også snu ut av det blå.

 

Kort sagt så trenger det ikke bety noe.

Uansett så tror jeg det er viktig å bare holde ut. Ikke ta det til deg og huske at det er et barn. Du skal ikke se bort ifra at det også vil kunne lønne seg å være den som er streng eller den som ikke gir gaver uten at det er fortjent.

 

F.eks var jeg tidligere i er forhold over flere år med eldre barn. Mora der var selv et stort barn og helt ute av stand til grensesetting. Det ble altså alltid jeg som satte grenser, jeg som diskuterte leggetid og jeg som hjalp med lekser. Mora gjorde alltid leksene for dem og hver gang hun satte en straff gikk det frm minutter før hun ombestemte seg.

Enden på visa ble at spesielt den eldste guttungen som kom godt inn i tenårene før forholdet endte hadde et godt forhold til meg. Han ville heller være med meg selv om jeg alltid var "sen stygge ulven" som tok meg av alt som ikke var gøy.

Jeg tror nok at når barn begynner å bli "menn" så begynner de å skjønne hva som betyr noe - og det er ikke alltid den som gir dem fri tilgang på playstation og internett som kjøper kjærligheten.

 

Sånn jeg ser det så må man svelge mange kameler som foreldre. Man må huske på at det viktigste man gjør er å passe på at barnet får selvtillit nok til å klare motgang og sosial mestring. Barna setter ikke pris på foreldrene før de blir voksne og først da innser hva vi faktisk gjør for dem.

 

 

Nå ble dette litt ranty og mulig det ikke treffer spikeren på hodet, men jeg forsøkte med den info jeg hadde :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...