Gå til innhold

Dette er årsakene til at flytende biodrivstoff er blitt henvist til et liv i skyggen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor i alle dager skal man ta med tog i disse beregningene? I motsetning til fly og skip så er jo tog fullstendig bundet til infrastruktur allerede, om det er noe sted det burde være trivielt å elektrifisere så er det der. Selv lastebiltrafikken er vanskeligere å få på strøm, siden pantografen er en mye mer gjennomprøvd og kjent teknologi enn de nyere batteriløsningene som må til for å få lastebiltransport til å svare seg elektrisk. Det er vel til og med enklere teknologi. For ikke å snakke om at man da i stor grad kan hente ut energi fra regenerering i nedoverbakker, mye mer å hente tilbake fra et flere hundre tonn tungt godstog enn en liten Leaf.

 

Antagelig vil vi uansett se at batteriløsninger vil bli brukt der det passer, siden det vil være langt billigere i drift enn slike fremstilte hydrokarboner som beskrives i denne artikkelen.

 

Det ville også være meget interessant å se en sammenligning mellom energikostnaden for like mengder produsert av nordsjødiesel og de tilsvarende konkurrentene i denne artikkelen. Et komplisert regnestykke, naturligvis, siden alle prosessene leverer flere fraksjoner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"– Vi har jo sett hvordan vindmøller og solceller kan utvikle seg teknologisk, hvis bare det finnes støtteordninger som gir teknologien mulighet for å modnes kommersielt."

 

Ja, det er dette norske myndigheter ikke innser.

Faktabasert informasjon viser at privat kapital skyr risiko, og derfor vil investeringer i eiendom og boliger vinne kampen om kapitalen.

Derfor fungerer heller ikke politikken med å senke skattene for å skaffe nye arbeidsplasser.

Staten gjennom oljefondet er den største kapitalisten i Norge, og politikerne må tore å bruke litt av denne kapitalen for å skaffe arbeid til folk.

Vi må lage oss flere lokomotiver som Statoil, Hydro og Statkraft.

E-diesel, som denne artikkelen ser på som en mulig erstatter av dagens diesel, er noe Norge burde bruke litt penger på.

Det var snakk om en fabrikk i Grenlandsområdet, for å bruke CO2 fra industrien og billig norsk vannkraft i en E-diesel fabrikk, men har ikke hørt noe på lenge om disse planene.

Ser vi på innsatsen fra Norge på området fornybar energi, er det påfallende hvor passive vi er.

Hvorfor er det slik?

Vanskelig å finne bevis, men vi er en olje- og gassnasjon så forklaringen er nok at fornybar energi er en konkurrent på energimarkedet.

Det blir derfor mange fine ord i debatter, men den praktiske politikken uteblir.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det ville også være meget interessant å se en sammenligning mellom energikostnaden for like mengder produsert av nordsjødiesel og de tilsvarende konkurrentene i denne artikkelen. Et komplisert regnestykke, naturligvis, siden alle prosessene leverer flere fraksjoner.

 

Interessant med sammenligninger, men problemet er at vi kjenner ikke teknologiutviklingen.

Minner meg om debatten vi hadde på kommentarfeltet til TU rundt 2000-års skiftet.

Den gang var vindkraft i startgropen, og turbinene var rundt 500 kW.

I debatten viste en til hvor mange turbiner som måtte bygges for å produsere tilsvarende mengder som fra vannkraften i Norge, og konkluderte med at dette var noe for bare løer og uthus.

I dag er en normal turbin over 3 MW og strømproduksjonen langt forbi vannkraftproduksjonen i Norge, og til en produksjonspris hvor bare elvekraftverk uten magasiner kan konkurrere.

Før vi kommer til 2050 er min påstand at de store volumene av fornybar energi kommer fra vind og bølger på havet.

De som kalles Multi-use anlegg er store flytende konstruksjoner, hvor prisen på strømmen blir redusert ved at en kombinerer mat- og energiproduksjon.

Det kan godt hende de ligger slike anlegg på den Sydlige Halvkulen og produserer E-diesel og mat i 2050.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor i alle dager skal man ta med tog i disse beregningene? I motsetning til fly og skip så er jo tog fullstendig bundet til infrastruktur allerede, om det er noe sted det burde være trivielt å elektrifisere så er det der. Selv lastebiltrafikken er vanskeligere å få på strøm, siden pantografen er en mye mer gjennomprøvd og kjent teknologi enn de nyere batteriløsningene som må til for å få lastebiltransport til å svare seg elektrisk. Det er vel til og med enklere teknologi. For ikke å snakke om at man da i stor grad kan hente ut energi fra regenerering i nedoverbakker, mye mer å hente tilbake fra et flere hundre tonn tungt godstog enn en liten Leaf.

 

 

I Tyskland skal 100 hydrogendrevne togsett snart settes inn i persontrafikk, og disse togsettene har mye til felles med de som brukes på Raumabanen. Derfor er det ikke utenkelig at hydrogenteknologi om noen år kutter CO2-utslipp både i vei-, sjø- og jernbanetransport i Norge, sier Møller-Holst.

https://forskning.no/2018/03/denne-unike-lastebilen-vil-skape-ny-norsk-industri/produsert-og-finansiert-av/sintef

 

 

 

Nylig la han og kolleger i SINTEF siste hånd på en rapport som viser at nullutslipp på Nordlandsbanen, Røros-, Solør- og Raumabanen blir billigere både med hydrogen- og batteridrevne tog enn med vanlig elektrifisering eller bruk av biodiesel.

 

https://www.tu.no/artikler/forskning-glem-vanlige-el-tog-pa-nordlandsbanen/347024

Lenke til kommentar

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Hvorfor kjernekraft når vindkraft er billigere?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Hvorfor kjernekraft når vindkraft er billigere?

Hvordan kan det ha seg at vindkraft er billigere enn kjernekraft når strømmen i sol- og vindkraftlandet Tyskland er nesten dobbel så dyr som i kjernekraftlandet Frankrike?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Hvorfor kjernekraft når vindkraft er billigere?

Hvordan kan det ha seg at vindkraft er billigere enn kjernekraft når strømmen i sol- og vindkraftlandet Tyskland er nesten dobbel så dyr som i kjernekraftlandet Frankrike?

 

Utgangspunktet er produksjonsprisen, som for den nye vindkraftparken på Fosen er 40 øre/kWh, og for vindparken Vattenfall skal bygge utenfor Nederland 50 øre/kWh.

For kjernekraft regner en produksjonspris rundt 60 øre/kWh, men jeg er usikker på om destruksjonsomkostningene etter endt levetid er med i denne prisen.

Trekker en inn utgiftene til nettet, skatter, avgifter og støtteordninger blir regnestykket komplisert, og det blir nærmest umulig å sammenligne.

Også før og etter kapitalkost er en faktor i dette bildet, hvor den nedbetalte vannkraften i Norge har en produksjonspris rundt 5 øre/kWh.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fremtiden er elektrisk. Batterier får gradvis økt energitetthet og vil være den billigste teknologien både for tungtransport på vei og etter hvert i lufttrafikk.

 

Pepsi planlegger å bytte ut hele trailer flåten på 10 000 semitrailere med Teslas nye elektriske trailere. Airbus og Siemens er på vei til å utvikle elektriske passasjerfly (det samme er Boeing i USA).

 

Det er regnestykke som teller. Og ingen teknologi slår OPEX for rene elektriske drivlinjer - full stop.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Det USAnske forsvaret eksperimenterer med å lage flydrivstoff på den måten på hangarskip, for å gjere dei mindre avhengige av forsyningar på lengre tokt. Eit hangarskip har heller ikkje so mykje anna å bruke overskotsstraum på.

 

Partikkelfritt er drivstoffet derimot ikkje.

 

Kjernekraft er sopass dyrt og olje sopass billig, at denne prosessen neppe kjem til å eliminere nokon konflikter.

Lenke til kommentar

 

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Det USAnske forsvaret eksperimenterer med å lage flydrivstoff på den måten på hangarskip, for å gjere dei mindre avhengige av forsyningar på lengre tokt. Eit hangarskip har heller ikkje so mykje anna å bruke overskotsstraum på.

 

Partikkelfritt er drivstoffet derimot ikkje.

 

Kjernekraft er sopass dyrt og olje sopass billig, at denne prosessen neppe kjem til å eliminere nokon konflikter.

 

 

Jeg burde ha skrevet drivstoff istedenfor diesel, men jeg fikk ikke til å redigere posten fra min mobil.

 

Kjernekraft gir partikkelfri energi/strøm, men alt drivstoff generert fra et slikt anlegg er ikke partikkelfri.

En kan tenke seg flere typer drivstoff. Hydrogen, syntetisk flybensin, diesel og andre hydrokarboner.

 

Neste generasjon (4. gen.) kjernekraft har stort potensiale til å være billigere enn fossilbasert kraft,

men dette forutsetter at menneskeheten satser på det. Fysikk/økonomi taler for saltsmeltereaktor.

 

Egentlig burde en ha lagt avgifter på fossilenergi da det kan gjøre kloden rundt ekvator ubeboelig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Kjernekraft kan produsere syntetisk diesel på en effektiv og grønn måte, lage rent drikkevann, frigjøre oss fra oljeproduksjon og -transport og derved eliminere mange av verdens væpnede konflikter samt forsyne oss med ren, CO2-nøytral og partikkelfri energi. Problem solved.

Hvorfor kjernekraft når vindkraft er billigere?

Hvordan kan det ha seg at vindkraft er billigere enn kjernekraft når strømmen i sol- og vindkraftlandet Tyskland er nesten dobbel så dyr som i kjernekraftlandet Frankrike?

 

Utgangspunktet er produksjonsprisen, som for den nye vindkraftparken på Fosen er 40 øre/kWh, og for vindparken Vattenfall skal bygge utenfor Nederland 50 øre/kWh.

For kjernekraft regner en produksjonspris rundt 60 øre/kWh, men jeg er usikker på om destruksjonsomkostningene etter endt levetid er med i denne prisen.

Trekker en inn utgiftene til nettet, skatter, avgifter og støtteordninger blir regnestykket komplisert, og det blir nærmest umulig å sammenligne.

Også før og etter kapitalkost er en faktor i dette bildet, hvor den nedbetalte vannkraften i Norge har en produksjonspris rundt 5 øre/kWh.

 

 

Totalbildet er komplisert ja, og nettopp derfor er det viktig å holde tungen beint i munnen.

Frankrike/Tyskland sammenligningen gir allikevel et bilde på hvordan dette er i praksis.

Lenke til kommentar

Totalbildet er komplisert ja, og nettopp derfor er det viktig å holde tungen beint i munnen.

Frankrike/Tyskland sammenligningen gir allikevel et bilde på hvordan dette er i praksis.

Då bør du leggje til at spotprisen på straum er omlag den same i Tyskland og Frankrike. Avgiftene som utgjer nesten heile skilnaden mellom straumprisen i Tyskland og Frankrike. Tyskland subsiderer fossil kraftproduksjon meir enn fornybar kraftproduksjon, men subsidiane av den fornybare produksjonen går gjennom straumrekninga til forbrukarane.

 

Frankrike starta bygginga av kjernekraftverka sine under oljekrisa i 1974, for å gjere seg uavhengige av energiimport til kraftproduksjon. Dei fleste reaktorane vart bygde på 1970- og 80-talet, og er difor nedbetalt for lenge sidan. Sist Frankrike sette ein ny reaktor i drift var i 2002. Kjernekraftproduksjonen i Frankrike har gått nedover dei siste åra, og vert erstatta av ny fornybar energi. Kjernekraft er relativt rimeleg i drift når anlegga fyrst er nedbetalt. Spesielt når landet har eit aktivt militært kjernevåpenprogram i tillegg, slik at det sivile samfunnet ikkje må stå for alle investeringane i infrastruktur og handtering av brensel og avfall.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...