Jump to content

ØysteinL

Medlemmer
  • Content Count

    55
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

117 :)

Recent Profile Visitors

387 profile views
  1. Vi trenger BÅDE med vind og mer vannkraft. Enkelt og greit og lønnsomt.
  2. Estimatet fra Statens vegvesen er 50 MNOK i året for drift. Ergo sparer tunellen 200 millioner i året sammenlignet med dagens ferjedrift.
  3. Poenget med kobber fotavtrykk er at i atomkraft er disse 7,5 tonn pr. To tonn brukt brensel låst i titusenvis av år, og dermed for all tid. Mens kobber i vindkraft er 100% gjennvinnbar. Og det samme gjelder mange andre materialer i nedlagt atomkraftverk som vil være spesialavfall i tusenvis av år siden de har blitt utsatt for høy radioaktivitet. Når det gjelder arealbruk blir det i bunn og grunn en diskusjon om arealet mellom vindturbiner skal regnes med eller ikke. Når turbinene står på landbruksjord, slik som i Europa er det selvsagt kun foten til vindturbiner som skal med i regnestykket. Enklere med atomkraftverk siden det er inngjerdet og er en sikkerhetssone som er låst. Jeg står derfor fast med mitt regnestykke.
  4. Tøys. Det er veldig mange flere mennesker som nå kommer seg ut i naturen siden de kan gå på grusveier mellom vindturbiner. Fitjar har sett en statistisk positiv helseeffekt i kommunen av vindparken, da langt flere eldre og folk som var dårlig til bens fikk mer trim ute i naturen på grusveiene til vindparken.
  5. Poenget er at arealet helt inntil turbinen kan utnyttes, eksempelvis til jordbruksformål. Til forskjell fra inngjerdet atomkraftverk på 3,3 km2 pr. 1000 MW.
  6. Forresten, i områder med iskast 10 dager i året går vekteh areal intensitet for vind opp til 1000 m2 pr MW. Fremdeles langt under atomkraft.
  7. Vet ikke om du leste min tidligere melding om kobber men for å repetete: "Svenskene skal bruke tønner som er 5 meter høye, 1m i diameter og har 5 cm tykk kobbervegg. Altså 7,74 tonn kobber. Denne skal inneholde 2 tonn brukt brensel. Videre har atomkraft en faktor på 298 GWH per tonn brensel. Dermed blir faktoren for atomkraft 13 tonn kobber per TWh, himmelhøyt over vindkraft. I tillegg er denne kobberen låst i 250 000 år ifølge svenske planer." DERFOR: 5 TIL 10 tonn CO2 pr tonn Cobber blir her totalt 39 til 77 tonn CO2 pr tønne som skal inneholde 2 tonn brensel. 2 tonn brukt brensel har produsert 0,6 TWh strøm. Dermed blir CO2 intensitet for lagringen= 39/0,6= 65 til 128 tonn CO2 pr. TWh. Altså 0,7 til 1,3 gram CO2 pr KWh. Altså bomma jeg på kommaplassen sist. Men som vi ser blir dette i samme området som sol og vind.
  8. Co2 intensitet for atomkraft på 4 gram CO2 per KWh er altfor lavt siden det ikke inkluderer varig lagring av brukt brensel i fjellgruver. Som jeg beskrev tidligere skal svenskene lagre 2 tonn brensel i tønner av kobber som veier over 7,4 tonn per stk. Kobberen alene vil øke co2 intensitet med 0,7 gram til 1,2 gram CO2 per KWh når en bruker co2 intensitet for 7,4 tonn kobberproduksjon pr 2 tonn brukt atombrensel. Dermed øker atomkraft til 5 gram per KWh. Og vi har enda ikke tatt med CO2 intensitet for å lage selve fjell lageret.
  9. Sintef har rapport som viser potensiale for oppgradering er 6TWh. De skriver også at utvidelser av eksisterende dammer kan gi 24 The ekstra, altså 30 TWh totalt. Men utvidelse av dammer gir samme problem som andre inngrep i naturen.
  10. Enig i at vi tar med kapasitetsfaktor. Når det gjelder sikkerhetssone er den kun relevant for iskast. Iskast oppstår kun i spesielle værforhold hvor is kan bygges opp, altså en kombinasjon av under null grader sammen med regn,tåke,skyer. Vindparker setter opp skilt med blinkende lys når slike forhold oppstår. Antagelig kun få dager i året for en del parker. Og i Danmark Tyskland Og sørover enda sjeldnere. Sikkerhetssonen for en 4,2 MW turbin er 215 meter i slike forhold. Så hvis vi vekter beregningen med noen få dager i året med iskast, så har vindkraft fremdeles langt høyere arealtettjet enn atomkraft, selv om kapasitetsfaktor medregnes for vind og atomkraft. Jeg får da 3530 m2 per MW for atomkraft og 1000 m2 per MW for vind med 10 dager i året med iskast. Og la du merke til beregningen min for kobber og lagring av brukt brensel. 13 tonn kobber per TWh for atomkraft er jo hårreisende !
  11. Så ikke ut til at meldingen min ble lagt ut, så jeg prøver igjen, Kobber for varig lagring er ikke tatt med i dine tall. Svenskene skal bruke tønner som er 5 meter høye, 1m i diameter og har 5 cm tykk kobbervegg. Altså 7,74 tonn kobber. Denne skal inneholde 2 tonn brukt brensel. Videre har atomkraft en faktor på 298 GWH per tonn brensel. Dermed blir faktoren for atomkraft 13 tonn kobber per TWh, himmelhøyt over vindkraft. I tillegg er denne kobberen låst i 250 000 år ifølge svenske planer.
  12. De fleste bøndene har sauer som beiter helt inntil turbinene. Det kan du ikke gjøre med atomkraftverk. Derfor er arealberegningen jeg viser riktig.
  13. Hehe, "synlig avstand mellom møllene" Vet du hvor langt unna du la se et atomkraftverk? Selvsagt er det viktig om arealet mellom turbinene kan benyttes. Vi har nå mennesker som kan komme seg til fjells på grusveiene og som ikke hadde denne muligheten tidligere. Så det er helseeffekt for befolkning å få anlagt turterreng som positiv bieffekt til vindpark. Et atomkraftverk er inngjerdet, så nettoberegningen min over er reell og riktig.
  14. Men det er tøysete å bruke brutto areal behov for vindkraft når arealet rundt turbinen kan benyttes til landbruksjord eller industri. Mens atomkraftverket er inngjerdet og kan ikke brukes til noe annet. At et nettsted for atomkraft har feil tall for vindkraft er vel ikke så overraskende.
  15. Akkurat, og mitt poeng var at Japanske myndigheter kjente til svakheten etter Tsunamien i Indonesia og vurderinger i ettertid. Men intet ble forbedret grunnet høye kostnader (eller utsatt...) Selv om det var gått 7 år etter Indonesia. Altså er Atomkraft uhåndterbar og for dyr.
×
×
  • Create New...