Gå til innhold

Hvilken ideologi bør pensum i skolen være basert på?


Anbefalte innlegg

Jeg tror de fleste deler min erfaring når jeg sier at pensumet i norsk skole er veldig rødt. Å spørre etter "beviser" på dette er bare kverulering.

"Jeg tror alle er enig med min erfaring om at pensum er FrP-indoktrinerende. Ting fungerer åpenbart ikke, og det er på tide med litt god, gammeldags kommunisme for å få fart på landet vårt. Vennligst ikke be meg om å grunngi og dokumentere påstandene mine, eller hvordan jeg mener pensumet viser det jeg påstår det gjør."

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tror de fleste kan kjenne seg igjen i min beskrivelse. Hvis de ikke kan det er det lite vits å ha denne diskusjonen. 

 

FrP regjerer ikke alene, noe Listhaugs avgang bekrefter. De fleste er mot FrP. FrP bestemmer ikke pensum.

 

Her er et forslag.

 

Her kan du finne læreplanene for norsk skole. Seksjonene om "Formål" og "Kompetansemål" er nok mest relevante her. Kan du ikke kikke på de, og trekke frem en generell trend som du mener at støtter opp om ditt syn? Hvis det er åpenbart at det er et bias så burde vel det gå greit. Værsågod, bare hyggelig å være til hjelp.

 

Trådstarter har et poeng, og jeg synes Quote er litt snar på labben her med å spørre etter "kilde". De fleste av oss har gått på skole, og vet at den norske enhetsskolen er tuftet på sosialdemokratiske prinsipper, som at "alle skal med".

Jeg tenker vi godt kan trekke frem konkrete trekk ved den norske skolen som man mener kunne forbedres, slik som du er inne på nå. Kunne du for eksempel konkretisere litt hva du mener med det med at alle skal med, og hva du alternativt tenker kunne ha vært en bedre tilnærming?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den norske skolen er helt klart farget av sosialisme. Noen ganger er det snakk om manipulasjon på grensen til hjernevasking. Den felles vestlige og norske politiske plattformen burde være den ideologien undervisningen ble basert på i fag som samfunn/livssyn/historie. Denne felles politiske plattformen består av demokrati, menneskerettigheter, kapitalisme, velferdsstat. Det er en stor ramme som alle de vestlige landene og alle partiene i Norge passer innenfor.Problemet er at makt korrumperer. De fleste lærere og lærebokforfattere står godt plantet på venstresiden av norsk politikk, og de klarer ikke å motstå ønsket om å spre sin ideologi til nye generasjoner. På den måten feiler de et av sine samfunnsoppdrag.

Endret av Vaniman
  • Liker 2
Lenke til kommentar

[...] De fleste lærere og lærebokforfattere står godt plantet på venstresiden av norsk politikk, og de klarer ikke å motstå ønsket om å spre sin ideologi til nye generasjoner. På den måten feiler de et av sine samfunnsoppdrag.

Så vidt jeg kan se har du tre påstander her.

 

1) De fleste lærere og lærebokforfattere er godt over på venstresiden i norsk politikk,

2) De (fleste av de overnevnte) har et ønske om å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene, og

3) De (fleste av de overnevnte) jobber bevisst for å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene.

 

Har du noen kilder for noen av disse påstandene?

 

Edit: Typo

Endret av Imlekk
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

[...] De fleste lærere og lærebokforfattere står godt plantet på venstresiden av norsk politikk, og de klarer ikke å motstå ønsket om å spre sin ideologi til nye generasjoner. På den måten feiler de et av sine samfunnsoppdrag.

Så vidt jeg kan se har du tre påstander her.1) De fleste lærere og lærebokforfattere er godt over på venstresiden i norsk politikk,2) De (fleste av de overnevnte) har et ønske om å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene, og3) De (fleste av de overnevnte) jobber bevisst for å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene.Har du noen kilder for noen av disse påstandene?Edit: Typo

Kilden er den norske skole.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

[...] De fleste lærere og lærebokforfattere står godt plantet på venstresiden av norsk politikk, og de klarer ikke å motstå ønsket om å spre sin ideologi til nye generasjoner. På den måten feiler de et av sine samfunnsoppdrag.

Så vidt jeg kan se har du tre påstander her.1) De fleste lærere og lærebokforfattere er godt over på venstresiden i norsk politikk,2) De (fleste av de overnevnte) har et ønske om å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene, og3) De (fleste av de overnevnte) jobber bevisst for å spre sine politiske tilbøyeligheter til elevene.Har du noen kilder for noen av disse påstandene?Edit: Typo

 

Kilden er den norske skole.

 

Hvis du mener dine egne anekdotiske erfaring så er det irrelevant i denne situasjonen. Hvis du ikke har noe annet å komme med så er ikke din påstand verdt fem flate øre, og kan ignoreres.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den norske skolen er helt klart farget av sosialisme. Noen ganger er det snakk om manipulasjon på grensen til hjernevasking. 

 

Helt enig. I grunn ingen vist å diskutere med de som stiller spørsmål ved dette. Det er heller ikke poenget med denne tråden. Anbefaler deg å ignorere kverulantene. 

Endret av VRK18
Lenke til kommentar

Å kverulere er å krangle eller være uenig rundt bagateller. Kommer ikke inn i denne saken i det hele tatt. Først må man ligge fram et argument med fakta. så kan man kverulere om det er eller ikke er.

En påstand grunnet i hva man føler fordi det passer inn ens egen virkelighetsoppfatning kan man ikke kverulere imot. Det ligger ingen fakta i bunn. 

Lenke til kommentar

 

Jeg tenker vi godt kan trekke frem konkrete trekk ved den norske skolen som man mener kunne forbedres, slik som du er inne på nå. Kunne du for eksempel konkretisere litt hva du mener med det med at alle skal med, og hva du alternativt tenker kunne ha vært en bedre tilnærming?

 

Alle skal med: Klassene er en blanding av elever med ulikt utgangspunkt og ulik evne til å ta til seg kunnskap. Ressursene settes inn på å få de svakeste elevene til å fullføre med middelmådige resultater, i stedet for å løfte de sterke elevene fra gode resultater til eksepsjonelle resultater. De fleste oppegående og over gjennomsnittet intelligente nordmenn har opplevd dette på kroppen, med mindre de har gått på privatskole.

Lenke til kommentar

Noen av eksemplene jeg har sett fra norske skolebøker har vært ganske groteske. For eksempel ble Kina beskrevet som et land hvor mange folk ikke har tilgang til rent vann og skolegang og de sa at Europa har verdens høyeste levealder med unntak av Japan, noe som er helt feil.

 

Noen misforstår nøytralitet med sentrum i norsk politikk, men problemet i norsk skole er ikke at de støtter AP over Høyre. Problemet er at de later som om resten av verden er et helvete og årsaken til at Norge ikke er et helvete er fordi vi har sosialdemokratisk politikk.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 

Jeg tenker vi godt kan trekke frem konkrete trekk ved den norske skolen som man mener kunne forbedres, slik som du er inne på nå. Kunne du for eksempel konkretisere litt hva du mener med det med at alle skal med, og hva du alternativt tenker kunne ha vært en bedre tilnærming?

Alle skal med: Klassene er en blanding av elever med ulikt utgangspunkt og ulik evne til å ta til seg kunnskap. Ressursene settes inn på å få de svakeste elevene til å fullføre med middelmådige resultater, i stedet for å løfte de sterke elevene fra gode resultater til eksepsjonelle resultater. De fleste oppegående og over gjennomsnittet intelligente nordmenn har opplevd dette på kroppen, med mindre de har gått på privatskole.

 

Okay, jeg regnet med at den ville dukke opp. Jeg formulerer dette med egne ord, så håper ikke jeg bommer alt for mye på det du mener.

 

Jeg går med på følgende:

1) Det brukes mer ressurser på de som X % faglig svakeste på det tidspunktet enn de X % faglig sterkeste på det tidspunktet.

2) Klassene er stort sett fordelt etter aldersklasser, som gjør at elever med vidt forskjellig utgangspunkt vil være i samme klasse.

 

Det jeg derimot ikke går med på er:

3) Det er en gjennomgående trend at "alle skal med" i skolesystemet.

 

La meg derfor 'forsvare' (1) og (2) i den grad jeg føler det fortjener et forsvar, og begrunne hvorfor jeg mener at (3) ikke stemmer.

 

1) Ressursbruk på faglig svake elever

 

Jeg vil treke frem et par ting her. I prinsippet har alle elever krav på tilpasset opplæring, så målet er neppe at kun de svakeste skal få ekstra ressurser. Så problemet ligger i så fall i implementeringen, som nok varierer fra skole til skole. Men man må ta med i betrakningen at de fleste (alle?) skoler har begrensede ressurser. Dermed må man velge hvordan disse skal prioriteres. En naturlig prioritering vil da være der det har størst effekt. Hvor har det størst effekt totalt for læringsmiljøet for en hel klasse - å bruke ressurser på svake elever, eller sterke elever?

 

En annen ting jeg vil trekke frem her er at det begynner å bli stadig vanligere - spesielt i store byer - at elevene forserer noen klassetrinn i enkelte fag, spesielt matematikk og engelsk. Dette er noe som (i teorien) gir sterke elever en fordel, da man kan gå raskere gjennom et pensum som man allerede mestrer. Så selv om jeg er enig i at det nok er mest ressurser som brukes på de elevene som sliter mest, så er det ikke helt ensidig.

 

Jeg lurer på om du har noen konkrete forslag til hvordan ressursbruken kunne ha vært prioritert annerledes?

 

2) Aldersbestemte klasser

 

Jeg er i utgangspunktet ganske så åpen for andre løsninger her. En mulighet som det kunne ha vært interessant å undersøkt grundigere er å ha forskjellige aldre på gutter og jenter, som et tiltak for å jevne ut kjønnsforskjellene i skolen. Jeg er nysgjerrig på hva du tenker er et bedre alternativ her, både til det nevnt ovnfor og det nåværende systemet?

 

Noe som uroer meg ved å plassere elever i klasser avhengig av sitt nivå er at jeg frykter det kan stemple elevene som 'svake' eller 'sterke' på et for tidlig tidspunkt. Vi utvikler oss i forskjellig tempo, og det å sette noen i en 'svak' klasse kan fort redusere den faglige mobiliteten - dvs. hvor lett det er for en elev å gå fra å være 'svak' til 'sterk'. Men jeg har ingen konkret empiri rundt dette.

 

Hva tenker du?

 

3) Alle skal med... til et visst nivå

 

frem til man fullfører ungdomsskolen er alle med. Man er faktisk pliktig til å fullføre ungdomsskolen, selv om man vel ikke (tror jeg?) trenger å fullføre samtlige fag. Men etter ungdomsskolen, i en alder av 15-16 år, er det et brutalt meritokrati som gjelder. Karakterene og dine prestasjoner avgjør veien videre, og man må hele tiden prestere. Det er ingen rett å komme inn på det studiet man ønsker, og folk jobber ofte beinhardt i flere år for å fullføre skolegangen sin der man ønsker. (Og la oss være ærlige her - våre medfødte biologiske evner samt sosioøkonomiske bakgrunn spiller en stor rolle herfra og utover.)

 

Skal alle virkelig med? Bare opp til et visst minimumsnivå. Når man først har kommet forbi dette minimumsnivået er det en brutal tilværelse i et zero-sum-spill... og jo flere som kommer hit, jo mer brutalt blir det.

 

Så at alle skal med? Det gjelder ikke hele skolesystemet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...