Jump to content
Sandy Koufax

Sidemåls-problematikken

Recommended Posts

Sidemål, eller nynorsk, som det også blir kalt er ofte et svært upopulært fag på videregående skole.

 

Dette faget er noen ganger så upopulært at det fører til at mange elever blir lei av skolen.

 

Hadde det da vært bedre å ha et alternativ hvor man underviste og skrev på dialekten fremfor å skrive på bokmål i dette faget? For eksempel at en elev skriver og snakker på trøndersk, toten-dialekten, hordaland-dialekten eller "nord-norsk" fremfor et kunstig språk ingen har et forhold til.

 

Dette kan rettferdiggjøres med at disse dialektene representerer det "norske" mer enn både den fornorskede danske bokmål og kunstig sammensatte sidemål.

Share this post


Link to post

At hver fylke (17-fylkesmodellen fra tidligere år) blir analysert og man inndeler de forskjellige dialektene etter hvor de blir snakket i fylket. Ofte kan man inndele et fylke i enten en dialekt eller to (tror det er litt vanskeligere på østlandet). Så blir dette undervist av en lærer som snakker den lokale dialekten, med fokus på personlige pronomen (som Æ, Eg, I, jeg og så videre), ord som er spesifikke for dialekten, regionspesifikke uttrykk og så videre. Til slutt kan eleven skrive en stil og fremføre et prosjekt muntlig på dialekten.

 

Dette vil gå bra fordi hvis man leser unge menneskers meldinger på facebook, snapchat, twitter og slikt, så ser man at de ofte skriver på sin lokale dialekt fremfor bokmål og sidemål. Det faller dem mer naturlig. Av dette kan man da anta at de behersker sin dialekt langt bedre enn kunstige språk som ikke faller dem naturlig.

Share this post


Link to post
Guest Slettet+921324

Jeg støtter det at vi kan lære mer om dialekter i skolen. Sette navn på sosiolingvistiske fenomen, bli flinkere på å finne ut av hvor folk er fra ved å høre på utsagn på dialekt, osv. Det er noe om dialekter på læreplanen i norsk, men det kunne godt vært mer!

At man deler de forskjellige dialektene etter hvor de blir snakket, som du etterspør, det er rimelig godt etablert i sosiolingvistikk / språksosiologi. Nyttige søkeord er "målmerker" og "målområder" i forbindelse med dialekt. Mæhlum og Røyneland har en bok om sosiolingvistikk som er grei å forstå seg på.

Som et avgrenset fokusområde i skolen, kunne det vært interessant å hatt et dialektprosjekt som du nevner i post #3. Kanskje at elevene lærer noen særtrekk ved en dialekt, og fremfører muntlig som best de kan på denne dialekten... Men jeg tror det ligger god læring i å oppsøke kunnskap vi allerede har, fremfor å begynne et nytt prosjekt hvor vi kartlegger dialekter ut i fra fylker. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Det er mange som har gjort utmerket forskning på dialekter!

Share this post


Link to post

Ehm, bokmål er jo det kunstige språket. Nynorsk er basert på hvordan folk faktisk snakker. Bokmål er slik noen folk har bestemt at folk skal snakke. De aller fleste steder i landet er det langt mer unaturlig og merkelig å snakke bokmål enn nynorsk. 

 

Det finnes ingen god grunn til å bruke bokmål annet enn at det er det mest utbredte og mest brukte. Spesielt i mer sentrale områder som er stedene med mest makt.

 

Jeg tviler ellers på at noen blir skolelei av nynorsk alene. Det finnes andre fag som også er veldig upopulære som 3. fremmedspråk. Om noe fag gjør folk skoleleie er det vel matte? Skal vi fjerne fag fordi de er upopulære og folk blir lei av dem?

 

Jeg har ingenting imot at nynorsk forsvinner som offisielt skriftspråk. Det å ha 1 bør holde for et land på 5 millioner. Det blir brukt mye unødvendige ressurser på dette. Eneste grunnen til at jeg foretrekker bokmål over nynorsk er utbredelsen. 

 

Men det å kalle det kunstig? Argumentere med at folk blir skolelei av det, og det er så upopulært? Det ser jeg ikke helt. Og nå er du kun på skolenivå. Hva er argumentene dine for nynorsk på offisielt nivå? Du er klar over at statlig ansatte må kunne svare på begge skriftspråk per lov? Men hvis ingen lærer nynorsk, hvordan skal vi oppnå det da? Så lenge det er offisielt språk, så må det jo læres til alle landets innbyggere. Så vi kan ikke slutte å lære det, men fortsatt ha det som offisielt språk. Og vi kan ikke slutte å ha det som offisielt språk med argumenter som stammer fra opplæringen i det.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Det kokar ned til kva som er hensikta med grunnskulen. Vi kunne sjølvsagt ha fjerna mange fag slik at elevane kun fikk lære eit smalt fagfelt basert på kva eleven vil studere seinare, men då mister vi bredden i allmennutdanninga. 

 

Mitt største ankepunkt mot heile norsk-faget er at det er for mykje som lagt inn i det same faget. Litteraturhistoria kunne med fordel våre eit eige fag eller ein del av historiefaget. Tilsvarande med tekstanalyse, osv.

Ein eleven som har f.eks. karakteren 3 i norsk kan enten være heilt elendig til å skrive men har full kontroll på kven broren til Camilla Collet var, eller omvendt. Då hadde det vært betre med ein karakter i rettskrivning, ein i litteraturhistorie, osv.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...