Gå til innhold

– Miljøbevegelsen i Norge lever på statstilskudd og verdier skapt av den næringen de kritiserer


Anbefalte innlegg

 

Det var du som påstod at norsk straumproduksjon er "grøn". Sidan temaet i utgangspunktet er miljøvern vs oljeproduksjon, motstår eg tvert imot freistinga til å skifte emne.

Jeg skrev i Norge, åpenbart gjaldt det verken Svalbard eller ut i havet. Men for all del, stråmenn er du god på.
God nok til å vite at dette ikkje er ein stråmann. Ein stråmann er når eg konstruerer eit fiktivt argument som eg går til åtak på, og det gjer eg ikkje her.

 

Eg veit ikkje om du køddar no, eller om du meiner dette seriøst? Utsleppa tel akkurat like mykje om vi slepp dei ut over hav eller land. Luftfart og skipsfart tel like mykje som trafikken på land. Om gasskraftverket står på land eller på ein plattform i havet, har det nøyaktig same effekt på klimaet. Tenkte du det kunne vere lurt å flytte gasskraftverket på Melkøya ut på feltet for å pynte på tala?

 

Uansett kommer du ikke unna at selv med din svartmaling har Norge så langt lykkes med å ha halvparten av CO2 utslippet fra oljeproduksjonen enn verdenssnittet. Jeg synes vel det er noe å være stolt av, og bygge videre på.

Nei, tvert imot. Oljesand og skiferolje dreg opp gjennomsnittet kraftig. Vi er mykje dårlegare enn til dømes Midt-Austen. Hugs òg at dei fleste andre land elektrifiserer oljefelta sine. Dei andre reduserer sine klimagassutslepp, medan vi aukar utsleppa pr produserte eining. So lenge utsleppa aukar i Noreg og går ned i andre land, er det for dumt å påstå at vi har "lukkast".

 

 

Likevel, eg tykkjer oljeselskapa er lite kreative. I Skottland har dei forsøk med elektrifisering frå to sider: Havvind og kabel til land. Når det er kraftig vind, forsyner vindturbinane feltet og sender overskotet inn til land. Når det ikkje er vind, får feltet straum frå land. Her bør dei kunne prøve ut både vind- og bølgjekraft. Då kan kabelen gjere nytte for seg lenge etter at oljefeltet er tomt. Dessverre er vi plaga med folk som Olje-Moe, som ikkje vil høyre om slikt. Kanskje han vert interessert om vi slengjer på nokre milliardar i subsidiar?

Dette høres spennende ut, og hvis det kan realiseres med fornuftig kost/nytte, så tror jeg du vil finne at mange er positive, kanskje også Moe.
Haha! Olje-Moe tenkjer berre på seg sjølv. Legg du pengar i handa hans, er han sikkert interessert, men han får pengar nok som det er.

 

Merkelig hvor sykelig negativ du er til subsidier når det ikke gjelder Tesla.

"Sjukeleg"? Kan du fortelle meg nøyaktig kva som er sjukt?

 

Tesla får ingen subsidiar. Tesla betaler skatt. Dei er ikkje som oljemyggane, som betaler null skatt og får att milliardar.

 

Du bør forstå at bedrifter primært skal tjene penger til sine aksjonærer. De må ha rammevilkår i Norge som er konkurransedyktig med andre land, ellers blir det ingen virksomhet i Norge. Hva tror du egentlig vi skal leve av? Tror du hjulene går rundt hvis vi bare driver på med underskuddprosjekt?

No møter du deg sjølv i døra. Sjølvsagt er aksjonærane tente med subsidiane, men kvifor meiner du at det norske oljefondet skal delast ut som subsidiar til for det meste utanlandske aksjonærar? Noreg er konkurransedyktig som få – eg veit ikkje om andre land med like generøse subsidiar til oljeindustrien – men det tener ikkje landet på å vere. Vi treng inntekter, ikkje høgare utgifter.

 

Slik det er i dag så er det først og fremst oljebransjen med fisk og oppdrett på en fjern andreplass som finansierer det grønne skiftet i Norge.

Det er 100% pisspreik! Oljebransjen betaler ikkje ei krone av det grøne skiftet. Oljebransjen aukar sine utslepp. Dei aukar utsleppa, og det er vi andre som må ta ansvaret for eit grønt skifte. Medan vanlege straumforbrukarar betaler 1 øre pr kWh i ENOVA-avgift og grøne sertifikat for å gje starthjelp til ny fornybar energi – alt det der er finansiert gjennom nettleiga – betaler oljeselskapa ingenting av det for den skitne straumen dei produserer på felta. Oljeselskapa får milliardar i subsidiar direkte frå oljefondet, medan alt anna som skal støttast må få støtta over statsbudsjettet. Der er økonomien mildt sagt trongare og mange om beinet, og dei får smular samanlikna med oljemyggane.

 

Pengene som brennes av nå vil seriøst redusere handlingsrommet til neste generasjon.

Stemmer. So kvifor skal vi betale desse vanvittige subsidiane til oljemyggane no? Vi skal bruke milliardar av kroner frå oljefondet kvart år framover på å leite etter olje i Barentshavet som aldri kjem til å verte drivverdig. Der er det ikkje berre å starte produksjon på eit nytt felt – heile infrastrukturen må byggjast i eit svært krevjande område. Det er heilt sjukt å brenne opp so mykje pengar på den måten. Tenk om vi hadde brukt pengane på eit grønt skifte i staden? Då hadde vi hatt ei framtid.

 

Det er mulig Statkraft tjener penger på Fosen, jeg håper inderlig det, men ut fra det jeg har sett i mediene har de nå tatt milliardtap på vindmøllene sine et par år på rad.

 

Statkraft eig ca 100 vindturbinar i Noreg. Alle er meir enn 10 år gamle. At dei taper pengar på desse prøveprosjekta tviler eg ikkje på, men dersom dei er i stand til å tape milliardar på 100 turbinar er dei sanneleg meir inkompetente enn eg trudde. Har du ei kjelde på det? Eller er det nok eit døme på at den utlandssatsinga som Olje-Moe ivra for taper pengar? Heile fyren er ei vandrande økonomisk katastrofe. Nokon skulle ha rekna på kva den fyren har kosta dette landet. Det er ikkje få milliardar.

 

Disse vindmøllene har en levetid på tjue til tjuefem år, da må investeringen tas på nytt.

So gale er det ikkje. Dei varer lenger enn det, men ny og betre teknologi gjer at det kanskje løner seg å fornye etter 20-25 år. Teknologien vert berre billigare og betre for kvart år som går.

 

Jeg er positiv til vindmøllesatsing, men igjen etterlyser jeg edruelighet fra din side. Det er dyre prosjekt, og det er ikke gitt at de vil kunne konkurrere med kraft fra mer solfylte deler av verden.

Eh? Trur du det vert billigare å elektrifisere Nordsjøen med solenergi frå solrike land? Det er vel å bra og ville leggje ein superleiande kabel nedover Europa for å kunne frakte all energien, men dei treng nok straum om natta òg. Ein miks er alltid det beste.

 

 

I verste fall brenn Europa gassen med nesten dobbelt verknadsgrad. I beste fall med betre verknadsgrad enn det òg.

Dessverre bruker Europa forsatt heller kull enn gass til strømproduksjon. De ønsker vel å være selvforsynt.
Nei, dei brukar heller fornybar energi. Nummer to er kjernekraft. Kol kjem på tredjeplass. Det har ingenting å gjere med sjølvforsyning – dei fleste importerer kolet – det har alt å gjere med pris og arbeidsplassar. Gasskraft er for dyrt, og dei legg ikkje ned arbeidsplassane i kolindustrien for ei løysing som både er dyrare enn fornybar energi og ikkje er berekraftig på sikt.

 

Det du beskyldte Moe for, altså å erstatte kullkraft med gass i Europa med Statkraft i spissen, vil gjøre underverker for CO2 utslippet på kontinentet.

Ja, det ville ha bremsa nedgangen i CO2-utsleppa i Europa kraftig. Etter mi meining har Europa funne ein mykje betre strategi når dei heller erstattar kolkraft med fornybar energi enn gass. Eit nytt gasskraftverk vil spy ut CO2 i mange år framover. Legg heller ned dei forureinande kraftverka.

 

 

Nei, det kan du gjere. Det var du som lurte på om andre betaler meir for CO2-utslepp. Etter mi meining er det lite interessant, sidan det er resultatet som tel.

Hallo? Mest solgte bil i USA er Ford F-serie. Du ser *ingen* av dem i Norge, det er kun takket være avgifter.
Verkeleg? Kor mange Ford F-serie ser du i Sverige då, eller i andre europeiske land? Det er ikkje mange avgifter på bilen der heller. Kanskje sjølv ikkje svenskane er like harry som USAnarane?

 

40 Derimot kryr det av elbiler og hybrider, mer enn noe annet sted på kloden. Bilene med de mest gjerrige dieselmotorene er kjempepopulære. Typisk bilmotor i USA er 4.2 liter bensin, det finnes knapt i Norge. Folk går og sykler til jobb. Dette til tross for at nordmenn tjener gress med penger. Du er i et alternativt univers, hvor realiteter preller av som vann på gåsa.

 

Ein realitet til deg:

Rett under 1% av alle bilar selde i USA i 2016 var elektriske. Det er det same som i EU. Kan du forklare dette med avgifter? Hugs at i USA, med få unnatak, er straum dyrare enn bensin pr km.

 

Realiteten i Noreg er at utsleppa stig, og vegtransport er ein av to hovudsyndarar. Du kan tru alt du vil at avgifter reparerer klimaet, men det er faktisk utsleppa som tel, og utsleppa aukar. Utsleppa er endeleg i ferd med å flate ut for personbilane, og det har sjølvsagt å gjere med fordelar for elektriske bilar, men det monnar alt for lite. Oljeindustrien må ta sin del.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skulle vært interessant med en analyse, hvor en sammenlignet oljeindustrien med en fornybar industri.

Spesielt arbeidsplasser er interessant, da velferden vår er helt avhengig av arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer.

Jeg vil tippe at fornybar industri ligger under "Øvrige næringer" (direkte inntekter for 2015):

 

90c3d6a6690336a7fe9b7aab5045660e.jpg?t%5

 

 

 

 

 

 

Støtten til miljøbevegelsen blir småpenger i forhold til hva bøndene mottar. Tydeligvis såpass mye at det blir noe til overs å investere i oljebransjen.

I følge finansminister Siv Jensen mottar oljnæringa over 20 milliardar i subsidiar pr. år. Det er omlag det same som subsidiane til jordbruket.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Svein-Gjedrem---Oljefondet-er-Norges-viktigste-naring-612795b.html

 

29 mrd i 2016 utfrå budsjettet.

Men då også 233 mrd i inntekter frå samme bransje.

Grei avkastning?

https://www.regjeringen.no/contentassets/0e41c00a921245f282ba5781c1ad812f/faktaark_statens_inntekter_utgifter.pdf

 

12,4% av oljeinntektene? Då betaler vasskraftverk reelt meir i skattar og avgifter enn det oljesektoren gjer, for vasskraftverk må betale grunnrente og naturressursskatt utan å få subsidiar i retur. Er det rett å skattleggje produksjon av fornybar energi tyngre enn fossil energi?

Du kallar det avkastning, men er du sikker på at det kastar av seg? Nesten alle inntektene kjem frå funn som er gjort lenge før leitesubsidiane vart innført. til dømes.

 

Letesubsidiene som du kaller det er ikke annet enn forhåndsutbetaling for selskap uten nåværende skattbar inntekt. Det betyr samtidig at man på fremtidig inntekt på betale 78% skatt uten å kunne trekke fra de samme utgiftene. "Avkastningen av subsidiene" er altså enda ikke realisert i de fleste tilfellene. Hensikten med ordningen er å gi mindre oljeselskap innpass på norsk sokkel uten først å måtte bli med i verdikjeden. De har vurdert dette som en strategisk fordel, noe de mange funnene etter ordningen ble innført taler for. Den dagen kontantutbetalingene blir en betydelig utgift sammenlignet med inntektene fra oljesektoren samlet, kan du være sikker på at ordningen oppheves umiddelbart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg veit ikkje om du køddar no, eller om du meiner dette seriøst? Utsleppa tel akkurat like mykje om vi slepp dei ut over hav eller land.

Kan du kutte ut stråmenn nå, dette blir for dumt? Selvfølgelig teller det like mye, men når jeg sa i Norge så mente jeg i Norge, og ja på fastlandet. Nå har jeg i tillegg dokumentert det som skjer i havet for deg spesifikt. Det er vel heller du som ser ut til å tro at utslipp i Norge teller mer enn utslipp andre plasser.

Oljesand og skiferolje dreg opp gjennomsnittet kraftig.

Finn en feil. Kan du sjekke fakta før du kommer med kategoriske uttalelser. Det er rimelig tidkrevende å sjekke ut at du ikke aner hva du snakker om.

Vi er mykje dårlegare enn til dømes Midt-Austen.

Jaha, for dette har du tenkt ut helt av deg selv, eller har du dokumentasjon? Jeg sikter naturligvis til dokumentasjon utover de to feltene i Saudi Arabia som allerede er dokumentert i tråden.

Hugs òg at dei fleste andre land elektrifiserer oljefelta sine.

Troll er i hovedsak et gassfelt. Kan du gi eksempel på ett annet gassfelt langt til havs i verden som er elektrifisert? Ja, jeg blir imponert om du finner ett.

kvifor skal vi betale desse vanvittige subsidiane til oljemyggane no?

Hvorvidt den norske modellen er fornuftig har jeg i grunnen ikke så mye formening om, men de fleste ser ut til å tro at olje har mange gode år igjen. For Norge har olje så langt vært en helt fantastisk investering, og det er stor grunn til å tro at oljeprisen vil holde seg høy i 20-30 år til, selv om verdensforbruket går ned. Politikerne har da valgt en løsning med sterk kontroll av ressursene som finnes, men kompenserer ved å gjøre leting billig. For min del må man gjerne endre denne modellen, men generelt er jeg positiv til at staten har stort eierskap og kontroll med norske ressurser. Hvor lukerativt Barentshavet blir vet vel ingen av oss, men jeg noterer at ditt syn på fremtiden for olje ikke ser ut til å deles av noen fremtidsanalyser jeg har sett det siste året.

Statkraft eig ca 100 vindturbinar i Noreg. Alle er meir enn 10 år gamle. At dei taper pengar på desse prøveprosjekta tviler eg ikkje på, men dersom dei er i stand til å tape milliardar på 100 turbinar er dei sanneleg meir inkompetente enn eg trudde.

Ah, du har virkelig ikke fått det med deg. Statkraft fant ut at rammevilkårene var best i Sverige, det var her de bygde i stor stil, til et marked hvor strøm er på billigsalg. Hvis du vil kan jeg sikkert hjelpe deg med en lenke.

 

Når det gjelder Fosen var det du som sa at strømmen skulle til aluminiumsmelting. Da konkurrerer det med solfylte plasser vettu.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Eg veit ikkje om du køddar no, eller om du meiner dette seriøst? Utsleppa tel akkurat like mykje om vi slepp dei ut over hav eller land.

Kan du kutte ut stråmenn nå, dette blir for dumt?
Kan du slå opp kva eit stråmannsargument er?

 

Selvfølgelig teller det like mye, men når jeg sa i Norge så mente jeg i Norge, og ja på fastlandet. Nå har jeg i tillegg dokumentert det som skjer i havet for deg spesifikt. Det er vel heller du som ser ut til å tro at utslipp i Norge teller mer enn utslipp andre plasser.

Nei, alle utslepp tel like mykje. Difor kan du ikkje berre definere vekk den norske oljeindustrien, skipsfart eller fiskeri, fordi deira utslepp skjer på havet. Du kan heller ikkje sjå på dei separat, for nøkkelen til å få ned utsleppa på sokkelen er rein energi frå land.

 

Korleis reknar du utslepp frå luftfarten? Ein del av utsleppa frå luftfarten skjer over hav, ein del over land. Kanskje vi kan få ned utsleppa frå fastlandet ved å styre flya mest mogeleg over havet? Trondheim-Gardermoen kan til dømes gå ut fjorden, sørover langs kysten, runde Sørlandet og fly nordover over Oslofjorden. :-)

 

Kva med energi produsert av havvind, skal den telje som produsert på fastlandet eller i havet? Kanskje vi ikkje skal telje med den krafta som fornybar energi i miksen, fordi ho er produsert på havet? Det er veldig vanskeleg å samanlikne land om vi skal rekne vekk det som er produsert og brukt innanfor den økonomiske sona til landet, og ikkje ser eg noka fornuft i å gjere den øvinga heller.

 

 

Oljesand og skiferolje dreg opp gjennomsnittet kraftig.

Finn en feil. Kan du sjekke fakta før du kommer med kategoriske uttalelser. Det er rimelig tidkrevende å sjekke ut at du ikke aner hva du snakker om.

Vi er mykje dårlegare enn til dømes Midt-Austen.

Jaha, for dette har du tenkt ut helt av deg selv, eller har du dokumentasjon?
Du sendte dokumentasjon på det sjølv tidlegare i tråden.

 

Jeg sikter naturligvis til dokumentasjon utover de to feltene i Saudi Arabia som allerede er dokumentert i tråden.

Les dokumentasjonen din sjølv. Dei har tal for "Midt-Austen" generelt, ikkje berre dei to felta i Saudi-Arabia. Saudi-Arabia og mange andre land i Midt-Austen er forresten i ferd med å elektrifisere felta sine. Både av økonomiske grunnar og for å redusere utslepp. Utover det er den artikkelen du viser til eit dårleg grunnlag for dette ordskiftet, sidan det einaste geografiske området dei tek ut separat er Midt-Austen. Ikkje har eg funne kjelda heller, berre den artikkelen som viser til statistikken.

 

 

Hugs òg at dei fleste andre land elektrifiserer oljefelta sine.

Troll er i hovedsak et gassfelt. Kan du gi eksempel på ett annet gassfelt langt til havs i verden som er elektrifisert? Ja, jeg blir imponert om du finner ett.
Spørsmålet er vagt formulert. Definer "langt til havs". Eg brukar ikkje tid på det, berre for at du skal komme her med at det ikkje er langt nok, eller at vatnet er for grunt.

 

 

kvifor skal vi betale desse vanvittige subsidiane til oljemyggane no?

Hvorvidt den norske modellen er fornuftig har jeg i grunnen ikke så mye formening om, men de fleste ser ut til å tro at olje har mange gode år igjen. For Norge har olje så langt vært en helt fantastisk investering, og det er stor grunn til å tro at oljeprisen vil holde seg høy i 20-30 år til, selv om verdensforbruket går ned. Politikerne har da valgt en løsning med sterk kontroll av ressursene som finnes, men kompenserer ved å gjøre leting billig.
Merk at det med å subsidiere leiting er eit nytt fenomen. Alle dei store funna som vi har levd av vart funne lenge før leitesubsidiar var påtenkt.

 

Leitesubsidiane kan samanliknast med at staten kjøper høgrisikoaksjar til meg i mitt namn etter framlegg frå meg. Dersom selskapet går konk, taper staten. Dersom selskapet går bra, får eg fortenesta og staten får skatteinntekter. Det hadde vore ei mykje betre løysing, fordi ho er næringsnøytral. No er den norske økonomien alt for avhengig av olje, noko vi har sett av nedturen, og vi treng ikkje ordningar som berre er eigna til å forsterke problemet.

 

For min del må man gjerne endre denne modellen

Vi har endra modellen, og det er det eg kritiserer. Den kritikken er eg ikkje åleine om. Vi må attende til den opphavelege modellen der oljeselskapa, ikkje staten, tok risikoen. Det er den Noreg har tent pengar på i snart 50 år.

 

Hvor lukerativt Barentshavet blir vet vel ingen av oss, men jeg noterer at ditt syn på fremtiden for olje ikke ser ut til å deles av noen fremtidsanalyser jeg har sett det siste året.

Javel? Kan du syne meg ei framtidsanalyse som seier at subsidiar av oljeleiting i Barentshavet kjem til å vere lønsamt, som ikkje er skrive av den næringa som siklar etter subsidiane, og etter at oljeprisen vart halvert?

 

Det er eit vanskeleg havområde heilt utan eksisterande infrastruktur. Dersom oljeselskapa trur det er lønsamt, kan dei leite utan subsidiar. Då får vi sjå om dei faktisk har tru på området, eller om dei er mest interessert i å putte sugerøyra sine i statskassa.

 

 

Statkraft eig ca 100 vindturbinar i Noreg. Alle er meir enn 10 år gamle. At dei taper pengar på desse prøveprosjekta tviler eg ikkje på, men dersom dei er i stand til å tape milliardar på 100 turbinar er dei sanneleg meir inkompetente enn eg trudde.

Ah, du har virkelig ikke fått det med deg. Statkraft fant ut at rammevilkårene var best i Sverige, det var her de bygde i stor stil, til et marked hvor strøm er på billigsalg. Hvis du vil kan jeg sikkert hjelpe deg med en lenke.
Ah, nettopp. Olje-Moe på ferde. Den kroniske hyklaren, som tykkjer at utlendingar ikkje skal få lov til å eige norsk kraftproduksjon, sendte Statkraft på tapsturne i Europa. Tapet er eit prov på at Olje-Moe har vore eit økonomisk katastrofe for landet, og framleis er det. Ikkje ta investeringsråd frå den mannen!

 

Når det gjelder Fosen var det du som sa at strømmen skulle til aluminiumsmelting. Da konkurrerer det med solfylte plasser vettu.

 

Fosen er i NO3, same område som Sunndal verk. Sahara er ikkje i NO3.
Lenke til kommentar

 

Skulle vært interessant med en analyse, hvor en sammenlignet oljeindustrien med en fornybar industri.

Spesielt arbeidsplasser er interessant, da velferden vår er helt avhengig av arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer.

Jeg vil tippe at fornybar industri ligger under "Øvrige næringer" (direkte inntekter for 2015):
Dei ligg nok under kraft (nesten all kraft produsert utanfor oljesektoren er fornybar energi), og skaper føresetnader for mykje av posten industri.
Lenke til kommentar

Nei, alle utslepp tel like mykje. Difor kan du ikkje berre definere vekk den norske oljeindustrien, skipsfart eller fiskeri, fordi deira utslepp skjer på havet. Du kan heller ikkje sjå på dei separat, for nøkkelen til å få ned utsleppa på sokkelen er rein energi frå land.

Selvfølgelig, nok en stråmann. Det jeg forsøker å få frem (som du ser ut til å ville totalt tåkelegge), er at ensidig norsk nedstengning av aktivitet i alle disse områdene ikke nødvendigvis har noe å si for utslipp globalt, men det vil få dramatiske konsekvenser for økonomien til neste generasjon. Faktisk tvert imot, nedsatt norsk aktivitet på disse områdene kan medføre kraftig økning av utslipp globalt. Men jeg forstår at dette er et aspekt som ikke passer inn i din debatt.

Les dokumentasjonen din sjølv. Dei har tal for "Midt-Austen" generelt, ikkje berre dei to felta i Saudi-Arabia.

Jeg har selvfølgelig lest den, og det du sier stemmer ikke. Hvis du ser bort fra de to feltene i Saudi, så er ikke tallene fra midt-Østen imponerende. Oljesand har store utslipp, men det som forårsaker store utslipp fra skiferolje er at de brenner gassen istedet for å få den ut til markedet. Hvis du ikke aner hva du snakker om vil jeg foreslå litt mer åpenhet og ydmykhet i debatten.

Spørsmålet er vagt formulert. Definer "langt til havs". Eg brukar ikkje tid på det, berre for at du skal komme her med at det ikkje er langt nok, eller at vatnet er for grunt.

Ok, et hvilket som helst gassfelt offshore da.

Merk at det med å subsidiere leiting er eit nytt fenomen. Alle dei store funna som vi har levd av vart funne lenge før leitesubsidiar var påtenkt.

Jeg ser hva du gjorde der, du har gjort det før. Bevisst villeding. Jeg har allerede nevnt Johan Sverdrup, som vil bli Norges nye pengemaskin nummer en i årene som kommer, som ble funnet av en mygg under dette regimet. At du finsliper på bøying av verbene for å forsøke å lage et skjevt bilde er veldig frustrerende. Det betyr at jeg må tillegge utsagnene dine negativ informasjonsverdi, og bruke uforholdsmessig mye tid på å finne ut hva du skjuler.

 

Uansett, jeg har ingen formening om modellen vi bruker nå bør endres, så den diskusjonen bør du ta med noen andre.

Fosen er i NO3, same område som Sunndal verk. Sahara er ikkje i NO3.

Sunndal verk er i skarp konkurranse. Her har du litt lesestoff:

http://gulfbusiness.com/top-10-largest-aluminium-smelters-in-the-world/

som sagt er CO2 regnskapet for Fosen supert, men det økonomiske er ikke like opplagt. Statkraft sa først nei til å bygge ut, men med politisk press ble det likevel gjennomført. Det er flott at noen bransjer har sikret nasjonale inntekter som muliggjør slik satsing. Det blir såvidt jeg vet ingen aksjeutbytte fra Statkraft til staten i år, nettopp for å kunne fortsette satsingen. Jeg synes alt dette er spennende prosjekter, men vi må passe på at det vi gjør er bærekraftig også økonomisk.

Endret av Del
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Nei, alle utslepp tel like mykje. Difor kan du ikkje berre definere vekk den norske oljeindustrien, skipsfart eller fiskeri, fordi deira utslepp skjer på havet. Du kan heller ikkje sjå på dei separat, for nøkkelen til å få ned utsleppa på sokkelen er rein energi frå land.

Selvfølgelig, nok en stråmann.
Ver snill og slå opp kva eit stråmannsagrument er for noko. Du veit det ikkje.

 

Det jeg forsøker å få frem (som du ser ut til å ville totalt tåkelegge), er at ensidig norsk nedstengning av aktivitet i alle disse områdene ikke nødvendigvis har noe å si for utslipp globalt, men det vil få dramatiske konsekvenser for økonomien til neste generasjon.

Dersom du prøver å få det fram, må du fortelle det. Ikkje skoddeleggje, slik du har gjort til no.

 

Andre land reduserer sine utslepp, òg innan oljesektoren. Vi aukar våre. Både innan oljesektoren og andre sektorar, og då meiner eg utslepp pr produserte eining. Med mindre vi òg faktisk tek til å redusere utsleppa, er det faktisk betre om andre produserer den oljen. Ikkje minst fordi vi brukar vanvittig mykje pengar på å subsidiere leiting etter olje som det er svært lite sannsynleg at det er mogeleg å tene pengar på å produsere. Seks leitebrønnar i Barentshavet kostar det same som staten let vere å hente inn i skattar og avgiftar på elbilar på eit år.

 

Faktisk tvert imot, nedsatt norsk aktivitet på disse områdene kan medføre kraftig økning av utslipp globalt. Men jeg forstår at dette er et aspekt som ikke passer inn i din debatt.

Dette er berre spekulasjon. Det er nok billigare måtar å redusere utsleppa på, enn å subsidiere leiting etter olje som det aldri vil løne seg å produsere.

 

 

Les dokumentasjonen din sjølv. Dei har tal for "Midt-Austen" generelt, ikkje berre dei to felta i Saudi-Arabia.

Jeg har selvfølgelig lest den, og det du sier stemmer ikke. Hvis du ser bort fra de to feltene i Saudi, så er ikke tallene fra midt-Østen imponerende.
51 kg "per enhet" i Midt-Austen mot 63 kg i Noreg:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ren_-norsk-olje_-1.13150883

 

Oljesand har store utslipp, men det som forårsaker store utslipp fra skiferolje er at de brenner gassen istedet for å få den ut til markedet. Hvis du ikke aner hva du snakker om vil jeg foreslå litt mer åpenhet og ydmykhet i debatten.

Snakk for deg sjølv. Dei brenn gass for å skaffe dei store mengdene damp som trengst for å få ut oljen. Oljen er svært tjukk, og må varmast opp for å verte flytande nok til at dei får han opp. Sender dei gassen ut på marknaden, må dei brenne olje i staden. Olje er dyrare og gjev høgare utslepp. Difor brenn dei gass.

 

 

Spørsmålet er vagt formulert. Definer "langt til havs". Eg brukar ikkje tid på det, berre for at du skal komme her med at det ikkje er langt nok, eller at vatnet er for grunt.

Ok, et hvilket som helst gassfelt offshore da.
Beatrice-feltet i Skottland vart elektrifisert frå land i 1986/87. Det produserer mest olje, men litt gass òg.

 

 

Merk at det med å subsidiere leiting er eit nytt fenomen. Alle dei store funna som vi har levd av vart funne lenge før leitesubsidiar var påtenkt.

Jeg ser hva du gjorde der, du har gjort det før. Bevisst villeding. Jeg har allerede nevnt Johan Sverdrup, som vil bli Norges nye pengemaskin nummer en i årene som kommer, som ble funnet av en mygg under dette regimet.
Lundin petroleum er ingen mygg. Dei er store i Afrika. Lundin er m.a. under etterforskning for krigsbrottsverk og kriminalitet mot menneskeætta, som det heiter, for verksemda dei dreiv i Sudan rundt tusenårsskiftet. Johan Sverdrup hadde nesten heilt sikkert vorte funne utan leitesubsidiar. Lundin starta jakta på olje på Utsirahøgda, i formasjonen som då vart kalla Luno, i 2004. Før leitesubsidiane vart innført. Lundin petroleum seier sjølv at funnet var eit direkte resultat av Edvard Grieg, som var resultat av nye metodar brukt på eksisterande data. For ordens skuld: Førebels er det uvisst om nettoinntekta frå feltet vil vere positiv. Det er avhengig av at oljeprisen held seg, noko stadig færre analytikarar trur han vil gjere.

 

I Nordsjøen infrastrukturen ferdig bygd, og nye utbyggingar er billige. Det finst eksisterande røyrleidningsnett, eksistrande landbasar, raffineri og fleire anlegg for handtering av gass. I Barentshavet finst ingenting av dette. Det er tvilsamt om det ville løne seg å byggje ut eit tilsvarande funn i Barentshavet med dagens oljepris på grunn av all infrastrukturen som trengst.

 

At du finsliper på bøying av verbene for å forsøke å lage et skjevt bilde er veldig frustrerende. Det betyr at jeg må tillegge utsagnene dine negativ informasjonsverdi, og bruke uforholdsmessig mye tid på å finne ut hva du skjuler.

Eg prøver ikkje å skjule noko, men å vere presis. Du presenterte leitesubsidiane som "den norske modellen", og då er det viktig å presisere at dei er eit nytt fenomen som berre har eksistert i ein liten del av den norske oljealderen. Den modellen som har ført til dei store oljeinntektene er ein annan. Inkludert funna på Utsirahøgda, sjølv om dei fekk subsidiane i gåve undervegs.

 

 

Fosen er i NO3, same område som Sunndal verk. Sahara er ikkje i NO3.

Sunndal verk er i skarp konkurranse. Her har du litt lesestoff:

http://gulfbusiness.com/top-10-largest-aluminium-smelters-in-the-world/

som sagt er CO2 regnskapet for Fosen supert, men det økonomiske er ikke like opplagt. Statkraft sa først nei til å bygge ut, men med politisk press ble det likevel gjennomført.

Endrar du politisk press til endra føresetnader, er eg samd. Dei ville ikkje byggje ut før det vart lønsamt.

 

Det er flott at noen bransjer har sikret nasjonale inntekter som muliggjør slik satsing. Det blir såvidt jeg vet ingen aksjeutbytte fra Statkraft til staten i år, nettopp for å kunne fortsette satsingen.

Det er vel heller for å dekkje det store underskotet den kroniske hyklaren Olje-Moe har påført Statkraft gjennom sitt vanstyre av Olje- og Energidepartementet. Statkraft har store inntekter frå norske vasskraftverk som dei for ein stor del har fått gratis på heimfallsrett, og var ei pengemaskin for staten heilt til Olje-Moe øydela selskapet ved å snu investeringane mot utlandet.

 

Jeg synes alt dette er spennende prosjekter, men vi må passe på at det vi gjør er bærekraftig også økonomisk.

 

Den som ikkje satsar, vinn ikkje heller. Vi må tore å satse på utvikling av ny teknologi her i landet, som ikkje kjem til å løne seg økonomisk på eit tiår eller to. Norsk forskning og utvikling er dessverre styrt etter målet om kortsiktig økonomisk vinst, og difor heng vi langt etter andre land på framtidsretta felt. Om vi satsar på fem ulike teknologiar, og berre ein viser seg å vere berekraftig økonomisk, kan den ofte betale for dei fire andre og meir til. Det kan vere vanskeleg å vite på førehand kva for ein av dei fem som er verd å satse på, og ofte er det eit sjette og uventa resultat av forskninga som ber frukt.

 

Oljefondet skal vere til å leve av når oljealderen er slutt. I staden brukar vi det til å gjere oss meir avhengige av olje enn nokon gong før. Til og med aksjeinvesteringane er for ein stor del gjort i olje-aksjar. Tenk om vi hadde investert pengane i noko langsiktig og framtidsretta i staden?

Lenke til kommentar

51 kg "per enhet" i Midt-Austen mot 63 kg i Noreg:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ren_-norsk-olje_-1.13150883

Korriger for de to gigantfeltene i Saudi, så er ikke tallet veldig imponerende. Legg til kraftig underrapportering, så blir det enda mindre imponerende. Hvis du vil ha en god kilde, så foreslår jeg Carnegie. Da får du med et mye mer komplett bilde av utslipp. Her også kan oversikten naturligvis være gjenstand for skjevt utvalg i områder av verden hvor rapportering er selektiv. Nei, jeg har ingen for mening om hvor skjevt utvalget eventuelt er:

http://oci.carnegieendowment.org/#map

Snakk for deg sjølv. Dei brenn gass for å skaffe dei store mengdene damp som trengst for å få ut oljen. Oljen er svært tjukk, og må varmast opp for å verte flytande nok til at dei får han opp. Sender dei gassen ut på marknaden, må dei brenne olje i staden. Olje er dyrare og gjev høgare utslepp. Difor brenn dei gass.

Nå må du høre etter. Du snakker om oljesand, det gjelder ikke skiferolje. Gassen der blir i mange tilfeller brent ved fakling.

Det er avhengig av at oljeprisen held seg, noko stadig færre analytikarar trur han vil gjere.

Jeg er villig til å ta et veddemål med deg her. Hele Johan Sverdrup utbyggingen vil etter alle solemerker tjene seg inn på få år.

I Nordsjøen infrastrukturen ferdig bygd, og nye utbyggingar er billige. Det finst eksisterande røyrleidningsnett, eksistrande landbasar, raffineri og fleire anlegg for handtering av gass. I Barentshavet finst ingenting av dette. Det er tvilsamt om det ville løne seg å byggje ut eit tilsvarande funn i Barentshavet med dagens oljepris på grunn av all infrastrukturen som trengst.

Johan Castberg er anslått å dekke kostnadene for infrastrukturen, så her også vil pengene tjenes inn på få år. Det vil åpne opp hele området. Spør du meg er det ingenting som haster med å bygge ut verken der eller Lofoten. Har det vært opp til meg hadde mer ressurser blitt brukt på å få mest mulig ut av eksisterende felt. Men folk trenger jobb, og de nye prosjektene skaper mange arbeidsplasser. Jeg tror derfor det er politisk nær umulig å utsette Barentshavet ytterligere.

Den som ikkje satsar, vinn ikkje heller. Vi må tore å satse på utvikling av ny teknologi her i landet, som ikkje kjem til å løne seg økonomisk på eit tiår eller to.

Her er vi faktisk helt enige. Problemet er at jeg ser ikke dette igjen i noen av postene dine. Vindmøllene på Fosen importeres fra Vesta i Danmark, subsidiering av Tesla er penger rett ut av landet. Det er det motsatte av å satse på utvikling av teknologi i Norge.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

51 kg "per enhet" i Midt-Austen mot 63 kg i Noreg:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ren_-norsk-olje_-1.13150883

Korriger for de to gigantfeltene i Saudi, så er ikke tallet veldig imponerende.
Kva er imponerande for deg, då? 40 kg? 30? Dette er tomt snakk. Gjennomsnittleg utslepp pr produserte fat olje er lågare i Midt-Austen enn i Noreg. Om du vil ha tal for spesifikke felt, får du finne dei sjølv. Eg sikkert høgne med spesifikke felt i Nordsjøen.

 

Legg til kraftig underrapportering, så blir det enda mindre imponerende.

Ja, eg har lenge hatt mistanke om at dei underrapporterer kraftig i Nordsjøen. Dei har motiv for å gjere det, sidan dei betaler for CO2-utslepp. På ei anna side er dette rein spekulasjon.

 

Hvis du vil ha en god kilde, så foreslår jeg Carnegie. Da får du med et mye mer komplett bilde av utslipp. Her også kan oversikten naturligvis være gjenstand for skjevt utvalg i områder av verden hvor rapportering er selektiv. Nei, jeg har ingen for mening om hvor skjevt utvalget eventuelt er:

http://oci.carnegieendowment.org/#map

"Flaring"? Kvifor meiner du at isolerte tal for fakling gjev eit meir komplett bilete av utsleppa enn tal for totale CO2-utslepp? Det hadde ikkje mange felt, men sovidt eg kan sjå ligg dei tre norske plattformane som er med der på omlag same nivå som felta som er med frå Midt-Austen.

 

 

Snakk for deg sjølv. Dei brenn gass for å skaffe dei store mengdene damp som trengst for å få ut oljen. Oljen er svært tjukk, og må varmast opp for å verte flytande nok til at dei får han opp. Sender dei gassen ut på marknaden, må dei brenne olje i staden. Olje er dyrare og gjev høgare utslepp. Difor brenn dei gass.

Nå må du høre etter. Du snakker om oljesand, det gjelder ikke skiferolje. Gassen der blir i mange tilfeller brent ved fakling.
Utvinning av skiferolje skjer på omlag same måte. Frå Wikipedia:

"Heating oil shale to a sufficiently high temperature causes the chemical process of pyrolysis to yield a vapor. Upon cooling the vapor, the liquid shale oil—an unconventional oil—is separated from combustible oil-shale gas"

Dei brukar gassen til å generere varmen som trengst for å få ut meir olje og gass.

 

 

Det er avhengig av at oljeprisen held seg, noko stadig færre analytikarar trur han vil gjere.

Jeg er villig til å ta et veddemål med deg her. Hele Johan Sverdrup utbyggingen vil etter alle solemerker tjene seg inn på få år.
Kor mange år?

 

 

I Nordsjøen infrastrukturen ferdig bygd, og nye utbyggingar er billige. Det finst eksisterande røyrleidningsnett, eksistrande landbasar, raffineri og fleire anlegg for handtering av gass. I Barentshavet finst ingenting av dette. Det er tvilsamt om det ville løne seg å byggje ut eit tilsvarande funn i Barentshavet med dagens oljepris på grunn av all infrastrukturen som trengst.

Johan Castberg er anslått å dekke kostnadene for infrastrukturen, så her også vil pengene tjenes inn på få år. Det vil åpne opp hele området. Spør du meg er det ingenting som haster med å bygge ut verken der eller Lofoten. Har det vært opp til meg hadde mer ressurser blitt brukt på å få mest mulig ut av eksisterende felt. Men folk trenger jobb, og de nye prosjektene skaper mange arbeidsplasser. Jeg tror derfor det er politisk nær umulig å utsette Barentshavet ytterligere.
Nettopp! Det er eit sysselsettingstiltak! Nett som tysk kolindustri. Tyskland har gått i fella. Dei har satsa på fornybar energi, slik at kolindustrien ikkje lenger er konkurransedyktig. No bruker dei milliardar av euro kvart år på å subsidiere kolindustrien for å unngå massearbeidsløyse. Det er lov å lære av andre. Vi treng ikkje vere like dumme. No gjeld det å nytte høvet nedturen ga oss til å justere ned aktiviteten i oljesektoren, og avvikle han naturleg. Elles har vi til slutt brukt heile oljefondet på å subsidiere oljesektoren, og sit att til slutt med null i nettoinntekt frå heile oljeeventyret. Vi må for all del ikkje gå i den fella. Fjern subsidiane til oljesektoren, og la oljeselskapa ta risikoen sjølv. Dei vil berre satse på det som kan løne seg. Dersom vi skal subsidiere noko som kanskje ikkje løner seg, er det betre å finne noko meir berekraftig og framtidsretta enn olje.

 

 

Den som ikkje satsar, vinn ikkje heller. Vi må tore å satse på utvikling av ny teknologi her i landet, som ikkje kjem til å løne seg økonomisk på eit tiår eller to.

Her er vi faktisk helt enige. Problemet er at jeg ser ikke dette igjen i noen av postene dine. Vindmøllene på Fosen importeres fra Vesta i Danmark, subsidiering av Tesla er penger rett ut av landet. Det er det motsatte av å satse på utvikling av teknologi i Norge.

Vi kunne gjerne ha satsa på vindindustri for ti år sidan når tida var inne for det, men det gjorde vi ikkje. Vi valde å bruke vanvittig mykje pengar på å subsidiere oljemyggar i staden. No er det for seint. Dei andre har for stort teknologisk forsprang, og marknaden i Noreg er framleis alt for liten til å danne grunnlag for eigenproduksjon av vindturbinar. Konkurransen frå utlandet er for hard. No går toget for havvind, men Noreg er ikkje på det. Vi vil gjerne halde fast kompetansen i oljeindustrien i staden, og vil bruke subsidiar for å halde dei fast der.

 

Berre kutt den løgna di om at staten subsidierer Tesla. Påstanden vert ikkje meir sann når du repeterer han mange gonger, du framstår berre som dummare enn du er. Tesla får ikkje ei krone i subsidiar frå staten. Tesla betaler skatt. Oljemyggane betaler ikkje skatt, men får pengestøtte frå staten i staden. Det siste er subsidiar.

Lenke til kommentar

Ja, eg har lenge hatt mistanke om at dei underrapporterer kraftig i Nordsjøen. Dei har motiv for å gjere det, sidan dei betaler for CO2-utslepp. På ei anna side er dette rein spekulasjon.

Alle felt i nordsjøen har rapporteringsplikt såvidt jeg vet. Jeg sikter til at midt-Østen visstnok kun rapporterer hvert femte felt. Det gir stor usikkerhet rundt hva de resterende 80% gjør. Mulig noen jukser med tall på Nordsjøen, det har jeg ingen begrep om, men at tall ikke rapporteres overhodet er en litt annen situasjon.

"Flaring"? Kvifor meiner du at isolerte tal for fakling gjev eit meir komplett bilete av utsleppa enn tal for totale CO2-utslepp?

Har du glemt hva vi snakket om? Jeg gjorde deg oppmerksom på at du tok feil av skiferolje, og forvekslet det med oljesand som er noe helt annet. Grunnen til at skiferolje kommer uheldig ut er fakling, derfor skiller Carnegie mellom skiferolje felt som fakler, og de som ikke gjør det. Det er ingen grunn til at skiferolje skal komme uheldig ut på CO2.

Det hadde ikkje mange felt, men sovidt eg kan sjå ligg dei tre norske plattformane som er med der på omlag same nivå som felta som er med frå Midt-Austen.

Nettopp, ikke spesielt imponerende vel?

Utvinning av skiferolje skjer på omlag same måte. Frå Wikipedia:

"Heating oil shale to a sufficiently high temperature causes the chemical process of pyrolysis to yield a vapor. Upon cooling the vapor, the liquid shale oil—an unconventional oil—is separated from combustible oil-shale gas"

Dei brukar gassen til å generere varmen som trengst for å få ut meir olje og gass.

Lenken handler om oljeskifer, ikke skiferolje. Såvidt jeg vet finnes ingen oljeskifer felt i drift i verden i dag.

Vi kunne gjerne ha satsa på vindindustri for ti år sidan når tida var inne for det, men det gjorde vi ikkje. Vi valde å bruke vanvittig mykje pengar på å subsidiere oljemyggar i staden. No er det for seint.

Så det er for seint, og vi skal bare fortsette å subsidiere Tesla istedet? Har du virkelig gitt opp, og nå skal du bare bruke opp oljefondet så fort som mulig?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ja, eg har lenge hatt mistanke om at dei underrapporterer kraftig i Nordsjøen. Dei har motiv for å gjere det, sidan dei betaler for CO2-utslepp. På ei anna side er dette rein spekulasjon.

Alle felt i nordsjøen har rapporteringsplikt såvidt jeg vet. Jeg sikter til at midt-Østen visstnok kun rapporterer hvert femte felt. Det gir stor usikkerhet rundt hva de resterende 80% gjør. Mulig noen jukser med tall på Nordsjøen, det har jeg ingen begrep om, men at tall ikke rapporteres overhodet er en litt annen situasjon.
Eg trur ikkje Midt-Austen er noko verre. Dei har ikkje det same incitamentet til å fuske.

 

 

"Flaring"? Kvifor meiner du at isolerte tal for fakling gjev eit meir komplett bilete av utsleppa enn tal for totale CO2-utslepp?

Har du glemt hva vi snakket om? Jeg gjorde deg oppmerksom på at du tok feil av skiferolje, og forvekslet det med oljesand som er noe helt annet. Grunnen til at skiferolje kommer uheldig ut er fakling, derfor skiller Carnegie mellom skiferolje felt som fakler, og de som ikke gjør det. Det er ingen grunn til at skiferolje skal komme uheldig ut på CO2.
Sjølvsagt kjem skiferolje dårleg ut. Utvinninga krev store mengder gass for å varme opp oljeskiferen under bakken. Det er ikkje fakling som genererer dei store utsleppa ved utvinning av skiferolje, det er brenning av gass til oppvarming.

 

 

Det hadde ikkje mange felt, men sovidt eg kan sjå ligg dei tre norske plattformane som er med der på omlag same nivå som felta som er med frå Midt-Austen.

Nettopp, ikke spesielt imponerende vel?
Nei, det var veldig lite imponerande. Berre tre norske felt, og eit lite representativt utval. Og dette meiner du er "komplett"? Tala frå IOGP framstår som mykje meir komplette, men om dei òg berre har data frå tre norske felt kan det nok stemme at norske utslepp er kraftig underrapportert.

 

 

Utvinning av skiferolje skjer på omlag same måte. Frå Wikipedia:

"Heating oil shale to a sufficiently high temperature causes the chemical process of pyrolysis to yield a vapor. Upon cooling the vapor, the liquid shale oil—an unconventional oil—is separated from combustible oil-shale gas"

Dei brukar gassen til å generere varmen som trengst for å få ut meir olje og gass.

Lenken handler om oljeskifer, ikke skiferolje. Såvidt jeg vet finnes ingen oljeskifer felt i drift i verden i dag.
Sei meg, køddar du no, eller er du berre fullstendig kunnskapslaus?

 

Skiferolje er olje utvunne frå oljeskifer. I gamle dagar grov ein ut oljeskifer i gruver og varma han opp direkte for å få ut oljen. Det gjorde dei m.a. i Sverige fram til ny teknologi gjorde det mogeleg å finne og bore ned til oljereservoar langt under bakken, og pumpe opp flytande olje direkte. Med nye metodar kan dei utvinne olje og gass frå oljeskifer som framleis ligg i bakken. Dvs at dei kan nytte djupe førekomstar utan å grave opp oljeskiferen først. Slik utvinning pågår hovudsakleg i USA.

 

 

Vi kunne gjerne ha satsa på vindindustri for ti år sidan når tida var inne for det, men det gjorde vi ikkje. Vi valde å bruke vanvittig mykje pengar på å subsidiere oljemyggar i staden. No er det for seint.

Så det er for seint, og vi skal bare fortsette å subsidiere Tesla istedet? Har du virkelig gitt opp, og nå skal du bare bruke opp oljefondet så fort som mulig?

Oljefondet subsidierte oljemyggar med direkte utbetalingar av nesten 30 milliardar i 2016, eit år nesten utan leiting. Til saman i alle år Tesla har eksistert, har Noreg subsidiert Tesla med 0 kroner. Eg veit at du slit like tungt med rekning som med lesing, men kan røpe at du brukar opp oljefondet mykje fortare om du tek ut 30 milliardar kroner i året, enn om du tek ut 0 kroner i året.
Lenke til kommentar

La meg forsøke en gang til før jeg gir helt opp. Oljeskifer, eller oil shale, som du har funnet informasjon om er såkalte kerogener som trenger oppvarming ved produksjon. Til dags dato har det ikke vært økonomisk, og det er ingen slik produksjon i verden. Det som kalles skiferolje, eller shale oil, finner du på wikipedia under tight oil. Dette er konvensjonell olje (altså lettflytende, så oppvarming har lite for seg) som utvinnes ved å sprekke opp formasjonen. Dette har sett et skikkelig oppsving i USA de siste årene med Bakken, Marcellus og Eagle ford som de mest kjente, mye olje produseres her. Man varmer ikke opp formasjonene, man sprekker dem opp, altså fracking. Oljen trenger typisk ikke den dyre raffineringen som tungolje i oljesand, og heller ikke oppvarming for å produseres. Gass som produseres sammen med oljen bare brennes i løse lufte på stedet i mange tilfeller (såkalt fakling, eller flaring på engelsk), du finner tall på dette hos Carnegie.

 

Hvis du virkelig ikke aner hva du snakker om, så kan du velge å lytte litt. Kan hende du lærer noe.

 

Dersom du er interessert fant jeg en god artikkel på temaet her:

http://carnegieendowment.org/2016/10/20/oil-innovations-to-reduce-climate-impacts-pub-64891

Endret av Del
  • Liker 1
Lenke til kommentar

La meg forsøke en gang til før jeg gir helt opp. Oljeskifer, eller oil shale, som du har funnet informasjon om er såkalte kerogener som trenger oppvarming ved produksjon. Til dags dato har det ikke vært økonomisk, og det er ingen slik produksjon i verden. Det som kalles skiferolje, eller shale oil, finner du på wikipedia under tight oil. Dette er konvensjonell olje (altså lettflytende, så oppvarming har lite for seg) som utvinnes ved å sprekke opp formasjonen. Dette har sett et skikkelig oppsving i USA de siste årene med Bakken, Marcellus og Eagle ford som de mest kjente, mye olje produseres her. Man varmer ikke opp formasjonene, man sprekker dem opp, altså fracking. Oljen trenger typisk ikke den dyre raffineringen som tungolje i oljesand, og heller ikke oppvarming for å produseres. Gass som produseres sammen med oljen bare brennes i løse lufte på stedet i mange tilfeller (såkalt fakling, eller flaring på engelsk), du finner tall på dette hos Carnegie.

 

.. og resultatet er ca same CO2-utslepp som på Oseberg: http://oci.carnegieendowment.org/#compare/u.s.-bakken-flare/norway-oseberg

 

Sidan Bakken produserer lettare olje, er han òg lettare å raffinere. Det trengst mindre varme for å koke av dei fleste komponentane i oljen, og ein større del vert til bensin og diesel. Nettoutslepp frå brønn til tank er difor lågare enn for Oseberg.

 

Det stemmer at produksjon av denne oljen forureinar ekstra mykje. Like mykje som produksjonen i Nordsjøen, faktisk! Heldigvis mindre enn for oljesand.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Sjokkerande kor naive enkelte av kommentarane her er. Å tru at staten faktisk netto subsidierer oljebransjen er verkeleg å vri verdsbildet på hovudet.

 

I statsbudsjettet for 2016 la regjeringa til grunn at petroleumsubsidiene skulle vere 29 mrd. NOK.

Til samanlikning brukar meir på offfisiell utviklingshjelp, utdanning, forsvar og det meste anna av postar på budsjettet.

 

Forskjellen mellom utgiftsposten petroleum og dei andre, er at vi også sit igjen med ein petroleumspost på inntekter. Denne er 233 mrd NOK.

Det er sjølvsagt ikkje heilt reelt å forenkle det som følger, men for 2016 tilsvarer dette ein avkastning på 803%.

 

I tillegg kjem meirverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatteinntekter for bedrifter og personell ansatt i oljeindustrien.

Å difor tru at ein berre kan leggje ned oljå, og likevel ha eit like høgt forbruk på sosiale ytelsar, helsetenester, u-hjelp, forsvar og utdanning er lite realistisk.

 

Enkelte her inne messer om at landbruket og petroleumsindustrien er subsidiert, men de bør isåfall ta ein kikk rundt dykk for å prøve å finne ein bransje som ikkje er subsidiert av staten.

Oppstartsbedrifter får subsidier av Innovasjon Norge.

Pressen har statstøtte

Private helseforetak (iallfall fysioterapi) for driftstilskudd.

Kultur og kunst blir subsidiert

Miljøorganisasjonar produserer 0 inntekter, men har ansatte og får statstøtte.

 

Endelig et noenlunde vettig innlegg. Mulig at vi burde gjøre mer for miljøet og tåle noen forsakelser av den grunn, men å tro at utfasing av direkte inntekter på 230 milliarder eller mer, samt mye større indirekte inntekter fra O&G uten at det vil kreve nedskjæringer i offentlige budsjett og hardere prioriteringer, er å melde seg helt ut av virkeligheten.

 

Tro hva Gaute og Stig og en del andre lettbente kommentatorer har for levebrød - mor & far hjemme på hybelen i kjellerstuen ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...