Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er glad i dama, men jeg savner singellivet


Anbefalte innlegg

Hei. Har vært sammen med kjæresten i snart 8 måneder, og begynner å savne singellivet. Samtidig er jeg glad i henne, og derfor er det vanskelig å slå opp. Jeg kjenner at jeg savner å dra hjem etter jobb og gjøre hva jeg selv vil, spise hva jeg selv vil, at jeg kun kan tenke på meg selv rett og slett.

Jeg savner å kunne gå ut på byen på en lørdag. Dere kommer til å si at "er det ikke bare å gå ut a?"... Dama sier at hvis jeg vil gå ut skal jeg få lov til det, men når jeg først sier: "Jeg tenkte å dra ut i helgen jeg", svarer hun oftest: "Jaja, da får jeg vel sitte her alene på lørdag da"... Slik at jeg skal få dårlig samvittighet hvis jeg går ut.

 

Er det vits å fortsette når jeg savner singellivet? Følte det ikke sånn i mitt forrige forhold, men det kan tenkes at det er fordi vi kun så hverandre i helgene pga. avstandsforhold. Og vi var ikke oppå hverandre hele tiden. Føler ikke lenger at jeg gleder meg til å komme "hjem" fra jobb (dvs. gleder meg ikke til jeg kommer til henne, jeg er stort sett hos henne hele tiden)... Og jeg ser ikke like mye frem til helg som før, da jeg vet at helgen kommer til å bestå av kjedelige "hverdagslige" ting.  Sist gang hun var borte en hel dag var det så utrolig godt å være hjemme hos meg selv og gjøre det jeg vil...

 

Må også kjøre henne til og fra jobb hver dag, selv om hun lett kan ta bussen. Og det kan bli stressende da jeg er nødt til å rekke min egen jobb også. Dessuten vil jeg heller sykle til jobb ettersom jeg ikke har så lang vei dit, og at det er dyrt å kjøre frem og tilbake hver dag (jobber kun i praksis via NAV, og får derfor ikke så mye penger).

 

Er også utrolig redd for å såre henne. :( 

 

 



Anonymous poster hash: e2c3a...6d7
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gjør det DU tror er riktig. Det er ditt liv. Andre kan gi deg tips til hva du skal gjøre, men vær veldig sikker på at det er BARE DU som tar avgjørelsen.

 

 

Sier det samme som jeg sier hver gang på sånne tråder, sett deg ned en fredag med noe godt i glasset eller et par øl, snakk ut. Snakk saklig og rolig ut, enhver oppegående person vil prøve og forstå situasjonen din. Det er uten tvil at hun kommer til og grine, det er uungåelig, men du kan legge det fram på riktig måte for og gjøre det rett. 

 

Lykke til :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om du virkelig er glad i henne, ville jeg ikke slått opp, men stått mer på krava dine.

Enkelte perioder(flytting f.eks) krever mer av fritiden din, men i rolige perioder, så kan ikke dama di forvente at du skal vie hele din fritid til å underholde og kjæle med henne.

 

Gå ut på byen om det er det du vil. Sykle til jobben. Ta gjerne en prat om dette med henne på forhånd.

 

Jeg gamer. Dama var i utgangspunktet lite happy for det, og var ikke akkuratt smørblid i begynnelsen.

Men jeg stod på krava, og tok debatten om at jeg også har rett til fritid, og det neppe er sunt å drive med felles syssler 24/7. Man skal kunne gjore ting alene også. Ikke nødvendigvis alene som i at partner ikke er til stede, men som i at man gjør en aktivitet den andre ikke er involvert i.

 

Vil du ta den praten eller strategien, er et pro-tip å ligge litt i forkant på husarbeid, så hun ikke kan bruke dette mot deg, når du går ut(eller for min del, gamer).

Endret av Drogin
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det der kan jeg skjønne, egentlig. Jeg har ingenting i mot å kjøre typen min til og fra jobb (vi bytter litt på det), ikke fordi ingen av oss ikke "kan ta buss" men det er koselig for oss, nettopp fordi vi er ikke klegger på hverandre hele tiden. Jeg kan fint gå ut på byen å drikke vin med venninner og kamerater alene og omvendt.. 

 

Du må ta en ordentlig prat med henne. Når hun svarer sånn når du skal ut å finne på noe annet, så må du si til henne at du får dårlig samvittighet og føler at du gjør noe galt.



Anonymous poster hash: e17c9...d29
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

...svarer hun oftest: "Jaja, da får jeg vel sitte her alene på lørdag da"... Slik at jeg skal få dårlig samvittighet hvis jeg går ut.

 

 

 

Hun manipulerer deg og spiller på samvittigheten din. Respektløst.

 

Konfronter henne med det.

 

 

Er også utrolig redd for å såre henne. :(

 

Ser den, men husk at å være i et forhold for å ikke såre noen ikke er en særlig god ide. Jeg mener at et forhold skal være til dels egoistisk basert hvor begges behov allikevel blir dekket.

 

Jeg mener det er lurt å være tydelig på hvordan man ønsker at ting skal være før man går inn i et forhold.

 

Jeg gav selv klar beskjed til kjæresten min om at jeg i utgangspunktet ikke har tid til et forhold, så hun kan ikke forvente at vi tilbringer veldig mye tid sammen fremover. I tillegg sa jeg at det var viktig for meg å ha alenetid, fortsette med mine prosjekter og at vi begge ikke glemte vennene våre og fortsatt hadde våre egne liv.

 

Hun aksepterte det uten å blunke.

 

Jeg hadde blitt gal av å ha det slik som deg. Jeg MÅ ha alenetid.

 

Et alternativ for deg er jo rett og slett å bare være ærlig med kjæresten din. Jenter snakker ofte om hvor viktig det er med kommunikasjon i et forhold, så jeg sier det ofte til kjæresten min (litt på tull også): "Det er viktig med god kommunikasjon. Er det noe du vil fortelle meg?"

 

Uansett, jeg hadde sagt til henne hvordan jeg føler det, men ordlegg deg på en fin måte. Det du trenger er tid for deg selv og å kunne gå ut på byen uten å spørre om lov og uten å ha dårlig samvittighet. Det er ikke sunt for noen av dere å skulle være sammen 24/7.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Det der høres kvelende ut. Sett deg ned og ta en skikkelig prat med henne om hva du føler. Om du legger det frem på en grei måte og hun er et oppegående menneske, så kommer hun også til å skjønne at det er bare sunt for dere begge å ikke sitte klistra i hverandre hele tiden. Om hun blir såra for det så :shrug: Hva er alternativet? At du ender opp med å gå rundt og irritere deg mer og mer over det?

Hun har vel venner, familie, eller en hobby, så hun har noe å drive med når du vil holde på med dine ting?

Lenke til kommentar

Slik hadde jeg det med eksen min, og det beste du kan gjøre er å slå opp.

 

Livet er for kort rett og slett.

 

Finn deg en dame med egne venner og som er såpass selvstendig at hun greier å finne på ting alene med venner i helgene og ikke er totalt avhengig av deg. Det blir så utrolig slitsomt i lengden, og heller ikke er det tiltrekkende.

 

Jeg hadde det akkurat på samme måte som deg at jeg gruet meg omtrent til helgene og synes det var deilig på jobben fordi da slapp jeg å være med henne. Om hun var borte eller besøkte foreldrene sine synes jeg det var helt fantastisk, nesten som ferie

 

I tillegg, om du savner singellivet etter 8 måneder er ikke dette jenta i livet ditt. 

 

Jeg lover deg at hun finnes der ute selv om jeg heller ikke trodde det når jeg var sammen med min ex.



Anonymous poster hash: 86804...b36
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

Haha. Måtte faktisk le høyt når jeg leste siste innlegg av anonym bruker her:

 

"Livet er for kort rett og slett."

 

Og den beste her:

 

"Om hun var borte eller besøkte foreldrene sine synes jeg det var helt fantastisk, nesten som ferie."

 

Haha. :D 

 

Tilbake til temaet:

 

Om du ærlig kan se for deg en fremtid med denne jenta om ting bedrer seg, så tenker jeg at du som alt nevnt kan konfrontere henne på en fin måte og fortelle henne at du har behov for mer alenetid og at du synes det blir litt for mye tid sammen. Pakk det gjerne inn og si at du elsker å være sammen med henne, men at du også har behov for å bare være litt alene av og til og å treffe vennene dine. Legg gjerne til at du synes det er viktig at hun også treffer sine venner og at det verste du vet er folk som glemmer vennene sine når de er i forhold.

 

Legg gjerne til at det blir veldig trist om dere en dag skulle skille lag og hun står uten venner fordi hun glemte de når dere var sammen. Jepp. Har sagt det samme til dama mi. Og hun er 100% enig. 

 

OM hun skulle lage drama rundt dette og ikke synes dette hørest greit ut, så tenker jeg at jeg begynner å være enig i tanken om å gjøre det slutt.

 

I så fall, husk til neste gang å være veldig tydelig på hva du vil i et forhold. Ikke hopp inn i et forhold. Som jeg har sagt flere ganger i andre tråder: Vær litt utilgjengelig og la hun få jakte litt på deg. Fortell henne i så fall hva du forventer om du skal gå inn i et forhold og hva som er viktig for deg.

 

Lykke til! :)   

Lenke til kommentar

TS her, takk for gode svar! :)

 

Faktisk så snakket jeg med henne om at jeg trengte litt alenetid, og finne på andre ting. Da tok hun det veldig personlig og svarte: "Jeg skjønner ikke hvorfor du helt PLUTSELIG trenger alenetid?", da hadde vi vel vært sammen i 3 måneder.

 

Det var en gang jeg bestemte meg for at "i kveld vil jeg være hjemme for meg selv", og dama sa først at det går fint. Men senere på kvelden skrev hun: "Synd at du ikke vil være sammen med meg i kveld :)", og da fikk jeg selvfølgelig dårlig samvittighet igjen...

 

Vi har planer om å være hos meg i helgen, og jeg sa i går at jeg vurderer å dra ut på lørdag. Da svarte hun: "Ahh, men det passer egentlig litt dårlig hvis vi skal være hos deg da..." 

 

Skal vurdere om dette er vits å fortsette.



Anonymous poster hash: e2c3a...6d7
Lenke til kommentar

Skal vurdere om dette er vits å fortsette.

 

Det er en vits å fortsette, en "haha" vits. Hvis du går rundt med dårlig samvittighet hele tiden og det er hun som gir deg den, med vilje også, så er det ikke sunt for deg eller henne. Dere vil begge bli ulykkelige siden dere tydeligvis ikke får det dere ønsker å få ut av forholdet.

 

Det er bedre å gjøre det slutt med en gang, det bare blir verre jo lengre tid det går, spesiellt for henne slik jeg tolker personligheten utifra det du skriver. En jente som vil være konstant sammen med kjæresten er ikke noe særlig for en gutt som trenger en del frihet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Klassisk problematikk i alle forhold dette, det finnes ikke det forhold hvor begge parter har lyst til å være sammen 100% like mye. En part har alltid et større ønske om å tilbringe tid sammen enn den andre. Da er det viktig med forståelse på begge sider, den ene parten må respektere at den andre må ha litt privat-tid og den andre må respektere at den andre trenger mere sammen-tid. Man må ha en samtale hvor man legger fram dette på en måte som vektlegger begges behov like mye og kommer med konkrete forslag til hvordan det skal løses. F.eks at du hver fredag etter en lang arbeidsuke vil ha tid til deg selv, fra du kommer hjem fra jobb på fredag til 12:00 lørdag f.eks kan du bare ligge på sofaen og gjøre hva pokker du vil. Kanskje er en dag nok? kanskje ønsker du 2 dager osv.... tro meg, når man først har snakket om det, og fått på plass et system så blir ting så uendelig mye bedre. Å tenke at man skulle ønsket å slappe av alene i kveld og bli møtt med en plutselig telefon om å henge fører bare til vanskelige situasjoner hvor du må "jeg vil være alene"... som kan oppfattes negativt hvis man ikke har snakket om det overnevnte. 

Endret av guest_anon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høres ikke ut som du virkelig elsker hun. Jeg savner også singellivet til en viss grad, men aldri i verden om jeg hadde gjort det slutt med dama av den grunn. Vil være med dama for alltid. Føler du det slik? Hvis ikke du gjør det ville jeg gjort det slutt, vært singel et år eller tre, også funnet en man virkelig elsker og vil være med resten av livet. :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

Å savne singellivet når man er i et bra forhold og i et dårlig forhold er vel to vidt forskjellige ting. 

 

Ser nå at du har gjort det slutt. Som nevnt i andre tråder er jeg generelt ikke særlig glad i å gi råd i slike situasjoner da jeg vet det kan påvirke andres handlinger, men jeg tenker at om et forhold er mer "jobb" og hodepine enn glede, så hva er vitsen? 

 

Et forhold skal gjøre livet ditt bedre, ikke verre. 

 

Lykke til videre. :) 

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke det virket som du hadde det bra i det hele tatt i dette forholdet jeg?
Hvis du er i ett godt forhold som er meant to be så sitter du ikke å gruer deg til å reise hjem fra jobb liksom.
Jeg tror egentlig ikke at det er det at du savner/savnet singellivet, men heller det at denne dama var litt for needy for deg?

Jeg og kjæresten min hadde ett avstandsforhold det første året vi kjente hverandre. Vi så hverandre fysisk på helg og i ferier og knullet som kaniner når vi endelig møttes, og tekstet og ringte daglig når vi ikke så hverandre. Jeg tror dette var veldig bra for oss fordi vi virkelig fikk føle på det å savne hverandre.
Vi kjøpte oss hus (uten å ha bodd sammen en gang hah! Galskap!) og jeg fikk ny jobb og flytta til området han er i fra.
Jeg gleder meg hver dag til å komme hjem fra jobb og være sammen med han og til hver helg sammen med han, selv om jeg sover ved han hver natt og våkner ved han hver morgen.
Jeg smiler hvis jeg ser han når jeg kjører hjem fra jobb (Jeg slutter en halvtime før han) og jeg begynner å glise som en idiot når jeg er på jobb og tenker på han.
Han er morgenfugl og jeg er B-menneske, og han lager frokost på senga til meg hver morgen før jobb. Vi deler på husarbeid og middagslaging og hjelper hverandre med å lage middag.
Huset vi kjøpte måtte pusses opp, og vi ble advart om at oppussing er drepen for forholdet. For oss har det fungert kjempebra!

Vi har stått på begge to, og kommet frem til kompromisser når vi har vært uenige om noe. Vi har aldri hatt sterkere forhold enn det vi har nå!

Og vi er fremdeles begge i den nyforelskafasen til tross for at det har vært hverdag lenge nå.

 

Jeg er overbevist om at dette har å gjøre med at vi "ikke fikk være så mye sammen" i starten. Vi husker fremdeles hvor fælt det var å måtte dra ifra hverandre når helga var over og hvor lange ukene føltes når vi ikke fikk se hverandre. Og vi er sykt taknemlige for at vi våkner ved hverandre hver morgen.

Poenget mitt; Jeg tror mange rusher inn i leilighetene til hverandre litt for fort, og det gjør den tiden hvor man er nyforelska mye kortere enn det den burde være. Selv om man ikke vil være borte fra hverandre er det ikke alltid lurt å komme med kofferten og sitte oppå hverandre konstant med en gang.

 

Jeg er utrolig glad i dag for at jeg og kjæresten bodde så langt i fra hverandre, selv om det var veldig tøft til tider.

Tips til neste gang :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hei. Har vært sammen med kjæresten i snart 8 måneder, og begynner å savne singellivet. Samtidig er jeg glad i henne, og derfor er det vanskelig å slå opp. Jeg kjenner at jeg savner å dra hjem etter jobb og gjøre hva jeg selv vil, spise hva jeg selv vil, at jeg kun kan tenke på meg selv rett og slett.

Jeg savner å kunne gå ut på byen på en lørdag. Dere kommer til å si at "er det ikke bare å gå ut a?"... Dama sier at hvis jeg vil gå ut skal jeg få lov til det, men når jeg først sier: "Jeg tenkte å dra ut i helgen jeg", svarer hun oftest: "Jaja, da får jeg vel sitte her alene på lørdag da"... Slik at jeg skal få dårlig samvittighet hvis jeg går ut.

 

Er det vits å fortsette når jeg savner singellivet? Følte det ikke sånn i mitt forrige forhold, men det kan tenkes at det er fordi vi kun så hverandre i helgene pga. avstandsforhold. Og vi var ikke oppå hverandre hele tiden. Føler ikke lenger at jeg gleder meg til å komme "hjem" fra jobb (dvs. gleder meg ikke til jeg kommer til henne, jeg er stort sett hos henne hele tiden)... Og jeg ser ikke like mye frem til helg som før, da jeg vet at helgen kommer til å bestå av kjedelige "hverdagslige" ting.  Sist gang hun var borte en hel dag var det så utrolig godt å være hjemme hos meg selv og gjøre det jeg vil...

 

Må også kjøre henne til og fra jobb hver dag, selv om hun lett kan ta bussen. Og det kan bli stressende da jeg er nødt til å rekke min egen jobb også. Dessuten vil jeg heller sykle til jobb ettersom jeg ikke har så lang vei dit, og at det er dyrt å kjøre frem og tilbake hver dag (jobber kun i praksis via NAV, og får derfor ikke så mye penger).

 

Er også utrolig redd for å såre henne. :(

 

 

 

Anonymous poster hash: e2c3a...6d7

 

Først og fremst: Tenk på konsekvensene hvis du forlater henne. Dine kompiser vil sikkert finne seg dame og slå seg til ro etter hvert og, skal du fortsette å reke rundt på byen som en "player"? Eller er ikke dama spennende nok, at du heller kunne tenke deg noen andre? Hvis du er ordentlig glad i henne og vet at det er henne du vil ha, synes jeg ikke du skal rote det til.. men du kan si at hun må begynne å komme seg fra og til jobb på egenhånd, fordi du vil begynne å sykle og få trent kroppen i tillegg. Du kan også ta opp med henne at dere har godt av å savne hverandre innimellom, for å bevare gnisten i forholdet. Ett tips er å ikke leve som et gammelt ektepar, men sørg for at det blir spennende å møtes!

Lenke til kommentar

Det er jo tydelig at du lengter etter å komme ut av forholdet. Når det er slik ser jeg ikke poenget i å fortsette forholdet. Ja, du sårer henne nok ved å bryte, men det er jo slik det er med forholdsbrudd. Det skjer sjeldent smertefritt. 

 

Jeg synes heller ikke det er unaturlig at du føler det slik i dette forholdet. Det virker som det meste skjer på hennes premisser. Det er jo ikke greit. Det at hun spiller på samvittigheten din for at du ikke skal gå ut i helgene er heller ikke greit. 

 

Du har nok godt av en singeltilværelse for en periode. 



Anonymous poster hash: 99383...fbb
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...