Gå til innhold

Denne solcellen fanger CO2 og lager drivstoff


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Husk på at det ikke er alt som enkelt lar seg elektrifisere. For å elektrifisere det meste av landbasert transport (bil, buss, lastebiler, tohjulinger) så trenger man 'bare' å produsere batterier i uhorvelige mengder, men med lavere pris enn i dag og gjerne en øking i energitetthet.

 

Elektrifisering av luftfart og skipsfart derimot er solid utenfor rekkevidde med dagens batteriteknologi og det er der denne teknologien vil kunne bli nyttig.

 

Om det er optimalt å lage 'olje' ut av denne syntesegassen er en annen sak. Kanskje man kan lage metanol som man igjen kan bruke i en brenselcelle?

 

Jeg har lenge tenkt at den eneste reelle konkurrenten til elbiler er om noen kan lage en brenselcellebil som baserer seg på flytende drivstoff. Hydrogen er dødfødt på grunn av trykktankene men en metanol-brenselcellebil vil kunne ha flere av hydrogenets fordeler samtidig som det unngår de største ulempene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå ja, virker på meg som en komplisert metode til på en CO2-nøytral måte å drive forbrenningsmotorer med i beste fall 40% virkningsgrad istedenfor å bruke strømmen direkte til å drive elektromotorer med godt over 90% virkningsgrad.

 

Du får ikke godt over 90% virkningsgrad på elektrisk fremdrift, medregned lading/utlading av batteri, omformer og elektrisk motor. Du klarer ikke over 90% virkningsgrad på motoren alene engang *.

 

*Store elektromaskiner uten dynamisk belastning klarer "godt over" 90%D Eksempelvis synkrongeneratorer i store kraftverk, store viftemotorer o.l. På en mindre elmotor med dynamisk belastningsprofil, eksempelvis elbil, så blir virkningsgraden mye dårligere.

Lenke til kommentar

Reell virkningsgrad for elbil ligger gjerne på 60-90%, avhengig av bruk osv.

 

For fossilbiler så *kan* man nå 40-50% under ideelle forutsetninger men den reelle virkningsgraden ligger så lavt som 10-12%. (i følge en statistikk jeg fant hos SSB men jeg ikke finner igjen i farta.)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Syntesegass kan brukes direkte i ottomotorer. Syntesegass er svært lik naturgass. Under krigen ble det brukt knottgeneratorer. De gikk på syntesegass framstilt fra forbrenning av lauvved med liten oksygentilgang. Det er veldig interessant hvis de kan få dette til å virke i stor skala.

 

Olav Norem

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå ja, virker på meg som en komplisert metode til på en CO2-nøytral måte å drive forbrenningsmotorer med i beste fall 40% virkningsgrad istedenfor å bruke strømmen direkte til å drive elektromotorer med godt over 90% virkningsgrad.

 

Skall du ha sladd till bilen, då eller? Førdelen med flytande bränslen är det är enkelt och billigt att lagra och ta med sig. Om motorn i sig har bra verkningsgrad hjälper inte så mycket när man måste släpa med sig ett batteri på 500 kg istället för 30kg diesel...

Lenke til kommentar

Nå ja, virker på meg som en komplisert metode til på en CO2-nøytral måte å drive forbrenningsmotorer med i beste fall 40% virkningsgrad istedenfor å bruke strømmen direkte til å drive elektromotorer med godt over 90% virkningsgrad.

 

Komplisert eller ei, vi liker det sånn så dette tror vi på. Folk har gjort langt mer kompliserte "meningsløse" ting før, bare av hobby, lidenskap og ren glede.

Det bør ikke være en bombe at motorentusiaster eksisterer i stort antall, markedet for dette er derfor åpenbart.

Lenke til kommentar

Reell virkningsgrad for elbil ligger gjerne på 60-90%, avhengig av bruk osv.

 

For fossilbiler så *kan* man nå 40-50% under ideelle forutsetninger men den reelle virkningsgraden ligger så lavt som 10-12%. (i følge en statistikk jeg fant hos SSB men jeg ikke finner igjen i farta.)

 

Og for min del er jeg egentlig ganske likegyldig til "virkningsgrad" argumentet. Jeg fatter ikke hvorfor enkelte er så opphengt i det. Det er ikke virkningsgrad som får meg fra Trondheim til Oslo nonstop. Det er derimot et stort energilager som kan etterfylles raskt. For eksempel en bensintank. Men hva vet vel jeg, kanskje andre fyller bilen sin med "virkningsgrad" for å komme seg på langtur?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Reell virkningsgrad for elbil ligger gjerne på 60-90%, avhengig av bruk osv.

 

For fossilbiler så *kan* man nå 40-50% under ideelle forutsetninger men den reelle virkningsgraden ligger så lavt som 10-12%. (i følge en statistikk jeg fant hos SSB men jeg ikke finner igjen i farta.)

Og for min del er jeg egentlig ganske likegyldig til "virkningsgrad" argumentet. Jeg fatter ikke hvorfor enkelte er så opphengt i det. Det er ikke virkningsgrad som får meg fra Trondheim til Oslo nonstop. Det er derimot et stort energilager som kan etterfylles raskt. For eksempel en bensintank. Men hva vet vel jeg, kanskje andre fyller bilen sin med "virkningsgrad" for å komme seg på langtur?

 

 

Legg merke til hva artikkelen handler om, lage olje syntetisk fra modifiserte solceller. Hvis du lader en elbil direkte fra solcellene, så ender mesteparten av energien du får fra solcellene i batteriene. Hvis du derimot først skal lage syngass, så lage olje, og tilslutt brenne olja i en motor som har lav virkningsgrad, så trenger du noe sånt som 10 ganger så stort areal med solceller for å kjøre samme antall kilometer.

 

Nå henger jo ikke disse solcellene på bilen men du må nesten regne med at drivstoffprisen for syntetisk olje vil være vesentlig høyere enn for å lade batteriet på en elbil. Så om du ikke fyller 'virkningsgrad' på tanken er den i høyeste grad relevant for lommeboka di.

Lenke til kommentar

Glem elbiler, dette er fremtiden. Fornybart drivstoff som kan produseres på bensinstasjonene. Forbrenningsmotorene er nok ikke døde på lenge ennå.

 

Bensinstasjonar finst nok ikkje i framtida, men dei som har veteranbil kan kanskje produsere litt drivstoff heime på denne måten?
Lenke til kommentar

Om motorn i sig har bra verkningsgrad hjälper inte så mycket när man måste släpa med sig ett batteri på 500 kg istället för 30kg diesel...

 

Jo, det gjør ikke så mye med vekt: alle (så å si, kanskje det finnes noen gamle konstruksjoner) elbiler har regenerativ bremsing. Den energien som du bruker opp ved aksellerasjon av de ekstra kilo får du for det meste tilbake under bremsingen (60-70% har jeg i hodet å ha lest). Prøv det med fossilbilens eksosgasser!

 

Klart, for alle Petter Solbergs i bytrafikken er vekten en ulempe i svingene.

Lenke til kommentar

 

Om motorn i sig har bra verkningsgrad hjälper inte så mycket när man måste släpa med sig ett batteri på 500 kg istället för 30kg diesel...

 

Jo, det gjør ikke så mye med vekt: alle (så å si, kanskje det finnes noen gamle konstruksjoner) elbiler har regenerativ bremsing. Den energien som du bruker opp ved aksellerasjon av de ekstra kilo får du for det meste tilbake under bremsingen (60-70% har jeg i hodet å ha lest). Prøv det med fossilbilens eksosgasser!

 

Klart, for alle Petter Solbergs i bytrafikken er vekten en ulempe i svingene.

Nå har jeg faktisk prøvekjørt Tesla, og selv om bilen imponerer på mange vis så må jeg likevel si at "regenerativ bremsing" og "virkningsgrad" gav meg ikke så mye kjøreglede egentlig. Sant å si så merket jeg ikke noe som helst til det i det heletatt.

Nå prøvde jeg riktignok ikke å parkere ved en bensinbilist å si "haha, Teslaen jeg låner har bedre virkningsgrad enn Peugeoten din", men det kan kanskje tenkes at poenget med regenerativ bremsing ligger der? Hva vet vel jeg?

Bensinbilens overlegne rekkevidde å langt mer effektive fylling av energilageret merkes ihvertfall godt for en normalbruker, så for pragmatiske jordnære meg så betyr det mye mer i hverdagen enn teoretiske øvelser omkring den svært lite konkrete "virkningsgraden". Hva nå den er for noe.

Lenke til kommentar

 

 

Om motorn i sig har bra verkningsgrad hjälper inte så mycket när man måste släpa med sig ett batteri på 500 kg istället för 30kg diesel...

Jo, det gjør ikke så mye med vekt: alle (så å si, kanskje det finnes noen gamle konstruksjoner) elbiler har regenerativ bremsing. Den energien som du bruker opp ved aksellerasjon av de ekstra kilo får du for det meste tilbake under bremsingen (60-70% har jeg i hodet å ha lest). Prøv det med fossilbilens eksosgasser!

 

Klart, for alle Petter Solbergs i bytrafikken er vekten en ulempe i svingene.

Nå har jeg faktisk prøvekjørt Tesla, og selv om bilen imponerer på mange vis så må jeg likevel si at "regenerativ bremsing" og "virkningsgrad" gav meg ikke så mye kjøreglede egentlig. Sant å si så merket jeg ikke noe som helst til det i det heletatt.

Nå prøvde jeg riktignok ikke å parkere ved en bensinbilist å si "haha, Teslaen jeg låner har bedre virkningsgrad enn Peugeoten din", men det kan kanskje tenkes at poenget med regenerativ bremsing ligger der? Hva vet vel jeg?

Bensinbilens overlegne rekkevidde å langt mer effektive fylling av energilageret merkes ihvertfall godt for en normalbruker, så for pragmatiske jordnære meg så betyr det mye mer i hverdagen enn teoretiske øvelser omkring den svært lite konkrete "virkningsgraden". Hva nå den er for noe.

 

 

Hvis du ikke bryr deg om virkningsgrad, hvorfor prøver du å korrigere andre om det da?

Lenke til kommentar

 

Nå ja, virker på meg som en komplisert metode til på en CO2-nøytral måte å drive forbrenningsmotorer med i beste fall 40% virkningsgrad istedenfor å bruke strømmen direkte til å drive elektromotorer med godt over 90% virkningsgrad.

 

Skall du ha sladd till bilen, då eller? Førdelen med flytande bränslen är det är enkelt och billigt att lagra och ta med sig. Om motorn i sig har bra verkningsgrad hjälper inte så mycket när man måste släpa med sig ett batteri på 500 kg istället för 30kg diesel...

Det kostar ikkje mykje energi å ta med seg 500 kg ekstra i ein elbil. Det du brukar på å aksellerere 500 kg i ein elbil, eller på å frakte det opp eit fjell, får du att når du bremsar ned. I alle fall 80-90% av det. I ein eksosbil er 30 kg diesel eit større problem, fordi du må bruke diesel for å akselerere eller løfte 30 kg ekstra, og slit på bremsene når du skal bremse det ned att.
Lenke til kommentar

Klart, for alle Petter Solbergs i bytrafikken er vekten en ulempe i svingene.

 

I ein fossilbil er vekta ei ulempe i svingane, fordi motoren, og tyngdepunktet, gjerne er langt framme. Motoren vert slengt frå side til side i kvar sving. Det same skjer med det flytande drivstoffet i tanken bak. Det gjev dårlege køyreeigenskapar.

 

Muskelbilar har gjerne motoren plassert bak sjåføren, slik at tyngdepunktet hamnar meir på midten. Det er mykje betre. Bilen dreier seg rundt tyngdepunktet i svingar. Med elbilar er det på same måte. Det er ikkje noko tungt under panseret framme som skal flyttast frå side til side i svingar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...