[Løst] gi faen i datter?

[LkUY]

Jeg er helgepappa

 

Datter var hos meg fra hun var uker gammel hver uke og første dagen hu skulle ha melk fra flaske sov hun hos meg. Vi har hatt god kontakt i 16 år helt frem til nå

 

Jeg har mast på sms og tlf de siste par åra

 

Datter virker å ha NULL interesse i samvær eller noe som helst med helgepappan sin

Siden desember har hun så å si ikke vært her hos meg, her vi bor

 

Hun har nå ikke vært hos meg, gidder ikke svare på sms, svarer ikke på oppringninger, vi har ikke samvær mer, til tross for at "annenhver helg- avtalen" aldri har gått ut

 

Hvor lenge skal jeg sitte å savne henne?

 

Er det greit nå at jeg kutter henne helt ut, etter 7 mnd med 0 kontakt og 6 mnd før det, "tvangskontakt" ala at jeg kjører og henter og prøver å prate i 6 mnd på telefon og sms

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å savne

 

Nå har jeg gitt bort barneting på finn.no

Har tatt ned bilder

All kontakt er helt borte

Jeg har brent kort og tegninger i peisen

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å sitte å vente på kontakt

 

Nå er det 7 mnd uten kontakt og det er bare meg som maser på telefon og sms.. føler rett å slett at jeg maser og orker ikke mer.. Jeg brenner nå alle minner i peisen

 

Er det greit å gi faen!? (datter er 16)

 

Hilsen fortvilet helgepappa som ikke orker sitte å savne mer og vil gå videre med livet

 

 

 

H.

[Visum]

Jeg tror 16 åringer er mer interessert i andre ting enn helgpappa (les: kjæreste). Jeg vil foreslå at du ikke maser på henne og lar henne være i ro. Når den tid kommer, vil hun ta kontakt med deg på et senere tidspunkt.

 

Eller rett og slett at hun føler at hun har blitt for voksen til å være hos helgepappa.

 

Jeg synes det er en dårlig idé å brenne og kvitte seg med minner fra dattera di. Fra mitt ståsted vil hun ha litt mer frihet nå, og kommer sikkert tilbake senere.

Endret 30. juni 2016 av Det gode liv

[guest_anon]

Jenter i den alderen er notorisk frastøtende for foreldre, det kan være frustrerende. Men det eneste riktige er å gi dem plass og tid. La dem være i fred. La dem etablere sitt eget liv uten deg, så dem kan tilbringe tid sammen med deg av glede og ikke av behov. Det å bli voksen er ikke enkelt. Det værste du kan gjøre er å brenne alt og kutte henne ut. 

[Konto brukes ikke]

Kan egentlig skjønne at hun holder seg borte, hvis du er like ekstrem når du prøver å kontakte henne og ved samvær - som det du er med reaksjonen.

 

Kutte ut sitt barn og brenne alt, bare for det der?
 

Hadde aldri vært i mine tanker hvis noen av mine barn har gjort noe av det samme. Jeg er far 'i gode og onde dager' hvis man kan si det slik. Alle har faser i livet. Vi som er voksen bør oppføre oss voksent når det gjelder slike ting.

Plass og tid som er nevnt her - forståelse for at man er i en fase i livet. Ikke vær dømmende. Vær der som den støtten du alltid skal være - når kontakten blir opprettet igjen, for det vil den - så lenge du er den solide støtten og ikke en pill råtten en

[LkUY]

Kan egentlig skjønne at hun holder seg borte, hvis du er like ekstrem når du prøver å kontakte henne og ved samvær - som det du er med reaksjonen.

 

Kutte ut sitt barn og brenne alt, bare for det der?

 

Hadde aldri vært i mine tanker hvis noen av mine barn har gjort noe av det samme. Jeg er far 'i gode og onde dager' hvis man kan si det slik. Alle har faser i livet. Vi som er voksen bør oppføre oss voksent når det gjelder slike ting.

Plass og tid som er nevnt her - forståelse for at man er i en fase i livet. Ikke vær dømmende. Vær der som den støtten du alltid skal være - når kontakten blir opprettet igjen, for det vil den - så lenge du er den solide støtten og ikke en pill råtten en

 

All reaksjon fra min side er et resultat av at jeg prøver holde hodet over vannet selv

Ser hva du skriver og er veldig glad for kommentaren. 

Du kan jo tenke deg.. bildene som er fjernet er dem rett ved tv som en ser på hver dag. Rett å slett for å få fred i hodet selv. Hvis du savner det beste i verden så kan du ikke ha et stort bilde av det rett ved siden av tvn som en glaner på hver dag?

 

Og det hører selfvf med til alt at det har skjedd mye op 7 mnd som ikke er nevnt

 

feks at hu nå fikk splitter ny moped av meg til bursdagen.. Hun har besøkt ALLE i fylket utenom meg.. kan ramse opp episoder.. Beklager å høres ekstrem ut. Jeg har ikke brent noe for å straffe henne.. mer for å ta vare på meg selv.. for å fungere

 

Faktisk har jeg aldri vært ekstrem overfor henne.. bare konsekvent.. og regelbrudd har konsekvenser.. feks bryte å komme hjem kl 21? da må hu komme hjem 20 dagen etter.. (var et eksempel.. brant ikke datter på peisen)

 

Kutter ikke ut datter som du sier bare for det der.. men det har skjedd mye og er helgepappa.. men topic var som det var ment.. jeg kan dra frem mye.. og nei, jeg brenner ikke uvenner i peisen

Endret 30. juni 2016 av LkUY

[Aiven]

Husker da søstra mi var 15-16, var ikke lett å ha med å gjøre! Nå, bare 3-4 år senere, er hun kjempekul. Virker som en ekstrem reaksjon fra din side å brenne alt. Man kan ikke stille samme krav til en 16-åring som en godt voksen partner – uansett er det familie, så dette var en rar reaksjon.

Endret 30. juni 2016 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Jeg er helgepappa

 

Datter var hos meg fra hun var uker gammel hver uke og første dagen hu skulle ha melk fra flaske sov hun hos meg. Vi har hatt god kontakt i 16 år helt frem til nå

 

Jeg har mast på sms og tlf de siste par åra

 

Datter virker å ha NULL interesse i samvær eller noe som helst med helgepappan sin

Siden desember har hun så å si ikke vært her hos meg, her vi bor

 

Hun har nå ikke vært hos meg, gidder ikke svare på sms, svarer ikke på oppringninger, vi har ikke samvær mer, til tross for at "annenhver helg- avtalen" aldri har gått ut

 

Hvor lenge skal jeg sitte å savne henne?

 

Er det greit nå at jeg kutter henne helt ut, etter 7 mnd med 0 kontakt og 6 mnd før det, "tvangskontakt" ala at jeg kjører og henter og prøver å prate i 6 mnd på telefon og sms

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å savne

 

Nå har jeg gitt bort barneting på finn.no

Har tatt ned bilder

All kontakt er helt borte

Jeg har brent kort og tegninger i peisen

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å sitte å vente på kontakt

 

Nå er det 7 mnd uten kontakt og det er bare meg som maser på telefon og sms.. føler rett å slett at jeg maser og orker ikke mer.. Jeg brenner nå alle minner i peisen

 

Er det greit å gi faen!? (datter er 16)

 

Hilsen fortvilet helgepappa som ikke orker sitte å savne mer og vil gå videre med livet

 

 

 

H.

Om du artikulerer deg på samme måte ovenfor din datter som du gjør her, syter, klager og guilttripper, skjønner jeg godt at hun ikke gidder. At du prøver å oppnå tvangskontakt gjør det neppe bedre.

 

Ellers er hun tenåring. Hun har mest sannsynlig helt andre prioriteringer nå enn å være på besøk hos deg. Dette endrer seg oftest over tid, om du er en person som kan tilføre det voksne livet ditt noe.

 

Men den enten/eller-holdningen din er ikke bra for noen. Og ikke særlig voksent. Straffe datteren din med å bryte all kontakt og sette bort minner fordi hun ikke prioriterer deg nå? Hun eksisterer ikke fordi at du skal være helgepappa.

 

Om du er redd for at det er noe galt fatt og hun ikke vil prate om det får du heller ta det opp med hennes mor.

 

Anonymous poster hash: e76d6...57e

[Larzen_91]

 

1: Hvor lenge skal en helgepappa orke å sitte å vente på kontakt

 

2: Er det greit å gi faen!? (datter er 16)

 

 

1: Så lenge det overhode trengs.

 

2: Nei.

[Larzen_91]

Husker da søstra mi var 15-16, var ikke lett å ha med å gjøre!

 

Oh yes. Har en yngre søster selv, og man skal virkelig ikke undervurdere effekten av hormoncocktailen som raser rundt i kroppen på tenåringsjenter.

[LkUY]

Husker da søstra mi var 15-16, var ikke lett å ha med å gjøre! Nå, bare 3-4 år senere, er hun kjempekul. Virker som en ekstrem reaksjon fra din side å brenne alt. Man kan ikke stille samme krav til en 16-åring som en godt voksen partner – uansett er det familie, så dette var en rar reaksjon.

brenne alt sa jeg ikke.. og det med å brenne ting kom litt dårlig frem.. Det som er brent er for min egen del og har ikke brent noe som er viktig for datter

[LkUY]

Tråden min trenger en oppdatering siden så mange kommer med så gode svar!!!

 

Jeg har ikke brent noe i peisen som er viktig for henne/datter

 

Jeg har brent ting jeg har i kjellern etter henne som hun uansett ikke ANER jeg har tatt vare på

 

Mest for min egen del fordi... jeg ikke orker å snuble i alt. Ikke for å straffe datter men du kan ikke ha på kjøleskapet en tegning med texten.. sees i morgen? med masse minner for 9 år siden? Jeg MÅ jo klare hente mat i skapet. selv. OM en foredlre ikke har det bra så har barna det ikke bra

[Larzen_91]

Jeg er ingen psykolog, og sikkert ikke de andre som har svart her heller, men alt jeg kan si er at situasjonen og spesielt din reaksjon virker litt snål. Føler du at kontakten opp gjennom årene har vært god, som i tilstrekkelig? Eller skulle du ønske at du hadde hatt mer samvær med din datter, og at nå som hun vil distansere seg (noe som er helt naturlig i den alderen, kanskje spesielt for jenter) så kjenner du ekstra på det? Hvordan oppfattes situasjonen av forsørgerne der hun bor til vanlig når hun ikke er hos deg (dersom du har kontakt med de, det vet ikke jeg)?

[LkUY]

 

Jeg er helgepappa

 

Datter var hos meg fra hun var uker gammel hver uke og første dagen hu skulle ha melk fra flaske sov hun hos meg. Vi har hatt god kontakt i 16 år helt frem til nå

 

Jeg har mast på sms og tlf de siste par åra

 

Datter virker å ha NULL interesse i samvær eller noe som helst med helgepappan sin

Siden desember har hun så å si ikke vært her hos meg, her vi bor

 

Hun har nå ikke vært hos meg, gidder ikke svare på sms, svarer ikke på oppringninger, vi har ikke samvær mer, til tross for at "annenhver helg- avtalen" aldri har gått ut

 

Hvor lenge skal jeg sitte å savne henne?

 

Er det greit nå at jeg kutter henne helt ut, etter 7 mnd med 0 kontakt og 6 mnd før det, "tvangskontakt" ala at jeg kjører og henter og prøver å prate i 6 mnd på telefon og sms

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å savne

 

Nå har jeg gitt bort barneting på finn.no

Har tatt ned bilder

All kontakt er helt borte

Jeg har brent kort og tegninger i peisen

 

Hvor lenge skal en helgepappa orke å sitte å vente på kontakt

 

Nå er det 7 mnd uten kontakt og det er bare meg som maser på telefon og sms.. føler rett å slett at jeg maser og orker ikke mer.. Jeg brenner nå alle minner i peisen

 

Er det greit å gi faen!? (datter er 16)

 

Hilsen fortvilet helgepappa som ikke orker sitte å savne mer og vil gå videre med livet

 

 

 

H.

Om du artikulerer deg på samme måte ovenfor din datter som du gjør her, syter, klager og guilttripper, skjønner jeg godt at hun ikke gidder. At du prøver å oppnå tvangskontakt gjør det neppe bedre.

 

Ellers er hun tenåring. Hun har mest sannsynlig helt andre prioriteringer nå enn å være på besøk hos deg. Dette endrer seg oftest over tid, om du er en person som kan tilføre det voksne livet ditt noe.

 

Men den enten/eller-holdningen din er ikke bra for noen. Og ikke særlig voksent. Straffe datteren din med å bryte all kontakt og sette bort minner fordi hun ikke prioriterer deg nå? Hun eksisterer ikke fordi at du skal være helgepappa.

 

Om du er redd for at det er noe galt fatt og hun ikke vil prate om det får du heller ta det opp med hennes mor.

 

Anonymous poster hash: e76d6...57e

 

 

nei nei.. ting kom litt feil  frem fra min side og MASSE har seff skjedd i løpet av 16 år

Uansett så gidder jeg ikke snakke dritt om en x

Dessverre så har du et godt innlegg og velformulert men du har lest alt feil. Min feil! seff! ikke lett å beskrive alt gjennom, 16 år på 4 linjer.. faktisk så har barnehager bedt meg om å jobbe for dem.. tro det eller ei! og jeg brenner IKKE barn i peisen! Det er det som er faren med nett og hodet mitt.. det som kommer ut kan ikke alltid tolkes som jeg tenkte det hehe

[Konto brukes ikke]

Minne sparer man på - både mentalt og med fysiske objekter. Blir det å bli mint på av objektene for sterkt en periode, så pakker man de ned og gjemmer de. De ligger godt der, til de en gang skal bli tatt fram igjen.

 

Vanskelig å sette seg inn i situasjonen iom jeg ikke har opplevd det. Men har hatt perioder uten kontakt, uten at det kanskje blir det samme - perioder der de har hatt nok med kompiser, venner, kjærester osv - Man føler seg ikke helt bra, man føler at det er ingen bruk for'en.

 

Det å sette grenser er vel og bra og er selv ganske så streng. Men det er ikke alltid det er ett sjakktrekk med tanke på hvor barn vil være. Dessverre blir det da lett at man skjemmer heller bort og gir mer frihet når mor og far ikke kan enes om grensesettingen osv.
Det er ikke verdens undergang å løse opp litt heller - det blir da folk utav dem likevel.

Du vil gå videre? Videre med hva? Glemme datteren og skaffe ny?
Du skal jo gå videre i livet uavhengig om hva andre gjør - også ens barn. Men som sagt, man skal alltid være der for dem (mener jeg)

[LkUY]

jeg skal forsøke svare alle i morgen!

Det kommer så utrolig mange knallbra innspill på tråden her!

 

Bare la oss være enige om en ting. Jeg brenner ikke barn på bål eller i peis!

 

Jeg SER psykolog har svart her og det er bra!. Utrolig masse bra svar!

 

La oss heller vri det fra en debatt om hva jeg brenner på peisen til hva en helgepappa faktisk kan orke i lengden

 

Det er faktisk et STORT savn når barnet blir helt borte. Mange som har gode innspill her ovenfor for meg som søker hjelp

 

Hvor lenge orker man ha tegninger RETT i synsvinkel for TVn om man ønsker glemme? KJellern er FULL av minneri! Brenner jo ikke hele huset

Endret 30. juni 2016 av LkUY

[Larzen_91]

Såklart er det et stort savn for en far å ikke ha kontakt med ungen sin. Men når man så formulerer spørsmålet "hvor lenge må jeg vente før det er greit at jeg kan gi faen?", så blir det litt vel brutalt. Det er jo fullt mulig at du har skrevet dette i sterk frustrasjon over problemet, noe som er helt forståelig, og det er greit å gi uttrykk for den frustrasjonen her. Men dersom du vil rette de tankene mot henne så vil det bare gjøre vondt verre.

 

Mitt forslag for din situasjon ville være å kontakte de som omgås henne til vanlig og først og fremst få vite at hun har det bra. Det er vel det viktigste for deg å vite som far. Tror ikke det lønner seg å presse veldig for at hun skal svare deg eller være med deg akkurat nå. Ha litt is i magen og la henne komme til deg. Og uansett hva du gjør så er det ikke noe tidspunkt der du "gir faen". Om det så tar 10 år eller mer så vil en far under de aller fleste tilfeller ha en åpen dør når ungen kommer hjem igjen. 

[Gjest Bruker-245639]

Inn i helvete?!? Altså, tror du at hun finnes for å underholde deg? At det er hennes ansvar at du har et sosialt liv? Er du tosket? Sorry ass.... Men hun er 16! Hun SKAL ha egne venner, eget liv og frihet. Hos deg skal hun finne samtaler, mat og klær når HUN trengerr det. Pokker mann! Skaff deg et liv for helvete!

[Larzen_91]

Er det rød uke på gang?

[Gladjenta]

Bare pakk bort bilder og minner i en eske , ikke brenn det. Hun er 16 år og da er de gjerne sånn at foreldre er kjedelige og venner og kjærester er gøy. Vent noen år, så blir hun nok voksen og savner pappaen sin 

Bare ønske henne lykke til og si at du finnes her for henne om hun har lyst og tid for besøk, ikke mas for da føler hun seg kvalt og vil ikke komme!

[Gjest]

LkUY:

 

Som forelder må man faktisk være i posisjon til å vise kjærlighet i vanskelige tider også. Ja hun er 16 år, men hun er bare et barn fremdeles. 

 

Tenåringer vil gjerne bli sett og hørt. Ikke la din datter gå. Hvis all kontakt er vanskelig, så ta kontakt med barnemor og fortell om situasjonen. Si det du sier her - at du får det vondt at hun ikke vil se faren sin mer. Ordne et møte og fortell hva du tenker. Gå en tur, eller ta en liten kjøretur i omegn og snakk ut. 

 

Spør henne om hun har det bra.

Spør henne hva hun driver dagene med.

Spør henne hva hun liker av musikk og media. For tenåringer er identitet viktig.

Hør på hva hun sier.

Før en samtale.

 

At du ringer og sender sms er ikke forgjeves uansett. Det er en måte for henne å vite at hun er i tankene dine. 

 

Kanskje du kan foreslå film og pizzakveld på søndager? Da fredag og lørdag er mest sannsynlig fylt med alkohol og fest.

 

Å gi slipp på henne kan gi store mentale konsekvenser og ringvirkninger for hennes liv. Det er basic 101 i å skape ei jente som vil bruke kjærlighet for å kompensere for manglende far. Og med kjærlighet så mener jeg intens dyrisk svett hard analsex med kveling og tårer som terapi. Men for all del, kjør på, så får jeg flere som vil søke kompensering = mere jenter som vil kalle meg daddy:)