Misnøyen med det norske utdanningsystemet..Hva kommer det av?

[Sandy Koufax]

Senere forskningsrapporter og avisartikler har vist at vi har et problem med utdanningssystemet i Norge. Dette gjelder både på toppen og bunnen. 

 

På bunnen har vi at nesten 1/3 av alle videregående skole-elever ikke klarer å fullføre mer enn grunnskole, og spesielt er det slik at for unge menn er frafallet enormt. De kommer seg inn i ung, voksen alder uten å ha noen form for kompetanse, verken innen akademia eller mer praktisk rettet yrke.

 

Mer om dette i intervjuet med Jonas Gahr Støre, som retter fokus på noe svært viktig: 

 

http://www.klassekampen.no/article/20160507/ARTICLE/160509977

 

På toppen har vi nylig sett at mange postdoktorander (altså nivået etter endt doktorgrad, ofte ansatt på åremål på 2 år) har gjort en form for stille opprør mot tilstandene de arbeider under. Intensjonen er at man skal opparbeide seg kompetanse til å inneha et professorat, men kun et mindretall av postdoktorander klarer å oppnå dette. 

 

http://forskning.no/content/bruker-forskere-som-billig-arbeidskraft

 

Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen for elever/studenter i det norske skolesystemet? Og hva kommer problemene av? Og hvordan klarer man å klusse det til både på toppen og bunnen? Jeg spør fordi hvis man klusser det til på bunnen burde det være enklere på toppen grunnet mindre konkurranse. 

Endret 11. mai 2016 av Sandy Koufax

[sabelpikk]

Så Støre vil kompensere for feilslått undervisning, med mer undervisning?

Edit: Skrivefeil rettet opp.

Endret 12. mai 2016 av sabelpikk

[Techpoint]

Dette bunner i manglende kontroll over hva det undervises i, og hva det faktisk er nødvendig å undervise i.

 

Det andre er at det er viktig å ha engasjerte lærere som brenner for sine fag,  da er det mye lettere å nå inn til elevene og studentene.

 

Man ser jo bare på hvordan utdanningssystemet har endret seg de siste 10-15 årene.  Det har jo vært reformer her og der,  til ingen nytte  

[Marcus Halberstram]

I Norge er vi glade i å skylde på alle andre enn oss selv. Hva med å ta tak i livet sitt og gjøre en innsats for seg selv? 

[Techpoint]

Hva med heller å legge utdanningen på et fornuftig nivå som gir mening for de som skal lære?

[The Avatar]

Dette er jo også dei logiske problema som oppstår når vi har innført eit godt utdannings og lønnssystem.

 

Ein av hovedgrunnane til at folk hopper av vidaregåande er er at alle har eit skuletilbud som ikkje er forpliktande. Alle som vil har rett til å få begynde på vidaregåande opplæring så dette gjer at det er mange som ikkje er forberedt på arbeidsmengden som startar på skulen. Og sidan det er gratis så er har eleven heller ikkje satt noke på spel som dei tapar dersom dei hopper av.

I andre land der det er dyrt å gå på skule så passer dei som har råd til å betale på å fullføre løpet for å ikkje kaste vekk pengane sine, ulempen med eit slikt system er at det er veldig mange som ikkje tek utdaninng i det heile tatt.

 

 

Tilsvarande er det på dei øvste nivåa i utdanninga, dei økonomiske fordelane med å utdanne seg over Masternivå er forholdsvis små i dei fleste yrker, så motivasjonen for å ta f.eks. ei doktorgrad vil for mange kun være at dei har lyst til å lære meir. Jobben og lønna blir omtrent den same sjølv med lenger utdanning.

 

Dette får sjølvsagt utslag i statistikken, men eg er ikkje overbevist om at det er betre å gjere utdanninga meir eksklusiv for å få fleire til å fullføre.

[Kalevala]

Senere forskningsrapporter og avisartikler har vist at vi har et problem med utdanningssystemet i Norge. Dette gjelder både på toppen og bunnen. 

 

På bunnen har vi at nesten 1/3 av alle videregående skole-elever ikke klarer å fullføre mer enn grunnskole, og spesielt er det slik at for unge menn er frafallet enormt. De kommer seg inn i ung, voksen alder uten å ha noen form for kompetanse, verken innen akademia eller mer praktisk rettet yrke.

 

 

En av årsakene til at det er færre som fullfører videregående utdanning nå enn tidligere, kan være at frem til ca. 90-tallet, var det mulig å gå ut av ungdomsskolen, eller første og andre året på videregående og få en helt grei jobb i en butikk, på et verksted, i en fabrikk, på et kontor etc.   Så jobbet man seg sakte men sikkert oppover, og lærte seg et yrke på den måten.

 

Den muligheten er forsvinnende liten nå.  Derfor må alle de som den gang hoppet av og allikevel (eller nettopp derfor) klarte seg helt fint - nå igjennom både videregående, og helst en høyskole eller lærlingløp med teoretiske krav som den gang for ikke så alt for lenge siden ikke var nødvendig for å skaffe seg et yrke å leve av.  

[Gjest Bruker-239845]

Noen på Facebook delte en lenke om utdanningssystemet i Finland. Grunnskole tror jeg. Lurer på om det var Michael Moore som laget en dokumentar om det nå. De har visst gjort en helomvending som gav solide resultater. Paradoksalt nok var det null lekser, mindre skole og mer lek. Men vet ingenting om dette. Verdt å sjekke ut kanskje for de som er opptatt av dette.

 

Men kan det også ha noe med holdningene til de unge og velferden vår og ikke bare skolesystemet?

 

Jeg har inntrykk av at mange er ganske sløve og ikke har særlig høy arbeidsmoral. Det virker som om mange unge forventer å få ting gratis. Kanskje en konsekvens av vår velferd?